Stikkord: Per Vigeland

Geiranger kirke

Geiranger kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Geiranger tiltrekker mange turister i dag, men stedet var fra gammelt av temmelig isolert. Nærmeste kirkested fra 1200-tallet av var på Korsbrekke ved Hellesylt. En kirke i Geiranger («Gerangers cappell») er omtalt i 1589 som anneks til Ørskog. Kanskje var den fra midten av 1400-tallet, og det har vært spekultert i bygningshistorien. Denne kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og i 1742 ble den revet og erstattet med en laftet korskirke som stod klar to år senere. Den var rosemalt innvendig, og den var på denne tiden anneks til Sunnylven. Tømmerkirken ble påtent og brant ned lørdag den 2. juli 1841.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet åttekantkirke som ble oppført ved byggmester Hans Klipe fra Stranda. Han hadde vært med og bygget Stranda kirke i 1838. Kirken stod klar den 16. juli 1842 og ble vigslet den 28. august. Den har ifølge Kirkesøk 168 sitteplasser. Det er takrytter midt på kirketaket

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Åttekantformen er trukket ut endel i øst/vest-retning og rommer funksjonene man finner i våpenhus, skip, kor og sakristi. Orgelgalleriet strekker seg over omtrent halve lengden. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Alterbildet er malt av Harald Brun i 1902 og har en kopi av Carl Blochs bilde Christus Consolator. Under bildet er et sitat fra Matt 11, 28: «Kom til meg alle de som slit og har tungt å bere! Hos meg skal de få kvile dykk ut.» Rammen er skåret i slutten av 1930-årene av Einar Flydal etter forelegg av Per Vigeland, som bistod med tegninger til en restaurering i anledning hundreårsjubileet. Treskjærerarbeidet ble utført av Flydal. Dette gjelder blant annet antemensalet foran alteret.

Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Flydal skar også prekestolen, som er fra 1946, mens døpefonten er på alder med kirken. Kirken hadde et syv stemmers Vestre-orgel fra 1965, men fikk i 2016 et ti stemmers orgel bygget av Ryde & Berg. Kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein i 1899.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ser ut til å være relativt full.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordlandet kirke

Nordlandet kirke

Bakgrunn
I 1872 ble det vedtatt å dele Kristiansund sogn og oppføre ny kirke på Kirk(e)landet samt å flytte den gamle kirken til Nordlandet innen tre år. Det gikk ikke helt etter planen: Ny kirke på Kirkelandet ble vigslet i 1878, men da var det slutt på pengene, og det drøyde med å gjennomføre resten av planen. Den gamle kirken ble solgt til nedriving, og det tok flere tiår før Nordlandet fikk kirke.

Nordfra
Nordfra

Kirkebygg
Nordlandet kirke ble tegnet av Hagbarth Schytte-Berg, oppført i 1913–14 og vigslet den 13. desember 1914. Det er en korskirke i stein med rundt 700 sitteplasser (ifølge kirkeleksikonet). Kirken har sentraltårn, og orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Den monumentale kirken klarte seg i motsetning til byens hovedkirke gjennom krigen uten betydelige skader, og i 1960-årene ble Nordlandet eget sogn og prestegjeld. Hundreårsjubileum ble feiret i 2014.

Nordlandet kirke

Interiør og inventar
Veggene innvendig er hvitkalket, og søylerader gjør kirkerommet treskipet. Det er gallerier ved inngangen og i tverrarmene, og det finnes også et sidealter i en nisje. Det drøyde noe med utsmykkingen, da man egentlig ikke hadde råd til det. I tillegg oppstod forviklinger som følge av at forskjellige kunstnere (bl.a. Emanuel Vigeland og Enevold Thømt) var kontaktet. Først i 1918 kom finansieringen på plass, og Vigeland ble engasjert med sønnen Per som medhjelper.

Selve bildet i altertavlen ble opprinnelig innkjøpt til gamlekirken på Kirkelandet i 1848. Getsemane-bildet er malt av professor Johann Friedrich Jacob Rentsch (1792–1856) fra Dresden. Det ser ut til at rammen ble laget til den nye kirken og bildet restaurert for anledningen.

Vigeland har laget kalkmalerier i skipet og koret (blant annet på alterveggen, under korbuen og på himlingen). Blant motivene er Paulus’ omvendelse på veien til Damaskus og de dødes oppstandelse (begge på orgelgalleriets brystning). Vigeland står også bak glassmalerier i fire korvinduer. Prekestolen og døpefonten sies å være fra byggetiden, uten at det sies eksplisitt hvem som står bak dem.

Den nye kirken hadde et orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette ble i 1975 avløst av et nytt orgel (19/II+P) fra Vestre orgelfabrikk i 1975. Det ser ut til at dette orgelet aldri fungerte optimalt, og i 2000 ble et nytt orgel fra Grönlunds Orgelbygeri tatt i bruk. Prospektet er formodentlig gammelt.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet. Nordlandet gravsted er lenger øst på øya. Kapellet der har ifølge orgelregisteret et de Jongh-orgel fra 1989.

Nordlandet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sunnylven kirke

Sunnylven kirke

Bakgrunn
Sunnylven har hatt kirke siden middelalderen. Den første antas å ha vært en stavkirke oppført på Korsbrekke rundt midten av 1100-tallet. Den er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Kanskje ble den utvidet til korskirke. I alle fall ble den i sin tid beskrevet som korsformet. I 1720 skal den ha vært værbitt og medtatt, og 15. mars 1727 ble den tatt av et ras fra Korsbrekkfonna. Etter dette ble kirkestedet flyttet, og en korskirke ble innviet i 1730. Denne ble revet i 1858 for å gi plass til dagens kirke, som er større enn sin forgjenger. Kirken ble tegnet av kaptein Ludolph Rolfsen fra Stryn på grunnlag av typetegninger av H.D.F. Linstow og med detaljer fra Chr. H. Grosch. Dette gjelder også flere andre kirker på Sunnmøre og i Nordfjord, hvorav Nedstryn kirke er omtrent samtidig og oppført av samme byggmester, Gjert Lien. Kirken ble innviet 7. august 1859.

Kirkebygg
Sunnylven kirke er en langkirke i tre på Hellesylt i Stranda kommune. Kirken står i skråningen sør for Hellesyltfossen. Den har tårn i nordvest og rett avsluttet kor i sørøst med sakristier (fra 1959) i forlengelsen. Kirken har ca. 400 sitteplasser.

Interiør
Interiørfargene ble satt av Per Vigeland i 1934, da kirken ble pusset opp innvendig. (Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet i 1959 og pusset opp innvendig i 1988. 150-årsjubileum ble feiret i september 2009.) Det er orgelgalleri i nordvest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og kirkerommet har flat himling. Lave ballustrader på yttersidene av to søyler danner korskille.

Inventar
Kirken fikk ny altertavle i 1934. Rammen er skåret av sunnylvingen Ole Elias Kjellstad, mens Vigeland har malt oppstandelsesmaleriet. Også glassmaleriene i korvinduene er fra den anledning. Prekestolen (1859) står helt til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten (1934) er av tre og krediteres i kirkeleksikonet Kjellstad og Vigeland. Kirkeklokken er støpt av Johann Gotthelf Große i Dresden i 1880.

Et seks stemmers orgel fra 1909 ble ifølge kirkeleksikonet byttet ut med et tolv stemmers orgel fra Jehmlich Orgelbau i 1984. Under orgelgalleriet er relieffigurer i tre av disiplene og evangelistene, ifølge kirkeleksikonet laget av Kjellstad i 1972.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, men kapasiteten er begrenset. Sørøst for Hellesylt sentrum er Jogardsbøen gravplass. Sunnylven prestegård er på den andre siden av Hellsyltfossen.

Annet
Henrik Ibsen besøkte Hellesylt i 1862, da kirken var ganske ny, og flere detaljer i Brand føres gjerne tilbake til de fysiske omgivelsene ved Hellesylt og kirkestedene. Det gjelder «Den gamle forfaldne Kirke» (scenanvisning i 2. akt samt senere), den nye kirken som er klar til å innvies (5. akt), og «den solløse Prestegården» (ved Korsbrekke).

Sunnylven kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aas kirke

Aas kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Aas kirke øst for Bøverbru er fjerde kirke på stedet. Første kirke var trolig en stavkirke, muligens fra før 1330 (den er omtalt i et diplom fra 1337), og den var viet til erkeengelen Mikael. Den skal ifølge en innskrift på et treplate på baksiden av altertavlen ha stått ubrukt og øde i en 60 års tid frem til 1665.

Kirke nummer to — den såkalte «Bangkirken» (etter sogneprest Knud Sevaldsen Bang, som sesørget byggingen) — ble bygget ca. 1670. Den ble påbygget to vinger på 1700-tallet, men forfalt etterhvert og ble revet i slutten av 1780-årene.

Tredje kirke var en tømret korskirke med tårn over krysset. Den ble innviet den 9. september 1789. Den ble grundig restaurert i 1860-årene, men så ble den truffet av lynet den 15. juli 1915 og brant ned. En god del inventar ble imidlertid reddet ut og brukes i kirken i dag, mens noe gikk tapt.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Henry Bucher, som også tegnet kirkene på Raufoss og Kapp. Det er en nyromansk korskirke i stein og noe tre som ble innviet den 9. mars 1921. Kirken har en ganske karakteristisk, kompakt form (med relativt korte korsarmer), og den har rundt 500 sitteplasser.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er begge laget av nevnte Knud Sevaldsen Bang for den såkalte Bangkirken — i henholdsvis 1676 og 1683. Altertavlen viser nattverden, himmelfarten og den seirende Kristus i bildene i midtfeltene. Den har også en rekke figurer, deriblant av de fire evangelsitene. Tavlen ble overmalt i 1805 og 1863. Ved sistnevnte anledning ble nattverdsbildet hvitmalt med et kors i midten, og tavlen fikk en slags gotisk innramming i form av en plate som ble plassert bak den. Det finnes et gammelt bilde av dette i jubileumsboken. Men Domenico Erdmann fikk i oppgave å restaurere altertavlen og resten av det gamle inventaret etter brannen.

Han restaurerte også prekestolen, som er i utpreget renessansestil og har fem felt med bilder og utskjæringer av de fire evangelistene samt Kristus i midten. Prekestolen var blitt kastet ut på 1860-tallet og lagt på mørkeloftet ved stallen øst for kirken. I stedet hadde kirken fått en enkel, nyklassisk prekestol med duse farger, idet den gamle stolen nok ble ansett å ha vel friske farger.

Døpefonten er et rokokkoarbeid fra 1775 som ble gitt i gave av lensmann Christoffer Listerud. Jubileumsboken sier at den ligner på et vanlig stativ for vaskevannsfat. Beskrivelsen er forsåvidt riktig, men gir muligens feil assosiasjoner. Til den hører et messingfat fra 1600-tallet som avbilder Adam og Eva i Edens hage.

I 1954 fikk kirken en gave fra Toten Sparebank, og to år senere ble det satt inn seks vinduer med glassmalerier av Per Vigeland. De har følgende motiver: Duen, Såmannen, Lammet med seiersfanen, Kongekronen, Den bortkomne sønn, Pelikanen.

Kirken hadde opprinnelig et orgel fra W. Sauer i Frankfurt an der Oder. Dette ble i 1967 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal (24 stemmer, to manualer), som visstnok er blitt betydelig restaurert i de senere år.

De to kirkeklokker er fra 1916, fra Olsen Nauen, og elektrisk ringing ble installert i 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde og er blitt utvidet gjennom årene. Den omfatter i dag 12,8 dekar og har ifølge Vestre Toten kirkelige fellesråd plass til 2891 kistegraver. Nedenfor kirkebakken i øst var det opprinnelig tre staller fra 1858. Den ene av disse er fortsatt intakt og huser blant annet en permanent utstilling om Aas kirke. Det ser ut til å være innredet bårehus under koret. På parkeringsplassen står det et servicebygg. Utenfor sørporten, på den andre siden av Gimlevegen, står et krigsminnesmerke. Presteboligen — et stykke unna kirken — er solgt.

Aas kirke
Vestportal
Krigsminnesmerke
Kirkestaller

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sinsen kapell

Sinsen kapell

Før Sinsen kirke ble innviet i 1971, var det interimskirke i dette huset, som gikk under betegnelsen Sinsen kapell. Bygget ble oppført på initiativ fra Oslo Indremisjon og innviet 5. februar 1939. Biskopen gav tillatelse til å forrette kirkelige handlinger der fra september samme år. Kapellet hadde 200 sitteplasser, og i tillegg til selve kirkerommet var det en mindre sal, prestekontor, kjøkken, garderobe og et par leiligheter, fordelt på to etasjer pluss kjeller.

Kapellet ble ominnredet i 1947 og fikk blant annet et nytt alterparti med altertavle malt av Per Vigeland. Ny ominnredning/restaurering fulgte i 1955, og i 1957 ble Sinsen menighet utskilt fra Østre Aker og Grefsen. Kapellet ble brukt av menigheten til kirken stod klar i 1971. Så ble det gjort om til samfunnshus. Det ser ut til at betegnelser som Sinsen samfunnshus og Sinsen kulturhus har vært brukt, og sistnevnte ordlyd står i store bokstaver på veggen — i tillegg til et blått skilt med «Sinsen kulturstasjon».

Anno 1956
Anno 2012

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 19–20
  • Oslo byleksikon
  • Oslo kommune: Sinsen kulturhus

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Margaretakyrkan

Margaretakyrkan

Margaretakyrkan eller Svenska kyrkan i Oslo er en nyklassisk kirke (med innslag av nybarokk) i pusset tegl tegnet av Lars Israel Wahlman. Kirken ble innviet av erkebiskop Nathan Söderblom den 20. desember 1925 og har 350 sitteplasser. Menigheten var blitt opprettet allerede i 1911 og hadde før kirken ble ferdig, holdt til i ulike leide lokaler. I 1931 ble Svenska Margaretaförsamlingen opprettet og fikk ansvaret for driften av kirken, som ligger bak Deichmanske bibliotek i Grubbegata og har Krist kirkegård som nabo på den andre siden.

Altertavlen er malt av Gunnar Torhamn og har motiv fra Bergprekenen. Kirken har ellers takdekorasjoner av Tor Hörlin og glassmalerier av Per Vigeland. Sistnevntes far, Emanuel, har for øvrig malt et portrett av erkebiskop Söderblom som henger i menighetssalen.

Kirken ble pusset opp i 1990, da den bl.a. fikk et Mariakapell i våpenhuset i sør. Aldershjemmet Margaretahemmet, som lå bak kirken, ble nedlagt i 1990-årene. Ifølge kildene skal også lesesalen ha blitt avviklet i 1990-årene, men skiltet mot Grubbegata hang der fortsatt sist undertegnede gikk forbi.

Kirken feiret åttiårsjubileum i desember 2005. Det er korvirksomhet og andre aktiviteter knyttet til kirken, og det meldes om økende tilstrømning med stadig flere svensker i Oslo. Virksomheten i kirken er ellers skildret i et prosjekt ved Oslo katedralskole.

Svenska kyrkan

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mysen kirke

Mysen kirke

Bakgrunn
Mysen vokste frem rundt jernbanen og er i dag kommunesentrum i Eidsberg med drøyt halvparten av kommunens innbyggere. Kirkemessig har stedet tradisjonelt sognet til Eidsberg, men tidlig på 1900-tallet ble det på Anton H. Mysens bekostning oppført egen kirke etter tegninger av Hjalmar Welhaven. Den ble innviet i 1903. Antall sitteplasser oppgis til 250 på Kirkesøk og 275 hos fellesrådet.

Kirkebygg
Mysen kirke er en langkirke i bindingsverk. Arkitekturen er temmelig stavkirkeinspirert med liksom-svalganger rundt kirken og takutstpring her og der. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst. Det er takrytter over inngangen, og i motsatt ende er det rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevetet lite trinn over skipets gulv. Altertavlen har et kristusmaleri utført av August Eiebakke i 1903, inspirert av Bertel Thorvaldsens kjente kristusfigur. Dette sies å ha vært kirkens eneste utsmykning frem til 1937. Da utsmykket Per Vigeland koret. Ifølge Norges kirker står han bak altertavlens ramme, men selve rammen synes å være den opprinnelige. Vigeland har imidlertid malt den og tilføyd et kornaks og en drueklase på hver side av innskriften «Jeg er den gode hyrde» under selve bildet. Rundt tavlen har han så malt korveggen med beitende sauer omgitt av planter (inspirert av salme 23 og Joh 10), og øverst på gavlveggen er et gudsøye i en trekant. Taket er påmalt musiserende engler. Videre har Vigeland laget glassmalerier til kirken. Det skal også finnes en rekke utskjæringer i kirken etter tegninger av Vigeland.

Prekestolen står til høyre for korbuen og har fyllinger med due-, drue- og kornaksmotiv. Døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn. Kirken hadde tidligere et ti stemmers Olsen og Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt, men fikk i 1985 et orgel bygget av Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en liten kirkegård, men Mysens hovedkirkegård ligger litt lenger sør i byen og har et gravkapell. Det er relativt nylig bygget nytt menighetssenter i Mysen.

Sørfra
Sørportal
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring. Det fikk nytt alter i 2016.

Presternes kirke
I begynnelsen hadde kirken barokkinventaret fra Oslo domkirke. Foto: Narve Skarpmoen, trolig litt før 1930. Fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons.

Inventar
Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850, men da domkirken ble restaurert, ble det tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk rykte på seg for å være «Kirken som aldri blir ferdig».

Mot koret
Orgelgalleri

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985–86. Foran dette er en kalvariegruppe skåret av Audun Bødtker etter utkast av Rigmor von Hanno, ifølge kirkeleksikonet. Prekestolen sies å være laget av Bødtker og døpefonten av von Hanno (skjønt «Oslos kirker» krediterer Bødtker for den også, og det som står i forskjellige oppslag, må trolig tas med en klype salt).

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister tidfester det til 1965. Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

Ortodokst kapell
Ortodokst kapell
Ortodokst kapell

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerte imidlertid lenge lokaler ved Majorstuen kirke, som det fremgikk av et dørskilt for få år siden.

I den senere tid
Kirken ble restaurert i 2009, og i 2011 fikk den et kontortilbygg på nordsiden og ble tilrettelagt for bevegelseshemmede. Menigheten er slått sammen med Bakkehaugen og Vestre Aker, og i 2015 ble Majorstuen kirke tatt i bruk av pinsemenigheten Filadelfiakirken, som leier lokalet av Oslo kirkelige fellesråd. Ved den anledning ble de fleste av benkene fjernet.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Majorstuen kirke
Majorstuen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Iladalen kirke

Iladalen kirke

Bakgrunn
Iladalen kirke er en av de oslokirkene som startet sin tilværelse som småkirke. Den ligger i Søren Jaabæks gate 5, i nordenden av parken i Iladalen. Mange suser av sted ned Uelands gate hver dag uten å tenke over at det ligger en kirke her, rett innenfor ring 2.

Menigheten ble utskilt fra Sagene i 1938. Kirken ble tegnet av Ragnar Nilsen og oppført for innsamlede midler. Biskop Eivind Berggrav nedla grunnstein den 10. desember 1939 og innviet kirken den 22. mai 1941, på Kristi himmelfartsdag.

Kirkebygg
Kirken er oppført i teglstein med puss både utvendig og innvendig. Den har et lavt valmtak. Kirkeskipet er rektangulært og koret noe smalere enn skipet. Kirken har et slankt tårn høyre for hovedingnangen. Stilen kan vel sies å være funkis. Kirken var tidligere hvit, men har etterhvert fått nærmest sennepsgul farge.

Antallet sitteplasser, inkludert stor og liten menighetssal, er til sammen ca. 700. Mellom menighetssal og kirkerom er det elektrisk senkbar vegg. Bygget huser også prestekontor, funksjonærleiligheter og barnehage, og det er innredet et hobbyrom under menighetssalen.

Interiør og inventar
Mest berømt av inventaret her er Per Vigelands freskomaleri på fondveggen i koret, som fremstiller himmelfarten og ble ferdigstilt i 1944. Flere av samtidens presteansikter er avbildet her. Vigeland har også tegnet alterbildet (to engler i tilbedelse ved korset; tavlen er skåret av Wilh. R. Sjøwall) og et glassmaleri bak orgelet (engel med lutt). Døpefont og nummertavler er skåret av Wilh. R. Sjøwall, mens lysekroner og lampetter er tegnet av arkitekten og utført av R. Althoff. Sørvinduene har antikkglass fra G.A. Larsen.

I 2004 fikk kirken et sidealter utformet av billedhuggeren Christine Aspelund med tittel Redemptor gentium (folkets frelser).

Orgelet er fra 1971 og kommer fra Brødrene Torkildsen. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Nordre gravlund.

Utvikling
Ifølge Oslo byleksikon er kirkens navn fra 2012 «Ila kirke». Dette er fulgt opp enkelte steder som her og på kirkens Facebook-side, men per 2021 brukes «Iladalen» fortsatt på en rekke kirkelige nettsteder som Kirkesøk og menighetssiden. («Ila» brukes ellers om Ilen kirke i Trondheim.) I desember 2018 meldte NRK at Iladalen kirke som en av fem kirker ville bli fristilt, hvilket blant annet innebærer at den går ut av bruk som regulær sognekirke.

Iladalen kirke
Iladalen kirke
Iladalen kirke
Iladalen kirke

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 77–78
  • Oslo byleksikon
  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 82–87
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 710
  • Kirkesøk
  • Sagene og Iladalen menighet: Om Ila kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høybråten kirke

Høybråten kirke

Bakgrunn
Høybråten kirkegård ble anlagt i 1929 etter planer av herredsgartner i Aker, Karl Flod. Den kan med sine 120 dekar og rundt 6000 graver virke uforholdsmessig stor for den lille kirken og for Høybråten som område, men så dekker den også et langt større område, nemlig menighetene med kirker på Ellingsrud, Fossum, Furuset, Grorud, Høybråten, Romsås og Stovner. Høybråten kirke ble faktisk bygget som gravkapell i 1932, tegnet av Georg Greve, kommunearkitekten som vi kjenner fra en rekke andre kirker i Oslo. Byggeleder var H. Jørgensen, og kapellet ble innviet av biskopen den 30. juni 1932. Senere ble det ombygget til sognekirke da menigheten ble opprettet i 1966. I 2012 ble det vedtatt å slå menigheten sammen med Fossum og Stovner, men alle kirkene er fortsatt i bruk.

Kirkebygg
Kirken er oppført i pusset tegl og har skifertekket tak. Tårnet — eller rettere sagt takrytteren — er tekket med kobber. Kirken har ifølge Kirkesøk 168 sitteplasser. Innvendig er det orgelgalleri like innenfor inngangen, og koråpningen er rundbuet og koret omgitt av sakristier.

Inventar
Altertavlen er en mosaikk utført av Per Vigeland i 1955 som viser Jesus og barna. Den har et sitat fra Matt 18, 3. Prekestolen står til venstre for korbuen. Døpefonten (1957) er av stein. Kirken har et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1974, og de to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirkesøk har enkelte interiørbilder, i likhet med dette nettstedet.

Kirkegård
Kirkegården har egne gravfelt for muslimer. På kirkegården står ellers en skulpturen Hjort (1963) av Ørnulf Bast, og det finnes et krigsminnesmerke av Dagfinn Hermansen avduket i 1947.

Høybråten kirke
Over vestportalen
Høybråten kirke
Fra kirkegården
Krigsminnesmerke
Gravlund vest for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden