Stikkord: Buskerud

Lykkja kapell

Lykkja kapell

Bakgrunn
Lykkja kapell i Hemsedal kommune ligger på nordsiden av Tisleifjorden, i en høyde av rundt 900 meter ved Panoramavegen eller Himmelvegen, et par mil fra Hemsedal sentrum. Kirketomten ble avstått fra Gunvallgard i 1958. Kapellet ble tegnet av Trygve M. Davidsen, oppført i 1960-61 og innviet i den 20. august 1961. Det har 130 sitteplasser.

Lykkja kapell

Kirkebygg
Kapellet er i bindingsverk. Det er rektangulært og har saltak. Inngangspartiet er gjennom våpenhuset i øst, og det er kor i vest, altså motsatt orientering av det som er vanlig. Mellom vinduene på utsiden er det utsmykket med statuer (nærmest som totempæler) av de fire evangelistene, utført av Davidsen. I østre del av bygget er det møterom i sør og kjøkken i nord. Det er sakristi på nordsiden av koret og orgelrom på sørsiden. Over vestre del av kirkeskipet er en liten takrytter.

Interiør og inventar
Innvendig er veggene lyse. Korgulvet er hevet et trinn i forhold til gulvet i skipet. Alterbildet, som ser ut til å henge direkte på veggen, viser den gode hyrde og ble malt av Trygve M. Davidsen i 1960. Døpefonten er i lutet treverk og har en sekskantet skål på tre ben. Den står i venstrekant av koråpningen, mens prekestolen er til høyre. På vestveggen sør for koråpningen henger et krusifiks laget av Torleif Sohlberg.

Kapellet er møblert med jærstoler. Ifølge «Norges kirker» har kapellet et harmonium av merket Mason & Hamlin i orgelrommet. Det ser ut til å være orgelpiper i kirkerommet vis-à-vis dette rommet. En kirkeklokke av merket Junghans henger under mønet på skipets østgavl.

Lykkja kapell
Matteus
Markus
Lukas
Johannes

Omgivelser
Ellers på kapelltomten står et brunbeiset hus like innenfor porten og et redskapshus/servicebygg like nord for selve kapellet.

Det var femtiårsjubileum for kapellet i august 2011. I 2020 ble det meldt om reparasjonsbehov for skifertaket, og kronerulling ble satt i gang.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lyngdal kirke

Lyngdal kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hvor gammelt Lyngdal er som kirkested, synes noe usikkert, men Jens Nilssøn omtalte et øde kapell ved Kampestad, noe nordøst for dagens kirke, i sin visitasrapport fra 1595. Det er altså mulig at området hadde kirke i middelalderen. Dagens kirke ble opprinnelig oppført som langkirke på slutten av 1600-tallet og innviet den 30. september 1701. Koret på denne kirken ble revet i 1736, men skipet utgjør vestre korsarm i dagens korskirke, som har kor i østre korsarm. Kirken er laftet, men koret som ble revet, skal ha vært av stavverk, og det skal ha vært svalgang rundt deler av kirken (revet 1862). Ved utvidelsen ble den gamle kirkedelen gjort noe høyere (7 omfar), men kirken fremstår ikke som spesielt høy. Dagens kirke har sakristi på norsiden av koret, og antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 180.

Interiør
Kirken har utvendig panel, men inne i kirken er det delvis flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken er av det gjennomillustrerte slaget, med dekorasjoner over det meste av innervegger og -tak. Kirken var dekorert innvendig alt før ombyggingen — av Niels Bragernes — og mer dekorert ble den i 1740. Vestportalen ble utvidet i 1736, og det gikk litt ut over illustrasjonene rundt den. Og i andre sammenhenger ble bemalte plankebord stokket om på og feilmontert, slik at kabalen etterhvert ikke gitt helt opp. Det finnes en rekke bilder av vegg- og takdekorasjonene i Norges kirker, som også har en rekke andre bilder av interiør og inventar. Vinduene i kirken er blitt noe uvidet i løpet av årene. Da bildene her ble tatt, ble det uført utvendige malings- og dreneringsarbeider ved kirken.

Inventar
Altertavlen er fra 1633 og skal opprinnelig ha vært i Kongsberg kirke. Bildet i storfeltet viser nattverden og antas å være utført av Adam van Breen etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe. Prekestolen har seks fag inndelt i fire fyllinger hver. Fargene er delvis fra en overmaling i 1860. Stolen har en rekke bilder av bibelfigurer med teksthenvisninger, og det påpekes i «Norges kirker» at bildet av Johannes døperen er bedre malt enn de andre. Stolen skal ifølge en innskrift være malt av Niels Brag(er)nes i 1698. Det er også en åttekantet himling. Døpefonten er sekskantet og har åttekantet himling. Kirken har markert korskille. «Norges kirker» omtaler også gamle malerier og kirkesølv mm.

Ifølge «Norges kirker» (1981) og kirkeleksikonet (1993) har orgelet åtte stemmer og er fra 1923. Prospektet (fasaden) er tegnet av Ole Øvergaard, og fargene er valgt av Domenico Erdmann. Dette orgelet fungerer nok ikke optimalt, for i 2011 ble det ytret ønske om å bytte det ut eller restaurere det. Én av de to kirkeklokkene er fra 1522. Den andre er støpt av Anders Rise i 1834.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Grunnen er egentlig ikke spesielt egnet til formålet, for det stikker opp knauser her og der, og det har vært nødvendig å fylle på med jord en rekke ganger gjennom årene. Samtidig skal det være så som så med gravedybden. På sørsiden er det (og har alltid vært) en forstøtningsmur. Kirkegården er omgitt av hvitmalt stakitt. På østsiden av veien/parkeringsplassen står et lite bårehus og på vestsiden et redskapshus. På gården Kleivjord like ved stod det tidligere en kirkestue/prestestue som er omtalt på 1700- og 1800-tallet og ble revet i 1835.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Misjonskirken Betel Mjøndalen

Betel Mjøndalen

Misjonskirken Betel Mjøndalen i Parkveien 1 i Mjøndalen huser en menighet som er er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund). Menigheten har ifølge forbundets nettsted 105 medlemmer per 2015.

Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet av haugianere i 1891 og sluttet seg til misjonsforbundet i 1920-årene. Bygget ble oppført i 1978, og ifølge menighetens nettsted ble salen ombygget for noen år siden. Ellers står det ikke så mye om bakgrunnen for bygget. Det drives barnehage i tilknytning til kirken.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mjøndalen kirke

Mjøndalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Mjøndalen sognet til Nedre Eiker kirke før stedet fikk egen kirke. Kirken er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i tegl og tre. Den ble innviet i 1983. Ifølge verket «Norges kirker» representerte dette første byggetrinn, idet det sies at forsamlingssalen (formodentlig menighetssalen) ble midlertidig brukt som kirkerom. Andre kilder beskriver ikke flere byggetrinn, men nøyer seg med å konstatere at kirken ble innviet i 1983. Det dreier seg om en arbeidskirke med 380 sitteplasser, hvorav 230 i selve kirkesalen og 150 i tilstøtende sal. Ellers rommer bygget blant annet kontorer, kapell, ungdomssal, peisestue, grupperom og kjøkken, ifølge fellesrådets nettsted.

Inventar
Det sentrale inventaret er på alder med kirken. Som altertavle fungerer et høyt glassmaleri på fondveggen. Det er laget av Hans L. Rasmussen og har tittelen «Strømmer av levende vann». Lokalhistoriewiki siterer kunstnerens egen beskrivelse av det. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestol og døpefont formgitt av Mathias Døviken og Øivind Amundsen, mens arkitekten også krediteres for døpefonten. Orgelet har tolv stemmer og er bygget av danske P. Bruhn & Søn, mens de to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen (lydspor hos NRK). Prosesjonskors, fasadekors og alterteppe er fra 1988 og er laget av Trond Bollerud, Brit Sørensen, Peter Chluba og Rigmor Bové.

Nytt klokketårn
I 2017 ble det meldt om pengeinnsamling til nytt klokketårn, og menighetens Facebook-side omtalte i 2018 et utkast til nytt tårn, tegnet av Tor Børrestad. I 2020 begynte ifølge menighetens nettsted oppføringen av nytt klokketårn, og i 2021 meldte menighetsbladet om innvielse av det nye tårnet. Dette ser ut til å være i mur, mens det gamle var av tre. For øvrig ble 40-årsjubileum for kirken feiret 2023.

Kirkegård
Mjøndalen gravlund ligger ikke ved kirken, men i Mjøndalens østre utkant.

Mjøndalen kirke
Støpul
Mjøndalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedre Eiker kirke

Nedre Eiker kirke

Bakgrunn
Industriutbygging førte til befolkningsøkning langs Drammenselva på 1800-tallet, og i 1850-årene kom spørsmålet om kirke i Nedre Eiker opp. Schirmer og von Hanno ble i 1854 invitert til å tegne en korskirke i stein, som skulle ligge på grunn fra gården Ekenes. Forslaget ble imidlertid skrinlagt, da det ble ansett som for dryt, men det kan se ut til at noe stein ble kjørt frem for så å bli brukt i grunnmuren til kirken som faktisk ble bygget. Dette er en trekirke som ble tegnet av Wilhelm Hanstein og oppført på gården Steinsets grunn. Grunnstein ble nedlagt i oktober 1858, og kirken ble innviet den 21. november 1860.

Kirkebygg
Nedre Eiker kirke er en laftet langkirke med vesttårn samt sakristi i østre forlengelse. På hver side av tårnet er det trappehus som strekker seg et lite stykke langs skipets vestende. Antall sitteplasser er 400, ifølge Kirkesøk, mens andre kilder opererer med 476. Kirken har utvendig panel, mens laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. Veien på nordsiden er den opprinnelige riksveien, mens kirkegården strakte seg ned til elven. Siden er det anlagt vei på sørsiden. Kirken er restaurert og pusset opp en rekke ganger, så som frem mot jubileet i 2010, og det har vært arbeider også i 2013 og 2016. I forbindelse med jubileet ble det utgitt jubileumsbok.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i vest (der hovedorgelet står) og langs nord- og sørveggen. Koret er i østre del av samme rom som skipet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1957, satt av Carsten Lien, som også laget glassmaleriene øverst i vinduene (avbildet på Kunsthistorie.com).

Inventar
Altertavlen ble malt av Christen Brun i 1859 og forestiller Jesus og den samaritanske kvinne (jf. Joh 4, 4–26). Den åttekantede marmordøpefonten er formgitt av arkitekten. Prekestolen har seks fag.

Kirken har to orgler. Hovedorgelet er fra 1988 og er levert av Ryde og Berg. Det finnes også et kororgel bygget av Nils Arne Venheim i Skien. Det er fra år 2000. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige delen av kirkegården ligger mellom den gamle riksveien og den nye (som nå er fylkesvei 283). Kirkegården ble utvidet i 1926, 1955 og 1964 og omfatter et stykke på nordsiden av gamleveien. Her ble det i 1915 eller 1916 oppført et gravkapell. Dette ble ombygget i 1950-årene etter tegninger av Carsten Lien og fikk da korsform og tømmermannspanel som først var brunmalt, men som i dag har en farge som ligner på kirkens. Kapellet har glassmalerier som illustrerer de fire årstider, og på fondveggen er et bilde av Kristus in mandorla (det illustrerer Kristi gjenkomst). Ved oppussingen i 2008–2009 ble det i kjelleren under kirken innredet menighetssal, kjøkken og toaletter, noe biskopen berømmer og sammenligner med arbeidskirkefunksjoner.

Nordvest for kirken er et menighetssenter. Det ble oppført på dugnad på 1970-tallet og renovert i 2008. Senteret huser blant annet kontorlokaler, møtelokaler og barnehage. Prestegården Møllenhof (se også Eiker Arkiv) ble solgt i 2019. Gården ligger et par kilometer vest for kirken, nokså nær Drammenselva, og er også omtalt i menighetsbladet (s. 5).

Nedre Eiker kirke
Nedre Eiker kirke
Nedre Eiker kirke
Menighetssal under kirken
Krigsminnesmerke
Nedre Eiker kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes fjellkirke

Nes fjellkirke

Nes fjellkirke er rett ved siden av Ranten hotell, like vest for Mykingsjøen, et stykke opp på fjellet fra Nesbyen i Hallingdal.

Det hadde vært ønske om fjellkirke siden 1950-tallet, men først ca. 20 år senere skjedde det noe særlig konkret idet Åse og Nils Moen gav kirketomt ved siden av nevnte hotell. Det tiltenkte prosjektet ble ikke realisert, men på begynnelsen av 1990-tallet ble det nedsatt en fjellkirkekomité i samarbeid med Nes kirkelige fellesråd. Etterhvert ble Sverre Hagen byggeleder, og det fortelles at tegninger ble utarbeidet av to svenske arkitekter, Valentin og Vasell. Firmaet Sandbekk og Kvannefoss stod for samordning og byggearbeider. Kirken ble innviet den 21. august 1994.

Foruten kirkerom finnes bl.a. overnattingsmuligheter i 1. etasje og peisestue og kjøkken i 2. etasje. Som det fremgår av hotellets nettsted, benyttes kirken også til vielser. Det ble feiret 15-årsjubileum i 2009. Kirken drives formodentlig av en stiftelse. I alle fall fremgår det av oppslag i menighetsbladet, som er kilde til det som står her, at driften av kirken ikke går over vanlige budsjetter for slikt. Det antydes behov for vedlikehold. Ellers ble orgelet fra Nes kirke (som ble skiftet ut i 1999) innviet i fjellkirken i juni 2016.

Kilde:

  • Nes og Flå menighetsblad nr. 3/2009, s. 9 (Tatt av nettet)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes stavkirke

Modell av Nes stavkirke
Modell av Nes stavkirke på Universitetsmuseet i Bergen, fra Unimus. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Nes kirke (innviet 1862) er med sine 900 plasser Hallingdals største kirke og kalles iblant Hallingdalsdomen. Nesbyen har imidlertid hatt kirke siden middelalderen, og de tidligere kirkene lå noen hundre meter vest for dagens kirke. Den av de tidligere kirkene vi har best kunnskaper om, er den stavkirken som ble revet i 1864. Før denne har det imidlertid vært en annen kirke som har brent, og blant restene etter den er det funnet spor av eldre begravelser, uten at det er funnnet kirkerester fra samme tid. Disse funnene er fra en utgravning i 1965 da stavkirketuften ble avdekket og konservert.

Stavkirken ble i sin tid — det vil si før den ble revet — målt opp og beskrevet av Georg Bull, som har tegnet dagens kirke. For øvrig finnes bygningsdeler og dekorerte detaljer en rekke steder, så som i Oldsaksamlingen, på lokale gårder, på Hallingdal Museum mv. Stavkirken var opprinnelig en langkirke som etterhvert fikk apsis i koret, og den ble senere (på andre halvdel av 1700-tallet) utvidet med laftede korsarmer samt våpenhus i vest og sakristi i øst. På 1850-tallet var stavkirken for liten, og ny kirke ble planlagt. Den ble altså innviet i 1862. Altertavlen og døpefonten fra stavkirken ble overført til den nye kirken.

På den gamle kirkegården står et menighetshus som sies å være i relativt dårlig stand, og det finnes fortsatt enkelte gravminner på stedet. Modellen på bildet over viser kirken før den ble utvidet til korskirke, mens restene av tuften har korsform.

Nes stavkirketuft
Port inn til stavkirketomten
Gjennom kirkerommet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Norderhov kirke

Norderhov kirke

Bakgrunn
Norderhov kirke kan trygt sies å være Ringerikes betydeligste middelalderkirke. Norderhov er Njords hov, og det er nærliggende å tenke seg at det kom en kirke her svært tidlig i kristningsprosessen. Kirkestedsgården Tanberg (gnr. 38) er nabogård i nord; Norges kirker omtaler en kirke der med henvisning til senere vitnesbyrd. Som kommune har Norderhov spilt noe av den samme rollen som andre herredskommuner som det har vokst en by ut av, og som så har blitt oppslukt av bykommunen.

Norderhov kirke grunnplan
Norderhov skisse 1823
Nordrehaug i Ringeriget

Kirkebygg
Det er vanligst å datere kirken til ca. 1170. Den ble oppført som langkirke av lokal stein (sandstein og kalkstein), og den opprinnelige delen omfatter tårnet og vestre del av skipet. Skipets vestportal og sørportal samt tårnets vestportal går for å være opprinnelige, mens vinduene har vært endret. Kirken ble utvidet østover og gjort om til korskirke i 1881–82 etter planer av N.S.D. Eckhoff med nye deler av tegl. Siden er kirken restaurert i 1954–57 under ledelse av Finn Bryn. Deler av de gamle murene har brannskader. På den store auksjonen i 1723 ble kirken sammen med annekskirkene Haug, Lunder og Viker kjøpt av sogneprest Daniel Ramus, og det ble anlagt gravkammer for hans familie i krypten under sakristiet, før de fleste kistene ble fjernet i 1866. Kirken kom på allmuens hender i 1739. I sin nåværende form er den en hvitkalket korskirke med et relativt høyt spir på vesttårnet. Tårnkonstruksjonen har også fire små sidetårn (fialer). Dagens kor er i likhet med det tidligere avsluttet med apsis. Sakristier fra 1882 på hver side av koret ble revet på 1950-tallet og nytt sakristitilbygg oppført på korets nordside. Kirken har ca. 550 sitteplasser.

Norderhov kirke
Norderhov kirke
Norderhov kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kor og tverrarmer har tønnehvelv, mens himlingen i skipet er flat. Interiørfargene har vært endret flere ganger. Ved endringene i 1881-82 ble en god del av inventaret skiftet ut eller endret. Noe av dette ble tilbakeført i 1954-57.

Inventar
Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Bildene i storfeltene viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.

Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret. Stolen har fem fag og renessanseskurd og ble restaurert og gjeninnsatt på 1950-tallet. Himlingen er rekonstruert. Døpefonten ble laget av Ole Rødningen i 1823.

Altertavle
Prekestol
Orgelgalleri
Pipeorgelet fra 1853

Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egentlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen. For andre inventargjenstander henvises til litteraturen.

To kister fra Ramus-familiens gravkapell er blitt fornyet, og er fortsatt å finne i krypten. I våpenhuset er en middelaldergravstein som antas å stamme fra en barnegrav.

Kirkegårdsportal
Port
Port

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den har, ikke overraskende, en rekke gamle gravminner, og kan være et kulturhistorisk studium i seg selv. Et åttekantet, murt gravkapell etter tegninger av Halfdan Berle ble oppført nord for kirken i 1910–12, men ble i 1967 erstattet med et rektangulært, muret kapell etter tegninger av Finn Bryn øst for kirken. Et maleri på fondveggen er utført av Bjarne Rise. På kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagard, og på kirkeveggen er et krigsminnesmerke med navnetavle.

Eidsvoldsmand
Krigsminnesmerke
Kors med vers
Siste hilsen

Mens E16 går forbi øst for kirkegården i dag, gikk den gamle kongeveien på vestsiden, mellom kirken og prestegården, som i dag huser Ringerikes museum. På eldre bilder ses også kornmagasin og telthus like sør for prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden