Stikkord: stavkyrkje

Hamre kirke

Hamre kirke
Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Bakgrunn, tidligere kirker
Hamre på Osterøya hadde kirke i middelalderen, og denne var i sin tid en av Hordalands fjerdingkirker. Eldste kjente omtale av presten («hofudprestens a Hamre») er fra 1329, men det har vært spekulert i at den første stavkirken ble oppført allerede i 1024. Det antas at Hamre-presten var medlem av Bergen domskapittel i middelalderen, og etter reformasjonen var minst to av prestene kanniker i Bergen. Prestegjeldet omfattet områder som i dag dekkes av flere kommuner.

Det antas at Hamre har hatt to kirker før den nåværende. Det er ingen spor etter den første. Den andre var en stavkirke som det er bevart enkelte bygningsdeler fra, så som en veggplanke med runeinnskrift (i våpenhuset i dagens kirke), et fragment av en annen veggplanke (på loftet) og en bjelke som kan ha vært del av en grunnstokk (i våpenhuset). Av inventargjenstander er enkelte i den nåværende kirken, andre i Bergens museum. I sistnevnte kategori er et antemensale som det bare er bevart fragmenter av. (Antemensalet er forklart her.) En rekonstruksjon henger på skipets nordvegg i dagens kirke. Deler av en kristusfigur fra et krusifiks er også å finne i museet. Alterskap, døpefont og en korstol er overført til dagens kirke.

Antemensale fra Hamre
Rekonstruksjon av antemensalet

Dagens kirkebygg
Hamre kirke er en laftet langkirke som ikke kan dateres helt nøyaktig. Vanligvis regnes den å være fra 1600-tallet, men en innskrift på hoveddøren peker mot 1580-årene. Formen er litt uvanlig ved at fremre del av skipet er litt bredere enn resten av bygget, men møbleringen er som for langkirke. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og det rett avsluttede koret er nokså stort sammenlignet med skipet. Kirken ble delvis ombygget i 1859, og i 1867 ble dekoren på veggene overmalt. Veggdekoren ble fargerestaurert i 1946–48 (ved Ola Seter), og det nåværende sakristitilbygget i sørøst ble oppført i 1948–49 i forbindelse med bygningsmessig restaurering (etter planer av Frederik Konow Lund). Der sakristiet står, var det tidligere et gravkapell for familien Bull på Valestrand, men det var blitt flyttet i 1879. Ifølge Kirkesøk her kirken 350 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korskillet er ganske markant, og koret er synlig fra skipet bare i omtrent hale høyden. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen (i renessansestil, fra 1640) er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Altertavlen fra 1622 har to etasjer samt toppstykke og predella. I storfeltene har den en korsfestelsesgruppe nederst og oppstandelsen over det, og flere skriftsteder er sitert. I tillegg finnes rester av et gotisk alterskap fra ca. 1500 (på skipets østvegg til venstre for koråpningen). Dørene er borte, og den bevarte midtdelen har tre kvinnefigurer. I midten er jomfrua Maria med Jesusbarnet. Hun er omgitt av to helgener med hver sin bok, hvorav den høyre antas å være Katarina eller Barbara.

Alterskap
Aterskap (midtparti). Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Kummen er rund innvendig og åttekantet utvendig med fire hoder, hvorav ett kvinnehode, to mannshoder og ett tilsynelatende ubestemmelig. Fonten stod i et dåpshus frem til 1820. Av de to klokkene er én muligens fra 1800-tallet og den andre støpt av O. Olsen & Søn i 1917. Dagens orgel ble bygget av Reil i 1990. Andre inventargjenstander er skildret i «Norges kirker».

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er langstrakt og smal og går parallelt med kirkens lengdeakse. Det er også et kirkegårdsstykke sør for dette.

Hamre kirke
Kirkegården er lang og smal. Foto: Jan Brendalsmo, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulen kirke

Gulen kirke nordfra
Foto: Nina Aldin Thune, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Si Eivindvik til en Wergeland-kjenner, og du risikerer en forelesning om Eivindvigens anden Skaber, sognepresten Niels Griis Alstrup Dahl, som visstnok fikk planter til å gro der andre måtte gi opp. Eivindvik er kommunesenter i Gulen, og der står Gulen kirke. Tidligere ble Eivindvik-navnet brukt også på kirke, prestegjeld og kommune.

En kirke i Eivindvik er omtalt («Oeyvindarviik») i 1329 og presten («rectoribus ecclesiarum de Hamar et de Oeyvindarviik») i 1327. Kirkestedet er ved prestegården (gnr. 15), og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble avløst av en liten tømmerkirke på slutten av 1500-tallet, og denne stod til dagens kirke ble oppført samme sted.

Kirkebygg
Gulen kirke (eller Eivindvik kirke) ble tegnet av Georg Bull, oppført av byggmester Ole Syslak og vigslet den 13. desember 1863. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Til 75-årsjubileet i 1938 ble kirken pusset opp og interøret endret noe etter planer av Johan Lindstrøm. Veggene ble dekket med finerplater ved den anledning. Dåpssakristiet sør for koret er fra 1963. Tårnet er restaurert en rekke ganger, senest i 1981. Kirken har 700 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest og gallerier også langs nord- og sørveggen. Koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. To søyler gjør koråpningen tredelt. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har glassmalerier fra 1963 med bilder av korsfestelsen og himmelfarten.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Altertavlen fra 1872 har et bilde malt av Christen Brun som viser Jesus i Getsemane. En altertavle fra 1768 er i dag å finne i De heibergske samlinger, som også har en dåpskanne og et par lysestaker fra Gulen kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i koråpningens venstrekant. Den blokkformede døpefonten er fra middelalderen. Orgelet har 18 stemmer og ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1996. Det gamle orgelet står på galleriet like ved siden av koråpningen. Det finnes to klokker. Den ene er støptav Tomas Lydersen i Bergen i 1711, den andre omstøpt av Gerhard Horner i Stockholm i 1821.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Ved kirken er et krigsminnesmerke og et minnesmerke over nevnte Niels Dahl. Det er kirkegård også på nordsiden av Haugane, veien nord for kirken. Eivindvik er ellers kjent for et par gamle steinkors, det ene like utenfor kirkegårdsporten, det andre bortenfor prestegården. Like ved er en olavskilde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austrheim kirke (Høyanger)

På Austrheim (gnr. 53) i Kyrkjebø sogn stod det en kirke i middelalderen. Presten («sira Jardar a Austreimi») er omtalt i 1322–23. Ellers er eldste kjente omtale («kir(k)mæsso daghen a Austreimi») fra 25. mars 1331, og nyeste er fra rundt 1600 («Ostrum kiercke», i Jordebok for Bergen bispedømme).

Det finnes et flyttingssagn som vil ha det til at kirkestedet på et tidspunkt ble flyttet fra Austrheim til Kyrkjebø ca. 3 km unna. Jon Brendalsmo hos Riksantikvaren mener imidlertid at kirkene har eksistert parallelt en periode, men åpner for at noe middelalderinventar i Kyrkjebø kan ha vært brukt i Austrheim tidligere.

Lite synes kjent om utseendet til kirken på Austrheim. På generelt grunnlag antas det at det var en stavkirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øystese kirke

Øystese kirke

Bakgrunn, stavkirke
Øystese har hatt kirke siden middelalderen. Kirken (eller rettere sagt presten) er nevnt i 1300 samt en rekke ganger utover på 1300-tallet. Det antas at det dreide seg om en stavkirke. Den ble meldt å være i god stand i 1660-årene. Den ble siste gang omfattende satt i stand i 1845. Før dette hadde den svalgang bare på sørsiden, men denne ble fjernet. Gamle inventargjenstander og mynter ble funnet og sendt til Bergens museum. Klokkene hang i en støpul ved siden av kirken. Stavkirken ble avløst av dagens kirke i 1860-årene.

Øystese gamle kirke
Øystese gamle kirke. Fra Kvam i fortid og nutid (s. 249) via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Øystese kirke ble ifølge «Norges kirker tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmester var Askild Aase, og kirken ble vigslet den 15. mai 1868. Aase bygget like etterpå Odda kirke med Øystese som forbilde. Øystese kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser. Den har vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten og et stykke rundt. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Orienteringen er fra vest-sørvest til øst-nordøst.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Interiøret ble endret noe i 1948 etter planer av Torgeir Alvsaker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen er tredelt med en åpen midtdel og en lav skranke på yttersidene av søylene som dannet midtåpningen. Koråpningen er gjort om på i forhold til opprinnelig, som vi ser av et bilde av Christian Christensen Thomhav fra rundt 1900. Prekestolen står i høyre del av koråpningen og har oppgang fra koret. Den er fra restaureringen i 1948, og er noe lavere enn den tidligere stolen. Glassmaleriene i vinduene i korets skråvegger er fra 1949, utført av Rognaldsen i Bergen.

Alterparti
Tidligere altertavle
Prekestol
Lesepult

Dagens alter er fra 1948. Altertavlen er fra 1868 og har et korsfestelsesbilde malt av Anders Askevold. Teksten under bildet lyder: «See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! ( Joh 1, 29) I skipets nordvestre hjørne henger dessuten en altertavle fra ca. 1700, altså overført fra gamlekirken. Også den har korsfestelsesmotiv. En eldre, åttekantet døpefont oppbevares, men fonten som er i bruk, har form av en basunengel som fires ned, og som holder en ring (laurbærkrans?) med dåpsfatet i.

Dåpsengel
Triptykon

Til høyre for koret er et bysantinskaktig ikon i form av et triptykon. Det har et kristusbilde i midtfeltet omgitt av Johannes Døperen og jomfru Maria. Om orgelet på vestgalleriet foreligger motstridende opplysninger. Ifølge «Norges kirker» er det bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1998 og avløste et Vestre-orgel som ikke var eldre enn fra 1976. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1960 og valøste et Heggen & Ivers-orgel fra 1928. Kirkeleksikonet avviker fra dette igjen. Kirken har to klokker (klokke A, klokke B) fra middelalderen. Disse er ifølge kirkeleksikonet stemt i Ess og G.

Vestfra
Minnesmerke over Ingebrigt Vik

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Blant gravmonumentene er et over billedhuggeren Ingebrigt Vik.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Birkeland kirke

Birkeland kirke

Bakgrunn, stavkirke
En kirke på det som nå heter Kirkebirkeland (gnr. 50) — eller rettere sagt presten der — er omtalt i et brev fra 1329 («sira Erlingi .a. Birkilande»). Sognet er nevnt i 1348, og det er ført jordskyld for kirken i Bergens kalvskinn i 1350. Dette antas å ha vært en stavkirke, og den betjente et relativt stort sogn. Tuften og steingjerdet rundt kirkegården er fortsatt bevart.

Birkeland gamle kirkegård
Minneplakett

Tømmerkirke
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke noe før 1642 (som er det første året det er bevart regnskaper fra). Denne kirken ble i 1724 solgt til kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland og var på flere hender før menigheten overtok den i 1839. Ifølge en befaring i 1686 målte skipet ca. 11,3 m x 8,8 m og vesttårnet ca. 7,5 m x 6,3 m. Vest for tårnet var et tilbygg i samme bredde med en lengde på ca. 3,8 m. Dette kan ha vært et nytt våpenhus i tømmer som er beskrevet i 1642–44. Tårnet forfalt og ble bygget opp på nytt i 1711, skjønt det er mulig at det da er snakk om en takrytter. Kirken hadde vestinngang samt nordinngang i koret. «Norges kirker» har noen flere detaljer om kirken og inventaret.

Tømmerkirken
Illustrasjon av tømmerkirken hentet fra Peter Frederik Wergmann: «Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen» (Christiania, 1836–37), via Wikimedia Commons.

Fra denne kirken (og den tidligere) er bevart rester av et senmiddelaldersk alterskap som er ombygget til altertavle, i Bergens museum. Det som er bevart, er skapet, en fløydør, to utskårne apostelfigurer og en buefrise. I skapet er anbragt et muligens senere krusifiks samt nevnte apostelfigurer, og tavlen har fått ettermontert vinger med en slags akantusranker. På vingene er et par figurer fra 1600-tallet. I museet er også en døpefont fra 1600-tallet, og i kirken skal det være bevart noe lysstell samt to klokker fra 1600-tallet.

Birkeland kirke
Før tårnet ble ombygget i 1920-årene. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1877–78 på Midttun (gnr. 42), noen kilometer lenger nord. Den står tvers over veien fra det som nå er Fana bydelsadministrasjon. Arkitekt for kirken var Giovanni Müller, mens Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal stod for byggingen, og byggmester Askild Aase var ansvarlig for trekonstruksjoner. Til å begynne med var nemlig øverste del av tårnet av tre. Kirken ble vigslet den 21. november 1878. Kirkerommet ble ombygget i 1915–16 etter planer av Gerhard Fischer (og med faren, Adolph Fischer, som tilsynshavende. Gerhard Fischer stod også bak utvidelse av sakristiene og ombygging av tårnet i 1926–26, med John Sletten som byggmester og Erling Ross som tilsynshavende. 1960–61 ble kirkerommet ombygget under ledelse av Øistein Nestaas, og ved den anledning ble nordre sakristi utvidet og gjort om til kapell.

Vestfra
Vestportal

Birkeland kirke fremstår i dag som en langkirke i mur. Den har vesttårn, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier med mønevinkel rett på lengdeaksen. Men det nordre er altså kapell i dag. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken har ifølge Kirkesøk ca. 300 sitteplasser.

Gulvplan
Alterparti
Alterskap

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet ørlite høyere enn skipets gulv, og podiet går litt utenfor kornisjen (om vi kan kalle den det). Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra siste ombygging og hviler på et fundament av teglstein. På motsatt side av koråpningen står et flygel.

Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Anders Askevold i 1897, visstnok en replikk av et tilsvarende bilde som Askevold malte til Leikanger kirke i 1865. De to skråvinduene i koret har glassmalerier av Oluf Wold-Torne. Den åttekantede døpefonten som brukes, er fra 1961, og i tillegg finnes en eldre døpefont i nordre sakristi. To klokker (fra 1637 og 1665) er overført fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra 1937 støpt av O. Olsen & Søn.

Det tok litt tid før kirken fikk orgel. Et Claus Jensen-orgel fra 1885 ble i 1916 solgt til Samnanger kirke og avløst av et Olsen & Jørgensen-orgel. Dette fikk i sin tur avløsning i 1962, da kirken fikk nytt orgel fra Werner Bosch via Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det gamle orgelet ble ved den anledning solgt til Fusa kirke.

Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Kirkegårdsport
Nordfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg østover fra kirken, og på den står et krigsminnesmerke. Sør for kirken er et mengihetshus. Kirkegården ved kirken er ikke stor, og ble raskt for liten. Ny gravplass på Øvsttun noen hundre meter mot sørøst ble innviet i 1921. Der står et gravkapell fra 1929 tegnet av bygningssjef Erling Ross. Kapellet har et alterkrusifiks av Ambrosia Tønnesen og et Vestlandske-orgel fra 1976.

Birkeland menighetskontor
Menighetskontor sør for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lavik kirke

Lavik kirke

Bakgrunn
Lavik var tidligere egen kommune og hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet sogn i det som nå er kommunene Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger. Da kommer det neppe som en overraskelse at det lille fergestedet har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Ecclesie de Risnapyrdi et Lambuikum») er fra 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger). Den daværende kirken var en stavkirke som ifølge en tradisjon skal ha blitt tatt ned og gjenoppført på gården Kvammen i 1594. Samme år fikk Lavik en tømret langkirke der skipet målte 15 x 12 alen og koret 9 x 12 alen. Den hadde et lite våpenhus i vest. De to første kirkene antas å ha stått noe øst for den nåværende kirken.

Kirkebygg
Lavik kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført av byggmester Johannes Øvsthus. Vigslingen skjedde den 10. desember 1865. Vi har å gjøre med en åttekantet trekirke — og en av relativt få slike i fylket. Skipet er i åttekantdelen, mens koret er i et utbygg i øst som har sakristi i forlengelsen. I vest er et utbygg med våpenhus. Midt på åttekantdelen er en åttekantet takrytter med en åttekantet struktur på toppen. Den sveitserstilpregede kirken har 380 sitteplasser.

Interiør
Innvendig er det søylebårne gallerier langs fem av de åtte veggene. Orgelet står på galleriet helt i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alle benkene er plassert i samme retning, som i en langkirke. Interiøret var for en stor del umalt i begynnelsen, før det ble malt og senere gjennomgikk avluting og forsiktig nymaling.

Inventar
Altertavlen skal være fra rundt 1880. Bildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og gjentar kirkens åttekantform. Den har ingen billedutsmykning. Også døpefonten er åttekantet.

En prosesjonsfane fra stavkirken fra ca. 1450 er nå i Bergens museum, men det finnes en kopi fra 1960-årene i kirken. Kirken har et elleve stemmers Walcker-orgel fra 1979, og det kan se ut til at et eldre Nicholson-orgel også er å finne i kirken. Av de to klokkene er én fra 1914. Den andre var fra 1852, men ble skadet i 1983 og omstøpt av Olsen Nauen året etter. I Bergens museum er også et del av et steinkors som skal ha vært ved Lavik kirke, og ellers omtales andre inventargjenstander i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på grunn fra gården Lavik (tidl. gnr. 4, nå 73). Prestegården (Laviks bnr. 1) antas å ha blitt opprettet først etter at Lavik ble eget prestegjeld i 1809. Den ligger ca. 150 meter nordøst for kirken og har to fredede bygninger. Kirken er omgitt av kirkegården, og det er en ikke spesielt stor parkeringsplass på sørsiden. Kirken er godt synlig fra fergekaien og fjorden.

Lavik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holsen kirke

Holsen kirke

Bakgrunn
Holsen (langt øst i tidligere Førde kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Den er første gang nevnt rundt 1330, omtalt som kapell («capellan a. holl»), men visstnok med egen prest. Denne stavkirken stod ved Gjerdene, et flatt område ned mot Holsavatnet omtrent 100 meter sørøst for dagens kirke. Stedet var fuktig og flomutsatt, og i 1722 ble stavkirken avløst av en tømret langkirke på dagens kirkested, et høydedrag med fin utsikt over vannet. En kirkedør fra stavkirken sies å henge i trappeoppgangen til kirkeloftet i dagens kirke.

Holsen kirke

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført av Gjert Lien etter typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet av prost Johan Christie den 11. desember 1861. Holsen kirke er en tømret langkirke med 200 sitteplasser. Den har takrytter midt på skipet. Våpenhuset i vest og sakristiet i øst har samme størrelse, og koret er i midtdelen sammen med skipet. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret umalt, mens den flate himlingen er blåmalt. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. Interiørfargene ble justert noe i 1936, og i 1950 ble det satt farget glass i vinduene. Kirken ble omfattende restaurert i 1998.

Kirken har ikke et alterbilde, men et enkelt, forgyllet trekors i en ramme. Det har imidlertid vært arbeidet for altertavle. Avtale ble i sin tid inngått med Jørleif Uthaug, som laget tavlen, men etter harde lokale stridigheter ble hele saken advokatmat. Tavlen er i dag å finne i Vassenden kirke i Jølster.

Prekestolen er på alder med kirken. Det samme gjelder den blåmalte døpefonten samt kirkeklokken, som er støpt ved Laxevaags Værk. Orgelet (bakerst i kirkerommet) er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1981.

Holsen kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på den lille parkeringsplassen på østsiden står et bårehus fra 1970-årene. På flatlandet vestover ned mot Holsavatnet står et fredsmonument.

Fredsmonument ved vannet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hestad kapell

Hestad kapell

Bakgrunn
Det har stått kirke på Hestad (gnr. 50 i Gaular) siden middelalderen, nærmere bestemt på Øyratangen, odden mellom Hestadfjorden og Viksdalsvatnet. Middelalderkirken var en stavkirke som første gang er nevnt i 1327, men som antas å ha blitt oppført på 1100-tallet. (En annen versjon, i boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane», vil ha det til at en kirke fra 1000-tallet ble avløst av en ny i 1327.) Den sies å ha vært ute av bruk etter Svartedauden, men var sognekirke på slutten av 1500-tallet. Så overtok Sande kirke denne rollen, og Øyrakirken eller Hestadkirken ble kapell. Stavkirken skal ha stått helt til dagens kirke ble oppført i 1805.

Kirkebygg
Hestad kapell antas å ha blitt oppført på dugnad av bygdefolket, visstnok med den daværende Viksdalen kirke som forbilde, men Hestadkirken er noe mindre. Samlet lengde er omtrent tretten meter, hvorav koret fire, og bredden er 5,5 meter. Det er en laftet langkirke med takrytter i vest, skjønt våpenhuset (med samme bredde som skipet) og tårnet er i stavverk. Materialer fra stavkirken er gjenbrukt. Den opprinnelige takrytteren blåste ned i 1864 og ble erstattet med en som var noe mindre. Kapellet har uvanlig nok en dør i korets nordvegg — i tillegg til skipets vestportal — og den har liggende panel utvendig. En sagtannfrise rundt bygget er eneste ytre dekor om man ikke regner med vindusskoddene. Antall sitteplasser er rundt seksti. Kapellet var eid av 17 lokale gårdbrukere inntil Fortidsminneforeningen overtok i 1917.

Interiør og inventar
Innvendig er lite endret i løpet av kapellets levetid. Noe av det mest påfallende er at benkene er ordnet i båsavdelinger med to og to vendt mot hverandre som i en gammeldags jernbanekupé. («Kirker i Norge» kaller det stolestader.) Bakerst på sørsiden finnes en benkevange med dragedekor fra middelalderen, altså en overlevering fra tidligere kirke. Teksten i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skulle tyde på at en korskranke samt en klebersteinsdøpefont fra middelalderen er sendt til Bergens museum, og en gammel messehagel skal være deponert i De heibergske samlinger. Kirkesøk avbilder imidlertid døpefonten, så det er mulig at den er tilbakeført til kapellet.

Av det gjenværende inventaret er bare altertavlen og prekestolen malt. Førstnevnte er en slags katekismetavle (fra lenge etter at det var vanlig med slike) med sitater fra skriftsteder og ellers dekor, men ikke bilder. Tavlen er påmalt årstallet 1805, og kongemonogrammet er for Kristian VII. Det er mulig at det dreier seg om en eldre tavle som er pusset opp til det nye kapellet. Tavlen skal være malt av Kristen Gunnarson fra Øvre Kjellstad. Det er for øvrig et lite galleri innenfor vestinngangen. Kirkeklokkens alder er ukjent.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet står langt nord på kirkegården. Utenfor kirkegårdsmuren på nordsiden står et bygg fra 1997 som foruten sakristi/dåpsrom inneholder toalett og redskapsrom. En stein på kirkegården nord for kapellet kan ha vært støtte under en gapestokk. Utenfor kirkegårdsmuren på nordsiden står et bygg fra 1997 med sakristi/dåpsventerom, toalett og redskapsrom. Det er ikke parkeringsplass ved kapellet; man forventes å parkere nord for Øyratangen.

Hestad kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygstad kirke

Bygstad kirke

Bakgrunn
Bygstad i Gaular (fra 2020 en del av Sunnfjord kommune) er et sted som hadde større betydning i gamle dager. Ved Osen i fjordbunnen var det jarlesete, og stedet lå langs Den trondhjemske postvei. Her har det vært kirke siden middelalderen. I middelalderen var det faktisk to kirkesteder, begge omtalt i Bergens kalvskinn: ved Bygstad (gnr. 123, opprinnelig Kvamme) og ved Lunde (gnr. 105), lenger øst, like vest for E39. Sistnevnte er nedlagt, mens det første kirkestedet er videreført til denne dag, selv om kirken ble flyttet en drøy kilometer i 1939.

Middelalderkirken ved Bygstad var en stavkirke som senere fikk et tømret kortilbygg. Kirkestedet var da nordvest for det nåværende, på den andre siden av Kvamselva. Stavkirken begynte etterhvert å sige og hadde omfattende reparasjonsbehov. Menigheten ville ha ny kirke, noe den private kirkeeieren (dette var etter den store kirkeauksjonen) nektet. Likevel ble han til slutt pålagt av stiftsdireksjonen å bygge nytt. Dagens kirke skal være oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow, og en god del materialer fra gamlekirken ble gjenbrukt. Kirken var noe enklere og mindre enn i dag. Den ble vigslet den 2. november 1845. Veggene begynte visstnok tidlig å bli skjeve, og det kom igjen krav om ny kirke. Etter lang og opprivende strid endte saken med at kirken ble flyttet til Mjelkeplassen (gnr. 118) ved Eide. Murene står igjen på det gamle kirkestedet den dag i dag.

Kirkebygget av i dag
Da kirken ble flyttet til dagens kirkested, fikk den tilbygget kor og sakristi. Arkitekt for anledningen var Wilhelm Essendrop, og byggmester var Andreas Selberg. Kirken ble vigslet den 11. oktober 1939. Vi har altså å gjøre med en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor. Akkurat som ved Viksdalen kirke er det et tilbygg vinkelrett på koret på nordsiden med prestesakristi, dåpssakristi og kirkestue. Tårnet har en lav takhjelm snarere enn et høyt spir, slik Viksdalskirken også hadde før den ble utvidet. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300.

Interiør
Innvendig har kirken en slakt buet himling akkurat som i Viksdalen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Her er det ellers mer markert korskille enn i Viksdalen: I tillegg til de lave skrankene på sidene er det søyler samt gitter oppunder taket. Det er orgelgalleri i vest. Kirken fikk i 1939 glassmaleri(er) laget av Frøydis Haavardsholm.

Inventar
Noe av inventaret er overført fra stavkirken. Altertavlen i renessansestil er fra ca. 1620, men det kan se ut til at den ble malt (i den tilstanden vi kjenner til) i 1734, et årstall som er nevnt på baksiden. Bildene i de to buefeltene viser hhv. Moses og kobberslangen til venstre (jf. 4 Mos 21, 8–9) og korsfestelsen til høyre (en logisk fortsettelse, jf. Joh 3, 14–15), begge med tekstsitater under, som i Viksdalen. Bildet i gavlfeltet gikk tapt ved nybyggingen i 1845. Der er nå bilder av to lovtavler med de ti bud. I kirken er også et dobbeltsidig maleri fra før 1600 (visstnok) som ble brukt i gavlfeltet mellom 1845 og 1938.

Også prekestolen er overført, og også den er fra rundt 1620 og i renessansestil. Døpefonten er fra 1845, da kirken var ny. Fat og kanne i sølv er tegnet av Essendrop og anskaffet i 1939. Kirken hadde i sin tid et Vestre-orgel, men fikk i 1982 et elektronisk orgel av merket Allen. Orgelpipene er altså bare staffasje for tiden. De to kirkeklokkenes alder er ukjent, men de skal være fra før 1690. Også andre inventargjenstander er nevnt i litteraturen, inkludert en gammel messehagel som i dag er i Bergens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men rundt 300 meter lenger sørvest, nord for fylkesvei 57. Dessuten står altså murene igjen på det gamle kirkestedet. Ikke langt nord for kirken er Bygstad bedehus.

Bygstad kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fen stavkirke

Før ca. 1500 stod det en kirke like ved gården Søndre Fen eller Fen nedre (gnr. 25) mellom Holla og Helgen kirkesteder, bare et par kilometer fra førstnevnte. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok, uten at det der er ført prestbol til kirken. Kirken var viet til erkeengelen Mikael den 31. juli i ukjent år.

Siden tre fra denne kirken skal ha blitt brukt i byggingen av et loft på Søndre Fen, antas det at kirken var en stavkirke, uten at det synes utvetydig dokumentert. Kirken er ikke omtalt i Povel Huitfeldts stiftsbok eller Jens Nilssøns visitasskildringer, og det antas derfor at kirken var nedlagt ved overgangen mellom 1400- og 1500-tallet. Holla historielag tidfester dette tentativt til rundt 1490. Også Holla menighet forteller litt om kirken.

En tidligere skole står der det en gang var kirke, og det er funnet skjelettrester i grunnen. Det er flere gravhauger øst for der kirken stod.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden