Stikkord: Buskerud

Nore kirke

Nore kirke

Bakgrunn
Nore stavkirke (fra siste halvdel av 1100-tallet) ligger litt sør for der det nå er bro over Norefjorden og tidligere var fergested. Den var blitt bygget om gjennom årene, og var for liten og forfallen på midten av 1800-tallet. Arbeid for ny kirke i sognet trakk i langdrag på grunn av lokaliseringsstrid, og til slutt ble det vedtatt å bygge to kirker: én ved Skjønne og en ny kirke ved Norefjord. Kirken er ikke langt fra Norefjord stasjon på den nedlagte Numedalsbanen.

Jacob Wilhelm Nordan leverte de første tegningene på nyåret i 1871, men ble bedt om å redusere størrelsen. Dermed så Nordan seg nødt til å sette inn sidegalleri for å få nok sitteplasser, men dette ble sløyfet etter at man bestemte seg for tokirkeløsningen. Kirken ble i likhet med Skjønne kirke oppført av byggmester Gulbrand Johnsen og innviet den 5. oktober 1880.

Kirkebygg
Nore kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Tårnet er omgitt av trappehus, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken sies å ha 345 sitteplasser.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuens form bringer tankene hen på den engelske gotikkstilen som kalles perpendicular. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1950, og Tore Eggerud gjorde malerarbeidet.

Inventar
Alterbildet viser kvinnene ved graven og er malt av distriktslege Carl August Kjær i kopi etter Axel Enders altertavle i Molde kirke. Prekestolen står i korbuens venstrekant og har seks fag. Lars Larsen Solaas malte bilder i fyllingene i 1957. Motivene er bebudelsen, kongenes tilbedelse, Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. På oppgangen har han malt kors, kornaks og drueklaser. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet (11/II + P) skal være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1961 og avløste i sin tid et harmonium fra 1895. De to kirkeklokkene ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av hvitt stakitt med en overbygd portal i vest. Et bårehus etter tegninger av Ørnulf Haug Ljøterud ble oppført i 1958.

Nore kirke
Nore kirke
Nore kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nore stavkirke

Nore stavkirke

Bakgrunn
Nore stavkirke er litt sør for tettbebyggelsen ved Norefjord og har prestegården som nærmeste nabo. I likhet med mange andre stavkirker er den bygget om til korskirke. På 1800-tallet var den for liten og i dårlig stand, og det var ønske om ny kirke. Men la oss gå litt tilbake i tid.

Kirkebygg, bygningshistorie
Fortidsminneforeningen, som eier stavkirken i dag, tidfester byggingen til «ca. 1167» (basert på undersøkelser av treverk), men det var gravplass på stedet før det. Det kan tyde på at den nåværende stavkirken ikke er stedets første. Uvanlig nok hadde denne stavkirken tverrarmer allerede i middelalderen; ifølge Fortidsminneforeningen var disse opprinnelige, mens Norges kirker sier at vi ikke vet om de var opprinnelige eller tilføyd senere. Kirken hadde svalganger samt et bislag med hevet tak over skipets vestportal. I bokverket «Norges kirker» gjengis en rekonstruksjonstegning av Håkon Christie, som i 1968–69 gjennomførste den ene av rekke bygningshistoriske og arkeologiske undersøkelser av kirken.

Kirken har gjennomgått mange endringer opp gjennom årene, enkelte utført uten forståelse for konstruksjonens egenart. I 1683 fikk kirken nytt kor i stavverk, og tidlig på 1700-tallet ble de små tverrarmene revet og større tverrarmer oppført i lafteverk. Årstallene 1709 og 1714 figurerer på hhv. søndre og nordre tverrarm. Et laftet våpenhus ble oppført vest for skipet i 1723, og rundt 1772 ble et laftet sakristi oppført nord for koret. Dette er for øvrig en av relativt få midtmastkirker. Midtmasten bar en takrytter som ble byttet ut med en ny i 1730. Kirken har ellers vært preget av forfall, men den ble omfattende reparert i 1927. I 1969 ble den rettet opp, og endel av råteskadene ble reparert. På 2000-tallet har det vært reparasjoner i regi av Riksantikvarens stavkirkeprogram. Bygningshistorien er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Nore stavkirke

Interiør
Innvendig er veggdekorasjonene iøynefallende. Disse er fra 1600- og 1700-tallet, og på loftet skal det finnes rester av middelaldersk bemaling. Dekoren er nærmere beskrevet i «Norges kirker», som også har en rekke bilder av dette; her skal bare nevnes at en av de tingene som kan leses ut av dekorens nåværende tilstand, er at planker har vært byttet om. En rask gjennomgang av sentralt inventar:

Inventar
Altertavlen er fra 1704, trolig malt av Niels Bragernes. Den er relativt enkel. Et nattverdsbilde er innrammet med akantus, og øverst er en medaljong med Frederik IVs kongemonogram. Bildet er kopiert etter Adam van Breens alterbilde i Lyngdal kirke, som opprinnelig ble brukt i Kongsberg. Over altertavlen er en himling.

Prekestolen med evangelistbilder hadde opprinnelig fire fag og fikk et femte fag i 1731. Over inngangen til prekestolen henger et bilde i en portalramme: En kvinne står og ber på en kirkegård, og på himmelen over ses en helligåndsdue omgitt av en flokk engler. Ved korets nordvegg er for øvrig en prestestol fra 1730 som har vært brukt som presteenkestol. I koret er også et par andre benker.

Døpefonten er noe uvanlig. Den er firkantet, og det meste ser ut til å være av tre. Om jeg har forstått «Norges kirker» rett, er klebersteinskummen fra middelalderen, skjønt det kan tolkes slik at hele fonten er så gammel, selv om malingen er nyere. De to kirkeklokkene er fra 1700-tallet.

Kirkegård
Stavkirkegården er ikke lenger i bruk som gravplass, men en rekke gamle gravmonumenter er fortsatt å se. Kirken er åpen for turister hver sommer. Prestegården er for øvrig overført til Den norske kirke.

Nore stavkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke kirke

Nykirke Modum

Bakgrunn, tidligere kirker
Nykirke kirke i Modum er ca. 3,5 km utenfor Åmot og går for å være sånn omtrent stedets tredje kirke. I middelalderen (trolig tidlig på 1300-tallet) ble det oppført en stavkirke på grunnen til gården Buskerud (Biskupsrud), som da var bispegods. Kirkens prestegård er omtalt i 1533, og kirken var anneks til Heggen etter reformasjonen. Gården Buskerud kom i privat eie i 1668, og det sies at kirken fulgte med på kjøpet. Eieren kjøpte prestegjeldets to andre kirker (Heggen og Snarum) på auksjonen i 1723, men i 1828 ble den daværende eieren fradømt eiendomsretten til alle kirkene på grunn av forsømt vedlikehold, og de kom da i menighetens eie. Gården er i dag videregående skole (tidligere hovedsakelig landbruksskole).

Stavkirken ble i løpet 1600-tallet gradvis avløst av en tømret kirke. I 1663 ble koret revet, og tre nye korsarmer ble laftet, slik at resultatet ble en korskirke som hadde kor i østre korsarm, og der stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1672 ble det oppført sakristi inntil koret. I 1692 ble så vestre korsarm erstattet med en laftet del. På 1720-tallet fikk kirken mye av det inventaret som fortsatt er i bruk, og som altså er overført fra 1600-tallskirken. Da kirken kom i menighetens eie, var forfallet kommet langt, men det ble utført vedlikehold en periode før man bestemte seg for å bygge nytt.

Kirkebygg
Dagens Nykirke kirke er en laftet langkirke som ble tegnet av Chr. H. Grosch i 1845 og oppført under byggmester Anders Olsen fra 1846, da gamlekirken ble revet. Den nye kirken ble innviet den 3. november 1847. Den har 350 plasser, ifølge de fleste kilder, og Modum kirkelige fellesråd opplyser at det dessuten er ca. 50 plasser på galleriet. Kirken er en karakteristisk eksponent for den sveitserstilen som Grosch bragte til Norge på 1840-tallet, og det sies at de aller fleste hovedformer og detaljer er å finne i et plansjeverk som ble utgitt kort tid i forveien, men Grosch satte dem altså sammen på sin måte. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og i øst er koret smalere enn skipet. Det er omgitt at prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør, og til sammen gjør de at denne delen av bygningskroppen har samme bredde som skipet.

Interiør og inventar
Den laftede kirken har hvitmalt utvendig panel, men innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken ble fargerestaurert i 1969 under ledelse av Odd Helland, og det later til at fargene er ment å etterligne eik. Barokkinventaret ble fargerestaurert av Hans Wold i 1972. Kirken har galleri i vest og langs skipets nord- og sørvegg. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. I korets østvegg over altertavlen er et rundt vindu med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1947. Motivet er den fortapte sønns hjemkomt.

Mye av inventaret er som nevnt overført fra gamlekirken. Altertavlen sies å være fra perioden 1725–38 og antas å være skåret av Nicolai Borg. Øverst har den en statue av den oppstandne Kritsus omgitt av et par engler, og det er englehoder også på akantusomrammingen rundt de to hovedbildene, som viser nattverden og korsfestelsen. Norges kirker sier ikke rett ut hvem som har malt bildene, men det skal finnes en tildekket Scavenius-signatur på baksiden av det største bildet, som er malt etter et stikk i en bok fra 1712. Også korsfestelsesbildet er malt etter et stikk. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1972. En tidligere katekismetavle fra Nykirke (fra 1591) er å finne på Folkemuseet.

Prekestolen, som er på alder med altertavlen, er ifølge «Norges kirker» muligens skåret av Thomas Blix. Den er dekket av akantus og har en medaljong på forsiden med følgende tekst: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II». Foten antas å være fra 1847, og ni akantusbøyler på Drammens Museum antas å kunne stamme fra den opprinnelige foten. Himlingen ble skåret av Håkon Reistad i 1947 etter Vigelands tegninger og ble malt som stolen i 1972.

Døpefonten fra ca. 1736 antas å være skåret av Nicolai Borg. Den har form av en englefigur som bærer skålen på hodet og støtter den med begge hender. Dette var en ganske vanlig døpefonttype på 1700-tallet, men holdningen er kanskje litt forskjellig fra enkelte andre, nærmest forsiktig bakoverlent og spaserende. Døpefonten har himling med akantusskurd og en englefigur på toppen.

Orgelet ser opprinnelig ut til å ha blitt bygget av Amund Eriksen i 1865. Det ble ombygget av Niels Teigelkampff i 1935 og restaurert av Olof Hammarberg i 1984.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1890. Dessuten skal en klokke fra 1762 være bevart på Buskerud gård (nå skole). Ytterligere inventar er beskrevet i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken bortsett fra i øst, men strekker seg særlig mot vest og sør, der landskapet faller. Det ble innredet bårerom under koret i 1950. Nord på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Nykirke Modum
Nykirke Modum
Nykirke Modum
Nykirke Modum
Bårerom under koret
Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nærsnes kirke

Nærsnes kirke

Nærsnes kirke i Røyken (fra 1. januar 2020 Asker kommune) er en laftet langkirke som fikk ytre panel i 1902. Antallet sitteplasser oppgis av fellesrådet til 140, og det er orgelgalleri i vest.

Bygget ble opprinnelig bygget som bedehus og innviet den 4. juni 1893. Huset ble viet som kapell den 14. mars 1900, og det ble gjort enkelte endringer i 1902. I 1924–25 skjedde omfattende ombygging etter planer av Alfred Christian Dahl. Bygget fikk da vesttårn med trappehus på begge sider, og i øst ble det føyd på et lite alterutbygg. Det gamle bedehuset/kapellet utgjør skipet, men det ble skilt ut et sakristi i hvert østhjørne, og rommet imellom ble gjort om til kor. Innredningen ble ved samme anledning endret mot «kirkestil». Det er korskille i form av en lav ballustrade på hver side av midtgangen.

Altertavlen har nygotisk ramme som henger sammen med alteret. Foran storfeltet står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue, forært til kirken i 1900. På korveggen på hver side av altertavlen er et vindu med glassmaleri. Dagens glassmalerier (motiver: kongenes tilbedelse og oppstandelsen) ble laget av H. Borg i 1968, mens de opprinnelige glassmaleriene fra 1924–25 er overført til sakristiene.

Prekestolen har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger. Også døpefonten har åttekantform. Den er fra 1900. Kirken overtok i sin tid et Eriksen og Svendsen-orgel fra Røyken kirke (opprinnelig seks stemmer, siden utvidet). Orgelet skal ifølge kirkeleksikonet være restaurert i 1993, og undertegnede har ikke hørt om noe nyere orgel i kirken. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1925.

Nærsnes tilhører samme sogn/menighet som Slemmestad. I Nærsnes er det gudstjeneste tredje søndag i hver måned. Ellers er gudstjenestene i Slemmestad kirke. Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olberg kirke

Olberg kirke

Bakgrunn
Olberg kirke like utenfor kommunesenteret Noresund er Krødsherads tradisjonelle hovedkirke. Dagens kirke avløste en stavkirke som lå litt nærmere innsjøen, så det har nok vært kirke på stedet siden middelalderen, selv om man ikke vet akkurat hvor lenge. Stavkirken er omtalt i Norges kirker. Den ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble revet rett etter at dagens kirke stod klar. Da det på 1850-tallet ble aktuelt med ny kirke, var det en stund snakk om å bruke bearbeidede versjoner av tegningene for Bamble kirke, slik det var gjort for Holmen kirke i Prestfoss kort tid i forveien. Den nyutnevnte kapellanen Jørgen Moe tok imidlertid kontakt med H.E. Schirmer, som tegnet ny Olberg kirke. Da prisoverslagt for denne viste seg å bli for høyt, gikk man tilbake til Bamble/Holmen-tegningene, som ble brukt som grunnlag for oppførelsen fra 1857. Kirken ble innviet høsten 1859.

Kirkebygg
Olberg kirke er en korskirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens kirken ellers er laftet. Det er sakristi i østre forlegnelse (med inngang bak altertavlen). Tverrarmene er korte og inneholder gallerier i to etasjer, slik at kirken har fem gallerier medregnet orgelgalleriet i vest. Antall sitteplasser er rundt 600.

Interiør
Kirken har panel utvendig og innvendig. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Som ved Bamble og Holmen er det korskille i form av søylerad med lav skranke, men fargebruken er litt forskjellig i de tre kirkene. Kirken ble pusset opp i 1917 og fikk da nye interiørfarger etter forslag fra Emanuel Vigeland, som også laget glassmalerier til fire vinduer i koret. Motivene er 1) et kornnek med innskriften «Jeg er livets brød», 2) den gode hyrde med innskriften «Jeg er den gode hyrde», 3) korsfestelsen med innskriften «Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene», 4) et vintre med innskriften «Jeg er det sande vintræ».

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et alterkors. I 1878 ble dette avløst av en altertavle med bilde malt av Axel Ender. Motivet er Jesu dåp, og på predellaen står teksten «Se der Guds Lam». Den gamle altertavlen fra stavkirken (fra 1706) var blitt oppbevart i defekt tilstand i kirketårnet, med enkelte deler på Folkemuseet. I løpet av de par siste årene av 1970-tallet ble denne tavlen restaurert og hengt opp i kirken. Tavlen er datert 1706 og ble staffert i 1707. Den har bilder av nattverden og korsfestelsen, malt av Hans Wold etter eldre forbilder. Tavlen står ved korets sørvegg nær hjørnet.

Prekestolen står ved korskillet inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Den er fra 1699 og har 4 1/2 fag med fyllinger med forgylte akantusutskjæringer. På en medaljong på den siden som vender mot skipet, står det: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det, Luce 11,28.»

Døpefonten er fra 1725. Den har akantusutskjæringer og rund kum. Himlingen er på samme alder og har også akatus. Kirken har ellers fire presteportretter, deriblant av Jørgen Moe og Anders Hovden, samt enkelte andre inventargjenstander som omtalt i «Norges kirker».

I 1877 ble det anskaffet et Walcker-orgel (6 stemmer, 1 manual og pedal) til kirken. Det fikk et prospekt med spissbuede felt tilpasset kirkeinventaret ellers. I 1978 ble det avløst av et Jørgensen-orgel med 12 stemmer (to manualer og pedal; se bilde av spillepult).

Av de to kirkeklokkene er den ene fra middelalderen og den andre fra 1786.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Gravkapellet vest for kirken ble oppført i 1939. Det ble i 1992 gjeninnviet som kirkestue. Kirken er omgitt av to prestegårder: Olberg i vest og Bjertnes noen hundre meter lenger øst. Mellom sistnevnte og kirken (langs fylkesvei 280) er et berømt eiketre som er kjent som Den gamle mester. Olberg var presteenkesete før den ble solgt til private.

Olberg kirke
Olberg kirke
Olberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ringkollen kapell

Ringkollen kapell

Ringkollen sportskapell ligger ved Ringkollen på Krokskogen, øst for Haugsbygd i Ringerike kommune. Arbeid for kapell begynte på 1960-tallet. Kapellet ble tegnet av Ivar Grev og oppført på den ryddede branntomten etter gamle Ringkollstua, som brant i 1970; Ringkollstua av i dag ligger litt sør for kapellet, som ble innviet den 9. oktober 1982.

Kapellet har 100 plasser. Bygget er rektangulært og har saltak, og orienteringen er fra sør til nord, med hovedinngang i sør. Det er oppført i bindingsverk og har tømmermannspanel utvendig. På søndre del av bygget er en takrytter med en vindfløy tegnet av Georg Bentzen og utført av Leiv Moløkken. Den bærer årstallet 1982. Døren fra det åpne bislaget i sør og inn i kirkerommet er innrammet med akantusutskjæringer skåret av Roar Jonsrud. Utenom gudstjenester brukes kirkerommet som kafé. Da trekkes et forheng foran koret. Ellers har bygget en forgang nord for alterpartiet med inngang til kjøkken i vest, birom i øst og overnattingsplasser i annen etasje.

Alterbildet er et oljemaleri av Bjarne Rise fra 1981. Det viser et skogsparti med en rekke symboler. Lesepulten er utført etter modell fra Kirkelig kulturverksted. På galleriet over inngangsdøren står et harmonium som tidligere har stått i kapellet ved Hønefoss kirke samt i Ullerål kirke. Kapellet har også et Niendorf-piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Ifølge NRK er det muligheter for utendørsvielse ved kapellet.

Ringkollen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rud kirke

Rud kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en oppslagstavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh 20, 15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Bårerom
Oppslagstavle

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røyken kirke

Røyken kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røyken kirke ligger på en høyde nordvest for Røyken stasjon. Det er en steinkirke fra 1229. Den har puss utvendig, men steinstrukturen er for en stor del synlig gjennom denne. Skipet er rektangulært og har 1,8–2 meter tykke murer. Koret er smalere og lavere, med ca. 1,5 meter tykke vegger, og det er forholdsvis langt. Det antydes i Norges kirker at koret kan være yngre enn skipet. Kirken har hatt flere våpenhus gjennom tidene — både i sør og i vest. Det nåværende i vest er fra 1938. Sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1937 og har også hatt flere forgjengere. Andre endringer er omtalt i litteraturen, og menighetens nettsted forteller mer fra kirkens historie. Dagens kirke er et resultat av en ommfattende restaurering i 1936–39. Denne langkirken i stein har ca. 230 sitteplasser.

Røyken kirke 2
Røyken kirke
Gjenmurt sørportal
Rundt kirken på østsiden
Mot søndre kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er ikke mye igjen fra middelalderen utenom selve bygget, men det er avdekket et par innvielseskors på veggen samt geometrisk dekor. Over korbuen er en rekke kongelige monogrammer. Fra venstre til høyre dreier det seg om Frederik IV, Kristian V og Anna Sophie. På siden mot koret er monogrammet til dronning Charlotte Amalie.

Selve alteret antas å kunne være fra middelalderen, men har en nyere plate. Altertavlen antas å være skåret av Stillef Auke og ble staffert i 1692. I en lang rekke relieffer vises scener fra Jesu lidelseshistorie. I storfeltet ser vi korsfestelsen, visstnok med figurer skåret i 1733, og under dette nattverden.

Prekestolen antas å være fra miden av 1600-tallet. Den ble staffert i 1695 og fikk muligens marmorering på 1700-tallet. Ny staffering fulgte i 1859 og så restaurering i 1936. Stolen har himling. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen. Fonten har bånd med forskjellige mønstre , men var overmalt med flere lag før den ble restaurert i 1936.

Et Eriksen og Svendsen-orgel fra 1861 ble overført til Nærsnes kirke da Røyken fikk nytt orgel i 1930. Det hadde 13 stemmer (2 manualer/pedal) og var bygget av J.H. Jørgensen. I 1982 ble dette byttet ut med et 15 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1730 og den andre fra 1907 (O. Olsen & Søn).

Også andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen (se nedenfor), og det finnes en rekke gjenstander fra kirken på Drammens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens østre (eller nordøstre) utkant. Nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1973. Prestegården ligger sørvest for kirkegården. På den andre siden av veien sør for kirkegården er et krigsminnesmerke.

Røyken kirke
Gjenmurt sørportal
Søndre kirkegårdsport
Rundt kirken på østsiden
Mot søndre kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden