Stikkord: Buskerud

Vatnås kirke

Vatnås kirke

Bakgrunn
Vatnås kirke (Sigdal kommune) er i bygda Grenskogen, langt inne i skogen mot grensen til Flesberg i Numedal. Det skal ha vært en stavkirke på stedet i middelalderen, og en olavskilde rundt hundre meter fra kirken var av en viss betydning i gamle dager, skjønt kirken er ikke omtalt i biskop Eysteins jordebok. Jens Nilssøn forteller i sine visitasbøker om Wadtzaas kircke: «hun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, vdi huilcken der giordis tieniste (…) S. Botophi dag (…) men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagen derfra.» Et relikvieskrin fra midten av 1200-tallet befinner seg imidlertid i Nationalmuseet i København, og et krusifiks fra 1300-tallet er i dagens kirke. Det antas at kirken ble liggende øde etter Svartedauden.

Vatnås kirke
Vatnås kirke
Vatnås kirke

Kirkebygget
Dagens Vatnås kirke skal være oppført rundt 1660. I 1663 ble det meldt at presten holdt messe der på sankthansdagen. Antall messedager ble senere økt noe. Kirken var en gavekirke fra begynnelsen og til rundt midten av 1800-tallet, da inntektene begynte å avta og vedlikeholdet ble utlignet på områdets oppsittere. Vi har å gjøre med en ganske liten, laftet korskirke: ca. 125 plasser. Det er et åpent bislag (i bindingsverk) foran vestportalen, og kirken har takrytter over krysset. Det er kor i østre korsarm med egen inngang i sør, og tverrarmene er litt lavere (3 omfar) og smalere enn vest- og østarmen. Kirken er kledd med utvendig panel, mens laftestokkene er synlige inne i kirken. Det ble gjort endringer i 1870-årene, før kirken i 1947–48 ble restaurert og forsøkt tilbakeført mot opprinnelig tilstand under ledelse av Finn Krafft.

Korskille
Altertavle

Interiør og inventar
Et besøk i kirken er nærmest en tidsreise tilbake til 1600-tallet. Til tross for endringer er interiøret restaurert og fremstår som temmelig opprinnelig. Det gjelder både det sentrale inventaret og de rikelig dekorerte veggene, som har draperier og illusjonistiske snekkermotiver. Mye av dette var overmalt, men er blitt restaurert.

Prekestol
Døpefont
Krusifiks

Det opprinnelige korskillet ble fjernet og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men ble rekonstruert i 1947–48 på grunnlag av gamle deler og andre spor. Altertavlen i bruskbarokk er fra 1665 og antas å være skåret av Christopher Ridder. Mest fremtredende er egentlig to figurer av Moses og Aron, mens midtfeltet, som er mindre enn man er vant til i slike sammenhenger, har et relieff av Jesu dåp. Prekestolen har fem fag og antas å være på omtrent samme alder. Stolen har himling. På veggen ved prekestolen henger fire timeglass. Den åttekantede døpefonten er også fra 1600-tallet. I koret er også en klokkerbenk ved sørveggen, og på nordveggen henger et korsfestelsesbilde fra 1679 malt etter et stikk av Zacharias Dolendo. Det finnes også et bilde av Jesus og disiplene malt i 1680. Nevnte krusifiks fra gamlekirken ble restaurert i 1993 og mangler korsdelen. En kopi av det nevnte relikvieskrinet står nå på alteret. Kirken har ifølge «Norges kirker» et ti stemmers harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og av de to klokkene er én fra middelalderen og én fra 1687 (støpt av Niels Griis Dietrich Kessler).

Relikvieskrin
Relikvieskrin

Kirkegård
Kirken er fortsatt i privat eie. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et stakittgjerde.

Vatnås kirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vats fjellkirke

Vats fjellkirke

Til Vats fjellkirke kommer man ved å følge fylkesvei 2930 nordover fra riksvei 7 forbi Leveld og Vats og et stykke opp på fjellet. Kirken ligger på et høydedrag med utsikt over Rødungen. Vats fjellkirke ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1988–90, for en stor del med dugnadsinnsats og med innvielse i september 1990. Fjellkirken sies å ha 130–140 sitteplasser, og som de fleste fjellkirker fungerer den også som overnattingssted og har kjøkken.

Ifølge dette oppslaget brukes kirken julaften, i vintersesongen, i påsken og 2-3 måneder om sommeren.

Kirkeleksikonet omtaler følgende inventar: Altertavlen er et lysende kors laget av G. Abelsnes i 1991. Prekestolen er laget av Trygve Helo i 1990. Orgelet er elektronisk, og kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1990.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Vats fjellkirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli fjellkirke

Veggli fjellkirke

Veggli fjellkirke er ikke så langt fra Veggli fjellstue, langs en bomvei på Vegglifjell. Kirken ble tegnet av Hans Halvorsen, oppført av byggmester Einar Eriksrud og innviet den 21. juni 1992, ifølge et skilt på ytterveggen. Den har ifølge kirkeleksikonet 100 sitteplasser, og foruten seremonirommet finnes blant annet peisestue, kjøkken og overnattingsplasser. Selve kirkedelen er av stein, mens det er brukt tre i de andre delene. Kirken drives av en stiftelse.

Interiøret har til dels kraftige farger. Ikke minst går en karakteristisk grønnfarge igjen, og fjellmotiver går igjen blant illustrasjonene. Altertavlen har et bilde av en mann som ser utover fjellet, og en innskrift fra salme 121: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene…» Også prekestolen har motiver fra fjellet. Døpefonten har sekskantet kum, og på taksperrene er de ti bud gjengitt. I et hjørne bak i kirkerommet fører det som tilsynelatende er et skap, til klokketårnet. Orgelet kommer ifølge kirkeleksikonet fra dronning Elizabeths kapell på Windsor Castle.

Veggli fjellkirke
Veggli fjellkirke
Veggli fjellkirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli kirke

Veggli kirke

Bakgrunn
Veggli i Rollag kommune i Numedal har hatt kirke siden middelalderen. Før dagens kirke ble bygget, stod den en stavkirke på stedet. Den var like sør for dagens kirke, og det går en liten vei imellom de to kirketomtene. Stavkirketomten er inngjerdet, men det er ingen rester igjen av stavkirken, som ble revet i 1861, to år etter at degens kirke ble innviet.

Kirkebygg
Veggli kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1856, oppført av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad og innviet i 1859. Det er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Kirken har ca. 160 sitteplasser.

Interiør
Interiøret ble endret noe i 1940 i forbindelse med reparasjoner etter planer av Tormod Hustad. Særlig ble østre del av kirken — koret med siderom — endret. Prekestolen stod da på nordsiden og hadde oppgang fra det som da var prestesakristiet, og siderommene var bare adskilt fra koret med skillevegger som ikke gikk helt opp. Etter endringene er det prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. I vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ble også endret i 1940, og i 1967 ble de endret på nytt med en moderat tilbakeføring.

Før 1940
1965

Inventar
Til å begynne med hadde kirken et alterkors istedenfor altertavle, som den fikk i 1937. Denne ble laget av Sigurd Førde og sies å være inspirert av altertavlen i Rollag stavkirke. Den har tre etasjer og rikt utskåret ornamentikk. I de tre billedfeltene ser vi Maria med Jesusbarnet, Jesus og Nikodemus og (øverst) korsfestelsen med Maria og Johannes. Dessuten er stavkirkens altertavle fra 1763 overført. Den ble restaurert i 1978 og henger på korets nordvegg. Den har et nattverdsbilde med innskrifter både over og under bildet. Øverst står det: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Nederst står det: «Her faaes Jesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» Stavkirken hadde tidligere en annen altertavle med nattverdsbilde og en lignende innskrift. Overført fra stavkirken er også en almissetavle skåret i 1744 av Iver Gundersøn Øvstrud i 1744, som gav den til kirken.

Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken, men er altså blitt flyttet på. Døpefonten er fra middelalderen. Den består av en klebersteinskum plassert i en trefot med utskjæringer. Overmaling ble fjernet i 1970-årene, og det skal ifølge kirkeleksikonet finnes et messingfat med et preget bilde av speiderne fra Kan’an med drueklasen (jf. 4 Mos 13, 23).

Orgelet har fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969 til erstatning for et eldre harmonium. Veggli kirke har overtatt to middelalderklokker fra stavkirken.

Kirkegård(er)
Kirkegården øst for kirken ble anlagt omkring 1880. Det finnes dessuten et kirkegårdsstykke fra 1913 noen titalls meter lenger øst, på sørsiden av veien. Tidligere fantes det en kirkestue, men den ble erstattet med et bårehus nord for kirken i 1970-årene. Stavkirketomten er altså bevart, og den er omgitt av en steinmur. Veggli gård på sørsiden av stavkirketomten var i sin tid prestegård, ifølge «Norges kirker».

Nyheter
I 2011 ble det meldt at Riksantikvaren opphevet sin midlertidige fredning av kirken. Det later til at det har vært en viss uenighet omkring utskifting av benker, men man har tydeligvis kommet til en slags enighet. De nye benkene har siden kommet på plass.

Inngang til stavkirkegården
Inngang til stavkirkegården

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli stavkirke

Inngang til stavkirkegården
Inngang til stavkirkegården

Før dagens Veggli kirke ble oppført (i Rollag kommune i Numedal), stod det en stavkirke på stedet.

Kirkens alder er ikke kjent, og våre kunnskaper om den bygger for en stor del på oppmålinger og skisser utarbeidet av Christian Christie før stavkirken ble revet i 1861, to år etter at dagens kirke stod klar. Da var stavkirken blitt ombygget til korskirke.

Det opprinnelige stavbygget skal ha hatt rektangulært skip og smalere kor, der skipet var ca. 5,70 m langt og ca. 4,60 m bredt og veggene var ca. 3,75 m høye. Bredden på koret anslås til ca. 2 meter. Dette koret ble antageligvis revet i 1684, da kirken fikk et nytt, tømret kor. Kirken var blitt utvidet noen år tidligere og ble utvidet igjen i 1704-08 med tverrskip, slik at det ble en korskirke. Etter midten av 1700-tallet fikk kirken våpenhus.

Interiørets utseende er dårlig kjent. Blant de få restene skal være en korbuestav i Oldsaksamlingen, og det skal finnes en rosemalt dør og noen dekorerte bord fra kirken i privat eie.

Døpefonten fra stavkirken er overført til dagens kirke. Den er timeglassformet og av kleberstein og er fra middelalderen. Den var overmalt, men ble restaurert i 1970-årene. Kirkeleksikonet omtaler et dåpsfat uten å angi alder. I det skal det være preget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kanaan med en stor drueklase (jf. 4 Mos 13, 23). En brudebenk (eller «brugdebenk») fra 1742 skal også være overført til dagens kirke. (Et ryggstykke fra en brudestol som tidligere kunne beundres i fotoportalen Unimus, befinner seg formodentlig i Oldsaksamlingen.)

Kirkegården ble utvidet i 1828 og var i bruk også etter at kirkegården ved dagens kirke var anlagt. Den er omgitt av et steingjerde med portal ved inngangen. Innenfor er imidlertid bare ville vekster, ingen synlig tuft.

Veggli gamle kirkegård
Inne på den tidligere kirkegården er bare ville vekster.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veikåker kapell

Veikåker kapell

Det hadde en stund versert planer om kapell i nordre del av Krødsherad da gårdbruker Thor Wegager i 1919 gav tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det innviet kirkegård i 1928, og i 1933 ble det gitt tillatelse til å bygge kapell. Dette ble tegnet av Sigurd Trøim og innviet den 28. september 1934. Kapellet er en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Det har takrytter på vestre del av bygningskroppen, som også inneholder våpenhus / vindfang med oppgang til galleri. Kapellet har kor i skipets fulle bredde (altså hallkirke), og østre del (som har samme bredde) inneholder dåpsventerom og prestesakristi.

Altertavlen har et oljemaleri av Den gode hyrde som ble malt av Per Vigeland i 1933. Under bildet står følgende tekst: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». På korveggen over altertavlen er en kalvariegruppe skåret av Klyver Rykken etter arkitektens tegning.

Prekestolen (forfra, bakfra) står ved korskillet nord for midtgangen. Det er egentlig en enkel plattform med halvrund front der midtbåndet har forgylte akantusutskjæringer og en medaljong med Guds lam.

Døpefonten er timeglassformet og har utskårne geometriske motiver.

På vestgalleriet stod først et harmonium som hadde en fortid fra NRK og var gitt i gave fra Ringnes bryggeri (hvis grunnleggere var fra Krødsherad). Dette er siden satt ned på kirkegulvet, og i stedet brukes det gamle Walcker–orgelet fra Olberg kirke. Det ble satt i stand og tatt i bruk i 1996.

Kapellets klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1928

Kirkegården er på sørsiden av kapellet. Øst for kapellet står et uthus med bod og toalett. Det ser ut til å være av nyere dato.

75-årsjubileum ble feiret i 2009.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veme kirke

Veme kirke

Veme kirke ligger mellom Hønefoss og Sokna. Det er en langkirke i rød tegl tegl med hvitmalt puss som kontrastfarge. Antall sitteplasser er rundt 200. Kirken har vesttårn (omgitt av trappehus), rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier: prestesakristi på nordsiden og dåpsventerom på sørsiden. Kirken ble innviet den 6. desember 1893, og arkitekt var Ingvar Hjorth , mens Anton Olsen fra Tønsberg var byggmester. I 1937 ble interiøret malt om etter forslag fra Domenico Erdmann. Til 75-årsjubileet i 1968 ble kirken omfattende restaurert etter planer av Bjarne Hvoslef og med Odd Helland fra Riksantikvaren som fargekonsulent. En av endringene var at prekestolen ble flyttet fra koret til skipets nordvegg.

Det antas at mye av inventaret ble tegnet av arkitekten da kirken var ny. Alterbildet i den nygotiske altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, uført av Christen Brun. Prekestolen har nærmest kvadratisk grunnflate, og den har tre fag med fyllinger. Døpefonten er firkantet (kvadratisk) kalkformet og har ganske grunn kum.

Kirken skal visstnok ha et fem stemmers orgel fra August Nielsen fra 1893. Hvis det stemmer, er det svært gammelt, og vi må anta at noe har vært gjort med det siden den gang det var nytt. Orgelet står på galleriet i vest, og det har et nygotisk prospekt. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Lars Rustad i 1887 og den andre av O. Olsen & Søn i 1893.

Kirkegården er omgitt av plankegjerde og ble utvidet i 1968. På kirkebakken mot parkeringsplassen står et murt bårehus med gavl av tre.

I desember 2010 ble det meldt at kirken kanskje måtte holde vinterstengt pga. det elektriske anlegget. Like etter kom det kontrabeskjed, men det kan synes som om sikringsanlegget måtte skiftes ut.

Veme kirke
Vindfløy
Bårehus

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestfossen kapell

Vestfossen kapell

Vestfossen kapell ligger på grunn som er utskilt fra gården Fossesholm, i søndre utkant av Vestfossen. Bygget ble oppført som bedehus for private midler i 1862–63. Den 2. mai 1902 ble det innviet som kapell, og i 1920 fikk det påbygget et tårn. Slik så det ut før det fikk et tilbygg med forsamlingslokaler. Det har egentlig vært meningen å bygge kirke på Vestfossen siden lang tid tilbake: Kommunen skjenket kirketomt allerede i 1910. Byggingen drøyde imidlertid hundre år. Fra 1997 har Vestfossen hatt status som menighet, og kapellet har fungert som menighetens interimskirke frem til Vestfossen kirke stod klar i 2010. Da ble virksomheten og mye av inventaret flyttet over dit. La oss ta en titt på altertavlen, som var kapellets fremste inventarstykke.

I 1902 overtok kapellet den altertavlen som hadde stått i Haug kirke før brannen i 1818, og som før dette muligens ble brukt i Berg kirke, som siden forfalt og ble revet. Tavlen var brannskadet, og det fremgår ikke av kildene hva som ble gjort for å sette den i stand til bruk i kapellet. Tavlen er første gang nevnt i 1629. I Norges kirker antydes det at den kan være fra slutten av 1500-tallet, mens Eiker Arkiv sier 1400-tallet, og deler er fornyet etter dette. Som opprinnelsesland gjettes det på Nederland eller Italia. Tavlen er av eik og har alabastrelieffer og forskjellige marmorsorter. Ikke hele relieffet er bevart i hovedfeltet. Dette er omgitt av bilder av helgnene Margareta og Barbara.

Tavlen ble tatt ned i 1975 og lagt på lager, men ble så restaurert i 1985–87 og tatt i bruk i kapellet igjen. Den er nå overført til den nye Vestfossen kirke. Det samme gjelder annet inventar som orgel, dåpefont og kirkeklokke. Det finnes flere bilder fra kapellet i Lokalhistoriewiki.

Den 14. februar 2010 var det gudstjeneste i kapellet med etterfølgende grunnsteinsnedleggelse for kirken, som ble innviet den 29.  august samme år. I 2012 ble kapellet omregulert til næringsformål, og det er i dag tilholdssted for Kajakkspesialisten.

Arkivverket har skannede sider fra ministerialbok fra kapellet for perioden 1902–1913.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestfossen kirke

Vestfossen kirke

Bakgrunn
Vestfossen fikk status som eget kirkesogn fra 1997, men hadde bare et lite og nedslitt kapell som ble innviet i 1902 som kirkelokale, selv om kirketomt var blitt skjenket allerede i 1910 (tilsynelatende en annen enn den dagens kirke er bygget på). I 2008 ble penger bevilget av Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker kirkelige fellesråd, og 1. juni 2009 startet bygging av en kirke tegnet av Arkitektkompaniet AS (som hadde arbeidet med kirken siden 1990-tallet). Etter en gudstjeneste i kapellet 14. februar 2010 nedla biskopen grunnstein for den nye kirken, som så ble innviet den 29. august samme år.

Kirkebygg
Vestfossen kirke er en arbeidskirke med gul tegl i mye av fasadene. Vestpartiet har form av et lang, smalt bygg, nærmest som en mur, med inngang gjennom en åpning i midten som fører inn til kirketorget, som er sirkelrundt og båret av søyler (apostlene) og omgitt av store glassflater. Selve kirkerommet er i en egen bygningsdel og er nærmest rektangulært med gallerier på tre sider og en bred, krum fondvegg, en slags apsis. Kirken har 400 sitteplasser.

Inventar
Alteret er laget av to slipesteiner fra «Kollergangen» i tidligere Vestfos Cellulose, med en glassplate oppå. På fondveggen er et trekors laget av Hans Horne. I tillegg er altertavlen overført fra kapellet og henger på utstilling under et galleri. Overført er ifølge Kunsthistorie.com også døpefont, orgel (elektronisk) og kirkeklokke (fra 1902). Sistnevnte henger i en støpul (frittstående klokketårn) foran kirken. I 2020 skal imidlertid firmaet Karl Schuke ha montert et tidligere interimsorgel fra Tangen kirke i Vestfossen kirke. Det er bygget av nederlandske van Wulpen og har fem stemmer.

Kirkegård og omgivelser
Det var ikke anlagt kirkegård da bildet her ble tatt, men ifølge fellesrådet ble urnelund og navnet minnelund tatt i bruk i 2013, og Allslekt markerer et par felt nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Spone kirke

Vestre Spone kirke

Bakgrunn
Vestre Spone kirke er ikke så mange kilometer fra Blaafarveværket, men ligger i en sidedal til den dalen som dannes av elven Simoa. Planer om kirkebygg på stedet oppstod i løpet av 1870-årene, og man fikk ordnet finansiering og arkitekthonorar. Kirken er tegnet av Henrik Nissen, og de samme tegningene skulle brukes til kapell på Rud, men der drøyde det noe med gjennomføringen. Spone kapell ble oppført på grunn fra gården Amundrud og innviet den 21. september 1880. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Vestre Spone kirke er en langkirke i tre: Det meste av kirken er laftet, men vesttårnet er i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet, og det er omgitt av sakristier: prestesakristi i nord og dåpssakristi i sør. Kirken er hvitmalt, og takene er tekket med rød tegl (unntatt på spiret). Kirken har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble gjort om en god del innvendig i 1930-årene. Korbuen fremstår som rundbuet, og korhimlingen som tønnehvelvet. Korets gulv er et par trinn opp fra skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen (mot korets østvegg) har et korsfestelsesbilde som ble malt av Anders Kongsrud i 1934. Prekestolen (mot skipets østvegg nord for korbuen) har fem fag med buer nederst. Døpefonten (sør for korbuen) er åttekantet og har en firkantet sokkel.

Kirken fikk et 5 stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Om det er dette orgelet som står på galleriet nå, er ukjent for undertegnede, men kommunen diskuterte restaurering av orgel rundt 2007. De to kirkeklokkene er fra Bochumer Verein. De meldes i «Norges kirker» (1986) å være sterkt rustet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av stakitt. Et gravkapell (eller snarere bårehus?) ble oppført på kirkegårdens sørvestre del i 1964. Det har et relativt uvanlig utseende for slike hus. Ifølge «Norges kirker» ble kirkegården opparbeidet og tilsådd i 1975. Dette dreier seg formodentlig om en utvidelse eller istandsettelse.

Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vindfløy
Kapell
Kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden