Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Sankt Markus kirke (Bergen)

Sankt Markus kirke
Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Bakgrunn
Gyldenpris ble innlemmet i Bergen i 1921, og ble kirkemessig en del av Årstad sogn. I 1928 ble imidlertid Sankt Markus ustkilt som eget prestegjeld og fikk overført Fyllingsdalen fra Fana prestegjeld. Senere er Sankt Markus innlemmet i Johannes sogn og deretter i Løvstakksiden sogn.

Kirketomt var blitt innkjøpt allerede i 1919 med tanke på en småkirke med 400 plasser. Fremlagte planer ble avvist i 1929, men i1931ble det utlyst konkurranse for en langkirke med minst 600 plasser. Den ble vunnet av Sverre Losnedahl og Nicolay Brøndmo. Tegningene ble revidert (med noe kortere skip) og budsjett vedtatt i 1934 og godkjent i 1935. Kirken ble vigslet den 12. februar 1939.

Kirkebygg
Sankt Markus kirke er en langkirke i mur med vesttårn (egentlig i nordvest) og med apsidalt avsluttet kor. Den har 600 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor inngangen. Koret er i samme bygningskropp som skipet, men har altså apside i sørøst. Korgulvet er som et podium hevet tre trinn over skipets gulv. Hele apsisveggen er dekket av malerier utført av Jonas Peson. I sentrum for det hele er Kristus in mandorla, omgitt av tilbedende mennesker som ellers er opptatt med forskjellige former for arbeid. Prekestolen og døpefonten er begge av tre. Orgelet er bygget av Frobenius og de to klokkene støpt av O. Olsen & Søn.

Alterparti
Alterparti. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Omgivelser
Kirken ligger i et boligstrøk med kai- og industrianlegg på nedsiden, og det er ingen gravplass på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsane kirke

Åsane kirke
Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Åsane kirke var i nyhetsbildet da kirken fra 1795 ble påtent og brant julaften i 1992. Før den nedbrente kirken ble rekonstruert eller gjenoppført, ble det oppført en ny kirke ved Åsane senter. Den ble tegnet av Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde og vigslet den 19. desember 1993.

Kirkebygg
Åsane kirke (eller Åsane nye kirke, om man vil) er en arbeidskirke i tegl med 600 sitteplasser, hvorav 350 i selve kirkerommet og resten i tilstøtende menighetsrom. Det sirkelrunde kirkerommet er delvis omringet av lave tilbygg med rom for andre aktiviteter, og kirken har et frittstående klokketårn.

Interiør og inventar
Det sirkelrunde kirkerommet har døpefonten stående i midten. Stolmøbleringen er omtrent som for vifteformede kirkerom, og alterpartiet er et podium i øst som er hevet et par trinn over resten av kirkerommet. Blikkfanget er et vindu med glassmaleri et stykke opp på veggen bak alteret. Prekestolen er i likhet med døpefonten av laminert furu. Orgelet (se spesifikasjoner) er bygget av Ryde & Berg. I støpulen henger to klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved gamlekirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsane gamle kirke

Åsane gamle kirke
Foto: B. Ystebo, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirken som brant
Åsane kirke var i nyhetsbildet tidlig på 1990-tallet da kirken ble påtent og brant, slik at bare murene stod igjen. I 1995 ble kirken bygget opp igjen som tro kopi av slik den var før brannen. Men la oss ta det fra begynnelsen.

Det stod en kirke på Saurås (gnr. 90) i senmiddelalderen, etter alt å dømme en trekirke. Denne ble avløst av en ny kirke (opprinnelig titulert som kapell) i 1795. Åsane var opprinnelig i Hamre (eller Hammer) sogn og prestegjeld. Fra 1871 var Åsane annekssogn under Hamre, og i 1956 ble Åsane utskilt som eget prestegjeld. 1795-kirken var en langkirke i mur (men med tre i gavlene) med et enkelt, rektagulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. Skipet ble forlenget med ca. 4 m vestover i 1891–93 og fikk et murt våpenhus på vestsiden. I 1935 ble kirken restaurert ved Ole Landmark og fikk et murt sakristi vinkelrett på korets nordmur.

Denne kirken hadde glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1935. Altertavlen var laget av Michel Wedel i 1740-årene og ble overmalt av Johan Ludvig Losting i 1846. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 var blitt utvidet av Heggen & Ivers i 1935. Julaften 1992 ble kirken påtent, og etter brannen stod altså bare murene igjen.

Mot koret
Mot koret. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygget i dag
Det ble raskt besluttet å gjenoppføre kirken som tro kopi av den gamle. Kirken, som har 240 sitteplasser, ble vigslet den 19. november 1995. Mange gjenstander gikk tapt i brannen. Enkelte ble kompensert med gaver fra andre steder, så som et krusifiks fra 1600- eller 1700-tallet, som skal stamme fra en tysk kirke. Den gamle kirken er virkelig forsøk rekonstruert i detalj. Det gjelder for eksempel glassmaleriene og benkene (også de modellert på forbilder fra 1935). Altertavlen er også forsøkt gjort lik den gamle, men korskillet er ikke rekonstruert. Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted. Det ser ut til at kirken brukes mest til bryllup og begravelser, men også til enkelte vanlige gudstjenester samt konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig liten og mest brukt til barnebegravelser, mens de fleste begravelser foregikk ved Hamre kirke. Etter 1795 og opp til våre dager er kirkegården utvidet en rekke ganger. I 1950 ble det oppført et gravkapell/bårehus etter tegninger av Ole Landmark. Utenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig, og på kirkegården står også et minnesmerke over russiske krigsofre.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Russisk minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vinje kirke

Vinje kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Vinje i Vossestrand har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken stod på Vinje øvre (gnr. 4 = 260), mens dagens står på Draugsvoll (gnr. 7 = 263), et utskilt part av Vinje nedre. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1329, og det antas at det dreide seg om en stavkirke. Fra denne kirken er bevart (muligens i Nationalmuseum i Stockholm) en figur (bestående av en løvekropp med menneskehode) fra et kapitel på en portal. I Bergens museum (katalognummer MA 317) skal det finnes en benk fra Vinje, mens en kirkeklokke er overført til dagens kirke. I nordøstre del av gårdstunet er en tuft som ifølge muntlig tradisjon var middelalderens kirketomt, men det er også mulig at kirken stod samme sted som den senere tømmerkirken.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1670-årene. Denne ble oppført litt sørøst for tunet på Vinje. Det var en langkirke med lavere og smalere kor i øst og med vesttårn med inngang gjennom tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Denne kirkens bygningshistorie kan følges nokså detaljert i «Norges kirker». Av bevarte gjenstander herfra kan nevnes fire vinduer med glassmalerier i Bergens museum (Andreas, Peter, Jakob den yngre og Jakob den eldre) og ett i Nasjonalmuseet (Johannes). Middelalderklokken hang i denne kirken og ble overført til dagens kirke sammen med en nyere klokke.

Dagens kirkebygg
I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke, og som for Oppheim kirke ble det brukt tegninger utarbeidet av Ole Vangberg for Bruvik kirke. Også her var byggmester John Alver (eller Alvær), og kirkestedet ble altså flyttet ned i dalen, slik at kirken i dag står like nord for E16.

Vinje kirke ble vigslet den 3. oktober 1871. Det er en laftet langkirke med tårn ved inngangen, som i dette tilfellet ligger i øst. Koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1963) i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhimlingen gir kirkerommet et treskipet preg, men det er ingen klerestorievinduer som gir ekstra overlys til midtskipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt i 1929 og veggene avlutet i 1971.

Altertavlen er snekret av byggmesteren og hadde opprinnelig et kors (malt av A. Olsen) i billedfeltet, men det nåværende alterbildet er (i likhet med det i Oppheim kirke) malt av Nils Bergslien. Bildet viser Jesus i Getsemane, og teksten under bildet lyder: «Ikkje som eg vil, berre som du vil.» (Luk 22, 42) Alterkrusifikset ser ut til å være fra 1821.

Den åttekantede prekestolen har syv fag og står i korbuens høyrekant. Det finnes også en lesepult. Døpefonten er skåret av en trestamme, og er laget av Størk Hirth i 1919. Den ene klokken er fra ca. 1300, den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1911. Det ser ut til at kirken fortsatt har et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1923, og det finnes også et Schimmel-piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i 1873, et par år etter kirken. Kirken står på den sørlige delen av kirkegården, relativt nær E16. Blant mange minnesmerker på kirkegården er en minnestein over spillemannen Sjur Helgeland. Det finnes også et minnesmerke over den utvandrede haugianeren Elling Eielsen Sundve. Den gamle kirkegården ble nedlagt i 1873, men kjøpt tilbake i 1890 for å brukes som hjelpekirkegård. Den er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Salhus kirke

Salhus kirke
Foto: Tor-Egil Farestveit, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Salhus i tidligere Åsane kommune lå i sin tid til Hamre prestegjeld, før Åsane ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. I 1982 ble Salhus eget prestegjeld. Salhus kirke ble tegnet av Ole Landmark og vigslet i 1924 etter at det var anlagt kirkegård i 1916. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell.

Kirkebygg
Salhus kirke er en langkirke i mur med rektangulært skip med valmtak omgitt av våpenhus i sørvest og apsidalt kor i nordøst, omgitt av sakristier. Nær sørvestenden av skipets møne er en takrytter. Kirken har 300 sitteplasser.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet i sørvest er over våpenhuset. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Vinduer i koret og skipet har glassmalerier. De i korvinduene er utført av Bernhard Greve og satt inn i 1948 og midtvinduene i skipet i 1953. Skipets fire øvrige vinduer er utført av Jørgen Skaare og satt inn i 1967.

Nisjen midt i korapsen har ikke noen vindu, men oppå alteret er et relativt høyt krusifiks skåret av Benno Dedler, Oberammergau. Både prekestolen og døpefontetn er åttekantet. Klokken er støpt av Olsen Nauen. Det opprinnelige harmoniet ble i 1941 avløst av et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er øst for kirken, og helt i øst mot berget er urnefelt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Værlandet bedehuskapell

Værlandet bedehuskapell
Foto: Mr. Nutt, fra Wikimedia Commons

På Værlandet (i Askvoll) var det pengeinnsamling til kapellbygging fra 1930-årene av. Tegninger ble innhentet fra Torgeir Alvsaker, men byggingen drøyde noen år, og kapellet ble vigslet den 30. oktober 1960. Det sies å ha 178 sitteplasser. Til å begynne med het det visstnok Vonheim, men kalles i det daglige som oftest «bedehuset».

I kirkesalen er det fortrekk foran alternisjen, som kan stenges av ved andre arrangementer. Altertavlen fra 1959 har et bilde malt av Vilhelm Bjørknes. Motivet er Peter som synker i Genesaretsjøen og utbryter «Herre, frels meg» (Matt. 14, 22–33 ). Prekestolen og døpefonten er på alder med kapellet, og kapellet sies å ha et (formodentlig elektronisk) Allen-orgel som ble ombygget i 1987. En klokke er støpt av Olsen Nauen.

I 2014 meldte sognet at kapellet ville bli nedlagt fra august samme år. Det har vært enkelte protester mot dette.

Det er ikke gravplass ved kapellet, men en drøy kilometer lenger sør. Der står en minnestein over lokale krigsofre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stongfjorden bedehuskapell

Stongfjorden bedehuskapell
Foto: «TCoN», fra Wikimedia Commons

Stongfjorden fikk Nordens første aluminiumfabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1908 ble et bedehus (ark. Martinus Haugen) tilhørende Stangfjordens indremission tatt i bruk. Her ble det fra 1911 holdt et par gudstjenester i året. I 1914 ble bedehuset vigslet til kirkelig bruk og fikk seks gudstjenester i året. Søknader om midler til utvidelse til fullverdig kirkebygg nådde ikke frem, og ved krigen var det i praksis slutt på industrieventyret i Stongfjorden.

I 1949 ble det oppført en støpul, og kirkegården ble tatt i bruk året etter. I 1970–71 ble bedehuset ombygget til kapell etter planer av Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde med kor og kirketårn.

Altertavlen har en ramme laget av Elias Sølvberg og et kristusbilde malt av Per Vigeland. Teksten under bildet lyder: «Eg er oppstoda og livet» (Joh 11, 25). Prekestolen og døpefonten er fra 1970. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1948, og kapellet har et Jørgensen-orgel fra 1927.

Stongfjorden bedehuskapell ble vedtatt nedlagt fra 1. august 2014. Etter det skal det ifølge fylkesleksikonet brukes bare ved begravelser, skjønt menighetens nettsted tyder på at enkelte andre gudstjenester finner sted i kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvammen kapell

Kvammen kapell
Foto: Vidar Løkken, fra Wikimedia Commons

Kvammen kapell i Askvoll er en arbeidskirke i rød tegl og betong fra 1977 med. Den er tegnet av Alf Apelseth, og byggmester var Otto Olset. Kapellet har frittstående klokketårn (kampanile). Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300.

Kirkerommet er vifteformet og får lys gjennom en spalte i taket. Alterpartiet er i det østre hjørnet, og ellers er kirkerommet møblert med stoler. Alterdekoren (altertavlen, om man vil) er et teglkors. Prekestolen og døpefonten er laget av Oddmund Ask. Klokken er støpt av Olsen Nauen i 1977. Kapellet har et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.

Det er ikke kirkegård ved kapellet, men Gjelsvik gravplass er bare et par kilometer unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bremanger kirke

Bremanger kirke
Foto: Kjell Førde, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Bremangerlandet har (stort sett) hatt kirke siden middelalderen, men middelalderkirken og en tømmerkirke fra 1695 stod på Grotle, der den gamle kirkegården fortsatt er å se, mens det finnes en nyere gravlund litt lenger øst. Kirkestedet ble flyttet til Frøya i 1865, og kirken der bar Bremanger-navnet som prestegjeldets hovedkirke til 1953, da den ble kalt Frøya kirke og kirken på Bremangerlandet fikk rett til å kalles Bremanger kirke. Etter 1865 var det misnøye med det som ble oppfattet som lang og stri kirkevei, og tidlig på 1900-tallet fikk man gjennomslag for å oppføre ny kirke ved Hauge på Bremangerlandet.

Kirkebygg
Den kirken som nå kalles Bremanger kirke, het opprinnelig Bremangerpollen kirke. Den ble tegnet av entreprenør Anders Karlsen fra Eid, og byggmester var Jørgen Myroldhaug. Kirken ble vigslet den 4. september 1914. Det er en langkirke i tre med 400 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet (som en halv åttekant) og omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Søylerader og forskjeller i takhimling gir kirken et visst treskipet preg. Korvinduene har glassmalerier med evangelistbilder.

Pussig nok er det ukjent hvem som har malt alterbildet, et nattverdsbilde som ligner veldig på alterbildene i Frøya og Selje kirker. Selve tavlene ligner også på hverandre. Teksten under bildet lød opprinnelig «Til min ihukommelse» (1 Kor 11, 25), men noen sørget for å få det endret, og det står nå «Til minne om meg».

Prekestolen står i korbuens venstrekant. Døpefonten antas å være på alder med kirken, mens fatet skal være fra 1911. Klokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1914, og orgelet ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1965 eller 1966.

Kirkegård om omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og omgitt av steingjerde, men det er ikke gravlund der. Utenfor kirken er et krigsminnesmerke og et minnesmerke over fiskere som har omkommet på havet. Sistnevnte er laget av Ståle Kyllingstad.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berle kirke

Berle kirke
Foto: Kjell Førde, fra Wikimedia Commons

Bremanger kommune må sies å ha relativt mange kirkebygg i forhold til innbyggerantallet: åtte kirker og kapeller på under 4000 innbyggere. Berle kirke (før 1999 titulert som kapell) er det nyeste av disse. Det ble tegnet av Alf Apelseth og vigslet den 3. juli 1977. Vi har å gjøre med en arbeidskirke som har likhetstrekk med samme arkitekts kirker Nordsida og Kilsfjord. Berle er ganske langt øst på Bremangerlandet og har nokså spredt bosetning. Området sognet tidligere til Rugsund, og arbeidet for lokal kirke pågikk over det meste av 1900-tallet.

Arbeidskirken har ifølge Kirkesøk 210 sitteplasser, og selve kirkerommet er møblert som en langkirke. Den har jærstoler snarere enn tradisjonelle benker. Området innenfor alterringen utgjør et slags podium, litt høyere enn resten av kirkerommet. Altertavlen (fra 1992) er utskåret i tre av Ingjerd Pettersen-Hagh og Kari Melvær, og illustrerer Peters fiskefangst (jf. Luk 5, 1–11). Selve alteret er tegnet av arkitekt, i likhet med døpefonten og — formodentlig — prekestolen. Vestre-orgelet er også på alder med kirken, mens kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1932 til kirkegården.

Stedet fikk gravplass allerede i 1893. Den ligger noen titalls meter sørvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden