Stikkord: Buskerud

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensen–orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Vulpen kom på plass i 2020.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Kor og sakristi i øst

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sta. Teresia katolske kirke (Hønefoss)

Sta Teresia kirke

Sankta Teresia katolske kirke i Hønefoss sorterer under Oslo katolske bispedømme. Menigheten er oppkalt etter den hellige Teresia av Lisieux, en normannisk karmelittnonne fra 1800-tallet. (Navnet skrives som oftest uten h i dag, men står skrevet med h på kirkens inngangsparti.) Menigheten ble opprettet i 1935 i forbindelse med at St. Franciskus Xaveriussøstrene grunnla St. Franciskus hospital, som ble innviet sammen med kirken den 17. november det året. Dagens kirkebygg ble innviet den 19. juni 1955.

Menighetens nettsted er her. Den katolske kirke i Norge har oppslag om menigheten og (i teorien) om kirkebygget. Sistenevnte sted opplyses det at bygget er stengt for virksomhet, jf. menighetens nettsted. Det kan se ut til at det arbeides for nytt kirkebygg. Også Wikipedia har et oppslag om kirken.

Sta Theresia kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torpo kirke

Torpo kirke

Bakgrunn
Da Torpos gamle stavkirke kom på kommunens hender i 1875, tok det ikke lang tid før man bestemte seg for å gjøre noe med den. Planer om ombygging og utvidelse ble skrinlagt etter protester fra Fortidsminneforeningen, men man rakk å rive koret og måtte ha på ny østvegg på stavkirken. Ny kirke oppført av byggmester Andreas Keitel på grunnlag av Conrad Fredrik von der Lippes tegninger for Nedstrand kirke i Tysvær. Den nye kirken ble oppført like nord for stavkirken, der støpulen hadde stått. Denne ble nødvendigvis revet for å få plass til kirken, som ble innviet den 1. oktober 1880.

Kirkebygg
Torpo kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Koret i øst er betydelig smalere enn skipet, men har samme vegghøyde på sidene. Det er omgitt av sakristier. I 1960-årene utarbeidet arkitekten Frederik Konow Lund planer for ombygging av kirken, men i stedet endte man opp med å restaurere den etter planer av Peter Helland-Hansen i 1974. Da ble dåpssakristiet på nordsiden utvidet, slik at tilbygget nå brer seg rundt hjørnet av kirkeskipet. Kirken har ifølge Wikipedia 200 sitteplasser.

Interiør
Utvendig er kirken kledd med panel. Innvendig stod tømmerveggene bare frem til 1883, men ble så kledd med panel, og det er brystning til litt over kirkebenkene. Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er tredelt, med et par smalere sidebuer. Interiørfargene er fra 1974 og innebærer en orientering tilbake mot det opprinnelige, etter at fargene var blitt endret i 1926. Vinduene har glassmalerier med evangelistsymboler (Matteus, Markus, Lukas og Johannes), og i korvinduene er glassmalerier med kalk og kornaks (vin og brød). Sakristiet har et vindu med korsfestelsesbilde.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke, her malt av Christen Brun. Under bildet står teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25).

Prekestolen har seks fag med speilfyllinger, og har oppgang gjennom høyrebuen (sørsiden) i koråpningen. På motsatt side av midtgangen er døpefonten, som er åttekantet og kalkformet.

Orgelet på vestgalleriet skal ifølge «Norges kirker» ha 15 stemmer og være ombygget av Norsk Orgel- og Harmonioumfabrikk i 1959. Kirkeleksikonet daterer ombyggingen til 1967 og sier at det dreier seg om et orgel som opprinnelig er fra 1919. Dette er uansett så lenge siden at man må anta at noe er gjort på orgelfronten også etter dette. To kirkeklokker fra middelalderen er overført fra støpulen som ble revet, til tårnet i dagens kirke.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Ifølge «Norges kirker» finnes et støpt bårehus som er nedsenket i terrenget vest for kirken. Nordøst for kirken står et minnesmerke over krigene i 1807–14. En tidligere kirkestue er i Fortidsminneforeningens eie.

Torpo kirke
Torpo kirke
Torpo kirke
Torpo kirke
Krigsminnesmerke
Stavkirken og nykirken

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torpo stavkirke

Torpo stavkirke

I middelalderen var Torpo hovedkirke i et prestegjeld som også omtattet Ål og Hemsedal. På den tiden tilhørte Hallingdal Stavanger bispedømme. Presten i Torpo skal også ha vært kannik knyttet til domkapitlet i Stavanger. Torpos betydning ser imidlertid ut til å ha blitt noe redusert etter reformasjonen, og Torpo ble anneks til Ål. Kirken ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth på auksjonen i 1723, og i 1875 ble den solgt til kommunen.

Kirken var blitt oppmålt av Georg Bull i 1855 og fikk nye, store vinduer etter dette. I 1878 ble det vedtatt å utvide stavkirken, men året etter ble planene endret til innvendig ombygging. Fortidsminneforeningen protesterte mot planene, og kommunen besluttet å bygge ny kirke i stedet. Den ble oppført nord for stavkirken i 1880 på det stedet der støpulen stod. Denne ble altså revet, og det samme gjelder stavkirkens kor. Dessuten ble det som var av løst inventar, fjernet. Det som står igjen, er altså stavkirkeskipet med ny østvegg. Denne stavkirkeresten er i dag i Fortidsminneforeningens eie der den står like sør for nykirken.

Her står vi overfor det som ifølge «Kirker i Norge» var Hallingdals største stavkirke. Den skal ha blitt oppført på slutten av 1100-tallet eller rundt 1200. Da koret ble revet, ble det funnet et stykke av en eldre portalplanke, et tegn på at det dessuten har stått en enda tidligere kirke på stedet. Stavkirken vi ser, er av typen med hevet midtrom, båret av 14 staver. Alle stavene er forankret i grunnstokkene og står ubrutt fra gulv til tak, noe som visstnok er unikt blant våre gjenværende stavkirker. Her som en rekke andre steder har stavene terningkapiteler, og man ser også andre kjente detaljer som arkaderekker av bueknær, andreaskors og andre avstivingsmekanismer med dekorative elementer. Det er et høyreist kirkerom der man kan studere en rekke detaljer i takkonstruksjonen.

Stavkirken har portaler i vest og sør, og det var i sin tid også en sørportal i koret. Det er rester av planker fra sistnevnte i østveggen i skipet, og et overstykke fra samme (UO 10814) er på Kulturhistorisk museum. Av de to gjenværende portalene er den i sør mest forvitret, men begge er såpass godt bevart at vi ikke har problemer med å se motivene. De er av Sogn-Valdres-typen med dyrehoder og ranker. Søyleskaftet på vestportalen er hugget av noe ved omhengsling etter brannen i Grue kirke.

I øst er det tønnehvelv mellom midtromsstavene. Dette har i sin tid inngått i et lektorium som kom til i siste halvdel av 1200-tallet, og som senere er tatt ned. Det har vært sidealtre på hver side av korbuen. Det er ellers omgang (med pulttak) rundt hele midtrommet. Kirken har hatt svalganger, men de antas å ha blitt fjernet tidlig på 1800-tallet. Det har altså vært kor i øst, opprinnelig relativt smalt, men med samme høyde som skipet og også det med omgang rundt et hevet midtrom. Dette ble senere erstattet med et nytt kor med samme bredde som skipet og en lengde på ca. 5,6 meter. Også dette har hatt hevet midtrom og omgang, men her har midtrommet vært lavere enn skipets.

Blant de få malte detaljene i et ellers relativt nakent kirkerom er bildene i de gjenværende lektoriedelene i øst, både takhvelvingen og øvre del av østveggen. (Se bilder i Norger kirker.) Øverst troner Kristus omgitt av fire livsvesener, og på hver side noe lenger ned ser vi seks apostler som opptrer som meddommere på dommens dag. Lenger ned illustreres historien om den hellige Margaretas martyrium. På endeveggen ser vi to grupper à tre figurer. Det er en engel på hver side og så Maria (til venstre) og Johannes med hver sin allegoriske figur. Hos Maria står Ecclesia (med seiersfane og kalk) som symbol for den seirende kirke, mens vi hos Johannes ser Synagoge, blindet, gråtende og med brukket lanse. Dette er det eneste slike hvelvet som er bevart i en norsk stavkirke, men ellers finnes det fra nabokirken Ål på Kulturhistorisk museum. På sistnevnte sted finner vi også en galleribrystning som har vært i Torpo-kirken.

Ellers finnes det knapt noe egentlig inventar i kirken. Alt løst inventar er som sagt fjernet. Vi finner imidlertid faste benker langs veggene på middelaldervis, og på østveggen (der koret en gang fortsatte) er et nokså utvisket alterbilde, malt på fem plankebord på 1600-tallet, muligens av samme kunstner som arbeidet i Ål stavkirke. Motivet viser dommedag med Kristus på en jordkule. Over dette henger et barokt krusifiks som i «Norges kirker» beskrives som «primitivt utført». Det er ellers kjent elleve ruineinnskrifter fra stavkirken. Disse har lidd varierende skjebner og er omtalt i «Norges kirker».

Den tidligere prestegården Torpo har endret navn til Nubgard(en) og ligger like sør for stavkirken. Det har ellers vært flere veiomlegginger forbi kirken. I riktig gamle dager gikk hovedveien gjennom prestegården. Så ble den lagt nord for kirkegården (Torpovegen). I dag går riksvei 7 like nord for Hallingdalselva.

Torpo stavkirke
Treskurd på vestportalen
Torpo stavkirke
Vestportal
Altertavle
Sørportal

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tranby kirke

Tranby kirke

Bakgrunn
Dagens kirke i Tranby er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet i lang tid. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, og den var visstnok viet til erkeengelen Mikael. Etter reformasjonen ble Tranby anneks til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og selv om det ble gjort enkelte reparasjoner, bestemte man seg etterhvert for å rive kirken og bygge ny. Rivingen skjedde i 1854.

Kirkebygg
Dagens kirke i Tranby ble tegnet av de kjente arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og innviet den den 19. desember 1855. Det er en langkirke i naturstein og tegl med puss både utvendig og innvendig. Skipet er rektangulært, koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn. I østre del av skipet er det utskilt sakristi i nord og dåpsventerom i sør. Kirken har ca. 360 plasser. Innvielsesåret 1855 er å se over vestinngangen, mens spirets vindfløy kom på plass et par år senere og bærer årstallet 1857.

Interiør og inventar
Endringer i 1949–50 (etter planer av Ragnar Nilsen) gav kirken den romfordelingen og det interiøret den har nå. Interiørfargene er fra 1950-årene.

Kirken hadde opprinnelig en barokk altertavle fra 1700-tallet som fremstilte korsfestelsen. Denne ble i 1901 sendt til Drammens museum og ble erstattet med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Kopien er malt av Sveinung Aanonsen og har spissbuet omramming.

Prekestolen, som står nord for koråpningen, har fem brede og ett smalere fag med enkle fyllinger. Den åttekantede døpefonten i gjellebekkmarmor er fra 1800-tallet. Fire av vinduene har glassmalerier av Rigmor Bové fra 1999.

Orgelet (på vestgalleriet) er fra August Nielsen fra 1891 (ja, 1891), men ble restaurert og utvidet av Brødrene Torkildsen i 2006. En av kirkeklokkene ble støpt i Holmestrand i 1681, delvis av to sprukne, mindre klokker. En annen er fra O. Olsen & Søn fra 1855. Dessuten oppbevares ifølge «Norges kirker» en stor klokke fra 1629.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså eldre enn kirken, og den som leter, kan finner gravmonumenter fra 1700-tallet. Vestre del av kirkegården er omgitt av steingjerde og den østre av nettinggjerde. Øst for kirken og i akse med den står et gravkapell fra 1913 (restaurert 1967). Kapellet er av pusset tegl og har skifertekket tak, rosevindu i vest og alter av gjellebekkmarmor. På sørsiden av kirkegården står et servicebygg.

Tranby kirke
Tranby kirke
Tranby kirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuft kirke

Tuft kirke

Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Kirkebygg
Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Inventar
Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken visstnok et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen (deres opus 558). Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972. I 2015 ble det oppført en kirkestue.

Tuft kirke
Tuft kirke
Tuft kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tverken sportskapell

Tverken sportskapell
Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons

Tverken sportskapell ligger i Finnemarka, ca. 4 km nord for Åssiden kirke, et stykke nordvest for Landfalltjernet, på en tomt som i sin tid ble kjøpt av gårdbruker Opsahl. Det var pengeinnsamling før byggingen, og kapellet ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge. 30. januar 1938 ble det innviet av biskopen.

Kapellet er laftet og har spontekket tak. Vegger og tak er tjærebredt. Skipet er rektangulært med saltak og har takrytter (i bindingsverk) i øst. I byggets østre del er det korparti i midten (med mansardtak) og birom på hver side. Det er våpenhus ved inngangen i vest. Antall sitteplasser er 125.

Skipets langvegger er delt i fem fag av tverrvegger som går 70 cm inn i rommet. De tre midterste feltene har rektangulære vinduer og knekket/hevet tak
Innvendig har kapellet et slags flattrykt tønnehvelv i midtpartiet langs lengdeaksen og flat himling mot langveggene. Korgulvet er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har flat himling. Det er skillevegg vest for skipet mot tilstøtende rom. I søndre del er det peisestue, mens nordre rom tjener som soverom og har trapper til annen etasje med sovesal. Søndre del av våpenhuset er fradelt med skillevegg og innredet som kjøkken. Det er dører fra skipet til birommene på hver side av koret. Over selve koret er et rom med tønnehvelv, og fra dette er det trapp opp til takrytteren.

Selve alteret er av finér, og det står et kors (krusifiks på trekors) i vinduet bak det. Prekestolen er til venstre for koret og har oppgang fra sakristiet. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet et elektrisk harmonium, spesifisert i «Norges kirker» som Eminent Unique 300. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1938.

Kapellet ligger i Åssiden sogn, men eies av de fleste menighetene i Drammensområdet, og det er søndagsgudstjenester der det meste av året (unntatt desember til midten av ferbruar, ifølge Wikipedia). Ikke langt fra kapellet er serveringsstedet Tverken.

Høsten 2019 ble det meldt at kapellet var i dårlig stand, preget av lekkasjer og råte. Det ser ut til at mye av dette er reparert takket være gaver fra Sparebanken Øst.

Koret
Alteret

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tyristrand kirke

Tyristrand kirke

Bakgrunn
Tyristrand sognet tidligere til Hole, men fikk eget sogn og kirke på midten av 1800-tallet. Stedet ligger ved Tyrifjordens vestbredd og var tidligere egen kommune, men inngår nå i Ringerike kommune. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl. Den ble innviet den 30. september 1857.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med panel både utvendig og innvendig. Stilen er nygotisk mot sveitser, og kirken har rektangulært skip med smalere kor som er omgitt av sakristier, slik at bygningskroppen har jevn bredde. I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. På hver side av våpenhuset ble det i 1911 oppført birom med pulttak, mens kirken ellers har saltak. Antallet sitteplasser er rundt 300.

Tyristrand kirke
Tyristrand kirke
Gravkapell

Interiør
Innvendig gjør søylerader kirken nærmest treskipet, og det er også høydeforskjell under taket. Interiøret ble noe endret i 1875, da kirken fikk ny altertavle med et bilde malt av Adolph Tidemand. Endringene ble finansiert av enkefru Thora Roscher, som eide Ringerike(s) Nikkelverk. Hun sørget for å oppgradere utstyret noe. Gotiske spissbuer går igjen mange steder i kirkerommet. Dagens farger er fra 1949.

Inventar
Tidemands alterbilde betegnes gjerne som «Kristus i skyen», og det er kopiert til en rekke andre kirker. Den nygotiske innrammingen er utført av snekker Thrue. Predellaen har henvisninger til Matt 11, 28 og Matt 28, 20. Prekestolen (i sørkant av korskillet) har seks fag med fyllinger med spissbuemønstre som etterligner gotiske vinduer. Det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er syvkantet kalkformet.

Kirken overtok opprinnelig et gammelt orgel fra Norderhov kirke. Senere fikk den et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1925, men beholdt det gamle prospektet. Spillepulten er fra 1966. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, fra 1857 og 1895.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1947. Et gravkapell tegnet av Alf Hurum ble oppført nord for kirken 1914–15. Interiøret i kapellet ble malt i 1955, og det har en altertavle av Jørgen Tharaldsen. Nord for kapellet står noe som ser ut til å være et redskapshus.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal kirke

Uvdal kirke

Bakgrunn
Uvdal har sin stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er ombygget flere ganger opp gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var den i minste laget og dessuten ganske sliten, og det ble besluttet å oppføre ny kirke på stedet. Kirken ble tegnet av Henrik Bull og innviet den 30. mai 1893. Senere er den omfattende reparert og ombygget i 1961–63 etter planer av Henrik Nissen Biong. Kirken ligger nede i dalbunnen, langs fylkesvei 40, som er gjennomfartsveien i dalen.

Kirkebygg
Uvdal kirke er en langkirke som åpenbart er påvirket av stavkirkene. Utenfra ser vi nikk til stavkirkearkitekturen blant annet i tårnkonstruksjonen med dragehoder og i de svalganglignende sideskipene, som har sakristier i forlengelsen. Koret i sør er rett avsluttet og hadde tidligere et tredelt gavlvindu, men det ble blendet av ved ombyggingen. Også midtskipets vinduer er endret. Opprinnelig var det tre brede vinduer på hver side. Nå er det en rekke smalere vinduer. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble endret i 1961–63 etter forslag fra Henrik Biong.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors i storfeltet, men fikk det nåværende bildet i 1939. Det er signert Hein Holmen (?) og viser Kristus med disiplene i Emmaus, med et sitat fra Luk 24, 30: «Da tok han brødet.»

Prekestolen står i koråpningens venstrekant (øst) og har oppgang fra koret. Grunnflaten er som et kvadrat med avkappede hjørner, hvilket gir en kombinasjon av brede og smale fag, med dobbeltbuer i de brede og enkeltbuer i de smale. Døpefonten har rundt kum med lokk, en rund, dreid, profilert søyle og en fot med fire løvehoder.

Orgelet har tolv stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Ved samme anledning ble det harmoniet som til da hadde stått i kirken, overført til stavkirken. De to kirkeklokkene ble ifølge «Norges kirker» støpt av Olsen Nauen i 1967, mens kirkeleksikonet hevder at den ene er støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og den andre på Mesna Brug i 1866.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet er par ganger og er omgitt av et brunt gjerde. Mot fylkesveien i nord er en portal.

Uvdal kirke
Uvdal kirke
Uvdal kirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal stavkirke

Uvdal stavkirke

Bakgrunn
Uvdal stavkirke er den av numedalsstavkirkene som er lengst opp i dalen. Den står på grunn fra den tidligere prestegården (gnr. 73), men nord for fylkesvei 122, som går parallelt med det som nå er hovedveien gjennom dalen. Uvdal var eget sogn i middelalderen. Det ble lagt til Nore prestegjeld i 1856.

Kirkebygg
Uvdal stavkirke er en av få bevarte midtmastkirker (sammen med Nore og Høyjord). Årringsdatering av tømmeret tyder på at kirken ble oppført rundt 1168. Den ble ombygget en rekke ganger før den mot slutten av 1800-tallet ble ansett for å være for liten og uegnet som sognekirke. I 1893 ble den avløst av en ny og betydelig større kirke, og i 1898 overtok Fortidsminneforeningen stavkirken. Ved arkeologiske undersøkelser utført i 1978 ble det funnet stolpehull som antas å stamme fra en tidligere kirke, et inntrykk som bekreftes av funnet av eldre graver. Det ble også funnet en rekke mynter. Tidligere var kirken undersøkt av Christian Christie, hvis tegninger ble publisert av Nicolay Nicolaysen i hans verk «Norske bygninger fra fortiden». Andre undersøkelser er gjort i 1901 og 1943. Kirken er restaurert en rekke ganger, senest i forbindelse med Riksantikvarens stavkirkeprogram.

Gjennom kirkegårdsportalen
Nordfra
Solkors under portalen

I dag fremstår Uvdal stavkirke som en korskirke med samme type småspir ytterst på takmønene som Nore stavkirke har. Ombygginger har gjort at særlig kordelen av kirken har mange takflater med forskjellig høyde og vinkling. Sakristiet nord for koret (fra 1819) er laftet. Vestportalen har ranke- og dyreornamentikk.

Koret
Koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Kirkerommet har malt dekor på det meste av vegg- og takflatene, og det finnes også masker. Dekorasjonene er fra 1600- og 1700-tallet. Dette er skildret mer detaljert i Norges kirker, som også antyder mullighet for at kirken har hatt lektorium. Ellers er kirkens interiør ikke minst kjent fra et par bilder malt av Harriet Backer.

Prekestol
Galleri
Takmalerier
Harriet Backer: Alteret i Uvdal kirke
Harriet Backer: Interiør fra Uvdal kirke

Altertavlen har et nattverdsbilde og baldakin. Den skal være staffert på 1700-tallet. Prekestolen er i renessansestil og har fire fag med evangelistbilder (i to etasjer på to av fagene) malt på 1700-tallet. Den timeglassformede døpefonten er hugget av en treblokk. Kirkebenkene har gårdsnavn på vangene. Kirken har ifølge «Norges kirker» et svensk harmonium. Den ene av de to klokkene skal være omstøpt i 1850 av en eldre klokke, mens den andre er fra 1866 (Mesna Brug).

Prekestol
Galleri
Takmalerier
Harriet Backer: Alteret i Uvdal kirke
Harriet Backer: Interiør fra Uvdal kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde, og det finnes enkelte eldre gravminner, for det meste jernkors. For øvrig brukes kirkegården ved dagens kirke.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden