Det bygget som utgjør Solumsmoen kapell, ble opprinnelig oppført i 1893. Det sies at det først var landhandel her med bakerovn i kjelleren, før det ble bedehus. Dette ble ombygget etter tegninger av Hans Horn og fikk da kor- og sakristitilbygg samt takrytter. Kapellet ble innviet den 3. august 1906. Det er siden restaurert i 1973–74. Kapellet ligger rett nord for bruket Storebråtan (opprinnelig to husmannsplasser som er slått sammen), som om det skulle være et gårdskapell.
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 90 plasser. Den eldste delen av skipet er laftet og fikk et litt bredere tilbygg av bindingsverk i øst da det ble gjort om til bedehus. Tilbygget har forrom i nord og kjøkken i sør. Kortilbygget i vest (fra ombyggingen til kapell) er også i bindingsverk og har samme bredde som skipet, mens sakristiet er lavere og smalere. Takrytteren står på inngangspartiet i øst. Orienteringen er altså fra øst mot vest, det motsatte av det som er vanlig.
Innvendig markerer ca. en halvmeter av skipets opprinnelige vestvegg skillet mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Kapellet har galleri med inngang fra forrommet, men det er lukket mot skipet med lettvegg. Nåværende interiørfarger er fra 1974.
Den spissbuede altertavlen hadde opprinnelig et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt av Johan Nordhagen. Dette rektangulære bildet passet underlig nok ikke helt inn i tavlen, og det ble i 1974 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Kjell Lodberg Holm. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er sekskantet. Kapellet hadde opprinnelig et harmonium av merket Chicago Cottage som så ble byttet ut med et åtte stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Ifølge en tidligere side hos DIS Buskerud har kapellet i dag et elektrisk orgel fra 1986. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906.
Kirkegården ble anlagt i 1913. Den strekker seg nordover fra kapellet mot elven Simoa. På kirkens østvegg er det inngang til noe som ser ut til å være bårerom under kirken, uten at dette bekreftes av litteraturen.
Arbeid for sportskapell i Kongsbergområdet begynte i 1943, men møtte flere hindre. Arbeidet ble gjenopptatt i 1967, og lokalisering ble fastsatt til Blefjell, nord for Jondalen, på ca. 700 meter. Kapellet er tegnet av Roar Tollnes og ble oppført i tre i 1970–71 og innviet den 4. april 1971. Det eies av en stiftelse.
Kapellet har kvadratisk form. Antallet sitteplasser er rundt 150. Altertavlen er laget av Johan Strandli og fremstiller den oppstandne Kristus. Over peisen er seks figurer utført av Rolf Hansen. Kirkerommet er møblert med jærstoler, og det finnes både piano (av merket August Förster) og harmonium (Mannborg). Kirkeklokken er fra 1905 og er støpt hos det vi nå kaller Olsen Nauen.
Stein kirke, ved Stein gård i det som nå er Hole kommune på Ringerike, ble trolig bygget på siste halvdel av 1100-tallet. Et stykke utpå 1500-tallet var den ute av bruk. Et par initiativer for å få kirken satt i stand igjen var resultatløse, og utover 1700-tallet akselererte forfallet idet folk forsynte seg med byggestein herfra. Til tross for dette var det også på 1800-tallet oppmålinger med sikte på gjenreising.
Historien og bygget (ruinen) er nærmere beskrevet i Norges kirker.
Planer for Strømsgodset kirke ble fremlagt i 1842. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, som på den tiden arbeidet med restaurering/ombygging av Bragernes og Strømsø kirker. Strømsgodset sogn ble utskilt fra nettopp Strømsø og lagt under Skoger prestegjeld (og ble eget prestegjeld i 1938). Administrativt ble Strømsgodset eget formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Bragernes i 1838 og ble innlemmet i Skoger i 1843. Byggingen begynte på nyåret i 1843, og kirken ble innviet den 17. desember samme år. Den ligger på Sundhaugen, sør for Drammenselva, på grunn fra gården Strøm. Den var hovedgård i et godskompleks med navnet Strømsgodset, og eieren var ordfører og formann i kirkekomiteen.
Kirkebygget
Strømsgodset kirke er en langkirke i tre med vesttårn, og i øst har den et sakristitilbygg fra 1880-årene (med prestesakristi og dåpsventerom) som senere har fått bislag med pulttak i nord og sør. Kirken har panel både utvendig og innvendig. Den ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1943 under ledelse av Wilhelm Karlsson og Carsten Lien, og kirken ble malt på nytt i 1968 i samråd med Odd Helland hos Riksantikvaren. Utvendig rehabilitering ble gjennomført fra 2006.
Tårnfoten har våpenhus med trapp til tårnet og galleriene. Det er gallerier i vest og langs nord- og sørveggene frem til korskillet. Under galleriene er det korskranke med balustrade (nåværende fra 1943), og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.
Inventar
Et tidligere alterbilde som viste himmelfarten, ble overtatt fra Bragernes kirke og er nå å finne i Drammens museum. Bildet som nå brukes i den nygotiske altertavlen, ble malt av Axel Ender i 1894 og viser kvinnene ved graven. Motivet er som i bl.a. Kampen kirke og Molde domkirke (ved samme maler). På predellaen står det: «Han er oppstanden» (jf. f.eks. Matt 28, 6).
Den nåværende prekestolen er fra 1943 og ble tegnet av Wilhelm Karlsson og utført av snekker Kleven, mens fargevalget er ved Carsten Lien. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med et slags buemøsnter i fyllingene. Den står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret.
Døpefonten sies også å være fra 1943, skjønt Norges kirker er vagere i tidsangivelsen. Igjen er det åttekantform, og rundt skaftet (under kummen) står fire engler.
Et August Nielsen-orgel ble i sin tid (1952?) erstattet med et elektrisk orgel, ifølge «Norges kirker» (skjønt det kan tolkes annerledes). Dagens orgel har 19 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg og innviet den 28. august 2005. Kirken har også et Schimmel-piano fra 1980.
De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt Nils Knudsen Dahl.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården er på den andre (vestre) siden av Sundhauggata og omfatter ca. 16 mål. På den står et gravkapell fra 1905 med 140 sitteplasser, og vest for det igjen faller landskapet. På kirkegården er en minnebauta over Per Sivle, som er begravet her, og det skal finnes et minnesmerke over lokale ofre for den 2. verdenskrig.
Rett sør for kirken og kirkegården går jernbanen gjennom en skjæring i landskapet med (i dag) gangbro over. Drammen stasjon er på østsiden og de store verkstedanleggene på Sundland på vestsiden.
Bakgrunn
Det skal ha versert kapellplaner (eller i det minste ønsker) for Strømsoddbygda allerede i 1903, men byggekomité ble oppnevnt i 1942. Tomt ble gitt fra gården Aure, og det ble gitt tømmer. Kapellet ble tegnet av O.E. Slaatto og bygget i løpet av 1953 av byggmester Anders Aure og medhjelpere. Innviet ble det først den 6. oktober 1957 (et årstall vi finner igjen på vindfløyen). Kapellet hører til Lunder sogn.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 110 plasser. Bygningskroppen er rektangulær og orientert som vanlig fra vest til øst, men kapellet har tårn (eller muligens takrytter) i øst med kor under og sakristier på hver side. Hovedinngangen er altså i vest, og det er også innganger til sakristiene i sør og nord. På utsiden av østveggen er det et felt med spon (som takspon som vi finner på stavkirker), og det er en smal stripe med dette også på hver side av vestinngangen. Innvendig er det våpenhus/vindfang i vest. Kirkerommet har flat himling under det slake saltaket. Koret kan skilles fra skipet med et lettveggsystem, som fungerer som dører som pakker bort alter, prekestol og døpefont.
Interiør og inventar
Innredningen er tegnet av arkitekten. Alteret er laget av en furustamme med en brunbeiset plate på. Døpefonten er festet på lettveggen (døren) på nordsiden av koret og er laget av en halvert trestamme med utskåret bølgemønster med vekselsvis andreaskors og latinske kors. Også prekestolen (tilsvarende på sørsiden) er laget av en uthulet trestamme og har rombemønster. Prekestol og døpefont er malt i bonderødt, og det er et krusifiks på alteret. Bak i kirkerommet (nordvest i skipet) står et orgel (1970) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken (1953) er fra Olsen Nauen.
Kirkegård og omgivelser
Kapellområdet er en inngjerdet naturtomt med lyngvegetasjon. I et hjørne av tomten er det gjort i stand leggplass (fra 1994) med noen få begravelser.
Bakgrunn Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.
Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.
Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.
Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.
Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)
Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.
Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen–orgel ble innviet den 18. september 2011.
Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.
Kilder og videre lesning:
Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 156–159
Bakgrunn Svene i Flesberg (Numedal) hadde kirke i middelalderen. Sognet er omtalt på 1300-tallet, og i en visitasrapport fra 1595 omtaler Jens Nilssøn kirken (Sueningh eller Suein) som anneks til Flesberg. Middelalderkirken var etter alle solemerker en stavkirke, men det finnes ingen avbildning eller beskrivelse av den. På 1660-tallet rapporteres kirken å være i dårlig stand, og dagens kirke ble oppført i 1738 på grunn fra gården Svenesund, som ligger på den andre siden av Lågen. Den laftede korskirken ble innviet som «Den hellige treeninghets kirke». Den har rundt 200 sitteplasser.
Kirkebygg
I utforming og størrelse er kirken ganske lik Lyngdal og Flesberg, men den har sakristi mellom østre og nordre korsarm. De delene av kirken som går i lengderetningen, er ca. halvannet omfar høyere enn tverrarmene. Kirken har utvendig panel (fra 1777, med deler fornyet rundt 1874), mens laftestokkene er synlig inne i kirken. Det er takrytter over krysset. Østre korsarm utgjøres av koret, og det er et korskille (fra 1800-tallet) i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vestre og søndre korsarm har gallerier, og nær krysset er det flere pulpiturer (lukkede stoler). Takrytteren bæres av fire søyler i kirkerommet. Interiøret er malt om flere ganger. Dagens interiørfarger er fra 1981 og skal ligge nær de opprinnelige fargene.
Inventar Alterbildet ble malt av Niels Bragernes i 1696 og er overført fra gamlekirken. Bildet viser nattverden og er kopiert etter altertavlen i Lyngdal kirke (opprinnelig laget for gamle Kongsberg kirke). Rammen sies å være skåret av Iver Øvstrud i 1748.
Det samme gjelder prekestolhimlingen, mens kirkeleksikonet daterer selve stolen til 1696. Norges kirker er vagere med dateringen, men omtaler i tillegg til denne stolen (som har seks fag) også en eldre, umalt prekestol med fire fag.
Døpefonten har åttekantet, kasseformet kum og fot samt åttekantet himling. Igjen er «Norges kirker» forsiktig med dateringen, mens kirkeleksikonet daterer foten til 1788 og himlingen til 1748.
Orgelet er opprinnelig fra 1797. Det ble bygget av Haavel Christophersen Gaarder og gitt i gave av sølvverksarbeidere på Kongsberg. Orgelet er restaurert og omfattende endret på 1800-tallet og senere. I 1976 ble det restaurert av Ernst Junker. Orgelet skiller seg litt ut ved ikke å ha pedal. I 2005 ble det utarbeidet en rapport om skader på orgelets piper. Det ser imidlertid ut til å brukes til konserter, så det er tydeligvis spillbart for tiden.
De to kirkeklokkene er fra 1781 (E. Rønning, Christiania) og 1870 (Anders O. Holte, Toten). Også andre inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker».
Kirkegård
Kirken står relativt langt nordvest på kirkegården, som er inngjerdet med steinheller satt på høykant. Blant gravminnene på kirkegården er rester av et hjulkors i kleberstein samt flere jernkors fra 1800-tallet. Kirkegården har åpenbart blitt utvidet sørover, og på dette stykket er det enn så lenge relativt få graver konserntret om det nordøstre hjørnet. På vestsiden står et bygg som for en tilfeldig forbipasserende ser ut til å være uthus/servicebygg.
Bakgrunn
Sylling kirke ligger helt øverst i Lierdalen, nær enden av Holsfjorden, på den morenen som demmer opp for fjorden. Den avløste en middelaldersteinkirke som var viet til den hellige Margareta og ble revet i 1851. Dagens kirke ble oppført på samme kirketomt og med noe gjenbruk av stein. Det antas dessuten at en runestein som var å finne i den gamle kirken, og som forsvant i 1851 under byggearbeidet, er blitt innlemmet i muren. Planer for kirken ble utarbeidet av Chr.H. Malling, og Johan Henrik Nebelong foreslo visse endringer i sin konsulentuttalelse, men Malling, som også var byggmester, tok visstnok ikke hensyn til dem. Kirken ble innviet den 18. februar 1852 og feiret dermed 150-årsjubileum i 2002. Kirken har ifølge Kirkesøk 305 plasser.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i naturstein og tegl: rektangulært skip, apsidalt avsluttet kor og vesttårn. I skipets østdel er det utskilt sakristier: prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. Tårnet ble oppført i 1877 etter tegninger av Henrik Nissen, etter at kirken opprinnelig fikk takrytter. I skipets murer er det brukt stein fra den tidligere kirken, mens koret og tårnet er oppført i tegl. Alt er pusset. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til sør-sørøst.
Interiør
Dagens interiørfarger (lyseblå himling, gråhvite murer og grått gulv) er fra 1947, og interiøret gjennomgikk betydelige endringer i årene 1947–52. Glassmalerier av Per Vigeland kom på plass i korets og skipets vinduer i 1952.
Inventar
Alteret er fra 1952 og har et alterkrusifiks fra samme anledning. Tidligere hadde kirken et alterbilde som ble reddet ut av Bragernes kirke ved brannen i 1866. Motivet viser nedtagelsen fra korset etter Rubens. Maleren er ikke fastslått med sikkerhet, men det kan dreie seg om den samme som laget alterbildet til Strømsø kirke. Bildet ble innkjøpt i 1872 og fikk en nygotisk omramming som muligens er utført av den lokale snekkeren Sven Bakke. Ved oppussingen i 1952 fikk det ny ramme og ble hengt på skipets nordvegg (til venstre på dette bildet). Det vil si: Slik lyder én versjon av historien. En lignende historie fortelles om alterbildet i Frogner kirke, som er signert Martinus Rørbye, og ifølge branndokumentene skal visstnok ingenting ha blitt reddet ut av den brennende kirken. Istedenfor altertavle har kirken nå altså tre glassmalerier av Per Vigeland fra 1952 på korveggene.
Prekestolen (i nordkant av korbuen) har syv fag og hadde opprinnelig store, enkle fyllinger. I 1907 ble den forsynt med malerier av Otto Valstad, men disse er siden flyttet til sakristiet. Prekestolen fikk i 1952 utskjæringer etter tegninger av Per Vigeland. De fremstiller vinranker samt fugl med kornaks.
Døpefonten har sekskantet kalkform, og kirken har korskille i form av et lavt rekkverk. Kirken har to klokker i tårnet. Den eldste skal fra fra rundt 1300 eller muligens eldre (og stemt av Olsen Nauen i 1982). Den andre er også gammel, opprinnelig tysk, men omstøpt i Amsterdam i 1736. Tidligere fantes også en liten håndklokke, visstnok fra 1629.
På orgelgalleriet i vest har det stått flere orgler. I 1858 overtok Sylling et Eriksen og Svendsen-orgel fra Frogner kirke. Dette ble i 1909 skiftet ut med et Olsen og Jørgensen-orgel, og i 1966 kom et nytt Jørgensen-orgel på plass. Det har åtte stemmer. I 2007 ble det sagt at dette burde skiftes ut. Nytt orgel ble innkjøpt fra nederlandske Orgelmakerij Reil og innviet den 18. september 2016. Det finnes en rekke bilder av det på kirkens Facebook-side og generell omtale hos menigheten.
Kirken har også enkelte eldre malerier, en gammel oppbevaringskiste, noe gammelt kirkesølv, gamle lysekroner, enkelte eldre kirketekstiler samt en bibel fra 1700-tallet. Kirken ble pusset opp til jubileet i 2002, og det ble utgitt jubileumsbok. Her skildres mye av det som er nevnt, mer detaljert. Norges kirker har en rekke interiørbilder, deriblant av glassmaleriene.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården er gjennom årene blitt utvidet mot øst og vest, senest i 2005–2006, og den er omgitt av et plankegjerde. I akse med kirken på vestsiden ble det i 1917 oppført et gravkapell som passer stilmessig til kirken. Det er siden gjort om til kirkestue med bårerom og ble pusset opp i 1997–2000. Den som leter, kan finne enkelte gamle støpejernsgravmæler på kirkegården, og det finnes ti krigsgraver for britiske flyvere (Commonwealth War Graves). Opplysningsvesenets fond har et lite oppslag om prestegården (Kirkerud, nord for kirken).
Sandsvær baptistmenighet holder til i Hvittingfoss, og kirken ser ut til å kalles Tabernaklet. Menigheten ble stiftet i 1885, men det nåværende kirkebygget er fra 1986 og ble etter sigende oppført med betydelig dugnadsinnsats. Det tidligere kirkebygget er avbildet her.
Menigheten har rundt 30 medlemmer ifølge en tidligere side på eget nettsted. Den er tilsluttet Baptistkirken Norge (tidligere Det norske baptistsamfunn), som har en presentasjonsside om menigheten.
Tabor kapell på Viksetra sør for Mjøndalen ble oppført som bedehus i 1906 og innviet den 13. januar 1907. Kapellet er en langkirke i tre med en takrytter på mønet nær inngangen. Det har 45 sitteplasser. Byggingen ble besørget av områdets oppsittere, og kapellet ble i 1913 overført til et styre som fikk ansvar for driften. Kapellet brukes ifølge menighetsbladet og Mjøndalen menighets nettsted til gudstjenester, fester og søndagsskoleskirenn. Også vigsel og dåp blir forrettet ved kapellet.
Kirkeleksikonet skildrer bl.a. følgende inventar: Altertavlen fra 1907 viser Jesus som tolvåring i tempelet. Prekestolen er i tre og ble laget av Mathias Døviken i 1978. Kapellet sies å ha én kirkeklokke og et orgel som er fra Vestreim (trolig menes Vestre orgelfabrikk) fra 1964.
-Solumsmoen.jpg){kind=link}
-Stroemsgodset.jpg){kind=link}
-Stroemsoe.jpg){kind=link}
-Svene.jpg){kind=link}
-Sylling.jpg){kind=link}