Stikkord: Adolph Tidemand

Gamlebyen kirke

Gamlebyen kirke

Bakgrunn
Gamlebyen kirkes historie henger sammen med Oslo Hospitals, og den har da også gått under navnet Oslo Hospitals kirke. I det kvartalet som omfatter kirken og hospitalet, var det et fransiskanerkloster fra ca. 1290. Hit flyttet det som var Laurentiushospitalet (ved Laurentius kirke), i 1538. Klosterkirken ble ødelagt under krigshandlinger i 1567, men koret ble avdekket i 1937. En ny bygning for hospitalet ble oppført i 1581 og den såkalte Gråsteinsbygningen i 1737. Her var det psykiatrisk sykehus — landets første sådanne — og i 1777 oppførte man det som så berømt er kalt et «Dollhus for afsindige». Dette ble revet og dagens hospitalsbygg reist i 1939 (arkitekt: Wilhelm K. Essendrop).

Kirkebygg
På fundamentet av det gamle kirkeskipet (som altså ble ødelagt i 1567) ble det bygget en ny kirke i 1734, innviet av biskop Peder Hersleb samme år. Denne ble ødelagt i en voldsom brann som herjet hospitalet den 13. januar 1794. Den nåværende kirken ble oppført kort tid etterpå og innviet den 11. mai 1796. Det er langkirke som er noe mindre enn sin forgjenger.

Før Christiania ble anlagt — og mens Hallvardskatedralen fremdeles var i bruk — ble stedets kirke bare brukt for hospitalet, mens den senere kirken fra 1734 var den eneste på denne kanten av byen og ble brukt som sognekirke for de omkringliggende områdene, samtidig som den var Oslo Hospitals eiendom og altså privat. Frem til byutvidelsen i 1859 fungerte kirken som annekskirke under Aker, deretter en stund som interimskirke for den nyopprettede Grønland menighet til Grønland kirke stod ferdig i 1869. Så var den anneks under Grønland før Oslo menighet ble opprettet i 1880 og skiftet navn til Gamlebyen i 1925 (da byen fikk navnet Oslo). I mellomtiden var Vålerengen menighet blitt utskilt. Like etter 1880 ble det gjort enkelte endringer med kirken, og antallet plasser ble økt til 550, mot opprinnelig 375. Senere har endringer i 1934-39 ført kirken mer tilbake mot opprinnelig utseende, og antallet plasser ble redusert til 500. Senere er det redusert til 250. Kirken ble gjenåpnet i 1939 av biskopen med kong Haakon til stede.

Inventar
Ved restaureringen i 1930-årene ble altertavlen — malt av Christen Brun i kopi etter Guido Renis Kristus på korset — flyttet til en sidevegg, og et bibelsitat i forgylt ramme ble anbragt over alteret. Det ble laget en kopi av den opprinnelige døpefonten, som befinner seg på Folkemuseet. Kirken har for øvrig enkelte riktig gamle gjenstander. Ellers er orgelet et Jørgensen-orgel fra 1919 som ble restaurert til jubileet i 1996. Kirkeklokken ble støpt av Erich Schmidt i Christiania i 1795.

Gamlebyen kirke
Gamlebyen kirke
Gamlebyen kirke
Oslo Hospital
Gamlebyen gravlund
Oslo Hospital

Utfasing som sognekirke
Gamlebyen kirke var lenge en av to private menighetskirker i Oslo (sammen med Lovisenberg). Fra nyttår 2013 ble imidlertid leieforholdet avviklet, og kirken gikk ut av bruk som sognekirke, mens sognet ble slått sammen med Grønland. Per 2015 later det til at kirkebygget (blant annet?) brukes som hospits for vanskeligstilte.

Gravkapell
Gamlebyen gravlund
Gravkapell
Gamlebyen gravlund
Falsen hviler på Gamlebyen gravlund
Gamlebyen gravlund

Gamlebyen gravlund
På den andre siden av Ekebergveien er Gamlebyen gravlund. Stedet kalles Anefeltløkken og ble innkjøpt av representantskapet i Kristiania i 1873. Anefeltløkkens kirkegård ble innviet den 14. oktober 1874, men den eldste delen av kirkegården er faktisk fra 1550 og ble brukt av Oslo Hospital. Det dreier seg om 8 dekar som ble kjøpt av kommunen først i 1961. Gravkapellet ble oppført i 1877 og ombygget i 1934-35, da hovedinngangen ble flyttet fra nordsiden til sørsiden og klokketårnet oppført. Kapellet har ca. 70 sitteplasser og et teppe vevet av Grethe Lein Lange. I 2009 flyttet Gravferdsetaten over i nye kontorlokaler i småhusene på gravlunden, og Den etiopisk-portodokse kirke tok i bruk gravkapellet som sin kirke. Denne menigheten har siden flyttet videre. For øvrig finnes enkelte historiske bilder av kapellet på nettet:

Gravlunden endret navn til Oslo gravlund i 1894 og til Gamlebyen gravlund i 1924. Samlet størrelse er 51,6 dekar, og det er plass til rundt 7000 graver. Enkelte kjente personer som grunnlovsforfatter Christian Magnus Falsen og maleren Adolph Tidemand er gravlagt her, og det er et eget felt for sjømannsgraver. Gravlunden betjener i tillegg til Gamlebyen/Grønland også menighetene Bekkelaget, Ormøy og Kampen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trefoldighetskirken i Oslo

Trefoldighetskirken

Bakgrunn
Trefoldighetskirken ved Hammersborg lå i sin tid i utkanten av byen, og var ment å avlaste Vår Frelsers kirke (domkirken) ved den store befolkningsveksten på 1800-tallet. Den er et resultat av landets første arkitektkonkurranse.

Denne særpregede, åttekantede kirken i upusset tegl er også et tidlig eksempel på nygotikk, tegnet av den fremragende arkitekten Alexis de Chateauneuf fra Hamburg (mer her). Chateauneuf hadde begynt på tegningene et par år før konkurransen etter å ha blitt kontaktet i den forbindelse. Han ble syk i løpet av byggeperioden, forlot landet i 1850 og døde i 1853 (samme år som koleraen herjet i Christiania). Byggeledelsen gikk over til hans elev Wilhelm von Hanno, som ellers har bl.a. en rekke andre kirker på samvittigheten.

Fra sørvest
Bak Y-blokken
Fra R4, bak høyblokken

Kirkebygg
Byggeprosessen varte helt til 1858, og i mellomtiden ble andre kirker som Vestre Aker fullført. Trefoldighetskirken har en slags kombinasjon av åttekantet form og korsform som gir en særegen romopplevelse, samtidig som kirkerommet har de klassiske gotiske kirkenes høyreisthet. Dette er nok en av de mest monumentale av våre nygotiske kirker (i Oslo og landet som helhet), men den er visstnok noe forenklet i forhold til de opprinnelige planene. Kirken hadde ved åpningen ca. 2000 plasser og i dag rundt 1200.

Interiør
Interiøret domineres av midtrommet med dets ribbehvelvede kuppel, omgitt av bueganger og gallerier. Detaljene på søylenes bladkapiteler er litt forskjellige for hver søyle, og det sies at von Hanno hugget flere av dem personlig.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Alternativ døpefont
Kororgel

Inventar
Inventaret er, som seg hør og bør, påkostet, og det ble utført av noen av landets fremste kunstnere. Den rikt utsmykkede altertavlen har et bilde av Adolph Tidemand som ble utført først i 1868. Det viser Jesu dåp, og bildet er blitt kopiert mange ganger til kirker over hele landet. (Kopien i Horten kirke kom faktisk på plass før originalen.) Altertavlen har også statuetter av Peter og Paulus utført av Olaf Glosimodt i 1867.

Prekestolen er fra 1858. Døpefonten, en englefigur i marmor som holder et skjellformet fat, er utført av billedhuggeren Julius Middelthun på 1860-tallet. Hovedorgelet ble bygget av Claus Jensen, muligens med fasade av Wilhelm von Hanno. Det ble modernisert til hundreårsjubileet, men sies å være i dårlig forfatning. Kororgelet (8 stemmer) ble bygget hos Venheim Orgelbyggeri i 1988. En lysekrone av Emanuel Vigeland kom til i 1923. Den er korsformet med en engel som holder Jesusbarnet i armene.

På 1930-tallet laget Frøydis Haavardsholm fem glassmalerier i koret og senere et par mindre. Disse er nærmere beskrevet i Wikipedia-artikkelen om kirken. På nordveggen er det et par glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1980-tallet. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder.

Bygningshistorie
Det er gjort en rekke endringer opp gjennom årene. I 1870 ble vegger og søyler kalkpusset til store protester fra von Hanno. Dette ble fjernet i forbindelse med kirkens 100-årsjubileum. Da fjernet man også et lag av asfalt, som var det opprinnelige gulvbelegget. Under dette var det et lag av tegl, som ble ansett for nedlslitt, fjernet og erstattet med teglfliser, som altså ikke er opprinnelige.

Det var i mange år taklekkasjer i kirken, som ble stengt i flere år da den ble ansett som rasfarlig. Etter omfattende restaurering fikk den også ny kobbertekking på taket, og gjenåpningen var i 1997. Det den gang så skinnende kobbertaket er etterhvert blitt matt, men per oktober 2009 er det bare lanternen på toppen som har den karakteristiske irrgrønne fargen.

Kirkegård
Det er ingen kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Omorganisering
I februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Trefoldighet fra 1. september samme år skulle inngå i den nye stormenigheten Sentrum og Sankthanshaugen, som dekket fem tidligere kirkesogn (også Domkirken, Gamle Aker, Markus og Lovisenberg). Senere er dette delt opp igjen, slik at Trefoldighetskirken nå er i Oslo domkirkes sogn. Ifølge NRK skal Trefoldighetskirken innenfor dette systemet få «en annen profil», hvilket muligens innebærer at domkirken blir den primære sognekirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uranienborg kirke

Uranienborg kirke

Bakgrunn
Hovedaksen i Vigelandsparken ligger ikke i flukt med Uranienborg kirke, noe som ofte har irritert meg. En anekdote vil ha det til at Gustav Vigeland ble konfrontert med dette og svarte ganske arrogant at han regnet med at parkanlegget kom til å bli værende lenger enn kirken. Nå ble imidlertid broen over Frognerdammene anlagt før Vigeland kom inn i bildet, så anekdoten er trolig apokryfisk.

Kirketomten på toppen av Uranienborghøyden ble innkjøpt i 1874. Uranienborg menighet ble besluttet utskilt fra Vestre Aker i 1880, og Balthazar Lange — som senere ble byarkitekt i Kristiania — vant arkitektkonkurransen samme år. Arbeidene ble igangsatt i 1882 under ledelse av murmester L. Hansen og tømmermester O. Olsen. Under byggeprosessen ble det oppdaget svakheter ved konstruksjonen, og det var flere uhell og ras. Dette var den tids store byggeskandale, med forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Andre krefter ble innkalt for å fullføre kirken, som ble innviet den 22. desember 1886 som sin tids dyreste oslokirke. Før åpningen ble Slottskapellet brukt som interimskirke.

Fra parken
Fra Jørgen Moes gate
Fra Skovveien

Kirkebygg
Uranienborg kirke er for mange selve innbegrepet av nygotisk oslokirke. Det er en treskipet basilika i tegl med tårn over hovedinngangen. Den hadde 1020 plasser ved innvielsen, men har i dag ca. 750 ifølge Kirkesøk. Ikke bare står den flott på en høyde. Den gjør seg godt som fondmotiv i den ene enden av Jørgen Moes gate: Den som uforberedt runder hjørnet fra Daas gate, får seg en positiv overraskelse idet kirken plutselig dukker opp og dominerer gatebildet. (Fondmotivet i motsatt ende av Jørgen Moes gate er Briskeby brannstasjon.)

Kirkerom
Kor
Alterparti
Altertavle

Interiør og inventar
Interiør og inventar har vært endret noe underveis. Opprinnelig hadde altertavlen et egentlig anakronistisk nattverdsbilde, der en kristusskikkelse holder frem oblat og nattverdskalk. Dette skal være malt av Christen Brun. Dette bildet ble i 1930 flyttet til et sideskip og erstattet med et mosaikkarbeid som forestiller Kristus sittende på en regnbue flankert av to engler. Dette ble formgitt av Emanuel Vigeland og utført av kunsthåndverkere i Venezia. Vigeland utarbeidet også en plan for glassmalerier i koret og skipet, hvorav de fleste ble fullført av hans barn, Maria og Per Vigeland, etter hans død. Korgitteret er utformet av Arnstein Arneberg, som samarbeidet med Per Vigeland og Fred Tybring om mye av utsmykningen i 1930-årene frem mot jubileet i 1936. Oppå korgitteret er en kalvariegruppe. Prekestolen er av Arnstein Arneberg og fra 1938. Døpefonten i kleberstein er fra 1886.

Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

På 2000-tallet har kirken vært noe preget av manglende vedlikehold, steiner som faller ned, osv. Midler ble avsatt 2007, og i 2008 og utover i 2009 var kirken innpakket. Siden er imidlertid stillasene fjernet.

Innpakket kirke våren 2009
Nesten utpakket
Utpakket

Kirken fikk opprinnelig orgel fra August Nielsen i 1884. Dette hadde opprinnelig 24 stemmer, senere utvidet til 40. Dette orgelet beskrives i et par kilder som «et av Oslos betydeligste og mest velrenommerte orgler». Likevel holdt kirken stengt sommeren 2009 for montering av nytt orgel. Dette ble etterfulgt av en åtte uker lang periode med stemming av det nye orgelet, fra Orgelbau Kuhn i Zürich. Gjenåpning var 22. november, men hele den etterfølgende uken var satt av til orgelfest med konserter med en rekke solister. (Blant opptak av orgelspill herfra på nettet er dette med Iver Kleive samt Sigmund Groven på munnspill.) Det nye orgelet er Oslos største kirkeorgel. Bare konserthusets orgel er større i byen. Etter orgelskiftet har kirken blitt pusset opp innvendig med gjenåpning høsten 2012.

I tårnet henger tre klokker fra Radler & Söhne i Tyskland. I 2004 fikk kirken dessuten et klokkespill med 37 klokker.

Annet
Kirken er en mye brukt musikkarena. Undertegnede husker konserter med både kirkemusikk og verdslig musikk her på 1980-tallet, og dette ser ut til å være tilfellet fortsatt.

I 2021 ble det innredet kjellerrom under østenden av kirken og mellom kirkens fundamenter og granittmuren, og det ble laget vindusåpninger i muren. Prosjektet kalles «Krypten», et navn som står å lese på et skilt ved inngangen i øst. Under kirken og jorden er det her innredet blant annet konfirmantsal og kjøkken. Prosjektet er beskrevet i denne PDF-brosjyren, men de omtalte «Elias Blix’ plass» og «Anne Grete Preus’ plass» er nok ren ønsketenkning; de er ikke skiltet og finnes ikke i kartverk. (Det er ellers meningen at en gate på Filipstad skal oppkalles etter Anne Grete Preus når det området bygges ut.)

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Se Gravferdsetaten for informasjon om gravplass. Ellers finnes et menighetshus med innganger i Daas gate og Uranienborgveien, også det tegnet av Lange, og det er menighetskontor i Daas gate.

Hovedinngang
Hovedinngang
Norddør
Dør i sørvest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomter kirke

Tomter kirke

Bakgrunn
Tomter kirke i Hobøl er første gang omtalt i et diplom fra 1377. Stavkirken som ble oppført i middelalderen, var viet til jomfru Maria, sankt Olav og sankta Anna.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke, men ikke mye er kjent om bakgrunnen. Kirken skal ha vært i dårlig stand i 1620-årene, så den må være oppført før dette. Det er gjort endel endringer siden: Sakristiet i øst skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, og vesttårnet er fra ca. 1854, da et våpenhus ble revet. Ellers er skipet rektangulært, men ikke særlig langt, mens koret er rett avsluttet. Sakristiet er den polygonalt avsluttede delen i øst. En vindfløy nær skipets østmøne bærer årstallet 1683. Kirken har beskjedne 190 sitteplasser.

Det er nærliggende å anta at tømmerveggene stod bare i begynnelsen. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1650-årene. Også innvendig har veggene panel, men det skal være malingsrester på tømmeret. Saltakene på skipet og koret er tekket med forskjellige typer teglstein (korets virker nyest), mens sakristiet og tårnet har kobbertekke, hvorav særlig tårnets virker nytt. Kirken ble restaurert under ledelse av Th. Lundegård og Finn Krafft i 1949-50. Den var nyoppusset ved fotografering i mai 2012 og hadde åpenbart nylig fått rullestolinngang. Kirken er fredet.

Tomter kirke

Interiør og inventar
Interiøret ble malt flere ganger på 1700- og 1800-tallet. Kirkerommet er for en stor del preget av en ombygging på 1850-tallet. I 1915 ble det hvitmalt, og i 1949-50 ble det fargerestaurert av Krafft. Fargeskjemaet med mye rosa er ganske særegent. Det er orgelgalleri i vest, og i øst har korbuen en ganske uvanlig komposisjon.

Den nygotiske altertavlen står innerst i koret. Bildet er malt av Ove Wegger i 1880 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og er kopiert i flere andre norske kirker.

Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet og ble staffert i 1626-27. Stolen har fem fag med fyllinger, hvorav ett mot nordveggen. Det er to fyllinger i hvert fag. Storfeltene har naive bilder av Peter, Jesus, Andreas og Jakob, og over disse er det mindre felt med englehoder.

Døpefonten i furu er alterformet og antas å være fra første halvdel av 1800-tallet. Et dåpsfat fra senmiddelalderen er bevart. På sørsiden i koret er en klokkerstol. Krusifikset over korbuen skal være fra første halvdel av 1200-tallet.

Norges kirker omtaler et harmonium fra 1880 fra «Mason Hamlin Organ Company». Kirkeleksikonet omtaler et elektro-pneumatisk Jørgensen-orgel som ikke dateres, men Norsk orgelregister daterer det til 1957. Det er ukjent for undertegnede om det er dette orgelet som brukes i kirken i dag. Klokkene er støpt i København (M. C. Troschell) og Leipzig (G. A. Jauck, 1889). Norges kirker beskriver også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lite høydedrag, og kirkegården rundt den er ganske grunn og av beskjedent omfang. På kirkeveggen er en minneplakett med navn på ofre for den annen verdenskrig. Det er anlagt ny kirkegård litt nordvest for kirken. Der ble det i 1921 innviet et gravkapell som er omtrent like stort som kirken. Det er orientert fra sør til nord og har form av en langkirke med en liten takrytter på mønet nær inngangen i sør. I sentrum av Tomter er Tomter menighetssenter. Der skal det finnes et alterteppe av Else Marie Jakobsen.

Tomter kapell
Tomter kirkegård med gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onsøy kirke

Onsøy kirke
Bakgrunn
Onsøy var tidligere egen kommune, men ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og navnet Kolberg (etter gården hvis grunn kirken ligger på) har også vært brukt. Middelaldersteinkirken ble kjøpt av H.J. Huitfeldt på auksjonen i 1723 og videresolgt flere ganger (til tider i form av andeler) før kommunen ble eneeier i 1867. Denne kirken — som er nærmere skildret i Norges kirker — ble revet i 1875. En prekestol fra gamlekirken er å finne på Norsk folkemuseum. Dagens kirke ble oppført i 1875–77 og innviet av biskopen den 24. oktober 1877. Den ligger på Kirkeberget, en høyde cirka trekvart mil nordvest for Fredrikstad by.

Onsøy kirke revet i 1875
Gamlekirken, som ble revet da den nye ble oppført. Ukjent fotograf, fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Onsøy kirke er en nygotisk langkirke i pusset tegl, men vesttårnet (som er omgitt av trappehus) er av naturstein. Skipet er rektangulært og har to smale sideskip, og koret kan beskrives som polygonalt avsluttet eller som rett avsluttet med skrådde hjørner. Det er omgitt av sakristier. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, og ansvarlig for byggingen var tømmermester E. Olsen i Fredrikstad og murmester M. Gundersen i Moss. Kirken har 650 sitteplasser.

Onsøy kirke

Interiør og inventar
Innvendig er konstruksjonsbærende deler av teglmuren uten puss, mens flatene imellom er pusset og malt, slik at man får en kontrastvirkning. Selv om det tilsynelatende dreier seg om en murkirke, er det to rader med tresøyler som bærer taket, og tre brukes også i enkelte andre konstruksjonsmessige og dekorative detaljer. Interiørfargene har variert noe gjennom kirkens historie, men ble stort sett tilbakeført på 1960-tallet under ledelse av Bjørn Ianke i samarbeid med Rikstantikvaren.

Kirkerom

Som mange kirker har Onsøy en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke som alterbilde. Onsøys bilde er utført av Christen Brun og innkjøpt i 1885. Prekestolen (med tre fag) sies å være skåret av en kraftig stokk, men har nærmest kvadratisk grunnflate. «Norges kirker» opplyser noe kryptisk at klokkerstolen fungerer som døpefont. Kirken har fire glassmalerier (1928) med evangelistmotiver etter tegninger av av Domenico Erdmann. Videre finnes det et epitafium over sogneprest A. F. C. Stabell, som døde i 1868.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Orgelet har 16 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1961. Det avløste da et 9 stemmers Rieger-orgel fra 1876. De to kirkeklokkene er overført fra den tidligere kirken. Den ene bærer årstallet 1730, og den andre ble støpt av Borger og Anders Riise i Tønsberg i 1824. Det har vært klaget over kvaliteten på ringingen etter at automatisk ringing ble installert i 1964, uten at undertegnede vet om noe er gjort med saken.

Orgel

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Oscar Sandlinen og oppført i 1936. Det ble pusset opp i 1994 og fikk da et fondbilde i glassmosaikk utført av Odd Skullerud. Kapellet har et 7 stemmers orgel fra Ryde og Berg fra 2003. På kirkegården er et monument til minne om lokale ofre for den annen verdenskrig. Ellers kan det nevnes at rikskansler Jens Bjelke er gravlagt her med sin familie. Opprinnelig hadde familien et eget gravkapell, men i 1822 ble kistene satt ned på kirkegården. Stedet ble påvist i 1994, og en bauta ble reist i 1996 nær kirkens sørvestre hjørne.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Prestegården ble lagt ut for salg i 2011. Etter mye om og men med konsesjonsnekt ser det i 2015 ut til at salget går sin gang.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 152–153
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 73–83
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 691
  • Kirkesøk



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Båstad kirke

Båstad kirke

Bakgrunn
Båstad var tidligere anneks til Trøgstad, men har i dag status som sognekirke. Kirkestedet er ca. 7 km nord for hovedkirken, i søndre utkant av tettstedet Båstad. En trekirke i middelalderen lå på gården Båstads grunn og ble avløst av en tømmerkirke som ble reparert gjentatte ganger på 1600-tallet, ble revet i 1860, noen år etter at kommunen hadde kjøpt tilbake kirken. Den lå på nordre del av kirkegården (på det som var gården Kirkebys grunn), vest for det som nå er riksvei 22.

Båstad kirke
Båstad kirke

Kirkebygg
Nåværende kirke, som ligger øst for riksveien, ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1859–60 under byggmester H. Møller. Kirken ble innviet den 15. august 1860. Det er en laftet korskirke med kor i østre korsarm og lavere/smalere sakristi i øst. I vest er det våpenhus med takrytter, det de fleste ville kalle tårn. Kirken har gallerier i vestre, nordre og søndre tverrarm. Antallet sitteplasser oppgis forbausende presist til 503 i flere kilder, deriblant kirkeleksikonet. Grosch’ tegninger ble senere lagt til grunn også for byggingen av Søndre Høland kirke, over fylkesgrensen i Akershus, samt Askim kirke. Båstad kirke ble pusset opp utvendig og innvendig i 1988.

Interiør og inventar
Det er gallerier i vestre, nordre og søndre korsarm og kor i østre. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

På furualteret stod opprinnelig et trekors. Det ble i 1870 ble erstattet med en nygotisk altertavle. Bildet er malt av Anna Mellbye i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med enkle fyllinger uten figurative dekorasjoner. Den kalkformede døpefonten (fra middelalderen) er av kleberstein. Den er (trolig i 1860) plassert opp ned (altså med det som var kummen, som fotstykke. Den bærer inskripsjonen «JAN JONSØN 1736». Døpefatet sies i Wikipedia å være fra 1668, og det er åpenbart overført fra gamlekirken. En kalvariegruppe (relieff) i koret antas å være fra slutten av 1600-tallet. Det finnes også et naivt maleri fra 1758 på treplate av Jesus som går på vannent og redder en mann, som ser ut til å være en slags minnetavle.

Kirken har et fem stemmers Rieger-orgel fra 1876 som anses for å være litt lite for kirken, men det skal også være det eldste Rieger-orgelet som er i spillbar stand mer eller mindre i originalskikkelsen. Orgelet ble restaurert av Søren og Eystein Gangfløt i 1989 og av Mathias Becker i 2004. Et piano ble anskaffet i 1977. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er støpt av K.C. Schmidt i Christiania i 1835, og én er støpt av O. Olsen i 1862. Blant andre gamle gjenstander i kirken kan nevnes en messehagel fra 1300-tallet, en messinglysekrone fra 1600-tallet og en kiste fra 1700-tallet. Verket Norges kirker har mer detaljerte beskrivelser av inventar og bygg (og bokutgaven har en rekke illustrasjoner).

Båstad kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså på vestisiden av riksveien. Den er utvidet flere ganger og er omgitt dels av steinmur, dels av nettinggjerde og dels av plankegjerde. Et gravkapell ble oppført på kirkegårdens vestre del i 1923 og revet på 1970-tallet. Nær parkeringsplassen (som gjør et innhugg i kirkegårdens nordøstre hjørne) står et redskapshus som ble oppført på 1990-tallet. Ved kirken står et bårehus som ble tegnet av arkitektene Bergersen og Kjeldset og ferdigstilt i 1971. Ikke langt unna er Kirkestua, oppført i 1983–84. Der er det også menighetsbarnehage. Tidligere stod en kirkestall like ved.

Båstad kirkegård

Båstad kirke feiret 150-årsjubileum høsten 2010. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirke

Asak kirke

Bakgrunn, Asak 1
Asak kirke er i dag i Halden kommune der den ligger nær gården Asak nedre, ikke langt fra Femsjøen og bare et par kilometer fra Tistedal kirke. I gamle dager var dette Berg kommune, og kirken var anneks til Berg kirke. Første kirke på stedet var muligens en stavkirke fra 1200-tallet. Den er omtalt i 1397, og på 1590-tallet står det ikke så bra til. Jens Nilssøn omtaler den et par ganger. I 1594 heter det: «End her foruden er it lidet capel heder Asack kircke, er en affeld trækircke liggendis i nordoust fra Bergs kircke 1 mil. Der giøris tienniste huer tredie Søndag.» I 1598 heter det: «…men en anden er ødelagt, kaldis Asacke, der vdi giøris ingen tieniste, men er ødelagt, oc renten ligger til hoffuid kircken.»

Asak 2 og 3
Ny trekirke ble oppført rundt 1630. En altertavle fra 1780 er i dag å finne på Folkemuseet (i kirkekunstutstillingen). Denne kirken ble i 1875 avløst av en trekirke i bindingsverk som ble tegnet av byggmester Nils Brynhildsen, fikk enkelte endringer av J.W. Nordan og ble oppført av Gulbrand Johnsen. Den brant allerede i 1891. Dagens teglkirke ble oppført i 1893 og innviet den 15. august.

Dagens kirke
Tegninger til Asak kirke ble levert av Nils Nilsson, men ikke godkjent av departementet, visstnok fordi man mente kirken ville bli for liten. Nye tegninger ble utarbeidet av Wilhelm Christian Suhrke, som også var byggmester ved oppføringen. Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i tegl (pusset både utvendig og innvendig). Den har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden. Kirken hadde 480 sitteplasser til å begynne med, men i dag opereres det med 380. Kirken er siden pusset opp og gjort om på i 1950 (både utvendig — der de tidligere upussede veggene fikk mineralittpuss — og innvendig), 1972–73 (hvitmalt utvendig; dekoren på prekestolen og galleriveggen overmalt), 1993, 2000 og 2003. I 2000 ble benkene under orgelgalleriet i vest fjernet og erstattet med stoler og bord. Denne avdelingen kalles gjerne kirkestua.

Interiør
Både korbuen og vindusåpningene er spissbuet, hvilket ikke er så overraskende for en nygotisk kirke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret har tre smale vinduer i sørveggen. Vinduene i skipet fikk blyinnfatning i 1950. Noe av inventaret er fra 1700-tallet og ble reddet ut ved brannen i 1891.

Det har vært betydelige endringer i alterpartiet. Murene har hatt problemer med saltgjennomslag og feil maling, og de har flasset av. I 1924 malte Laura Schultz muren bak alteret med et bilde av Jesus i Getsemane, og taket fikk bilder av knelende engler. Alt dette ble fjernet ved oppussingen i 1950. Heller ikke da ble resultatet godt, og det gjaldt også etter restaureringen i 1972. I 2003 ble det til og med satt opp gipsplater mot veggene, og det sies at det har gått bra så langt.

Inventar
I 1893 fikk kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, malt av Ove Christian Bærøe og plassert i en nygotisk ramme tegnet av Suhrke. Da Schultz malte på muren i 1924, ble tavlen gitt til malerens sønn, men det er ikke kjent hvor den er i dag. Dagens altertavle ble overtatt fra Oslo domkirke i 1950. Bildet var blitt malt av østerrikske Eduard von Steinle og signert i 1851, og ble innsatt i Domkirken ved Alexis de Chateauneufs ominnredning der. Det viser Jesus i Getsemane og en engel.

Prekestolen har sekskantet grunnform og bilder av de fire evangelistene malt av Laura Schultz. Ved oppussingen i 1973 ble bildene overmalt, før de ble restaurert til jubileet i 1993.

Døpefonten skal være fra rundt 1700, og midtpartiet sies å bestå av ryggvirvelen fra et hvalskjelett som ble funnet ved Tista i 1682. Dåpsfatet i fortinnet kobber er fra 1802 og har tre fisker som symboliserer treenigheten.

Orgelet kom ifølge orgelregisteret på plass i 1927 og er bygget av J.H. Jørgensen. Det avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Klokkene er på alder med kirken, støpt av O. Olsen & Søn. Tove Tandberg Krafft har laget en rekke kirketekstiler til Asak kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nordøst på kirkegården, som ikke har noe gravkapell. Det gamle laftede bårehuset fra Tistedal kirke ble flyttet hit i 1928, men er siden revet. Det har versert forskjellige planer for gravkapell samt bårerom i kjelleren, men de er aldri blitt gjennomført. På 2000-tallet er det planer om ny driftsbygning. På kirkegården finnes blant annet en minnelund fra 2001 med avdelinger for dødfødte barn og barn som har dødd i ung alder. En kirkestue like ved siden av kirken ble åpnet 20. november 2011.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innvik kirke

Innvik kirke

Bakgrunn
Innvik har vært kirkested siden middelalderen med hovedkirken i et prestegjeld som var ganske stort før det ble delt i 1842, da Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt som Stryn prestegjeld. Senere er deler av sognet på nordsiden av fjorden utskilt og har fått egne kirker. En stavkirke stod i sin tid ved gården Hilde, litt lenger opp i skråningen fra der dagens kirke står. Her er det funnet et klebersteinskors som nå står foran kirkeinngangen. Stavkirken var av Møre-typen, forholdsvis langtrukket: Skipet var hele 22 meter. Kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1580. I 1695 var den i dårlig stand og måtte få nytt tårn. Så ble dagens kirke oppført på tuftene i 1822. I tillegg skal det i middelaldern ha vært en privatkirke viet til Lavrans (Laurentius) ved gården Skåden (sørvest for dagens kirkested).

Kirkebygg
Innvik kirke (Innvik kyrkje) ble oppført av byggmester Elling Olsen Waldbøe og innviet den 28. juli 1824. Samme byggmester stod for byggingen av Loen kirke (også åttekantet) noen år senere. I 1899–1900 ble det gjort noen endringer ved kirken. Blant annet fikk den sakristi (som ble delt i to i 1927), vindusglass og dører ble skiftet ut, og det ble gjort om på interiør og inventar. Det er skip i åttekantdelen, kor i et firkantet påbygg i øst (med sakristier i forlengelsen) og våpenhus i et påbygg i vest. Kirken har takrytter midt oppå åttekantdelen, holdt oppe av fire søyler i kirkerommet. Interiørfargene skal være mye som de alltid har vært. Gult dominerer i kirkerommet, og det er innslag av brunt øg rødt. Det er gallerier i vestre del av skipet, med orgel like innenfor inngangen. Korskillet har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. På søylene mellom dem er treskulpturer av jomfru Maria og Johannes. Korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv.

Inventar
Altertavlen er fra 1900 og har et bilde malt av Christen Brun etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.

Den sekskantede prekestolen av eik er et renessansearbeid fra 1617 som ble gitt i gave fra den beryktede sognepresten Jon Mogensen Skanke alias Meister-Jo. Stolen står til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er fra 1923. Dåpsfatet i messing er fra rundt 1600, mens dåpsmuggen er udatert. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1914. De to klokkenes alder er ikke kjent. Mer inventar er beskrevet i bokverket På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane. I Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) er et epitafium fra Innvik kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegård er omgitt av et steingjerde. Gravsøk kan utføres her. Inntil steingjerdet i nordvest står et lite hus som formodentlig er redskapshus. Det er parkeringsplass sørvest for kirken, på den andre siden av veien.

Den tidligere prestegården Langvin ble tatt i bruk som Langvin jordbruksskule i 1962, og stabburet ble flyttet til den nye presteboligen, der det fortsatt står og er fredet. I 1995 ble landbruksskolen nedlagt, og siden har den vært solgt flere ganger. Det kan se ut til at den ble brukt til gjestegård en periode og deretter som asylmottak. Mot slutten av 2016 ble det meldt om reduksjon i flyktningestrømmen her som andre steder.

Innvik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkdal kirke

Orkdal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Grøtte i Fannrem siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje vi kjenner til.

Kirke nr. 1
Første kirke var en trekirke fra 1100-tallet. En kirkeklokke som fremdeles er i bruk, antas å stamme fra denne.

Orkdal gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra «Orkdalsboka» via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to, som omtales som Gammelkirka, var bygget i kleberstein på 1200-tallet. Den hadde kistemur (altså et skall av stein fylt med masse), rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Som mange kirker på den tiden hadde den et alter på hver side av koråpningen, men spissbuede alternisjer mot skipet. Denne kirken ble utvidet på nordsiden rundt 1650, et påbygg som ble kalt Ørkjerka og skulle gi plass til folk fra Orkanger. En gammel kirkeklokke og dåpsfatet herfra brukes fortsatt, og ellers finnes en rekke gjenstander fra kirken på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Da denne kirken ble revet og dagens kirke bygget, fant man en gammel bauta som skal ha stått på kirkevangen før den ble brukt i muren på kirken. Et oppslag ved selve bautaen knytter den imidlertid til gården Grøtte (tidligere Grytting), som var prestegård og før det igjen høvdinggård, og som ligger rett ved siden av kirken.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1893. Også dagens kirke er i kleberstein (fra Munklia i Orkdal), men den er større enn gamlekirken. Anslagene varierer riktignok noe: Ifølge kirkeleksikonet har kirken 800 sitteplasser, men vi får tro at de 450 som er nevnt på Kirkesøk, representerer dagens virkelighet. Kirken ble, i likhet med mange andre trønderkirker på den tiden, tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og den er ikke helt ulik hans Melhus kirke. Det dreier seg om en korskirke der spissbuer går igjen, men buene er ikke veldig spisse. Orienteringen er omtrent den vanlige (litt mot øst-sørøst), og kirken har vesttårn, mens det i øst er et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Christen Brun. Rammen til altertavlen samt selve alteret er tegnet av arkitekt Bergstrøm og fremstilt av byggmester Kunig. I Nordenfjeldske kunstindustrimuseum henger dessuten en altertavle fra 1600-tallet fra gamlekirken.

Om prekestolen sier ikke kildene så mye, men den kan se ut til å være på alder med kirken, kanskje tegnet av arkitekten. (Gamlekirkens prekstol ble skåret i 1649 av Jens Snekker og staffert samme år av Johan Kontrafeier. På den stolen skal det være evangelistfigurer.)

Døpefonten fra 1893 er blitt restaurert og plassert ved siden av prekestolen, men den døpefonten som brukes, er fra 1946, laget av Oscar Lynum. Den fremstiller fire barneengler som holder oppe dåpsfatet (kummen) og følger med når barna blir døpt. Et lokk til fonten viser sankt Georgs kamp med dragen. Døpefonten ble gitt i gave av frigitte fanger fra en fangeleir ved kirken som var anlagt som underavdeling av Grini under krigen. Et dåpsfat i messing er, som nevnt, overført fra gamlekirken.

Orgelet fra Olsen & Jørgensen er opprinnelig på alder med kirken, men ble restaurert og utvidet til 18 stemmer i 1975. De to kirkeklokkene er fra 1100-tallet og 1558 (eller muligens 1585). På korveggen henger fem presteportretter fra 1600- og 1700-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder og en tegning av gamlekirken på nettstedet til Orkdal prosti.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur, og på sørsiden er det en spissbuet steinportal fra den tidligere kirken. Nordøst for kirken står et servicebygg og et redskapshus. Prestegården Grøtte ligger like sørvest for kirken. Menighetshus med kirkekontor ligger et par kvartaler fra kirken. Kirken later til å være en populær konsertarena.

Orkdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden