Stikkord: Olsen og Jørgensen

Ask kirke

Ask kirke
Foto: J.P. Fagerback, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ifølge en tradisjon stod det en kirke på Ask på Askøy fra middelalderen og frem til Strusshamn fikk kirke i 1741. Omstendighetene er drøftet i Norges kirker. Dagens Ask kirke synes ellers å være den første i moderne tid. Til grunn for oppføringen ligger Hartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger for Sandeid kirke, og kirken ble oppført ved Torjus Tengesdal og vigslet den 8. oktober 1908. Senere er kirken restaurert i 1954–55 etter planer av Torgeir Alvsaker.

Kirkebygg
Ask kirke er en langkirke i tre med tårn i sørøst og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Skip, kor og sakristier (kalt «kortilbygg» i «Norges kirker») er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Kirken har ifølge Kirkesøk 275 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvegger har glassmalerier som fremstiller Paulus (med sverd, til venstre) og Peter (med nøkkel). Disse er signert G. Rognaldsen i 1933.

Altertavlen har et bilde malt i 1908 av Julius Holck i kopi etter Marcus Grønvolds alterbilde i Johanneskirken i Bergen. Bildet viser Jesus i bønn. Opprinnelig hadde det en nygotisk ramme, men i 1954–55 fikk det ny ramme og ble flyttet inntil korveggen istedenfor å stå direkte på alteret.

Prekestolen er den opprinnelige, men den ble flyttet inntil skipets nordvestvegg ved restaureringen i 1954–55 og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den opprinnelige døpefonten ble i et gammelt jubileumshefte beskrevet som «berre eit simpelt stativ». Ved restaureringen fikk kirken ny døpefont tegnet av Alvsaker. Orgelet er opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1914 og kom fra Strusshamn kirke i 1964. Kirken sies å ha en stålklokke støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordre hjørne.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikedal kirke

Vikedal kirke

Bakgrunn
Vikedal har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Wigedalz kirkio») er fra 1534, og presten («sira Halwarðr j Uika dale») er nevnt i 1311. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og den stod noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Den ble omfattende reparert i 1620-årene og revet i 1670. En ny kirke ble da oppført. Denne ble reparert i slutten av 1820-årene samt i 1834, da den ble truffet av lynet. Den ble revet i 1883, et par år etter at dagens kirke ble tatt i bruk.

Dagens kirkebygg
Vikedal kirke er basert på typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan og ble vigslet i 1881. Den skal være påbygget i 1973, ifølge kirkeleksikonet, som opplyser at kirken har 400 sitteplasser. Det dreier seg om en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men øvre del av rommet er noe skjermen av korbuen, der det står en søyle på hver side av midtgangen med en lav skranke utenfor. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den barokke altertavlen er overført fra gamlekirkene. Den skal være snekret av en Thomas Snekker i 1654 (hvilket stemmer dårlig med at han skal ha dødd rundt 1640) og ble restaurert i 1902. Det er en etasjetavle med en rekke billedfelt, hvorav det største viser korsfestelsen.

Prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet, i likhet med døpefonten, som er av nyere dato (1950). Av de to kirkeklokkene er én fra rundt 1300 og en annen fra 1914 (støpt av O. Olsen & Søn). I tillegg til et 11 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981 (formodentlig dette) finnes et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 eller 1917 (formodentlig dette).

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det er også et kirkegårdsstykke på østsiden av Kyrkjevegen. I tillegg finnes altså middelalderkirkegården omtrent en halv kilometer mot sørvest.

Kirkegårdsport
Vikedal kirkegård
Vikedal gamle kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tysnes kirke

Tysnes kirke

Bakgrunn
Tysnes-kirkene stod på Tysnes (gnr. 99) helt til dagens kirke ble flyttet i 1905–06 etter først å ha blitt oppført i 1868. Middelalderkirken (nevnt i 1329, trolig en stavkirke) ble avløst av en tømmerkirke i 1685, som igjen ble avløst av dagens kirke. Georg Bull fremla tegninger i 1865, grunnstein ble nedlagt i 1867, og kirken ble oppført av byggmester Askild Aase. Den ble vigslet den 4. september 1868. I 1902 ble det vedtatt å flytte kirken til Gjerstad (gnr. 95), i tettstedet Våge. De gamle kirketegningene var gått tapt, og nye ble utarbeidet av Hartvig Sverdrup Eckhoff. Flyttingen ble besørget av Torjus Tengesdal og hans arbeidslag, og kirken ble vigslet på nytt den 27. september 1906. Senere er kirken omfattende restaurert med enda en ny vigsling 4. oktober 1977.

Tysnes kirke

Kirkebygg
Tysnes kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret i øst er rett avsluttet og flankert av sakristier. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 370. (Ifølge Norges kirker dreier det seg om 300 nede i kirken og 84 på galleriet.)

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhvelvingen får kirkerommet til å fremstå som treskipet. Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den nygotiske altertavlen har et bilde fra 1868 malt av J.L. Losting. Bildet viser Jesus omgitt av flere personer og med et bylandskap i bakgrunnen. Under bildet sieteres Matt 11, 28. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1906, og kirkeklokken er faktisk fra middelalderen.

Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Den eldste delen av kirkegården ved kirken er på nordsiden og ble tatt i bruk i 1949 og ser ut til å være full. Den navngis i «Norges kirker» som Kveldsro. Et stykke på sørsiden (lenger opp i bakken) ble tatt i bruk i 1993. Ny kirkegårdsparsell (formodentlig på østsiden) ble tatt i bruk i 2010, og det ser ut til at dette er et større stykke som er/blir integrert med kirkegården på nordsiden. Sør for kirken står et lite hus som kan tenkes å være redskapsbygg. I kirkens våpenhus er en minnetavle over krigsofre. Utenfor kirken står en minnestein.

Tysnes kirke
Tysnes kirkegård

På det gamle kirkestedet holdes gravplassen fremdeles i hevd og er omgitt av en steinmur. Ifølge fellesrådet brukes den fortsatt for personer med tilknytning til stedet. For øvrig finnes et par andre gravplasser i området: Et stykke øst for kirken er Gjersvik gravplass på sørsiden av fylkesvei 549 (tatt i bruk i 1910), og enda lenger øst er Lunde eller Humlevik gravplass (tatt i bruk rundt 1900). Også der er et krigsminnesmerke.

Tysnes gamle kirkegård
Gjersvik gravplass
Humlevik gravplass

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onarheim kirke

Onarheim kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Onarheim kirke er første gang nevnt i 1327. Kirkestedet er ved Onarheim gård (gnr. 152) i Tysnes. Dette var en stormannsgård i middelalderen, og Sigurd på Onarheim er omtalt i Håkon Håkonssons saga i forbindelse med begivenheter i Bergen i 1217 og 1223. Middelalderkirken var en liten steinkirke som muligens var oppført som høgendeskirke, men den skal ha vært sognekirke allerede i middelalderen. Kirken ble som norske kirker flest solgt på auksjon på 1700-tallet og hadde flere private eiere før den ble overdratt til sognet i 1862. I 1686 er kirken beskrevet som en steinkirke med et lite, tømret kor, i 1721 har den tømret kor og våpenhus, men ikke noe tårn, og i 1819–20 skal den ha blitt fullstendig ombygget. (Det dreide seg muligens om nybygging.) Denne kirken stod til 1893, da nåværende kirke ble oppført et annet sted på samme tomt.

Onarheim kirke

Dagens kirkebygg
Onarheim kirke antas å være oppført med utgangspunkt i tegninger utført av Hartvig Sverdrup Eckhoff og er svært lik samme arkitekts Skånevik kirke. Kjente tegninger er undertegnet av byggmester Karl Askeland, og ansvarlig for oppføringen var byggmester Torjus Tengesdal, som bygget en rekke av Eckhoffs kirker. Kirken ble vigslet den 7. juli 1893. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med tårn i sør-sørvest og med et polygonalt avsluttet kor som er flankert av sakrisiter. Kirken sies å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvinduer har glassmalerier signert Borgar Hauglid. Bildet til venstre for altertavlen viser Jesus på korset, mens bildet til høyre viser Kristus in mandorla.

Den nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder (som i Bragernes): «Jeg er Opstandelsen og livet.» (Joh. 11, 25)

Prekestolen er åttekantet og har fem fag med tomme speilfyllinger. Også døpefonten er åttekantet. Det finnes to kirkeklokker. Den ene er av ukjent alder, muligens fra middelalderen. Den andre er støpt i Bergen av Knudt Andreas Sundt i 1842. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1920 eller 1921.

Onarheim kirke
Onarheim kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det eldste stykket, nordvest for kirken, er omgitt av et steingjerde. Vest for kirken står et bårehus fra 1990.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eikefjord kirke

Eikefjord kirke
Foto: Geirr Olav Gram, fra Kulturminnebilder

Bakgrunn
Eikefjord ble utskilt fra gamle Kinn kommune i 1923 og ble i 1964 en del av Flora kommune, som fra 2020 inngår i nye Kinn kommune. Bygda ligger innenfor Eikefjorden, et stykke øst for Florø by, og fra kirken er det utsikt over Kyrkjebukta.

Kirkebygg
Eikefjord kirke tilhører det som gjerne kalles første generasjons tømmerkirker på 1800-tallet. Den er en av bare tre korskirker i Sogn og Fjordane fylke, men den startet sitt liv som langkirke — visstnok på det første nye kirkestedet som ble tatt i bruk i fylket siden 1600-tallet. Byggmester Nils Olsen Kjørslevik stod for oppførelsen, og den laftede langkirken med 150–200 plasser ble vigslet som Egefjordens Capell den 26. september 1813. I 1847 ble koret utvidet så det ble like bredt som skipet. Kirken ble utvidet også i 1848. Tilsynelatende fikk den sitt tårn (i sørvest) da; for øvrig er formuleringene i jubileumsboken noe tvetydige, men det skal ha vært ønske om å utvide skipet. Den privateide kirken ble solgt til sognet i 1874, og kirken ble da utvidet til korskirke. Alt dette skjedde i en tid med befolkningsvekst. Eikefjord fikk eget sogn i 1889, og bygget ble fra da av titulert som kirke. Et sakristitilbygg i øst (eller nordøst) kom til i 1936. I 1969 ble skipets langvegger forlenget til midt på sidene av tårnet for å gi plass til sanitæranlegg. Kirken sies i dag å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre (nordøstre) korsarm. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På en sokkel på alteret står en kopi (skåret i tre) av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Bak statuen er en ramme, omtrent som en altertavle. Statuen er fra 1874 og prekestolen fra 1873, mens døpefonten er fra 1813 og har et fat fra 1964. Kirken har et syv stemmers Olsen & Jørgensen–orgel fra 1898 som kom fra Eid kirke i 1961. De to klokkene er støpt i 1848 og 1963 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Det var kirkegård ved kirken da den ble tatt i bruk, men i dag fremstår området rundt kirken som parkmessig behandlet. Det ser ut til at kirkegården ble utvidet mot nordøst i 1875. Foran kirken står en minnestein fra 1947 for soldaten Andreas Hesjedal, som omkom i september 1945 under opprydningsarbeid etter krigen, i en eksplosjonsulykke som krevde 20 menneskeliv.

Dagens Eikefjord gravplass er noen hundre meter nordøst for kirken. Den ble tatt i bruk i 1903. I tillegg finnes en liten gravlund ved Svardal, på østsiden av fylkesvei 5696 lenger sørøst, og en vedSteinhovden et stykke lenger sørvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strandvik kirke

Strandvik kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Strandvik var egen kommune en periode på 1900-tallet før den ble slått sammen med Fusa i 1964, og i 2020 ble Fusa slått sammen med Os til Bjørnafjorden. Strandvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på Sævoll (gnr. 88), og middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke hvis prest er nevnt i 1263. Den ble avløst av en tømmerkirke i 1628, og dagens kirke ble oppført i 1857, muligens litt nord for den gamle tømmerkirken. Kirken ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og oppført av byggmester Johannes Øvsthus.

Kirkebygg
Strandvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Kirken er treskipet. Opprinnelig fremstod den som en basilika, med ved en ombygging i 1883 fikk den en takhvelving som dekker til klerestorievinduene. Kirken har 450 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (men øvre del skjermes noe av korbuen), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduene i koret har glassmalerier av Per Vigeland. Det til venstre viser Kristus som såmannen, det til høyre Kristus som den gode hyrde.

Den nygotiske altertavlen er fra 1883. Bildet viser nedtagelsen fra korset og er malt av C. Christiansen, visstnok i kopi etter Rubens, men litt forskjellig fra det Rubens-bildet med det motivet som undertegnede kjenner til. Under bildet siteres Joh 1, 29: «Se, det Guds Lam som bærer Verdens Synd.»

Også prekestolen (til høyre i korbuen, med oppgang fra koret) og døpefonten er fra 1883. Kirken har et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1923, og det finnes to klokker, den ene støpt av Simon Grønberg i Bergen i 1698, den andre en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, som er omgitt av en steinmur. På den andre siden av elven er Åkre gravplass. I den tidligere Strandvik kommune er det også opprettet andre hjelpekirkegårder: Hjartnes (tatt i bruk 1907), Nordtveit (1971, avløste forrige) og Baldersheim (1940).

Kilder og videre lesning:

Hålandsdal kirke

Hålandsdal kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Hålandsdalens gamle kirke kom i menighetens eie i 1867, men var i minste laget. Det ble derfor oppført ny kirke ved Eide, lenger sørøst, etter tegninger av Karl Askeland, som også var byggmester. Kirken ble vigslet den 20. november 1890.

Kirkebygg
Hålandsdal kirke er en laftet lankirke med 250 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet. I hjørnene mellom koret og skipet er det dåpsventerom på nordsiden og sakristi på sørsiden. Utbygg fra 1978 inneholder toalett og bårerom hhv. nord og sør for tårnfoten. Vest for tårnet er et lite bislag.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har smårutete, farget glass.

Altertavlen har et usignert oppstandelsesbilde. Prekestolen og døpefonten er snekret av Askeland, og førstnevnte har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Kirken overtok i 1953 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1899 fra Trondheim metodistkirke. Dette orgelet ble i 1994 avløst av et ti stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson. Kirkeklokken (1890) er støpt av Bochumer Verein. I bårerommet er et bilde malt av Solveig Kleven.

Kirkegård
Den eldste delen av kirkegården er nord for kirken. Siden er den utvidet sørover i flere omganger. Nordøst for kirken står et lite redskapshus fra 1951.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skånevik kirke

Skånevik kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skånevik var egen kommune før 1965, da hoveddelen (sør for Skånevikfjorden) ble innlemmet i Etne, mens området nord for fjorden ble innlemmet i Kvinnherad. Skånevik prestegjeld går tilbake til førreformatrisk tid og ble overført til Etne i 1985. Skånevik sogn er visstnok nevnt første gang i 1340, uten at f.eks. «Norges kirker» viser til tekststed.

Middelalderkirken var en stavkirke som stod til en tømmerkirke ble oppført på samme tuft i 1682–83. Dette var litt sør for nåværende kirke. Tømmerkirken ble stående noen måneder etter at dagens kirke ble visglet den 31. august 1900. Den ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Kirkebygg
Skånevik kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Det er orgelgalleri ved inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, koråpningen er spissbuet og tredelt, og korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i de øverste delene av vinduene: en åttetakket stjerne i skipet og et kors i koret.

Inventar
Altertavlen er rundbuet, men har ellers nygotikkens kjennetegn. Bildet er signert A. & E.M. Erichson, og er malt i kopi etter et oppstandelsesbilde av Carl Bloch. For øvrig er en altertavle fra 1704 å finne på gallerigangen.

Prekestolen har åttekantet grunnform og syv fag, og har oppgang fra koret gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. «Norges kirker» omtaler dessuten deler av en prekestol fra tidligere kirke(r), som skal være bevart.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900 ble i 1975 avløst av et 14 stemmers Jehmlich–orgel (deres opus 959). De to klokkene er støpt i 1701 og 1921 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av en vei der kirkegården ligger på sørsiden.

Skånevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bruvik kirke

Bruvik kirke
Foto: Odd Roar Aalborg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Bruvik ble i 1870 utskilt fra Haus som egen kommune med arealer på begge sider av Veafjorden, det vil si på fastlandet (arealer i nåværende Vaksdal kommune) og på Osterøya. I 1964 ble fastlandsdelen innlemmet i Vaksdal, mens Osterøy-delen ble en del av dagens Osterøy kommune. Bruvikbygda er på denne øya, og stedet har hatt kirke siden middelalderen.

«Bruuikar kirkiu sokn» er omtalt i 1340, og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble trolig avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (muligens 1608). Denne ble i 1721 beskrevet som en liten tømmerkirke «med eet lidet Taarn oven paa, og eet Stave Waabenhuus fremmen for». Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon, og var innom flere hender før menigheten overtok i 1864. I 1866 ble den revet.

Dagens kirkebygg
Til oppførelsen av Bruvik kirke er det tatt utgangspunkt i Frederik Hannibal Stockfleths tegninger til Fusa kirke (fra 1861). Disse ble bearbeidet av Ole Vangberg og senere brukt også ved oppførelsen av Vinje og Oppheim kirker. Vangberg var byggmester for kirken, som ble vigslet den 13. mars 1867.

Bruvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor. Sakristitilbygget i øst kom til i 1937. Kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 350.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen gir kirken et visst treskipet preg. Midtpartiet har tønnehvelv, mens sideskipene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koråpningen er rundbuet, og det er ikke noe markert korskille utover nivåforskjellen og det faktum at koret er i en smalere bygningsdel.

Selve altertavlen har sterke likhetstrekk med altertavlene i Fitjar og Uggdal kirker, men bildene er forskjellige. Bildet i storfeltet er malt av Lars Osa i 1933 i kopi etter det opprinnelige bildet, som ble malt P.T. Holst, men senere ødelagt. Motivet er Jesus som velsigner barna, og teksten under bildet lyder: «Den som ikkje tek i mot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.» (Mark 10, 15)

Både prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten har åttekantform. Et Husted-orgel avløste i 1994 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907, men det gamle orgelet er fremdeles i kirken. Den ene klokken er støpt av P. Prahl i Bergen i 1850, den andre av O. Olsen & Søn i 1947. I tillegg oppbevares en liten klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ned mot strandkanten, i kirkegårdens sørvestre hjørne. Kirkegården er omgitt av en steinmur, og i tillegg finnes et stykke på vestsiden av veien som fører ned til kirken. Utenfor kirkegårdsmuren står et krigsminnesmerke.

Bruvik kirke
Foto: Per Jahn Lavik, fra Kulturminnebilder.no

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikøy kirke

Vikøy kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2007), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn, stavkirke
Vikøy i Kvam har hatt kirke siden middelalderen og gav tidligere navn til kommunen, som het «Vikør» inntil 1911, etter prestegården (gnr. 7). Middelalderkirken, en stavkirke, er nevnt i 1316. Kirken ble ombygget og satt i stand en rekke ganger gjennom århundrene, og noe av bygningshistorien kan leses i «Norges kirker». Den ble avløst av dagens kirke i 1830-årene.

Dagens kirkebygg
Byggingen av Vikøy kirke bygger på typetegninger av H.D.F. Linstow fra 1829, og byggmester var Lars Endresen Rosseland. Kirken ble vigslet den 24. juli 1838. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er i samme bygningsdel som skipet. Kirken ble omfattende restaurert i 1985.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Nord og sør for alterpartiet er tom områder mer eller mindre adskilt fra koret med lette halvvegger. Det nordre av disse ser ut til å brukes som sakristi, mens det søndre er mer åpent.

Til å begynne med ble det bare brukt et enkelt kors, mens renessansealtertavlen (1633) fra stavkirken ble stablet på loftet. Senere er imidlertid tavlen tatt i bruk igjen. Det er et sammensatt arbeid med mange bibelmotiver, hvorav korsfestelsen i storfeltet. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra sakristiet. Som døpefont ble en dåpsengel brukt før 1900, for så å bli avløst av en klebersteinsfont. Ved restaureringen i 1985 ble imdlertid dåpsengelen tatt i bruk igjen. Det finnes en kirkeklokke fra middelalderen og en fra 1850 (støpt av Prahl i Bergen). Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1920 (deres opus 484). Det ble restaurert i 1988.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I vestkant av kirkegården står et gravkapell og et redskapshus. Vikøy prestegård er like nordvest for kirkegården. Det finnes også en gravplass i Tørvikbygd, noen kilometer lenger sør.

Kilder og videre lesning:

1

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden