Det later til at Drammens katolske menighet har sin bakgrunn i en forsamling som møttes privat, og som formaliserte menighetsopprettelsen i 1899. Den 6. januar det året kjøpte Det apostoliske vikariat (i Kristiania) et trehus i Cappelens gate som prestebolig, og ifølge Den katolske kirke var nabotomten allerede oppkjøpt og bygging av en liten laftet tømmerkirke påbegynt. Den laftede kirken, som i likhet med flere slike bygg fra den tiden var ganske nasjonalromatisk i stil, ble tegnet av Ole Sverre og oppført av byggmester Cleve-Hansen. Kirken ble innviet den 19. november samme år, viet til den hellige Laurentius (Lavrans eller Lars).
Kirkens og sognets videre historie er skildret hos menigheten og hos Den katolske kirke i Norge. Her skal vi hoppe til 1990-tallet og fastslå at behov for et større bygg førte til nybygging. Den gamle kirken ble flyttet til Åssiden kirkegård den 14. desember 1996, der den går under betegnelsen Åssiden kapell. Dagens kirke, en teglkirke, ble innviet den 19. april 1998, etter at den var tatt i bruk til messer i desember året før.
Kirken ligger rett ved Bragernes kirkegård. Det er ikke så mange tekniske opplysninger på de aktuelle nettstedene. Menigheten hadde ifølge Den katolske kirke 1644 medlemmer ved utgangen av 2003. Ellers har både kirken og avisen meldt at det arbeides for opprettelse av ny katolsk privatskole i Drammen.
Som det fremgår av oppslaget hos Den katolske kirke i Norge, drev St. Joseph-søstrene sykehus like ved Bragernes kirke frem til 1975, da fylkeskommunen overtok. Bygget bærer fortsatt det samme navnet, men ser i dag ut til å huse et privat sykehus.
Bakgrunn
Sjåstad kirke i Lierdalen var opprinnelig annekskirke (kapell) i Lier prestegjeld og ble så overført til Sylling da det ble skilt ut. I disse dager tituleres bygget som kirke i Sjåstad sogn. Kirken ble bygget på initiativ fra familien Hofgaard, som drev lokal industri. Den ble tegnet av Henry Bucher, som vi ellers kjenner fra et knippe Toten-kirker (Aas, Raufoss og Kapp), og Sjåstad kapell, som det da var, ble innviet den 26. september 1896.
Kirkebygg, bygningshistorie
Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl. Den har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Tårnet har et karakteristisk rundt vindu høyt oppe på alle fire sider, nesten som koøyer. Tårnhjelmen er åttekantet, og på vindfløyen finner vi årstallet 1895. Kirken har 370 plasser, og orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, men beskrivelsene her følger de liturgiske retningene, om man kan si det sånn.
Kirken ble ombygget i 1959–61. Opprinnelig hadde skipet fire store rundbuede vinduer på hver side. Ved ombyggingen ble det østre vinduet på hver side gjenmurt, og de andre vinduene ble senket og gjort smalere. Korets østvindu ble gjenmurt ved samme anledning. Ellers ble bånd og markeringer i muren ble fjernet ved oppussingen, og innvendig fikk koret, som hadde åpnet seg i sin fulle bredde mot skipet, en smalere koråpning. Takhimlingen ble senket. Til hundreårsjubileet i 1996 ble kirken igjen pusset opp. Den fikk da sine opprinnelige interiørfarger tilbake. Det ble også gjennomført en rekke andre endringer for å bedre komfort, funksjonalitet og teknisk standard.
Interiør og inventar
I korets østmur, over alteret, er en stor gullmosaikk utført av Per Vigeland. Den viser Kristus som strekker armene ut over menneskene, og i bakgrunnen ser vi det himmelske Jerusalem. I 1960 fikk kirken et alter av gjellebekkmarmor fremstilt av Sigvartsens stenhuggeri i Lier. Det hadde et kristogram mellom alfa og omega på siden mot menigheten. Dette alteret ble demontert i 2002 og erstattet med det opprinnelige alteret, som ble malt. På alteret står et krusifiks skåret av familien Lang i Oberammergau.
Prekestolen (nå sør for korbuen, skjønt den har vært flyttet) sies å være fornyet i 1960, idet den ble utstyrt med fem relieffer utført av billedskjærer Wilhelm R. Sjøwall etter Per Vigelands tegninger. De fremstiller de fire evangelistene og pelikanen. Til jubileet i 1996 fikk kirken en lesepult tegnet og laget av Arne Sæther.
Døpefonten i marmor kommer fra Italia og skal være hugget rundt 1930. Den har form av en knelende engel, og den har også vært flyttet omkring, men står nå nord for korbuen.
Det later til at kirken fremdeles har det opprinnelige orgelet (1896) fra Olsen & Jørgensen (eller «Aug. Nielsens Efterfølgere»). Dette er et svært gammelt orgel, og det har bare seks stemmer, men det sies ved en bispevisitas i april 2008 å ha god lyd. Også de to klokkene er på alder med kirken, støpt av K.G. Bergholtz i Stockholm (nå i Sigtuna).
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i utkanten av kirkegården, som er omgitt av et brunt plankegjerde. I forlengelsen av aksen mot sørøst står et gravkapell fra 1916, restaurert i 1995. Bygget fungerer i dag som kirkestue. På kirkegårdens nordre del er familiegravstedet til familien Hofgaard, som gav grunn og sørget for kirkebygging. Som ved en rekke andre kirkegårder har man etterhvert gått bort fra steininnramminger av gravstedene, og vinteren 2004 ble mange trær på området hugget ned for å gjøre kirken mer synlig.
Bakgrunn
I 1870-årene ble det planlagt ny kirke på Nore etter stavkirken. Skjønne er et stykke lenger nord, noen få kilometer sørøst for Rødberg, og på grunn av uenighet om plasseringen av sognets nye kirke ble det besluttet å bygge to, hvorav den ene altså i Skjønne. Grunn ble gitt fra gården Nordre Skjønne, og kirken ble tegnet av Henrik Nissen. Byggmester Gulbrand Johnsen oppførte denne kirken og nabokirken Nore parallelt, og de to kirkene ble innviet samme dag: den 5. oktober 1880.
Kirkebygget
Skjønne kirke er en laftet langkirke med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristi og dåpsventerom. Tårnet i nordøst er i bindingsverk. Kirkens orientering er altså omtrent motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser i dag er ifølge kirkeleksikonet 230.
Interiør
Det er våpenhus i tårnforten og orgelgalleri innenfor inngangen i kirken. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er spissbuet. Interiørfargene er ifølge Norges kirker fra 1955 etter forslag av Finn Krafft, med malerarbeid utført av Tore Eggerud. Siden kirkebenkene sies å være grårosa, men er avbildet med en kraftig rødfarge, er det imidlertid grunn til å anta at fargevalget er endret siden den tid.
Inventar
Som altertavle fungerer malerier (olje på lerret) på tre av korveggene. De er malt av Lars Larsen Solaas i 1956 og viser englene som forkynner det glade budskap for hyrdene, korsfestelsen med en knelende Maria Magdalena og pinseunderet.
Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den har syv fag, hvorav det mot veggen er noe smalere. Stolen er malt av Solaas, og ifølge kirkeleksikonet oppbevares også en prekestol fra 1879. Døpefonten er åttekantet.
Orgelet er ifølge kirkeleksikonet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har tidligere hatt et Teigelkampf-orgel som det overtok i 1943. Den ene kirkeklokken ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny, den andre av Olsen Nauen i 1953. En Rendler-klokke fra 1706 ble tilbakelevert til Nore stavkirke da den nyeste klokken ble anskaffet.
Kirkegård og omgivelser
Hovedveien gjennom Numedalen (klassifisert som fylkesvei siden 2010) går nå mellom Lågen og kirkegården, men gikk inntil 1947 på østsiden av kirkegården, der det også finnes en inngangsport. Et nytt kirkegårdsstykke på sørsiden av Borgeåi ble tatt i bruk i 1958–59. Et bårehus ble oppført i 1952, og det finnes også et lite uthus.
Bakgrunn
Skoger gamle kirke er Drammensområdets eldste bygning og eneste middelalderkirke. Det antas at kirken ble oppført tidlig på 1200-tallet, og tømmeret i taket skal være felt i perioden 1192–1218. Kirken ligger rett nord for gården Haneval. Biskop Eystein forteller i sin jordebok at den var viet til Olav den hellige. Tidligere hørte Skoger til Sande i Vestfold, og kirken tilfalt greven etter opprettelsen av grevskapet. Det heter seg da at kirken var en lovekirke. Den var blitt omfattende satt i stand i 1620-årene, og den ble det igjen under greven i 1753, etter at lynet hadde slått ned i 1748. Allerede i 1754 solgte greven kirken til lokale bønder. Det var omfattende reparasjoner i 1820-årene. Blant annet ble tårnet (egentlig takrytteren) rekonstruert i 1829. I 1872 forelå planer om å utvide kirken. Det skjedde ikke. I stedet ble ny kirke oppført et par kilometer lenger nordøst, og den gamle kirken ble tatt ut av vanlig bruk i 1886, men den blir vedlikeholdt og brukes ved spesielle anledninger. Blant disse er olsok, som seg hør og bør for en olavskirke. Det har vært restaureringer i 1926, 1971–73 og 1999–2001.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke av stein (trolig ikke lokal sådan). Skipet er rektangulært og har takrytter omtrent midt på taket, og koret er rett avsluttet. Det er et lite våpenhus av tre vest for skipet og et sakristi av tre nord for koret. Skipets vestgavl (fra 1653) er av utmurt bindingsverk. Skipets vestportal skal ha vært der opprinnelig, men er noe endret. Sørportalen er gjenmurt og har også blitt offer for vindusutvidelse, mens koret fortsatt har sørportal. Muligens var det opprinnelig bare ett sørvindu i hver av skipet og koret. Det er mulig at dagens vindusformater stammer fra 1828. Det er også et par vinduer i vestveggen.
Interiør
Innvendig er veggene hvitkalket. Koråpningen er rundbuet og ca. 3,6 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har søylebårne gallerier i vest og nord. De ble satt opp i 1623–24 og noe utvidet i 1652 og 1753. Vestgalleriet er siden kortet inn noe, trolig i forbindelse med montering av orgel. Galleribrystningene ble malt i 1652, og et par ekstra fyllinger kom til i 1753. Alt dette ble overmalt på 1800-tallet (trolig 1829) for så å bli avdekket av Domenico Erdmann i 1926. «Norges kirker» har bilder her, her og her.
Inventar
Over korbuen er en kalvariegruppe fra ca. 1250–75. Den var overmalt og hadde på det meste åtte lag maling, men er siden restaurert. «Norges kirker» melder at figurene av Maria og Johannes ble overlatt til Drammens museum i 1909, men de ser ut til å ha blitt tilbakeført til kirken.
Altertavlen ble anskaffet i 1631. Den har to hovedavdelinger, om vi kan kalle det det, og en rekke søyler som avgrenser forskjellige felt med malerier og figurer. Det store midtbildet i første avdeling viser nattverden, og så er korsfestelsen uvanlig nok avbildet under dette i et lavt bilde. På hver side av nattverdsbildet er smale bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp). Bildet i avdelingen over viser Faderen som gammel mann omgitt av gråhvite skyer. I trekanten øverst er et gudsøye.
Kirken fikk også prekestol i 1631, men den ble fjernet og ødelagt, trolig i 1829. Det sies at dette skal ha skjedd fordi den hadde lettkledde kvinner som englefigurer, men at inskripsjonen er beholdt fordi man ikke ville brenne ord fra Bibelen. Den ble funnet på loftet i 1999. Nåværende prekestol har åttekantet grunnflate — eller egentlig som et kvadrat med skrådde hjørner. Stolen har seks fag, hvorav tre store og tre mindre på hjørnene. Sokkelen (eller foten) gjentar den samme formen med kvadrat med skrådde hjørner.
Døpefonten i furu er utført av én kubbe. Fonten var lenge overmalt med ådret gråhvitt og ble delvis avdekket av Erdmann i 1926 og så avdekket og konservert i 1970-årene. På den ene siden er et bilde som fremstiller Jesu dåp etter et stikk av Hendrick Goltzius.
Orgelet skal være det nest eldste kirkeorgelet som er i bruk i Norge. Det ble bygget av Even Andersen Engelstad i 1825. Norges kirker har spesifikasjoner og forteller at orgelet ble renovert av Henry Mathiesen i 1955 og fullstendig restaurert av Ernst Junker i 1973. Hos fellesrådet etterlyses det en grundig overhaling for å få det til å fungere som konsertorgel, samtidig som det fortelles at kirkens tre første organister var i stillingen i til sammen 150 år.
En av de to kirkeklokkene er fra middelalderen. Den andre ble støpt av Pieter Rockers i Amsterdam i 1754. Det finnes dessuten et epitafium fra 1713 med en kalvariegruppe samt enkelte andre gamle inventargjenstander.
Kirkegård
Deler av kirkegården har så grunn jord at den ikke er brukt særlig mye til begravelser, og det stikker opp fjell et par steder. Det later imidlertid til at det har vært begravelser her gjennom det meste av (hele?) 1900-tallet. Det finnes dessuten enkelte eldre gravminner.
Bakgrunn
På 1870-tallet forelå planer om å utvide Skoger gamle kirke, men det ble i stedet besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken er bevart helt til i dag. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og oppført på grunn fra gården Ingulsåsen. Kirken ble innviet den 9. desember 1885.
Kirkebygg
Skoger (nye) kirke er en langkirke i upusset tegl. Kirken har inngang i sørøst og kor i nordvest, og det er tårn ved inngangen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Innvendig er veggene pusset. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.
Prekestolen har seks fag med spissbuefyllinger, og det er flere slike på oppgangen. Stolens grunnflate er åttekantet, og det gjentas i foten (sokkelen). Døpefonten har en firkantet og relativt flat kum båret av fire søyler. De to klokkene ble støpt av C. Albert Bierling i Dresden i 1885.
Orgelet ble bygget av August Nielsen i 1885 og utvidet av Conrad Christiansen i 1960. Norges kirker og kirkelig fellesråd har imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor mange stemmer orgelet hadde og har. Wikipedia forteller dessuten at et cembalo ble tatt i bruk i 2007.
Kirkegård
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, på en del som ligger noe høyere enn resten. Kirkegården er utvidet en rekke ganger og er svært stor. Da bildene her ble tatt i april 2011, var kirkegården i ferd med å bli utvidet fra 36 til 58 mål, et arbeid som var ventet ferdig i 2012. Kirkegården betjener et større område enn selve sognet og har også muligheter for muslimske begravelser. Ifølge Fremtiden er dette den eneste kirkegården i Drammen utenom Åssiden som har mulighet for nye kistegraver.
Et gravkapell i upusset tegl ble tegnet av drammensarkitekt Walstad og oppført i 1927. På kirkegården står også et krigsminnesmerke samt tre bautaer over brødrene Rolf og Reidar Johansen, Julius Svarterud og Knut Borenfeldt Aubert, som falt under krigen i forskjellige episoder. Dessuten finnes et monument for anonymt gravlagte.
Misjonskirken Skotselv huser en menighet som er er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund). Menigheten ble stiftet som pinsemenighet på 1920-tallet, men gikk over til Misjonsforbundet på 1990-tallet, ifølge en tidligere side på eget nettsted. Ifølge en oppslagsside hos Misjonsforbundet har menigheten 37 medlemmer per 2015.
Arbeidet for bygging av kirke i Skurdalen begynte med en pengegave allerede i 1917, og i 1925 ble det avstått to mål til kirketomt. Kirkegård ble innviet den 2. oktober 1938, men først på 1960-tallet ble det fortgang i byggeplanene. Arkitektene Skoug & Skoug (far og sønn Helge) leverte tegninger, og byggetillatelse forelå høsten 1967. Kirken ble oppført fra 1968 av byggmester Bjarne Kristiansen og innviet av biskopen den 7. september 1969. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell, men i dag snakker vi om Skurdalen kirke eller Skurdalskyrkja.
Kirken er oppført i betong og forblendet med naturstein utvendig. Grunnflaten er trekantet, og
takkonstruksjonen bringer tankene hen på pyramider, men har brutte flater. Taket er tekket med tjærebredde spon. Kirken har ca. 150 sitteplasser, og klokkene henger i en støpul ved siden av kirken. Det er inngang på nordvestsiden.
I det sørøstre hjørnet innvendig er det satt opp en altervegg med altertavle i emaljert kobber av Victor Sparre. Bildet inkorporerer både korsfestelsen og oppstandelsen. Vi ser blant annet en kristusfigur med utstrakte armer samt en rekke symboler fra lidelseshistorien, inkludert nagler, tornekrone og spydspiss. Sparre har også tegnet fire messehagler til kirken, og en elev av Sparre har laget alterkrusifikset. Prekestolen står på nordsiden (venstre) og døpefonten på sørsiden (høyre). Begge er utført i furu av Torleiv Sundre & Co. Orgelet har 6 stemmer (ett manual og pedal) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn til innvielsen av kirkegården i 1938.
Det er innredet bårerom under kirken. Det har et sementkors med mosaikkutsmykning, utført av Victor Sparre.
Bakgrunn
Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet.
Stavkirken (middelalderen til 1702)
Stavkirken ble oppført på prestegårdens grunn (gnr. 159). Sognet er hos Jens Nilssøn (1595) omtalt som anneks til Modum, altså Heggen. Stavkirken ble etterhvert i minste laget, og den ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Av en besiktigelsesrapport fra 1689 fremgår det at kirken hadde svalganger — også rundt den laftede delen. Fra stavkirken er bevart en katekismetavle fra 1598. En døpefont skal være å finne i Drammens museum (nr. 3008).
Katekismetavle (1598) fra Snarum stavkirke på utstilling i Drammens museum
Tømmerkirken (1702–1869)
I 1702 ble stavkirken avløst av en laftet korskirke som ble kalt Vor Frelsers kirke. Veggplanker fra stavkirken skal ha blitt gjenbrukt i gulvet. Kirken ser ut til å ha hatt fire like lange korsarmer og sentratårn med spir og fire små fialer. Det var våpenhus i vest og sakristi i øst, og ved inngangen til våpenhuset ble stavkirkeportalen satt opp. Denne skal etter at kirken ble revet, ha blitt sendt til Oldsaksamlingen, men det har vært forvekslinger, og undertegnede er ikke helt sikker på hvilken portal der som faktisk er fra Snarum. Den «predickestoll» som Nilssøn omtaler i forbindelse med Heggen kirke — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet — ble i 1702 overlatt til Snarum, siden Heggen da fikk ny prekestol. Ifølge «Norges kirker» finnes det rester i form av fire fag i dagens Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (formodentlig menes Blaafarveværket). Denne kirken ble stående en stund (visstnok noen år) etter at dagens kirke var ferdig, og de to kirkene ble tegnet av J.N. Prahm i 1869.
Gudstjeneste i gamle Snarum kirke fra 1702. Illustrasjon fra Nordiske Billeder (København, 1870), fjerde bind. Fra Wikimedia Commons.
Dagens murkirke (fra 1869)
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Kirken står sør for Lofthusveien, mens kirkegården, der de tidligere skirkene stod, er nord for veien. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Ifølge fellesrådet har kirkerommet rundt 230 sitteplasser.
Interiør og inventar
Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk omramming og en henvisning til Luk 22, 42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).
Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.
Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården er altså over veien fra kirken. På den står et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Den tidligere prestegården ligger like nordvest for kirken, men er solgt til private.
Gravkapell
Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.
Fredtun forsamlingshus ble oppført i 1899 for arbeiderne på Solberg Spinderi (nettsted her), finansiert av Thea Haug. Storsalens interiør ble fornyet i 1968 i anledning spinneriets 150-årsjubileum, og bygget ble samtidig kirkeviet. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva.
Spinneriet stod som eier av huset til 1991, da det ble opprettet en stiftelse for drift av kapellet, som nå kalles Solberg kapell. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler, i tillegg til at det altså har vært avholdt gudstjenester der. Speidervirksomhet, søndagsskole, møtevirksomhet og utleie har også vært omtalt på fellesrådets informasjonsside.
I 2018 ble det meldt at kapellet skulle bygges om til menighetslokale. Huset er malt om siden bildet over ble tatt.
Bakgrunn
For å komme til Sollihøgda kapell tar man av til høyre ved Ringeriksporten på vei ut av Oslo/Bærum, rett etter kommune- og fylkesgrensen. Kapellet er omgitt av turveier og har inngjerdet urnelund.
Kirkebygg
Sollihøgda kapell er en langkirke i tre med ca. 100 plasser. Arkitekt var Herman Backer, og kapellet ble innviet den 11. oktober 1911. Oppdragsgivere var hoffjegermester Thomas Fearnley, hans kone Elisabeth (født Young) og Harriet Wedel-Jarlsberg, som betalte for oppførelsen og opprettet et legat til vedlikehold.
Interiør og inventar
Kirken har lengdeakse fra sør mot nord, med tårn og hovedinngang i sør og kor i nord. Det er et lite galleri innenfor inngangen, men uten sitteplasser. Sakristier (prestesakristi og dåpsventerom) omgir koret, slik at denne delen av kirken er like bred som skipet, om enn noe lavere og kortere. Det er utgangsdør mot nord fra begge sakristiene.
Prekestolen står vest for koråpningen og døpefonten vis-à-vis. Sistnevnte er åttekantet. Altertavlen er skåret av Olav Rudi til 25-årsjubileet i 1936. Kapellet hadde tidligere et harmonium som var overtatt fra Jar kirke, men har nå et skaporgel fra 1985 til høyre for koret, fra Robert Gustavsson. For øvrig er bygg og interiør skildret i Norges kirker.
Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør for kapellet.
-Sjaastad.jpg){kind=link}
-Skjoenne.jpg){kind=link}
-Skoger%20gamle.jpg){kind=link}
-Skoger.jpg){kind=link}
-Skurdal.jpg){kind=link}
-Snarum.jpg){kind=link}
-Sollihoegda.jpg){kind=link}