Stikkord: kapell

Øverdalen kirke

Øverdalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Øverdalen kirke på Verma ble oppført som kapell i Kors sogn i Grytten prestegjeld i 1902. I 1901 ble det besluttet å omorganisere sognet, som ble delt i Medalen og Øverdalen. Førstnevnte var hovedsogn, og der flyttet man Kors kirke fra Flatmark til Monge, sørøst for Marstein, omtrent samtidig med at Øverdalen kapell ble bygget. Kors kirke ble nyinnviet den 8. oktober 1902 og Øverdalen kapell dagen etter. Det tidligere kapellet har vært titulert som kirke siden 1. januar 1997.

Byggmester var Eirik Sylte fra Tresfjord, og vi har å gjøre med en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er tårn med inngang på siden i førstnevnte ende og sakristi i motsatt ende. Kirken ble restaurert under ledelse av John Tverdahl i 1953.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Kirken har tradisjonelt korskille med gitter.

Altertavlen ble malt av Halvard Hatlen i 1953 og viser en kristusfigur og teksten «Han er oppstanden». Prekestolen i tre er fra 1902 og har evangelistbilder, mens den åttekantede døpefonten (også i tre) er fra 1953, av Astor Alnes. Kirken har ifølge flere kilder et firestemmers harmonium fra 1914, mens kirkeleksikonet melder at det finnes et elektronisk orgel fra 1991. Kirkeklokken er fra 1902.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1936, 1950 og 1973. Ved sistnevne anledning ble det også oppført et bårehus som ble utvidet med redskapsrom på 1990-tallet. På kirkegården er en britisk krigsgrav og graven til en norsk soldat som falt på Dombås i april 1940.

Øverdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heensåsen kirke

Heensåsen kirke

Bakgrunn
Heensåsen kirke ligger i Hensåsen, i østre del av Vang kommune i Valdres, et stykke vest for Høre stavkirke og øst for Vangsmjøsi. Stedsnavnet ser for det meste ut til å skrives Hensåsen, mens det varierer noe for kirkenavnet (Norges kirker skriver det faktisk Henseåsen). Arbeid for kirke begynte før midten av 1800-tallet. Da Vang stavkirke skulle få avløsning av ny hovedkirke i 1840, var det dem som tok til orde for å flytte stavkirken til Hensåsen. Det skjedde imidlertid ikke. Heller ikke en søknad om kirkebygg i 1860 nådde frem.

Tidlig i 1890-årene ble arbeidet for kirkebygg intensivert. I første omgang ble det anlagt hjelpekirkegård på sørsiden av Hensåsvegen i 1895, et årstall som er å finne på portalen inn til gravplassen, med innvielse 2. november. Kirkedepartementet forkastet kapelltegninger utført av norskamerikaneren Ole Søndrol, men nye tegninger utarbeidet av Johan Meyer ble lagt til grunn for kapelloppføringen, og byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 5. mai 1900. Byggmester ved oppførelsen var Erik Eriksen, en norskamerikaner fra Øystre Slidre Kirken ble oppført nord for Hensåsvegen noe nærmere Tørpegardsvegen ennn gravplassen, og kapellet ble innviet den 17. september 1902. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Heensåsen kirke er en langkirke i bindingsverk og har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Den har rektangulært skip med våpenhus i vest og trappehus sør for vestenden. Koret i øst er rett avsluttet, og det er sakristi på nordsiden av det (delvis opprinnelig, senere forlenget østover med dåpsventerom). Alt i alt gir dette kirken et noe asymmetrisk preg. Det er takrytter på skipets møne. Kirken ble rehabilitert til 75-årsjubileet i 1977.

Interiør og inventar
Interiøret har vært malt om et par ganger. Malte dekorasjoner fra 1913 ble delvis overmalt i 1977. Det er galleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen har en slags spissbueform, og prekestolen (visstnok utført av byggmester Erik Eriksens bror) står til høyre (sør) i koråpningen og har oppgang fra koret. Like ved siden av står en klokkerbenk, og det finnes også en lesepult.

Selve altertavlen er utført av Thorstein Verpilen og har et oppstandelsesbilde malt av Sara Kirkeberg Raugland i 1901, visstnok i kopi etter et amerikansk bilde. Teksten under bildet lyder: «Jeg er opstandelsen og livet» (Joh 11, 25)

Døpefonten er åttekantet. Kirken hadde først harmonium, men fikk etter 1967 et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1895 og hang opprinnelig i en støpul, men er overført til kirken.

Interiør og inventar er skildret mer detaljert i «Norges kirker». I forbindelse med kirkens hundreårsjubileum utkom en jubileumsbok.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså kirkegård på nedsiden av fylkesveien. Nordvest for kirken står et bårehus fra 1977 med bårerom og lagerrom. I bårerommet er et lite alter. Ved oppkjørselen til kirken står et lite bygg som opprinnelig var stall, men som brukes som uthus.

Heensåsen kirkegård
Kirkegård på nedsiden av fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kinn kirke

Kinn kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kinn kirke i Aust-Torpa er nær sørenden av fylkesvei 2440 og ikke langt fra Snertingdalsvegen, som går mellom Torpa og Snertingdal (ved en parallelvei til veien mellom Lillehammer og Dokka). Det er den nyeste og minste av Torpa-kirkene, en langkirke i tre som ble innviet i 1956. Den har ifølge Kirkesøk 140 sitteplasser.

Det har imidlertid stått andre kirker på Kinn (gnr. 102) tidligere. Akkurat når første kirke ble oppført, vites ikke. Torpa skal ha vært bosatt minst siden 2–300-tallet, og bygdenavnet Torpa er belagt i 1337 ved omtale av «Garðum stemfnubynum a VæstÞorpe» (gården Garder, noen hundre meter sørøst for Lunde kirke). Samme dokument omtaler «sira þorer j Kin», altså presten Tore, som var bosatt på gården Kinn, som da var prestegård. Ifølge bygdeboken var kirken på Vålhovd (gnr. 93) den opprinnelige sognekirken for Aust-Torpa, og det antas at Kinn-kirken opprinnelig var en høgendeskirke som over tid ble sognekirke. Vi kan vel anta at det var en stavkirke, uten at det finnes konkrete omtaler. Torpas folketall ser ut til å ha gått sterkt tilbake ved Svartedauden. Kinn er nevnt i forbindelse med salg av gården Hogne (gnr. 105) i 1483, men forfatteren av bygdeboken mener at kirken neppe fungerte som sognekirke på den tiden. Kinn var en av bare fem gårder i Torpa som hadde bosetning i 1527–28. Kinn kirke er ikke nevnt i Povel Huitfeldts stiftsbok fra 1570-årene.

Derimot skriver Jens Nilssøn i sin visitasrapport fra 1594: «End her for vden er der en kircke kallis Kinne kircke i Torpen, det bygdelag saa kallet, liggendis i nord 2 mijll fra Østre Sinde…» (altså Østsinni). Det kan altså være at ny kirke var blitt oppført på Kinn mot slutten av 1500-tallet, og den var anneks til Fluberg, som var prestegjeldets hovedkirke. De gamle kirkenes utseende er ikke kjent, men det har vært spekulert med utgangspunkt i regnskaper, som er kjent tilbake til 1615. I jubileumsheftet vises det til Anders Bugge, som antok at det dreide seg om en liten stavkirke med takrytter. Den skal ha vært viet til erkeengelen Mikael.

På 1600-tallet ble den utvidet: Rundt 1652 ble stavkirkedelen gjort om til kor, og ytre svalganger ble trolig fjernet. Den ble utvidet til korskirke, trolig med laftede deler. I 1663 ble kirken bordkledd, så den var da bygget om i mellomtiden. Den ble solgt på auksjon som andre kirker og kom på allmuens hender i 1749. I 1750–53 ble kirken igjen utvidet. Denne gangen ble stavkirkedelen revet, og kirken ble ombygget til en tømret korskirke som fikk tårn eller takrytter. Byggmester for ombyggingen var Svend Olsen Traaset. Etter dette kom en forfallsperiode, og kirken ble i 1790 betegnet som «ussel». I 1823 ble den revet, og inventar og materialer ble spredt på bygda. Åmot kirke overtok som kirke for Torpa.

Gravplassen ble imidlertid fortsatt benyttet etter dette, og i 1890 ble det reist et kombinert klokketårn og redskapshus. Det var åttekantet, og i det ble det hengt opp to kirkeklokker.

Dagens kirkebygg
Det ble etterhvert arbeidet for ny kirke, særlig utover 1930-årene, da den gamle altersteinen, som hadde vært oppbevart på Nord-Kinn, symbolsk nok ble tilbakeført til kirkegården og plassert ved klokketårnet. Ny kirke ble tegnet av Wilhelm Swensen, og i 1941 var det meste klart og vedtak banket igjennom. Så ble det forpurret av krigens gang, vedtak ble ikke fulgt opp, og det oppstod strid om plasseringen. Først i 1956 blir arbeidet gjennomført under byggmester Arne Lybech fra Snertingdal, med innvielse av den nye kirken 16. september på den gamle kirkegården.

Interiør og inventar
Mye av inventaret ble laget på snekkerverkstedet til Ragnvald Sollien, og treskjærerarbeid ble utført av Arne Sørum. Malerarbeid ble utført av Alf Bakke. Altertavlen ble skåret av Sørum og bildet malt av Gunnar Bergstø. Det viser Frans av Assisi. Under det står den gamle altersteinen fra middelalderen. Orgelet ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1959. Kirkeleksikonet har ingen informasjon om prekestolen og døpefonten. Vestgalleriet ser ut til å ha apostelbilder på brystningen. Det ser ut til at de to klokkene fra klokketårnet ble overført til den nye kirken. De ble støpt i Tyskland i 1890. I 1995 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen. Kirken har en rekke kirketekstiler fra 1980-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså gammel, og det finnes fortsatt noen meter riktig gammel kirkegårdsmur. Kirkegården er blitt utvidet et par ganger etter innvielsen og er nå på drøyt fem mål med plass til 423 graver, ifølge kommunen. I 1971 ble det oppført et bårehus.

Kinn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke ligger litt avsides til nordøst for Fluberg i Søndre Land, i en flik av kommunen som er mellom Nordre Land og Gjøvik. Den tilhører samme sogn som Fluberg kirke, men tituleres likevel som kirke i dag. Ved innvielsen i 1965 het imidlertid bygget Landåsbygda kapell, og denne navneformen forekommer fortsatt mange steder på nettet. Vi snakker om en langkirke i tre med 190 plasser. Den ble tegnet av Per Nordan, som også hadde tegnet nabokirken Vølstad noen få år tidligere.

Altertavlen sies å være fra 1600-tallet og stammer fra gamle Fluberg kirke (brukt i den "nye" kirken inntil denne fikk en nylaget i 1751–52). Et bilde på nettstedet Kirkesøk tyder på at det egentlig dreier seg om en nyere tavle sammensatt av gamle deler. Tavlen viser nattverden og Kristi oppstandelse samt figurer av fariseeren og tolleren. Øverst er figurer av Peter (med nøkkel) og Johannes (med beger). Orgelet, fra 1965, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Prekestolen ser ut til å være sekskantet.

Kirken har kirkegård og er omgitt av gjerde (og ferist). På kirkegården står et hus som formodentlig er bårehus.

Landåsbygda kirke
Landåsbygda kirke
Landåsbygda kirke

Kilder og videre lesning:

  • Fakta om Landåsbygda (side tatt av nettet)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 586
  • Kirkesøk
  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 122
  • Søndre Land kirkelige fellesråd: Våre kirker
  • Riksantikvarens Kulturminnesøk
  • Menighetsbladet for Søndre Land, nr. 2/2015, s. 11 (om femtiårsjubileet)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke

Bakgrunn
Leirskogen kirke ligger en drøy mil øst for Bagn, på vei mot Etna og Dokka. Det ble tatt lokalt initiativ til kirkebygging ut fra et ønske om kortere kirkevei (området sognet til Bagn). Overlærer Sørbøen laget en skisse med utgangspunkt i en skolebygning som ikke lenger var i bruk, og gaver og legatmidler bidro til finansieringen. Tomt til kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård, arkitekt ved byggingen var Bakken & Grimsgaard fra Drammen, og inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren. Byggmester var Halvor Meisdalshagen. Leirskogen kapell, som det da var, ble innviet den 18. mars 1924 og har vært titulert som kirke siden 1995.

Kirkebygg
Bygget er en langkirke i tre med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Orienteringen er nesten fra nord mot sør. På nordsiden av skipet er det tårn med våpenhus og utbygg på hver side, og det er sakristi på sørsiden av koret (fra 1934, med bårerom i kjelleren). Skipets vegger er laftet med bindingsverk i gavlene, mens koret antas å være i bindingsverk, i likhet med sakristiet. Kledningen ble byttet ut i 1959, og panelet ble hvitmalt i 1961. Også innvendig er veggene kledd med panel. Tårnet har tre vinduer i hver langvegg, og koret ett i hver sidevegg. Det er orgelgalleri over ingnangen i nord. Kirken har 85 sitteplasser i skipet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Vinduene i korets sidevegger har glassmalerier fra 1932 utført av Tidemand Gjørud. Til venstre ses forklarelsen og hyrdenes tilbedelse; til høyre ses Jesus og disipler i Emmaus og den fattige Lasarus.

Altertavlen ble laget av Tidemand Gjørud i 1932, og bildet, som viser Den gode hyrde, er kopiert etter altertavlen i Klakring kirke i Danmark. Prekestolen (i hjørnet av skipet til venstre for koråpningen) har en rekke ornamenter, deriblant Guds lam (på døren). Døpefonten er firkantet med brutte hjørner (åttekantet, om man vil) og har en medaljong med en kopi av Rafaels Madonna della Sedia. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1973, og de to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. På orgelgalleriets brystning er det fem store, dekorerte felt som fra venstre til høyre viser Jesus som barn i tempelet, Mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, En lam som bæres til Jesus, og Korsreisingen. Over inngangsdøren under galleriet ses evangelistsymbolene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet den 25. november 1925. Den omfattet da bare ett mål, men er siden utvidet flere ganger. Kirkevangen ble planert i 1968, og kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nordvest for kirken står en kirkestue som også har bårerom samt diverse fasiliteter. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.

Leirskogen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lidar kirke

Lidar kirke

Bakgrunn
Lidar er den nordligste av sognekirkene i Øystre Slidre der den står ved Skammestein, under en mil fra Beitostølen. Kirken er relativt ny, men ifølge tradisjonen skal det ha stått en stavkirke på stedet som ble revet rundt 1665. Noe av treskurden herfra skal ha blitt innfelt over inngangen i Hegge stavkirke, og noen materialer skal ha blitt brukt i en port ved Hegge (en port som siden er overtatt av andre) der to klokker fra Lidar ble hengt opp. Altersteinen ble visstnok brukt som dørhelle foran stabburet på Alfstad for siden å bli slått i stykker og brukt i en grunnmur. Norges kirker forteller flere anekdoter knyttet til restene etter gamlekirken.

På 1880-tallet begynte arbeid for gravplass i området. Penger ble bevilget i 1900, 2 1/2 mål tomt ble kjøpt fra Li, og kirkegården ble innviet i 1902. (I jubileumsboken fra 2007 står det at datoen er 5. oktober, mens «Norges kirker» skriver 6. november under henvisning til en jubileumsbok fra 1982.) Initiativ til kirkebygging kom fra Ola K. Alfstad, som ser ut til å ha samlet inn penger bl.a. fra utvandrere. Arbeidet fortsatte under sønnen, bygget ble tegnet av arkitekt Ole Stein, Halldor G. Skattebu var byggmeter, og Lidar kapell ble innviet den 2. desember 1932. Det har vært titulert som kirke siden 1. oktober 1996.

Kirkebygg
Lidar kirke er en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og tårn ved inngangen med orgelgalleri innenfor. Det er våpenhus i tårnfoten og et lite bislag utenfor det igjen. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken (eller kapellet) var mørkebrun til å begynne med. I 1956 fikk den stående utvendig panel som ble hvitmalt året etter. Innvendig er tømmerveggene bare, men malt. Kirkerommet er nøkternt utsmykket, og de strukturelle elementene (som malte tverrbjelker på tvers av skip og kor) er en vesentlig del av det visuelle inntrykket. Nåværende farger er satt av maleren Ivar Bakken i 1960.

Alteret og altertavlen, som viser Jesus på korset, ble av laget treskjæreren og dikteren Olav Rudi i 1932. Rudi laget ny kristusfigur og malte tavlen i 1955. Alterskranken er laget av Knut Ø. Rudi, som også har gjort utskjæringer på prekestolen (snekret av Halldor Skattebu). Også døpefonten er snekret av Skattebu og har utskjæringer av Knut Ø. Rudi, og det samme gjelder kirkebenkene. Til venstre i koret er en klokkerbenk. Orgelet har tolv stemmer og er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet den 25. september 1988. Det gamle orgelet (et snertingdalorgel fra 1901) ble sendt til Eiktunet på Gjøvik. De to kirkeklokkene, fra 1936, er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1920, altså før kirken ble oppført. Senere er den utvidet i 1956 og 1979. Kirkegården omgir kirken helt, og den er inngjerdet med hvitt stakitt. Det finnes en egen rad med barnegraver. Sørøst for kirken ble det i 1982 oppført et kombinert bårehus og servicebygg. Det er tegnet av Ingvar I. Robøle, som også stod for finansieringen og var byggmester, og det er utsmykket av Leif F. Koxsvold. Da kirkegården ble innviet i 1902, stod det en laftet støpul der, men den er siden tatt ned og gjenoppført som hytte på Beitostølen. Det skal også ha vært kirkestall ved kirkegården en gang i tiden. Det kan ellers nevnes at det synes å være en tradisjon med stølsmesser i området om sommeren.

Lidar kirke
Lidar kirke
Lidar kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Reinli nye kirke

Reinli kapell

Reinli nye kirke (eller Reinli kapell) i Sør-Aurdal ble bygget som avlastning for Reinli stavkirke, blant annet fordi det var problematisk å varme opp stavkirken om vinteren. Kirken ble tegnet av Kolbjørn Sukke, oppført under byggmester Arne T. Langedrag og innviet den 26. mai 1965, etter at det var tatt i bruk allerede i 1964. Bygget er en langkirke i bindingsverk. Tømmeret kommer fra statens skoger, og lokalbefolkningen bidro med gaver og dugnadsarbeid. Kirken har rundt 150 plasser.

Kirken er orientert fra øst til vest, med inngang i øst og kor i vest. Selve kirken er i øverste etasje (første etasje), og det er en underetasje med menighetssal, bårerom og birom. Kirken har rektangulæret skip med smalere kor og sakristi på nordsiden av koret. Nær østinngangen er det en takrytter med pyramidetak, og ved inngangspartiet er det dåpsventerom på sørsiden og trappehus på nordsiden.

På alterveggen er det et stort relieff utført av Gunnar Rørhus i 1965. Den viser Jesus som velsigner de små barn. Rørhus står også bak prekestolen og døpefonten. Orgelet står på galleriet over inngangspartiet i øst og er fra 1964, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn. Kirken har også et par vevde tepper.

Kirken ligger i skrått terreng som er terrassert for å gi plass til bygget, på motsatt side av en vei som går forbi Reinli stavkirke. Kirkegården ved stavkirken benyttes. Nordvest for kirken står en bauta til minne om kampene mot svenskene under Napoleonskrigene. Den ble reist i 1914.

Reinli nye kirke
Krigsminnesmerke
Reinli kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røn kirke

Røn kirke

Bakgrunn
Det skal ha vært kirke på Røn siden middelalderen, men det er mulig det har vært sammenblanding med Fystro stavkirke (se «Norges kirker» om Røn kirke, mulig middelalderkirke på Røn og Fystro stavkirke), og at det kapellet som skal ha vært i Røn sogn, egentlig er Øde eller Øyjar stavkirke (jf. Norges kirker om den). Dagens kirke på Røn gårds grunn (gnr. 86) ble tatt i bruk i 1748 og innviet den 24. februar 1749. Den har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser.

Kirkebygg
Røn kirke er en laftet langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Kirken har sakristi (fra 1920-tallet; egentlig delt i tre rom) i korets østlige forlengelse og våpenhus (muligens fra tidlig 1800-tall) vest for skipet. I vestenden av skipet er det orgelgalleri. Kirken er utvendig og innvendig kledd med stående panel. Ved byggingen skal det ha vært benyttet materialer fra både Fystro og Øde/Øye, og inntil 1863 stod en portalvange fra Fystro (eller Øde) med ranke- og dyreornamenter over inngangsdøren, men denne er nå i Universitetets oldsaksamling. Dagens vinduer skal stamme fra arbeider i 1860. Planer om nytt våpenhus ble utarbeidet i 1955, men aldri gjennomført. Takhjelmen har kirken trolig hatt så lenge den har stått, men det har vært skiftet hette, og «Norges kirker» avbildet i sin tid også en tidligere versjon.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ser ut til å være avskjermet i høyden. Det er korskille med dreide balustre, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene stammer fra 1963, etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen ble omtalt som ny i 1790 og skal etter tradisjonen ha vært snekret av Sjugurd Embrigtsson Åberg, som også kalles «Kvite-Sjugurd», og malt av Ola Hermundsen Berge. Døpefonten er i kleberstein, antageligvis fra Gudbrandsdalen fra siste halvdel av 1100-tallet. Den står på en fot som ble anskaffet ved restaureringen i 1963 og har et lokk som muligens er fra 1300-tallet. Den opprinnelige prekestolen er gitt til Øyjar kapell og ble i 1925 erstattet med en prekestol (datert til 1920 i kirkeleksikonet, som tilskriver den Knut Fauske). Orgelet er fra 1992, bygget av Henrik Brinck Hansen. Orgelhuset ble tegnet av Ole Øvergaard og Lars Backer, og stammer fra et eldre orgel, formodentlig det Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1923 som er nevnt i Norsk orgelregister. Kirken har to klokker, den ene fra middelalderen, den andre fra 1823. «Norges kirker beskriver bygg, interiør og inventar mer detaljert.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ble opparbeidet (eller satt i stand) i forbindelse med kirkebyggingen. Den ble utvidet i 1844 og 1918. Kirkegården er omgitt av hvitt stakittgjerde, og i vest er det et portoverbygg av en type som er relativt utbredt i Valdres. Utenfor kirkegården, på sørsiden, står det et kombinert bårehus (underetasje) og kirkestue (overetasje) oppført i 1986. Dette bygget avløste et tidligere servicebygg (fra ca. 1935), som altså ble revet.

Røn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røysum kapell

Røysum kapell

Røysum kapell er en stabbursbygning fra 1920 som ble ombygget til kapell i 1980. Kapellet står på området til Røysumtunet Habiliteringssenter, utenfor Jaren i Gran kommune på Hadeland. Arkitekt oppgis i kirkeleksikonet til Ingvard Bjørndal / Hougen og Solem arkitektkontor, og vi må vel anta at dette gjelder ombyggingen til kapell. Antallet sitteplasser oppgis til 50–60, men det er muligens å ta litt hardt i.

Sverre Lysgaard har laget en altertavle til alterveggen med kors og forskjellige bibelmotiver samt et glassmaleri med malteserkorset. Prekestolen, eller snarere lesepulten, er av Lauritz Braathen, og det finnes et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.

Røysum kapell
Røysum kapell
Røysum kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sjoa kapell

Sjoa kapell

Opprinnelig hørte tettstedet Sjoa til Fron, men i 1965 ble det overført til Sel kommune, og sognemessig ble det overført fra Kvam til Sel. Det ble arbeidet for kapell på Sjoa fra 1930-tallet, da innenfor Kvam sogn. Arbeidet pågikk over flere tiår og gjennom flere komiteer. I 1947 ble det kjøpt en kirketomt som siden ble utvidet, og orgel ble også innkjøpt. Tegninger fra Wilhelm Swensen forelå i 1963, men ved kommuneoverføringen må nok disse planene ha blitt forlatt, og det tok enda en god stund før det kom kapell på Sjoa. Heller ikke tegninger av Gunnar Fougner ble omsatt i kapellbygg.

Da prosessen kom i gang igjen, kastet man øynene på godshuset på Sjoa stasjon, som ikke lenger trengtes der. Det var i sin tid tegnet av Paul Due og oppført i 1896, og det har en to (eller halvannen) etasjers del som vi gjenkjenner som den serieproduserte typen for Hamar-Selbanen (nå en del av det vi kaller Dovrebanen). Det kan se ut til at bygget allerede før flyttingen hadde den laftede enetasjes tverrfløyen som står vinkelrett på nevnte serieproduserte hus.

Dette ble gjenoppført på kapelltomten i 1977–78 under ledelse av Jon Rukin, som gjerne krediteres som kapellarkitekt (avbildet her etter at grunnmuren var fullført). Etter flyttingen fikk enetasjesdelen et lite tillegg (formodentlig i bindingsverk, med stående panel), og toetasjersdelen fikk en slags takrytter med kors på. Ved gjenoppføringen ble det utført mye dugnadsarbeid, og i forbindelse med kapellet nevnes gjerne mottoet «fra godshus til gudshus».

Sjoa kapell ble innviet av biskopen den 17. desember 1978. Det ligger i et boligområde på Sjoa og har ifølge kommunen 70 sitteplasser. I kapellet inngår bl.a. sakristi, lager og kjøkken. Altertavlen er et applikert teppe laget av Randi Hatle som forestiller den oppstandne Kristus.

Det er ikke kirkegård her, men på Selsverket.

Sjoa kapell
Sjoa kapell

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden