Bakgrunn
Havøysund er administrasjonssenteret i Måsøy kommune, et fiskevær på Havøya som har utviklet seg til et tettsted med rundt 900 innbyggere. Fra gammelt av sognet området kirkemessig til Ingøy, og på 1700-tallet ble Måsøy kirkested for hele det som nå er Måsøy kommune.
Ifølge Riksantikvarens Kulturminnesøk lå Havøysunds gamle kirkegård nede ved havnen fra tidlig på 1800-tallet. Her stod visstnok fra 1832 til 1865 en kirke som opprinnelig ble oppført på Ingøy i 1707–1712 for så å bli flyttet til Måsøy i 1747. Det var opprinnelig en korskirke som skal ha fått tverrarmene fjernet i løpet av oppholdet på Måsøya. En illustrasjon som skal forestille denne kirken, viser en kirke med et noe annet preg enn den som stod på Måsøy fra 1865 til den ble brent av tyskerne i 1944.
Finnmark fylkesleksikon (1952) melder så: «Før evakueringen var hovedkirken på Måsøy og kapell på Ingøy og Slåtten. Hovedkirken vil bli gjenoppbygd i Havøysund.» Havøysund kirke ble tegnet av Esben Poulsson, oppført fra 1960 og vigslet den 26. november 1961. Før kirken ble tatt i bruk, ble et brakkebygg brukt som interrimskirke. Dette var altså hovedkirken i Måsøy prestegjeld i etterkrigstiden til prestegjeldsordningen ble faset ut.
Kirkebygg
Havøysund kirke er en langkirke i tre og betong. Formmessig minner selve kirkebygget om Østlandets middelalderkirker, men takrytteren har en noe annerledes utforming. Kirken ser ut til å ha våpenhus i nordøst, og i sørvest et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og gallerier strekker seg også langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.
Sentralt inventar er på alder med kirken. Altertavlen er laget av Terje Grøstad. Det store midtbildet viser Kristus in mandorla. De seks mindre bildene på sidene illustrerer påskebegivenhetene. Prekestolen står i koråpningens høyrekant. Den har malte evangelistbilder. Det finnes også en lesepult. Døpefonten er åttekantet og har lokk.
Kirkeleksikonet daterer én klokke til 1948 og én til 1961; begge krediteres O. Olsen & Søn. Ifølge orgelregisteret fikk kirken i 1963 et orgel (5/I + AP) bygget av Vestre orgelfabrikk. I etterkant av femtiårsjubileet ble det igangsatt pengeinnsamling for nytt orgel. I 2014 ble det meldt i menighetsbladet at nytt orgel var bestilt og forventet innviet i februar 2015, og kommunen hadde en egen budsjettpost i den forbindelse. Det skal dreie seg om et elektronisk orgel av typen Johannus Eclesia D 47. Dette ser ut til å ha kommet på plass.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i sentrum av tettstedet, og kirkegården er en knapp kilometer lenger vest.
Kilder og videre lesning:
- Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 99
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Travel North
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested og en angivelig gammel kirkegård
- NRK: Kirkene i Finnmark