Stikkord: Finn Bryn

Førde kirke

Førde kirke

Bakgrunn
Førde bys fremvekst som regionsenter er et relativt nytt fenomen, men stedet har hatt bosetning lenge og kirke siden middelalderen. Den første ser ut til å ha vært oppført på 1100- eller 1200-tallet, og en prest i «Fyrði» er omtalt i 1327–28. Kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved Skei (gnr. 21), på et nes like ved det som inntil 1780 var elven Jølstras løp. Rundt 1620–25 ble det oppført nytt skip, mens middelalderkirken (en liten stavkirke) ble beholdt som kor. I 1838–39 ble gamlekirken avløst av en liten langkirke (avbildet i jubileumsboken) som måtte vike plassen for dagens kirke allerede i 1884. Dagens kirke ble vigslet den 1. oktober 1885.

Kirkebygg
Førde kirke er en laftet langkirke med 550 sitteplasser (opprinnelig 700). Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Iver Løtvedt. Vik kirke skal ha vært modell for Førde kirke. Likheten er ikke slående i dag, men det henger sammen med at kirken i Førde ble en god del endret i 1941–51 etter planer av Finn Bryn. På eldre bilder (f.eks. her) er de betydlig likere, selv om de ikke ligner hverandre til forveksling. Begge kirkene er typiske barn av sin tid, skjønt Førdekirken var det kanskje mer før. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Dette er en av de største kirkene i fylket.

Interiør og inventar
Kirken er treskipet, med lavere himling i sideskipene. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble satt ved en grundig oppussing i 1995.

Kirken er kjent for sitt barokkinventar, men det ble ikke tatt i bruk umiddelbart. Det later til at det drøyde med altertavle. Kirken hadde først en altertavleramme med et enkelt kors på grønn bakgrunn, men den barokke altertavlen fra 1643 (skåret av Anders Smith), som hadde ligget lagret på loftet i skolestuen, ble plassert ved korets nordvegg i 1920. Til gudstjenesten 1. juledag 1925 ble den satt på hovedplassen, visstnok til overraskelse for både presten og menigheten. I 1928 ble det tatt et initiativ for å la Ferdinand Kjerulf Tranaas male nytt alterbilde til kirken. Det brøt ut en strid med flere avstemninger der Tranaas fornærmet trakk tilbudet tilbake, og hans alterbilde ble i stedet brukt i Sande kirke før det ble byttet ut der og sendt til Kåfjord kirke i 1954. Barokktavlen er en av de staseligste slike i norske kirker. Den har 16 illustrasjoner som følger et luthersk billedprogram, og den er utformet nærmest som et epitafium over giveren, Peder Jørgenson Finde, med familie. Bildene er forklart i jubileumsboken. Mens tavlen ble restaurert i 1993–98, ble billedveven «Kyrkjeåret» av Maren Erlend brukt som altertavle i koret. Den henger nå på skipets langvegg.

Den barokke prekestolen er fra 1672. Treskjæreren er ukjent, men tavlen ble malt av Caspar Helvig i 1682. Den har bilder av Kristus og evangelistene, og kom på plass i 1942. Den antas å ha hatt himling tidigere.

Den åttekantede døpefonten er fra 1951. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. Om klokkene foreligger det motstridende opplysninger, men ifølge fellesrådet er det to klokker i tårnet samt en fra 1776 som ikke er i bruk (støpt av Paulus Gottlob Lebrecht). Andre kilder opererer med bare én nyere klokke i tillegg til den fra 1776. Denne skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står på den vestre delen av denne. Dessverre gjør en rekke store trær at kirken ikke kommer til sin rett der den står. Ikke langt unna stod det i middelalderen dessuten en høgendekirke ved gården Vie (gnr. 43; jf. Brendalsmo, s. 173).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hole kirke

Hole kirke

Hole kirke på Røysehalvøya er opprinnelig fra ca. 1200, men 24. mai 1943 slo lynet ned, og kirken (som så slik ut på midten av 1800-tallet) brant. Bare noen steinmurer stod tilbake, og disse danner nå den vestlige delen av kirken, som i ny skikkelse ble innviet 5. september 1954. Arkitekt var Finn Bryn, og det dreier seg om en langkirke i sandstein med rekatngulært skip, kor i øst og sakristi nord for koret. Norges kirker forteller bygningshistorien før brannen og beskriver dagens bygg. Det fortelles at hovedinngangen er i nord, og den istandsatte middelalderdelen er hektet på som et eget kapell i vest med en dør imellom.

Hole kirke
Før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korets gulv er et par trinn hevet over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest (mot gamledelen av kirken).

Hole kirke
Mot koret før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Altertavlen ble reddet ut ved brannen. Den ble omtalt som ganske ny i 1739, og Christie & Christie («Norges kirker») antar at den ble laget etter en utvidelse i 1736, men nevner ikke kunstnerens navn. Tavlen har to etasjer samt predella. Storfeltene har bilder av nattverden og korsfestelsen (med Maria, Maria og Johannes), omgitt av søyler og figurer. Øverst troner den oppstandne Kristus omgitt av solstråler. På predellaen er ordene for nattverdens innstiftelse.

Prekestolen er på alder med kirken. Den er laget av Kåre Sand og har utskjæringer av Hans Bekkedahl. Stolen har et karakteristisk bølge-/dråpemønster og øverst innskriften «Vær ordets gjører og ikke bare dets hører».

Døpefonten ble gitt av Anders Christensen Frøshaug i 1736 og ble altså reddet ut ved brannen, men himlingen gikk tapt. Fonten har en sylindrisk kum med akantus, bevingede englehoder og blomster.

1791
Epitafium

Orgelet ble bygget av Carsten Lund i 2003 og avløste et Jørgensen-orgel fra 1954. Det finnes også et Steinway-flygel. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1952.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover fra kirken. På den står et gravkapell fra 1914 med et orgel som opprinnelig ble bygget av Anders Gomnæs i 1862 til Hønefoss kirke.

Prestegården ligger like nord for kirken.

Østfra
Vestfra
Sørfra
Sørfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakke kirke

Bakke kirke

Bakgrunn
Hassel jernverk startet opp i 1649, og i 1752 ble det gitt kongelig tillatelse til å oppføre en kirke for arbeiderne på egen bekostning på Ulveland gård. Det ble imidlertid ikke noe av det den gangen, og heller ikke i 1784 lyktes det å gjennomføre et slikt prosjekt. Ny tillatelse ble innhentet i 1803, og i 1804 stod en kirke klar. Det var en laftet kirke med tårn (eller takrytter) og våpenhus som stod upanelt i begynnelsen, men veggene ble bordkledd og malt i 1818. I 1847 fikk den nytt tårn. En muntlig tradisjon vil ha det til at kirken hadde prekestolalter med oppgang fra svalen på utsiden av kirken. Til prekestolen var det festet et krusifiks som ble overført til den nye kirken. Kirken skal ha hatt gallerier langs langsidene samt en lukket stol for Neumann-familien, som eide jernverket fra 1746 til 1809. Denne stolen ble solgt til Folkemuseet i 1907. På Drammens museum henger et bilde av Jesus i Getsemane malt av E.G. Tunmarck som skal være fra denne kirken.

Det kan se ut til at det var ønske om å bygge ny kirke på 1860-tallet, men først i 1880 ble planer fremlagt for herredsstyret, og kongelig tillatelse ble gitt året etter. Kirken ble tegnet av arkitekt Diedrich Andreas Omejer (stavet Ohmeier i noen kilder), og byggmester A. Eilertsen ledet byggeprosessen. Bakke kirke ble oppført like nordøst for den gamle kirken og innviet den 10. oktober 1883. Gamlekirken ble tatt ned året etter og materialene brukt i et forsamlingshus i Modum som senere har brent.

Bakke kirke
Bakke kirke

Kirkebygg
Bakke kirke er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Koret er i samme rom som skipet. Orienteringen er den motsatte av det vanlige: Kirken har inngang i øst og kor (med sakristi i forlengelsen) i vest. Ved inngangen er det tårn, og på hver side er et trappehus som overlapper deler av tårn og skip. Inne i kirken deler to søylerader kirken inn i tre skip. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri over inngangen i øst.

Interiør og inventar
Kirken var upanelt utvendig til 1889. I 1954–55 ble den omfattende restaurert og til dels ombygget. Interiøret ble endret etter planer av Finn Bryn. Da fikk kirken innvendig panel og dagens karakteristiske takhimling, med 12 takmalerier utført av Ivar H. Thorkildsen. De avbilder Jesu lignelser, og vi ser (fra korets høyre side): Den gode hyrde, Vintreet, Verdens lys, Himmelens fugle og liljene på marken, Livets brød, Ilden, Veien, sannheten og livet, Levende vann, Høsten, Døren, Sverdet og Dommedag. Glassmaleriene av Peter og Paulus i korets fondvegg var først montert over alteret, men ble i 1955 flyttet ned og satt på hver sin side i koret med kunstig lys bak.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, her malt av Gustav Wentzel i 1883. Det ble gjort om på omrammingen i 1955.

Prekestolen (på sørsiden, dvs. til venstre, i koret) har syv fag med enkle fyllinger. Døpefonten og klokkerstolen står på nordsiden (til høyre). Døpefonten er urneformet og har tre ben. Den var først elfenbenshvit og gullfarget, men er siden overmalt. Fonten er fra 1803 ifølge «Norges kirker», mens kirkeleksikonet daterer den til 1875. Et dåpsfat i sølv skal også være fra gamlekirken.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.

Kirkens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Conrad Christiansen i 1963 og restaurert av Theodor Zuber i 2011. Året etter kom et syv stemmers kororgel på plass. Dette ble bygget av nederlandske Hendrik Jan Vierdag i 1970 og ble ifølge Vårt Land overtatt fra en nedlagt kirke i Rotterdam.

En gammel kirkeklokke som sprakk i 1862, ble omstøpt samme år hos O. Olsen & søn. Den andre klokken er støpt av Anders Riise (Tønsberg) i 1830.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1877, 1882, 1904, 1925 og 1964. Den er delvis omgitt av en mur som er skiferkledd på utsiden og pusset på innsiden, og ellers av nettinggjerde. Et gravkapell i panelt bindingsverk ble oppført i kirkegårdens sørvestre hjørne i 1920. Et nytt kapell ble oppført i 1973, ifølge en brosjyre hos Tunsberg bispedømme. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Videre finnes flotte smijernsmonumenter over Neumann-familien, som altså eide jernverket, og i 1972 ble en gravstein over verkets fattige gjenoppdaget.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at Bakke residerende kapellani ble opprettet i begynnelsen av 1883. Dermed ble presten boende i bygda, på gården Daler. Det ble utgitt en bok om kirken til hundreårsjubileet i 1983.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Norderhov kirke

Norderhov kirke

Bakgrunn
Norderhov kirke kan trygt sies å være Ringerikes betydeligste middelalderkirke. Norderhov er Njords hov, og det er nærliggende å tenke seg at det kom en kirke her svært tidlig i kristningsprosessen. Kirkestedsgården Tanberg (gnr. 38) er nabogård i nord; Norges kirker omtaler en kirke der med henvisning til senere vitnesbyrd. Som kommune har Norderhov spilt noe av den samme rollen som andre herredskommuner som det har vokst en by ut av, og som så har blitt oppslukt av bykommunen.

Norderhov kirke grunnplan
Norderhov skisse 1823
Nordrehaug i Ringeriget

Kirkebygg
Det er vanligst å datere kirken til ca. 1170. Den ble oppført som langkirke av lokal stein (sandstein og kalkstein), og den opprinnelige delen omfatter tårnet og vestre del av skipet. Skipets vestportal og sørportal samt tårnets vestportal går for å være opprinnelige, mens vinduene har vært endret. Kirken ble utvidet østover og gjort om til korskirke i 1881–82 etter planer av N.S.D. Eckhoff med nye deler av tegl. Siden er kirken restaurert i 1954–57 under ledelse av Finn Bryn. Deler av de gamle murene har brannskader. På den store auksjonen i 1723 ble kirken sammen med annekskirkene Haug, Lunder og Viker kjøpt av sogneprest Daniel Ramus, og det ble anlagt gravkammer for hans familie i krypten under sakristiet, før de fleste kistene ble fjernet i 1866. Kirken kom på allmuens hender i 1739. I sin nåværende form er den en hvitkalket korskirke med et relativt høyt spir på vesttårnet. Tårnkonstruksjonen har også fire små sidetårn (fialer). Dagens kor er i likhet med det tidligere avsluttet med apsis. Sakristier fra 1882 på hver side av koret ble revet på 1950-tallet og nytt sakristitilbygg oppført på korets nordside. Kirken har ca. 550 sitteplasser.

Norderhov kirke
Norderhov kirke
Norderhov kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kor og tverrarmer har tønnehvelv, mens himlingen i skipet er flat. Interiørfargene har vært endret flere ganger. Ved endringene i 1881-82 ble en god del av inventaret skiftet ut eller endret. Noe av dette ble tilbakeført i 1954-57.

Inventar
Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Bildene i storfeltene viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.

Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret. Stolen har fem fag og renessanseskurd og ble restaurert og gjeninnsatt på 1950-tallet. Himlingen er rekonstruert. Døpefonten ble laget av Ole Rødningen i 1823.

Altertavle
Prekestol
Orgelgalleri
Pipeorgelet fra 1853

Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egenltlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen. For andre inventargjenstander henvises til litteraturen.

To kister fra Ramus-familiens gravkapell er blitt fornyet, og er fortsatt å finne i krypten. I våpenhuset er en middelaldergravstein som antas å stamme fra en barnegrav.

Kirkegårdsportal
Port
Port

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den har, ikke overraskende, en rekke gamle gravminner, og kan være et kulturhistorisk studium i seg selv. Et åttekantet, murt gravkapell etter tegninger av Halfdan Berle ble oppført nord for kirken i 1910–12, men ble i 1967 erstattet med et rektangulært, muret kapell etter tegninger av Finn Bryn øst for kirken. Et maleri på fondveggen er utført av Bjarne Rise. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagard, og på kirkeveggen er et krigsminnesmerke med navnetavle.

Eidsvoldsmand
Krigsminnesmerke
Kors med vers
Siste hilsen

Mens E16 går forbi øst for kirkegården i dag, gikk den gamle kongeveien på vestsiden, mellom kirken og prestegården, som i dag huser Ringerikes museum. På eldre bilder ses også kornmagasin og telthus like sør for prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Molde domkirke

Molde domkirke

Bakgrunn
Man kan forsåvidt undres over at domkirken i det såkalte Møre bispedømme ligger i Romsdal og ikke på Møre. Det sies at det var et kompromiss: Sunnmøringene gikk med på at domkirken ble lagt til Molde istedenfor Ålesund hvis navnet Romsdal ble utelatt fra navnet på bispedømmet, som omfatter Møre og Romsdal fylke. Dette vårt yngste bispedømme ble opprettet i 1983 ved at Sunnmøre ble overført fra Bjørgvin bispedømme og Nordmøre og Romsdal fra Nidaros. Kirkebygget er litt eldre enn bispedømmet, vigslet i 1957, og i rundt 26 år var det “bare” Molde kirke. Og ikke den første sådanne. Dagens kirke står på det som tidligere var kirkegårdsgrunn, og de tidligere kirkene stod litt lenger nord.

Korskirken
Langkirken

De tidligere kirkene
Molde fikk sin første kirke i 1662 i form av en laftet korskirke. I 1841–42 ble kirken tatt ned og gjenoppført (eller en ny ble oppført) i vesentlig samme stil, men dette varte ikke lenge: Den 17. mai 1885 ble en saluttkanon avfyrt fra høyden over kirken, og kirketårnet ble truffet og tok fyr. I 1887 stod en ny kirke klar, tegnet av Henrik Nissen. Dette var en nygotisk langkirke med et markant tårnparti. Kirken ble ikke gammel: I maidagene 1940 ble Molde bombet grundig, og 2/3 gikk med i brann, deriblant kirken og det meste av sentrum. Planlegging av ny kirke tok til nærmest umiddelbart, men det var ikke stort man kunne gjøre under krigen. Finn Bryn vant en arkitektkonkurranse i 1945 med et prosjekt kalt «Kontemplasjon». Det skulle ta noen år før det ble realisert.

Nordfra
Nordfra

Domkirken
Grunnstein ble nedlagt i 1953, og domkirken ble vigslet i 1957. Det er en toskipet langkirke med 900 sitteplasser — altså av domkirkestørrelse, selv om den ble det først et kvart århundre senere. Det påpekes gjerne at kirken er overraskende tradisjonell i formspråket for en ellers funksjonalistisk arkitekt. I alle fall er det nikk til nygotikken og andre historiske stilarter, selv om ingen som ser kirken, tror det er ren nygotikk han eller hun står overfor. Kirketomten er ganske liten — egentlig for liten til det monumentale bygget, som står der inneklemt mellom trafikk og andre bygninger på søndre del av den gamle kirketomten, der det tidligere var gravplass. Sideskipet går parallelt med hovedskipet på nordsiden. Kirken har apsidal avslutning i øst (egentlig ganske stavkirkeaktig), og utenfor vestinngangen og til side for byggets lengdeakse står en støpul (eller kampanile, om man vil). Langs veien nord for østenden er et kapell, og dette er forbundet med resten av domkirken via et lavt mellombygg.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Takhvelvingen er spissbuet i hele byggets lengderetning. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen og det apseformede koret i øst er hevet noen trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier av Oddmund Kristiansen i nordveggen, og over inngangen, bak orgelet, er et rosevindu (en betlehemsstjerne, om man vil) formgitt av arkitekten.

Den korsformede altertavlen er laget av Stinius Fredriksen. Den har en stor kristusfigur (som et bysantinsk krusifiks) i hovedfeltet med et gudsøye over og sidefelt med evangelistsymboler. Ellers var gamlekirken kjent for Axel Enders altertavle, som ble reddet ut av den brennende kirken og henger på sideskipets fondvegg. Den viser kvinnene ved graven og representerer en lett bearbeidet versjon av samme motiv i Kampen kirkes altertavle. Moldeversjonen er mye kopiert som postkortmotiv samt i enkelte andre altertavler.

Mot orgelgalleriet og vestinngangen
Mot orgelgalleriet og vestinngangen

Prekestolen (av John Skjevik) står i venstrekant av koråpningen. Døpefonten har en bronsekum med sølvfat. Kirken hadde opprinnelig et Vestre-orgel fra 1957, men fikk i 1999 et 50 stemmers Rieger-orgel. Ifølge Norsk orgelregister skal det også finnes et fire stemmers Walcker-kororgel fra ca. 1968. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen.

Orgel
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Domkirken står som nevnt litt inneklemt på en ganske liten tomt, men rager tross alt over nabobyggene. Det er ikke kirkegård rett ved domkirken, men deler av den gamle kirkegården ligger et par hundre meter nordvest for domkirken, på oversiden av Parkvegen, og er fortsatt i bruk. Ellers er byens hovedgravplass noe lenger øst, opp skråningen fra småbåthavnen. Ved domkirken er det et krigsminnesmerke og ved ingnangspartiet dessuten et minnesmerke over omkomne på havet under krigen.

Sett fra sjøen
Sett fra sjøen

Kilder og videre lesning:

Sett fra Varden
Sett fra Varden

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hoff kirke

Hoff kirke

Bakgrunn
Kirkestedet Hovsvangen er et gammelt kultsted som går tilbake til førkristen tid. Det skal ha vært bygget kirke her på befaling fra Olav Haraldsson (den hellige) allerede i 1021 eller deromkring. Denne kirken kan ha vært en stavkirke, men man vet vel strengt tatt ikke noe konkret om den. Hoff fikk imidlertid status som tridjungskirke (i Hadafylke, sammen med Nikolaikirken og Norderhov), og det ble bygget en steinkirke. Den er tidfestet til siste halvdel av 1100-tallet på stilistisk grunnlag. Ved byggingen var kirken en treskipet basilika, men den er endret en god del gjennom årene. Endringene er skildret detaljert i en liten bok om kirken (se litteraturliste), men her skal vi nøye oss med å skildre et lite utvalg.

Hoff kirke
Hoff kirke
Hoff kirke

Bygningshistorie
Basilikaen hadde en takhøyde på 12 meter i midtskipet og 6 meter i sideskipene. Kirken hadde et tverrskip som nådde til sideskipenes yttervegger, og den hadde tårn over krysset. På nordsiden av kordøren er det funnet rester etter en nisje for et mariaalter, og det antas at det har vært en lignende nisje for St. Andreas på sørsiden, uten at spor etter det er funnet. Kirken hadde opprinnelig ikke vinduer på nordsiden.

Vestportal
Dør i skipets sørvegg
Dør i korets sørvegg
På fasaden

I 1508 var det et lokalt bondeopprør. Kirken ble brukt som festningsverk og ble satt i brann — ukjent av hvilken side i konflikten. Det var også en større ombygging i 1700-03. Ved begge disse anledningene ble det gjort endringer. I den siste ble et tretårn fjernet, og dagens vesttårn ble oppført, med våpenhus i tårnfoten. Man hadde tenkt seg et høyt spir, men tårnfoten sies å være for svak og ikke murt sammen med kirkemurene. Årstallet 1702 står malt på kalkpussen under takskjegget. Et tårnur med tallskive ble satt opp på nordre tårnvegg i 1713. I 1807 var det store reparasjoner i gulv og tak. I 1850-årene var sørveggen rapportert å være skrøpelig og gulvet nedslitt, og takstein måtte skiftes. I 1861 ble det gjort en god del arbeider. Blant annet ble gulvet skiftet ut, tak ble tekket om, og en trekule fra 1812 på tårnet ble skiftet ut med det korset vi ser i dag. Det var en større restaurering i 1894-95 ledet av arkitekt Johan Meyer. I tillegg til at arbeid ble utført, ble kirken nøye undersøkt og historisk utvikling dokumentert. Vinduer i både nord og sør stammer fra denne tiden. Det ble brukt sementmørtel til mye arbeid, selv om det ikke var tradisjonelt. I 1952 startet en restaurering av interiøret ledet av Finn Bryn. Kirken fikk nye dører, og hovedinngangen fikk kalksteinsinnfatning. Gallerier ble lagt om (ikke for første gang), og det ble lagt teglgulv i våpenhuset og tregulv ellers. Alt dette kan synes som en hel del, men er altså sterkt forenklet. Før vi går løs på inventaret, kan vi ellers nevne at kirken har 332 sitteplasser, og at korets akse er noe skjev i forhold til skipets, noe som visstnok er gjort med hensikt og bidrar til den gode akustikken. En rekke figurer kan observeres på kirkefasaden.

Kirkerom
Alterparti
Altertavle

Inventar
Altertavlen ble skåret i 1664 av Lauritz Lauritzen, som også er kjent som Brandvalmesteren for sine arbeider i Brandval kirke. Oppbygningen er ikke ulik den for tavlen i Brandval, men maleriet i hovedbildet her, som fremstiller nattverden, er malt av Knud Sevaldsen Bang, som var sogneprest her, i 1689 (et år som var å finne på tavlen til det ble feilaktig rettet til 1589 i 1803 ved en ommaling). Bildet er visstnok malt etter et stikk på tittelbladet til Kristian IVs bibel, utført av Andreas Grey. Tavlen ble undersøkt av Domenico Erdmann, og det later til at den var umalt til Sevaldsen malte den.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Presteportretter under orgelgalleriet

Kirken har hatt en rekke prekestoler. Blant annet skal den ha fått en ny en rundt 1594. I 1711 ble denne byttet ut med en skåret av Isak Israelsen Rønningby på oppdrag fra sogneprest Hans Holst. Dagens prekestol ble laget av Kristian Kloppen i 1829, og den ble malt om i 1895 og 1952. Israelsens himling ble imidlertid beholdt til 1894, da den ble solgt på auksjon og brukt som hagebord.

Døpefonten ble skåret av Lars Borg i 1703 og har form av en gutt som bærer kummen. Borgs døpefont ble også solgt på auksjon i 1894, men her skjønte kjøperen hva han hadde å gjøre med, og den ble senere gitt tilbake til kirken.

Kirken er kjent for sine portretter av sogneprester tilbake til 1401. De første bildene kom visstnok til på initiativ fra nevnte Knud Sevaldsen Bang, men det spekuleres i om de ble malt av ham selv eller av Didrik Muus. Tradisjonen er fortsatt opp til våre dager, skjønt portrettene har vært flyttt litt omkring i kirken ved oppussingene. Blant de avbildede prestene er Hans Riddervold og Anders Hovden.

Kirken hadde tidligere en skriftestol fra begynnelsen av 1600-tallet med utskjæringer over store deler av overflaten, deriblant flere menneskefigurer. Stolen stod i sakristiet, men befinner seg nå på Norsk folkemuseum.

Da dagens tårn ble bygget, ble klokkene flyttet over, men den minste klokken ble forært til Balke kirke i 1823. Det største klokken (opprinnelig fra 1662) sprakk i 1871 da man skulle ringe i tre dager ved dronning Louises død. Klokken ble da støpt om av Anders O. Holte i Kolbu. På den andre klokken står inskripsjonen «Fridrichswerck anno 1761».

Kirken har hatt en rekke orgler, visstnok allerede fra Knud Sevaldsen Bangs tid. Deler av et orgel fra 1723 med akantusutskjæringer på spillebordet ble laget av Jonas Rosendal på Hekshus. Dette orgelet ble reparert av Christian Andersen Ingelstad i 1792 og 1804, før det ble skiftet ut i 1878 og solgt til Norsk folkemuseum i 1897. I 1878 ble det montert et orgel fra Rieger, tatt i bruk på fastelavnssøndag av ingen ringere enn L.M. Lindeman. Da dette var modent for utskifting i 1959, ble det tatt vare på av Johan N. Bjerke, som bygget det opp igjen i sang- og musikkrommet Harmonien på Søndre Alstad. Dagens orgel kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble tatt i bruk 20. desember 1959.

Langt mer kunne nevnes av inventar, ikke minst kirkesølv, men interessarte får oppsøke kildene.

Kirkegårdsport
Kirkegård
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som befinner seg på både nedsiden og oversiden av en vei som går gjennom området. Blant dem som er begravet på kirkegården, er Peder Fauchald, som var Østre Totens første ordfører. Steingjerder gjennom området vitner om utvidelser som har vært. På oversiden av veien forbi kirken står et gravkapell som ble oppført i 1926, ombygget i 1963 og påbygget fasiliteter som toalett og hvilerom for betjeningen i 1984. I tidligere nevnte bok om kirken omtales også «Totens Likhus», men det er noe uklart hva slags hus dette dreide seg om, og det finnes ikke rester av det i dag. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Rakkestads middelaldersteinkirke antas å være oppført på 1200-tallet, muligens til avløsning for en tidligere trekirke. Den står like oppi skråningen øst for fylkesvei 22 og nord for Rakkestadelva, sørøst for kommunesenteret. Middelalderdelen er det rektangulære skipet og det lavere og smalere koret (rett avsluttet), og det antas at koret ble oppført først. Kirken ble i sin tid viet til jomfru Maria på den hellige Agathes dag (5. februar). Koret har senere fått et murt sakristi på nordsiden, og ved en omfattende endring i 1875 fikk kirken et murt vesttårn under ledelse av stadsingeniør G.B. Kielland. Ved samme anledning ble korbuen og vestportalen utvidet, mens sørportalen ble gjenmurt. Alt dette ble gjort spissbuet, og skipets og korets sørvegger fikk vinduer med samme form. I 1934 ble kirkens interiør såkalt fargerestaurert under ledelse av Domenico Erdmann, men resultatet (blant anet med et svært mørkt tak) var kontroversielt. På 1950-tallet begynte en diskusjon om restaurering som trakk i langdrag, men restaureringen ble ledet av Finn Bryn og gjennomført frem mot 1975. Spissbuer ble da erstattet med rundbuer eller rektangler (for vinduene). Kirken ble senest restaurert i 2010.

Rakkestad kirke

Vi har altså å gjøre med en langkirke, og den har 260 sitteplasser. Innerveggene er kalket, korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra 1696 og har akantusvinger i en tidlig versjon, tre år før tavlen i Oslo domkirke. Over kalvariegruppen i storfeltet ser vi et bilde av Kristi oppstandelse flankert av to allegoriske figurer. De forestiller velferden (med overflødighetshorn) og rettferdigheten (med sverd), og de holder Kristian Vs kongemonogram. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1934. På skipets nordvegg henger et korsfestelsesbilde som ble malt av Dina Aschehoug i 1886. Det ble brukt i altertavlens storfelt frem til restaureringen i 1934.

Prekestolen i bruskbarokk er fra ca. 1700. Den har evangelistfigurer og ble restaurert av Erdmann i 1934. Ved 1975-restaureringen av kirken ble fire spiraldreide hjørnepilastre fra stolen som var å finne på Folkemuseet, påmontert igjen, og senere ble himlingen rekonstruert av Bjørn Ianke med utgangspunkt i den defekte opprinnelige himlingen som oppbevares på Folkemuseet. Ifølge Roar Hauglid viser restene av himlingen på Folkemuseet at kunstneren er den samme som for altertavlen. En kristusfigur som var på museet, har kommet tibake til kirken og blitt plassert oppå himlingen.

Døpefonten fra ca. 1700 har en kum som er båret av et skaft, men med fire barneenglefigurer rundt som ser ut til å holde kummen. Også fonten har vært overmalt for så å bli restaurert av Erdmann, og den har en åttekantet himling. Den stod tidligere i et dåpshus. Deler av dette skal siden ha blitt brukt som lysthus.

Kirkens orgel ble opprinnelig bygget av August Nielsen i 1886 med 8 stemmer. Ved restaureringen på 1970-tallet ble det utvidet av J.H. Jørgensen til 14 stemmer, og i tillegg til det nygotiske prospektet kom det til ytterligere piper ytterst på galleriet.

Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1991. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestlige delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Likevel sies det at den snart er full om den ikke blir ytterligere utvidet. På den andre siden av veien er et gravkapell som ble oppført i 1923–24 etter tegninger av Lorentz Harboe Ree. Det ble malt innvendig i 1932 etter en plan av Enevold Thømt, men er trolig malt også etter dette. Nytt orgel i kapellet ble innviet i september 2012.

Kirkegård

Prestegården ligger like nord for kirken og er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kirke

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Der er det nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet den 26. mai 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Kirkerom
Kor
Orgel

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og i Oslo byleksikon dateres til 1977, men som ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Bygdøy kirke
Støpul
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg gamle kirke

Berg stenkirke

Bakgrunn
Tre kirker vest i Brunlanes bærer Berg-navnet. Den eldste og østligste er denne middelalderkirken, som kalles Berg stenkirke, Berg steinkirke eller Berg gamle kirke. Akkurat hvor gammel kirken er, vet man visst ikke, men Harry Fett ville ha det til at den var fra 1000-tallet og kanskje fra før Olav den hellige. Den var viet til Laurentius (Lavrans; festdag 6. oktober), og den er i såkalt angelsaksisk stil, av en kirketype som var vanlig på De britiske øyer i middelalderen. Det må riktignok sies at mye av kirken i dag er rekonstruert.

Kirkebygg
Kirken er av naturstein, og bare hjørnesteinene og steinene rundt dører og vindu er tilhugget. Den har 122 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor med saltak. Alle dør- og vindusåpninger er romanske. Det er tre dører: to i skipet og én i koret. Opprinnelig var det ikke vinduer, bare en liten lysglugg i korgavlen. Det var heller ingen benker. Kirken hadde opprinnelig jordgulv dekket av heller.

Forfall
Kirken forfalt etter reformasjonen, og kirkens verdisaker ble sendt til København. Så ble imidlertid kirken restaurert i 1592. Den fikk vindu, og koråpningen ble gjort større. Prekestol og benker kom til, og kirken ble brukt som sognekirke til slutten av 1800-tallet, da den ble for liten og var i dårlig stand. I 1878 ble Berg trekirke innviet som ny sognekirke, og steinkirken gikk ut av bruk og ble revet ved at steinene ble styrtet inn i kirken. Der ble de liggende til 1911, da de ble brukt rundt omkring på gårdene.

Gjenreising, interiør og inventar
Etter mange år som ruin ble den gamle kirken restaurert og gjenreist frem mot 1970 under ledelse av Finn Bryn og gjenninnviet den 13. september det året. Kirken fikk tilbake prekestolen fra 1592 samt et par lysestaker fra samme tid. Over korbuen er et krusifiks som er laget av Joseph Grimeland, og til venstre for korbuen er det innmurt en runestein. På nordveggen henger et epitafium over Dorthe Christensdatter og hennes familie. Ved arkeologiske utgravninger i 1968 ble det funnet 324 mynter ved kirken. De fleste er sendt til Universitetets myntkabinett, men et utvalg er satt i en ramme som henger på veggen i kirken. Det er orgelgalleri ved inngangen. Kirkeleksikonet omtaler kirkeklokker fra 1629, hvorav én skal ha gått tapt. Det finnes en rekke interiørbilder på iBrunlanes.no.

Kirken er ikke vanlig sognekirke, men brukes til noen gudstjenester i året og ellers til blant annet vielser og konserter. Det er fortsatt noen gamle graver rundt kirken, og det står et toalettbygg sørvest for den. Til begravelser i dag brukes imidlertid kirkegården ved Berg trekirke, ikke langt unna.

Vestfra
Sørportal i skipet
Sørportal i koret
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sem kirke

Sem kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Mye av det som i dag er Tønsberg kommune, var tidligere Sem kommune, og Sem kirke ble bygget like ved kongsgården av samme navn. Sem hovedgård endret etterhvert navn via Griffenfeldgård til Jarlsberg hovedgård ved opprettelsen av grevskapet, og etter brann i 1682 ble den gjenoppbygget i stein som den gården vi ser i dag.

Kirken ble oppført på første halvdel av 1100-tallet og avløste en eldre trekirke. Den var i sin tid fylkeskirke. En kjent tildragelse i 1129 fra Magnussønnenes saga (se kap. 26) skal ha funnet sted her, der Harald Gille gikk over glødende plogjern ledsaget av to biskoper for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt (og dermed bror av Sigurd Jorsalfare). Kirken var viet til Olav den hellige og ble innviet den 18. juli, men innvielsesåret er ikke kjent. 900-årsjubileum ble imidlertid feiret i 1999.

Sem kirke
Sem kirke
Det wedelske gravkapell

Kirken skal opprinnelig ha bestått av bare skip og kor (med koret oppført noe før skipet). Skipet hadde rundbuede portaler i vest (siden utvidet) og sør (omgitt av to vinduer) og koret i sør. Korportalen er ganske spesiell, omgitt som den er av relieffer av tegn fra dyrekretsen som en slags kalender samt en scene fra Æsops fabler. Koret er rett avsluttet og har et gjenmurt vindu i østgavlen. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690 (men skipets østgavl er murt nesten helt opp). Sakristier har det vært flere av. Det ble bygget et i 1690 ved korets sørvegg. Det ble revet i 1834, og i 1902 ble det oppført to nye, men dagens (av tre, på nordsiden av koret) er fra 1925. I 1902 ble relieffene på korets sørportalen gjenoppdaget, idet portalen ble åpnet igjen (den var blitt gjenmurt i 1834). Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse er Det wedelske gravkapell. Dette var opprinnelig adskilt fra kirken, men ble forlenget bort til korets østvegg i 1902.

Korportal
Gjenmurt dør
Gjenmurt vindu
Gjenmurt vindu

Det har vært endringer i bygg og eierforhold. Etter reformasjonen ble mange kirker ribbet for middelalderinventar, men enkelte ting har tross alt overlevd, som noen figurer av eik. Det dreier seg om en stående Maria med Jesusbarnet på armen samt en biskopfigur og den hellige Katarina. Figurene kan ha inngått i et alterskap — muligens fremstilt i Nord-Tyskland. Det fortelles at sognepresten i Sem ble anklaget for papisme i 1628. På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det var en stor ombygging frem mot 1693 (noe en bevart minnetavle vitner om). Det ble også gjort endringer bl.a. i 1830, 1834 (som antydet), 1856 og 1868, og det var betydelige restaureringer i 1924–25 (ved Carl Berner) og 1955–56 (ved Finn Bryn). I 1899 kom kirken i menighetens eie. Dagens utseende har kirken etter en oppussing frem mot jubileumsfeiringen i 1999 der feilbehandlet puss ble fjernet og kirken fikk ny puss fra grunnen av. Kirken var stengt for restaurering i januar til mai 2012.

Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen

Interiør og inventar
Koråpningen var adskillig smalere i middelalderen enn i dag, og kirken har i perioder hatt en rekke lukkede, private kirkestoler, noe som utover 1800-tallet vakte en viss irritasjon. Det er orgelgalleri i vest. Over korbuen henger et krusifiks fra 1300-tallet (tilbake i kirken i 1941 etter et opphold på Vestfold fylkesmuseum).

Altertavlen er opprinnelig fra første halvdel av 1600-tallet og bærer Kristian IVs våpen. I sin nåværende form ble den rekonstruert av Roar Hauglid i 1956 av deler som var oppbevart på gården. Det store nattverdsbildet ble malt av Håkon Stenstadvold. Hauglid beskriver tavlen og arbeidet med den i detalj i en artikkel gjengitt i Sem og Slagen bygdebok. Før denne tavlen kom på plass igjen, hadde kirken en altertavle fra 1814 med et bilde som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven, malt av C.W. Eckersberg. Dette bildet (som nå henger på sørveggen i skipet) ble kopiert av Peter Petersen til Holmestrand kirke i 1830.

Prekestolen i ungrenessanse er fra 1592, og er dermed en av de eldste bevarte i Vestfold. Den har endel likhetstrekk med jyske sådanne, og kan tenkes å være innført. Stolen har vært flyttet rundt i kirken flere ganger. Både stolen og oppgangen er prydet med akantus.

Døpefonten av stein er fra 1956 etter tegninger av Finn Bryn. Den avløste en font av støpejern som var modellert etter døpefonten i Immanuelskirken i Halden (tegnet av Chr.H. Grosch). Dåpsfat og vannkanne i sølv er fra 1826. Ellers kan nevnes presteportretter og gammelt kirkesølv samt en messehagel fra 1800-tallet.

Kirkens første orgel var ferdig i 1772 og ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger, som er spesielt berømt for orgelet i Kongsberg kirke. Prospektet fra den tid er beholdt, mens orgelet er skiftet ut etter å ha blitt utvidet og reparert en rekke ganger. Dagens orgel er fra 1976 og ble bygget av Paul Ott.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1931 av det fimaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, som holder til ikke så langt unna, og som har familiegravsted på kirkegården her.

Sem kirkegård
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården lå øst for kirken og var omgitt av en steinmur. Den ble nedlagt i 1844, og området rundt selve kirken er nå for en park å regne, skjønt det finnes enkelte gamle gravminner. Ved nedleggelsen ble det anlagt kirkegård på nordsiden av fylkesvei 35, og denne benyttes nå. (Den er delt i to av Flyplassveien.) I 1935 ble det innviet et gravkapell på kirkegården. Jarlsberg hovedgård ligger altså sør for kirken. Sem prestegård ligger teknisk sett i Slagen sogn. Nord for kirken er et minnesmerke over eidsvollsmennene Herman Wedel Jarlsberg og Ole Apenes(s), avduket 17. mai 1914. Ellers skal Peder Anker være begravet her.

Dør i Det wedelske gravkapell
Dør i Det wedelske gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden