Stikkord: Borgar Hauglid

Blomvåg kirke

Blomvåg kirke
Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Øygarden kommune ble opprettet i 1964. Blomvåg sogn ble utskilt fra Herdla i 1964, og Hjelme og Blomvåg ble utskilt fra Herdla som Øygarden prestegjeld i 1966. Tanken om en kirke i området ble luftet allerede i 1900. I 1930 gav generalkonsul og grosserer Ingwald Nielsen midler til oppføring av kirke mot at kommunen sørget for tomt, vei og grunnmur. Byggetillatelse ble gitt samme år. Kirken ble tegnet av Carl Berner og oppført på et drøyt halvår i 1931, uten at Nielsen rakk å se den ferdig før han døde. Kirken ble vigslet den 25. november 1931. Den ble opprinnelig titulert som kapell.

Kirkebygg
Blomvåg kirke er en langkirke i bindingsverk der våpenhus, skip og kor har samme bredde. Kirken har tårn (takrytter?) i vest (eller vest-sørvest). Vinkelrett på kirkebygget sør for koret er et tilbygg med blant annet møterom og dåpssakristi, og på nordsiden er en fortsettelse (fra 1970-årene) med sakristi. På sørsiden er dessuten et vinkelformet tilbygg som avgrenser et atrium, som gjerne omtales som «Borggården». Kirken har 250 sitteplasser. Den ble rehabilitert i 2010.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. I øst er korgulvet hevet tre trinn over skipets gulv, og det er et relativt høyt korskille i form av spileverk på hver side av midtgangen. Fargesettingen er opprinnelig og gjennomført, bl.a. med bruk av ulike teknikker som lasering og marmorering. Det er glassmalerier i vinduene i korets østvegg, på hver side av altertavlen. Disse er signert Borgar Hauglid og utført av firmaet G.A. Larsen.

Altertavlen (Th. Matthiason, 1931) viser Jesus og disiplene ved Genesaretsjøen. Teksten under bildet lyder: «Mig er given al Magt i Himmel og paa Jord.» (Matt. 28, 18) Prekestolen har sekskantet grunnform og fire fag, og det finnes også en lesepult. Også døpefonten (1931) er sekskantet. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, og orgelet er bygget av Grönlunds Orgelbyggeri i 1993 (jf. spesifikasjoner).

Kirkegård og omgivelser
Opprinnelig ble Herdla kirkegård brukt. Kirkegården nordvest for kirken ble tatt i bruk i 1941. Nordvest for kirken står et bårehus fra tidlig 1970-tall, og på kirkegården står et redskapshus som tidligere var bårehus. Et kirkegårdsstykke vest for Kyrkjevegen ble tatt i bruk i 1954. Der står en støpul. Til vesntre for porten ved kirken er en minnebyste viet Ingwald Nielsen, som gav bygda kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uggdal kirke

Uggdal kirke

Bakgrunn
Uggdal sogn i Tysnes het Opdal inntil 1933. Kirkestedet er på Myklestad (gnr. 66). Uggdal har hatt kirke siden middelalderen: Sognet og kirken er nevnt i 1340, men det er muligens ikke kjent med sikkerhet akkurat hvor den stod, og få detaljopplysninger om den synes å være kjent. En tømmerkirke, tilsynelatende en langkirke, ble oppført i 1630-årene. Denne stod til dagens kirke ble oppført i 1876. Fra de tidligere kirkene er bevart et alterskap fra senmiddelalderen i Bergens museum

Kirkebygg
Dagens Uggdal kirke ble oppført etter tegninger av Ole Vangberg basert på Os kirke og vigslet den 31. mai 1876. Det er en laftet langkirke med 450 sitteplasser. Den har tårn (i bindingsverk) i nordvest, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader og forskjeller i takhimlingen gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken har korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1967 (utført av firmaet G.A. Larsen). Vinduet i nord viser Maria med barnet, mens vinduet i sør viser den forkynnende Jesus.

Altertavlen er snekret av snekker Johnsen, som samarbeidet med arkitekten. Bildet er malt av Borgar Hauglid i 1967 og viser den oppstandne Kristus. Under bildet står det «Det er fullført» (Joh. 19, 30), ord som vanligvis brukes i forbindelse med korsfestelsen. Et korsfestelsesmaleri som ble brukt i tavlen tidligere, står nå ifølge «Norges kirker» på gallerigangen; bildet ble i sin tid beskrevet av B.E. Bendixen som «en stygt malet Kristusfigur paa korset». Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt i 1837. Kirken har et 11 stemmers Landrog-orgel fra 1915.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og er delvis terassert. På vestre Tysnes ellers finnes gravplasser ved Flatråker (eller Fredly) og Amland (også kalt Fagerbakken), tatt i bruk i hhv. 1922 og 1930.

Uggdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Reksteren kirke

Reksteren kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Reksteren en en øy vest for Tysnesøya. Reksteren kirke på Bruntveit ble opprinnelig titulert som kapell, men tituleres i dag som kirke. Den ble tegnet av Torgeir Alvsaker, oppført i 1936–37 og vigslet den 28. januar 1937.

Kirkebygg
Reksteren kirke er en langkirke i bindingsverk med vesttårn og med rett avsluttet kor flankert av sakristier. Den har 250 sitteplasser. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken stående panel, med brystning nederst. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Det står et kors på alteret, og korets fondvegg har vindu med glassmaleri (1969) som fungerer som altertavle. Det er signert Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) og viser Kristus in mandorla. Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag, og også døpefonten er åttekantet. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1936. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1966.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østsiden av Rekstravegen. Ved kirken er et minnesmerke over krigsofre fra Reksteren. Det er ikke gravplass umiddelbart ved kirken, men noen hundre meter lenger sør, i to adskilte stykker også på østsiden av veien (Bruntveit gravplass). Enda lenger sør er Sør-Reksteren gravplass (også kalt Stølsbakken gravplass), og lenger nord på øya er Hope gravplass, som er ute av bruk, men fredet. Videre finnes en gravplass ved Amland på sørvestsiden av Tysnesøya, en drøy kilometer fra veien mot Reksteren.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onarheim kirke

Onarheim kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Onarheim kirke er første gang nevnt i 1327. Kirkestedet er ved Onarheim gård (gnr. 152) i Tysnes. Dette var en stormannsgård i middelalderen, og Sigurd på Onarheim er omtalt i Håkon Håkonssons saga i forbindelse med begivenheter i Bergen i 1217 og 1223. Middelalderkirken var en liten steinkirke som muligens var oppført som høgendeskirke, men den skal ha vært sognekirke allerede i middelalderen. Kirken ble som norske kirker flest solgt på auksjon på 1700-tallet og hadde flere private eiere før den ble overdratt til sognet i 1862. I 1686 er kirken beskrevet som en steinkirke med et lite, tømret kor, i 1721 har den tømret kor og våpenhus, men ikke noe tårn, og i 1819–20 skal den ha blitt fullstendig ombygget. (Det dreide seg muligens om nybygging.) Denne kirken stod til 1893, da nåværende kirke ble oppført et annet sted på samme tomt.

Onarheim kirke

Dagens kirkebygg
Onarheim kirke antas å være oppført med utgangspunkt i tegninger utført av Hartvig Sverdrup Eckhoff og er svært lik samme arkitekts Skånevik kirke. Kjente tegninger er undertegnet av byggmester Karl Askeland, og ansvarlig for oppføringen var byggmester Torjus Tengesdal, som bygget en rekke av Eckhoffs kirker. Kirken ble vigslet den 7. juli 1893. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med tårn i sør-sørvest og med et polygonalt avsluttet kor som er flankert av sakrisiter. Kirken sies å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvinduer har glassmalerier signert Borgar Hauglid. Bildet til venstre for altertavlen viser Jesus på korset, mens bildet til høyre viser Kristus in mandorla.

Den nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder (som i Bragernes): «Jeg er Opstandelsen og livet.» (Joh. 11, 25)

Prekestolen er åttekantet og har fem fag med tomme speilfyllinger. Også døpefonten er åttekantet. Det finnes to kirkeklokker. Den ene er av ukjent alder, muligens fra middelalderen. Den andre er støpt i Bergen av Knudt Andreas Sundt i 1842. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1920 eller 1921.

Onarheim kirke
Onarheim kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det eldste stykket, nordvest for kirken, er omgitt av et steingjerde. Vest for kirken står et bårehus fra 1990.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høyanger kirke

Høyanger kirke

Bakgrunn
Høyanger er kanskje ikke det første stedet det ville falle en inn å anlegge et større tettsted. Stedet var opprinnelig veiløst, og Høyangertunnelen mot øst kom først på 1980-tallet. Det meste av nåværende Høyanger kommune hørte i sin tid til Lavik kommune (og prestegjeld), og det er først over tid at Høyanger tettsted har fremstått som naturlig kommunesentrum.

Det tok tid før industristedet fikk kirke, og planene for kirke og tettsted ble noe endret underveis. Et bedehus stod ferdig i 1927. Før det hadde skolens klasserom vært brukt til kirkelige handlinger. Kirken, som ble finansiert av Norsk Aluminium Company, ligger på et lite platå øst for sentrum, ved enden av den aksen som følger Marcus Thranes gate og krysser Dalelva, opp for en liten skråning med trapp.

Høyanger kirke

Kirkebygg
Høyanger kirke ble tegnet av Arnstein Arneberg og Olav S. Platou og vigslet den 11. september 1960. Den sies å ha 374 sitteplasser. Det er en langkirke i mur som utenfra kan synes å ha et litt basilikaaktig preg med tak over tak og vindusrad imellom.

Interiør og inventar
Dette inntrykket bekreftes ikke innvendig, der man mer slås av spenningen mellom takformen og den parabelformen som Arneberg så ofte bruker i sine kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er som et podium tre trappetrinn høyere enn skipets gulv, men for øvrig finnes ikke noe markant korskille.

Litt uventet går altertavlen, en mosaikk laget av Ragnvald Andersen, nesten helt ned til gulvet, slik at deler er skjult bak alteret. Motivet er Fugl Føniks. Over denne i fondveggens parabelformede vindu er et glassmaleri i form av et krusifiks laget av Borgar Hauglid.

Prekestolen er til høyre for koret og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den er formgitt av Arneberg og skåret av Svein Valevatn. Den korsformede døpefonten er av stein og dåpsfatet av sølv. Det opprinnelige orgelet var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men i 2003 fikk kirken et Conacher-orgel som opprinnelig var fra 1901. De tre klokkene (1960) er støpt av Olsen Nauen. De er stemt i molltreklang.

Høyanger kirke

Kirkegård og omgivelser
Det er bårerom i kirkekjelleren, men ikke kirkegård ved kirken. Høyanger har to gravplasser: Sæbø noen hundre meter nordøst for kirken og Tunga i åsen på den andre siden av elven.

Høyanger med kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå hadde egen kirke med prest og prestegård i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Nes. Stedets første kirke var, ikke overraskende, en stavkirke. Den lå på østsiden av Hallingdalselva, nær elvebredden et par hundre meter sør for husene på gården Ve. Elven var stadig en trussel mot kirkegården, og da ny kirke ble oppført, skjedde det på grunn fra gården Vold, på vestsiden av elven. Stavkirken hadde som stavkirker flest gjennomgått noen endringer før den ble avløst av dagens kirke på 1850-tallet. Dette er omtalt i Norges kirker. Den gamle kirketuften og kirkegården er siden dyrket opp. Den rikt utskårne vestportalen er bevart i Universitetets oldsaksamling.

Kirkebygg
Flå kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av tømmermester Hansen, innredet av snekkermester Olsen og innviet (av biskopen?) den 15. september 1858. Det er en korskirke i tre med orientering fra nord-nordvest til sør-sørøst. Gitt at samme tegninger like etter ble brukt ved oppføringen av Langset kirke, får vi anta at skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Uansett har kirken utvendig og innvendig panel. Den har altså inngangsparti — og tårn (strengt tatt våpenhus med takrytter) — omtrent i nord og kor omtrent i sør. Tverrarmene er litt lavere enn skipet, som går litt forbi krysset, og kordelen i sør er litt lavere og smalere enn skipet. Det er et sakristiutbygg i korets forlengelse (forlenget i 1993). Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 450.

Interiør og inventar
Snekkerarbeidet ved oppførelsen ble altså utført av snekkermester Olsen fra Drammen, og interiøret ble malt av en maler Halvorsen fra Modum. I 1940-årene ble det utført interiørarbeider i kirken etter Ole Steins utkast, og veggene fikk vekselspanel og korhimlingen kasettak. Kirken fikk nye interiørfarger i 1949 etter forslag fra Arnstein Arneberg. Dette er siden endret etter planer av malermester Sigmund Haraldseth (1992), etter at en god del arbeid var gjort fra 1987 og utover.

Det er gallerier i nord (med orgel) og i tverrarmene. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Grosch tegnet også prekestol og døpefont. Korvinduene har fire vinduer med glassmalerier som viser evangelistene, utført av Borgar Hauglid i 1953.

I begynnelsen ble det bare brukt et enkelt trekors ved alteret. Det fortelles imidlertid i jubileumsboken at alterbildet (1736) fra gamlekirken ble plassert foran korset til ny altertavle ble laget. Rammen til altertavlen ble tegnet av Ole Stein og bildet malt av Axel Ender i 1914. Bildet viser Jesus i Getsemane. Teksten under bildet lød opprinnelig: «Tag denne kalk fra mig.» (Mark 14, 36) Nå står det: «Skje ikke min vilje, men din.» (Luk. 22, 42) Nattverdsbildet fra stavkirken henger nå til høyre for koråpningen, og korset oppbevares i tårnet.

Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag med fyllinger. Den står til venstre for koråpningen, men var av arkitekten tenkt plassert på motsatt side.

Døpefonten er åttekantet og har et gammelt messingfat. I det er innpreget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (4 Mos 13, 23). Kirken har et krusifiks skåret av Lars Kinsarvik. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Et harmonium bygget av Brødrene Hals i 1870 ble i 1922 avløst av et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette orgelet ble i 1984 avsløst av et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Et elektrisk piano er fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1851, altså litt før kirken, og er utvidet flere ganger. Et hvitmalt bårehus i bindingsverk (tegnet av Helge Skoug i 1957, oppført 1959) er oppført i kirkegårdens nordvestre hjørne. Dette er kombinert med rom med andre funksjoner og går under betegnelsen bisettelseshuset. Ved gjerdet i nord er en bauta over napoleonskrigene, mens det står et minnesmerke over den annen verdenskrig vest for kirken.

I middelalderen var det kirke også på Gulsvik, men det ser ut til at den gikk ut av bruk etter Svartedauden.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner.

Flå kirke
Krigsminnesmerke 2
Krigsminnesmerke N

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leveld kirke

Leveld kirke

Bakgrunn
1880 var året da byggmester Andreas Keitel og hans arbeidslag oppførte tre kirker i Ål kommune: Ål, Leveld og Torpo. Alle ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. På Ål og Torpo ble gamle stavkirker avløst av ny kirke. I Leveld var dette stedets første kirke, men det var innviet hjelpekirkegård på stedet i 1832. Som for Torpos vedkommende ble tegningene for Nedstrand kirke bearbeidet noe. Kirken står på grunn fra gården Haug. Den har 200 sitteplasser.

Kirkebygg
Leveld kirke er en laftet langkirke, men det er mulig at tårnet er i bindingsverk. (Norges kirker sier ingenting om dette, men slik er det ved Torpo.) Koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). Birommene på hver side av vesttårnet er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1976.

Interiør og inventar
Ytterveggene er kledd med staffpanel. Innvendig stod tømmerveggene bare helt til 1950-årene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuen er tredelt. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene har vært endret noen ganger. De nåværende er hovedsakelig fra 1950-årene, men er gjort noe lysere. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1930. De viser Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp og oppvekkelsen av Lasarus.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde som Christen Brun har malt etter Guido Reni. Tavlen fikk ny ramme i 1950, skåret av Ola Lappegard etter tegninger av Ole Stein. Under bildet står det «Det er fullbragt» (Joh 19, 30; se ellers dette).

Prekestolen har oppgang gjennom venstre (nordre) korbuedel. Den har fem hele og to halve fag med speilfyllinger. Døpefonten er på motsatt side av midtgangen. Den er åttekantet og er vel egentlig kalkformet.

Et harmonium fra 1880 ble i 1930 erstattet med et pipeorgel bygget av Niels Teigelkampff. Dette ble i sin tur erstattet med et ti stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, datert til 1966 i Norges kirker og 1964 i kirkeleksikonet. Dette orgelet ble restaurert av Espen Selbæk i 2015 og innviet den 4. oktober.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1903 og 1905 eller 1906. Den sistnevnte er omstøpt av en klokke fra støpulen i Ål som ble overført i 1832.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er altså ikke kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Slemmestad kirke
Slemmestad kirke
Slemmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snarum kirke

Snarum kirke

Bakgrunn
Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet.

Stavkirken (middelalderen til 1702)
Stavkirken ble oppført på prestegårdens grunn (gnr. 159). Sognet er hos Jens Nilssøn (1595) omtalt som anneks til Modum, altså Heggen. Stavkirken ble etterhvert i minste laget, og den ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Av en besiktigelsesrapport fra 1689 fremgår det at kirken hadde svalganger — også rundt den laftede delen. Fra stavkirken er bevart en katekismetavle fra 1598. En døpefont skal være å finne i Drammens museum (nr. 3008).

Katekismetavle fra Snarum
Katekismetavle (1598) fra Snarum stavkirke på utstilling i Drammens museum

Tømmerkirken (1702–1869)
I 1702 ble stavkirken avløst av en laftet korskirke som ble kalt Vor Frelsers kirke. Veggplanker fra stavkirken skal ha blitt gjenbrukt i gulvet. Kirken ser ut til å ha hatt fire like lange korsarmer og sentratårn med spir og fire små fialer. Det var våpenhus i vest og sakristi i øst, og ved inngangen til våpenhuset ble stavkirkeportalen satt opp. Denne skal etter at kirken ble revet, ha blitt sendt til Oldsaksamlingen, men det har vært forvekslinger, og undertegnede er ikke helt sikker på hvilken portal der som faktisk er fra Snarum. Den «predickestoll» som Nilssøn omtaler i forbindelse med Heggen kirke — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet — ble i 1702 overlatt til Snarum, siden Heggen da fikk ny prekestol. Ifølge «Norges kirker» finnes det rester i form av fire fag i dagens Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (formodentlig menes Blaafarveværket). Denne kirken ble stående en stund (visstnok noen år) etter at dagens kirke var ferdig, og de to kirkene ble tegnet av J.N. Prahm i 1869.

Gudstjeneste i gamle Snarum kirke
Gudstjeneste i gamle Snarum kirke fra 1702. Illustrasjon fra Nordiske Billeder (København, 1870), fjerde bind. Fra Wikimedia Commons.

Dagens murkirke (fra 1869)
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Kirken står sør for Lofthusveien, mens kirkegården, der de tidligere skirkene stod, er nord for veien. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Ifølge fellesrådet har kirkerommet rundt 230 sitteplasser.

Snarum kirke
Snarum kirke
Snarum kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk omramming og en henvisning til Luk 22, 42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.

Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså over veien fra kirken. På den står et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Den tidligere prestegården ligger like nordvest for kirken, men er solgt til private.

Gravkapell
Gravkapell

Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brøttum kirke

Brøttum kirke

Bakgrunn
Brøttum kirke ligger langs gamle E6 (nå fylkesvei 213) mellom Moelv og Lillehammer, øverst i Brøttumsbakkene. Det skal imidlertid ha vært tre eldre kirker på omtrent samme sted, på gården Mæhlums grunn. En stavkirke er omtalt i 1370, uten at man vet når den ble bygget. Universitetets oldsaksamling har flere gamle gjenstander fra Brøttum, hvorav et krusifiks er tidfestet til begynnelsen av 1200-tallet. Kirke nummer to skal være bygget omkring 1411 og er omtalt i Jens Nilssøns visitasbok fra 1594. Dette skal også ha vært en stavkirke, og den hadde svalgang. Den ble etterhvert falleferdig, og en tømret kirke ble oppført i 1629. Prekestol og «nogle andre Stoele» ble bekostet til samme tid, ifølge kirkeregnskapet. Kirken fikk tårn i 1636 og våpenhus samt nytt loft i 1684. Et krusifiks ble laget av Jens Strammerud til denne kirken i 1735 og henger nå på østveggen i søndre korsarm. Kirken ble omfattende restaurert i 1729. I 1790 ble den avløst av dagens kirke, og deler av den gamle kirken ble solgt på auksjon i 1793.

Brøttum kirke
Brøttum kirke
Brøttum kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble bygget litt sør for de tidligere kirkene, og byggmester var Amund Nilsen Gloppe. Byggearbeidet startet 5. mai 1788, og kirken ble innviet 17. oktober 1790. Likevel fortelles det at kirken ikke ble helt ferdig før i 1792. Den har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.

Ytre bekledning og hvitmaling stammer fra 1841, og kirken er restaurert flere ganger. I 1885–88 ble det blant annet lagt nytt gulv i kirken og sakristiet, og grunnmuren ble delvis skiftet ut. Innerveggene, som hadde stått umalt, ble malt i en blågrå farge. I 1932 laget Borgar Hauglid glassmalerier til vinduene i korets sidevegger. I vinduet mot nord ser vi Jesusbarnet i krybben med Josef og Maria ved siden av, mens motivet i sørvinduet er Jesu dåp. I 1951–52 var det en større restaurering med Halvor Vreim som konsulent. Innerveggene ble avlutet, men arbeidet ble pga. fugemasse vanskeligere og mer tidkrevende enn først antatt. Vinduer ble skiftet ut, og det ble anlagt bårerom under søndre tverrskip (etter at det først var aktuelt å bygge eget gravkapell). Tidligere staller ble revet og et nytt uthus med sanitærfunksjoner satt opp. Byggmester for denne restaureringen var Harald Sveum, og kirken ble gjeninnviet 3. august 1952. I 1974 laget Hauglid et nytt glassmaleri til kirken, denne gangen i østvinduet i søndre tverrskip. Motivet er Peter og Paulus. Kirken fikk nytt tak i 1975, og i 1986–90 var det tid for ny restaurering i forkant av 200-årsjubileet. I 2013 ble kirken reparert for råteskader og malt.

Altertavle
Prekestol
Sponsorenes navn på prekestolen
Døpefont
Krusifiks
Orgelgalleri

Inventar
Altertavlen og prekestolen er skåret av Anders Olsen Sæther fra Brøttum, som også laget altertavlen i gamle Veldre kirke (brant i 1996). Tavlen har tre midtbilder eller figurgrupper som igjen er omgitt av andre figurer. Den nederste gruppen kan deles i to med et dommedagsbilde (etter bilde på alterskapet i Ringsaker kirke) nederst og over det den tornekronede Jesus på tronen, idet blod fra de fem sårene samles opp i en alterkalk. Han er omgitt av to apostelfigurer med hver sin bok som symboliserer henholdsvis evangeliene og brevene i Det nye testamente. I midtbildet ser vi Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes. Ved foten av korset sitter Maria Magdalena, og også dødningehodet (Adams grav) er tatt med. Den øverste gruppen har fire figurer som representerer Jesu stamtre: Marias foreldre Anna og Joachim og Maria med Jesusbarnet. I ytterfeletene ser vi (1. etasje:) Moses med lovtalene og Kristus med jordkloden og (2. etasje:) Aron og Johannes døperen. Akantusen som rammer inn tavlen, representerer en noe annen og senere stil enn vi finner i mange av altertavlene i området. Tavlen stod forøvrig umalt til 1842, da Bård Olsen og Engebret Røhr sørget for maling og forgylling.

Prekestolen er sylinderformet og har himling. Den er åpenbart påvirket av Peter Kastruds prekestol i Biri kirke. Prekestolen ble finansiert (altså gitt i gave til kirken) av Ansten Larsen Berg. På selve stolen finner vi engler med overflødighetshorn og engler som bærer et skjold med giverens navn. Under himlingen er det som vanlig en due (Den hellige ånd), og himlingen bærer kong Kristian VIIs navn. Det antas at Olsen og Røhr har besørget maling og forgylling også av prekestolen.

Kirken har hatt flere døpefonter. Den eldste var timeglassformet, men ble under restaureringen på 1800-tallet byttet ut med en ny fra brødrene Guidoth i Oslo. Denne hadde form av en engel som holder kummen over hodet. Det sies at den etterhvert fikk endel småskader, og den ble i 1925 byttet ut med en ny døpefont i tre laget av Søren Bjerke fra Åsmarka. Guidoth-døpefonten ble i 1933 tatt i bruk igjen i Mesnali kirke. Om jeg har forstått rett, ble det laget kopi av denne i 1952, mens originalen ble reparert. Etter dette ble originalen værende i Brøttum, mens den nye kopien ble sendt til Mesnali (der den senere ble byttet ut med en ny døpefont). Søren Bjerkes døpefont fra 1925 har vært brukt i Brøttum kirke siden 1978, og den eldste døpefonten som er nevnt her, befinner seg i Sjusjøen fjellkirke, der også Guidoth-fonten skal være å finne i sakristiet.

Brøttums første orgel var et avlagt orgel fra Ringsaker kirke som ble reparert og installert i 1796. Dette var i bruk til 1852, da kirken fikk et nytt orgel fra orgelbygger Eriksen på Toten. Dette ble reparert og utivdet fra 10 til 14 stemmer i 1911 og var i bruk til 1934. Nytt 16 stemmers orgel fra Bernhard Berntsen (visstnok hans første) ble innviet den 5. januar 1935. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 9. mai 1982.

Kirken har tre kirkeklokker, alle fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Den eldste er fra 1887, en annen er resultat av en omstøpning i 1928, og en tredje (og største) er en nystøpning. Mye annet inventar, som gammelt kirkesølv, kunne nevnes.

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og tidligere gravrammer er blitt fjernet i mange tilfeller. Det finnes gravminner fra flere tidsaldre, som man kan forvente på en kirkegård av en viss alder. På kirkegården står en minnebauta for lokale ofre under Den annen verdenskrig. Presten (eller kapellanen) holdt fra gammelt av til på Dusgård nedre, mens Nordre Freng var prestebolig mellom 1926 og 1990. Fra 1990 har det vært prestebolig i Mælumslykkja, et stykke oppi bakken over kirken, men denne er lagt ut for salg (jf. sogneprestens redegjørelse i menighetsbladet).

Kilder og videre lesning:

  • Arne Sørlien: Brøttum kirke 200 år 1790-1990 (Brøttum menighetsråd?)
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 55–60 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 14–47 (v/Arne Sørlien)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635
  • Kirkesøk
  • Brøttum menighet
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet: Oslo, 1950), annet bind, annet halvbind (= bind 3), s. 314ff. (om Anders Olsen Sæther)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden