Stikkord: kirke

kirke

Østsinni kirke

Østsinni kirke

Bakgrunn
Østsinni kirke er sognekirken for tettstedet Dokka i Nordre Land. Den ligger et stykke opp i åsen over Dokka.

Kirkebygg
Det er en laftet langkirke med utvendig panel som er hvitmalt. Kirken ble innviet i 1877 og erstattet en eldre kirke (innviet 1726). Antallet plasser oppgis til vekselsvis 350 eller 400. Arkitekt er, som for så mange andre kirker, Jacob Wilhelm Nordan.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korets gulv er hevet et par små trinn over skipets. Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen.

I denne kirken finnes Lars Pinneruds eldste kjente kirkeinventar. Han laget altertavle, prekestol og døpefont til gamlekirken allerede i 1725. Peder Aadnes malte alterbildet her i ca. 1780. Det er en kopi av Eggert Munchs alterbilde i Fluberg kirke, som igjen er en kopi av et bildet Nedtagelsen fra korset av Rubens slik motivet er gjengitt i et stikk av Lucas Vorsterman. Formatet er noe mindre enn i Fluberg. Trolig har dette bildet erstattet en utskåret fremstilling av nattverden. Roar Hauglid vet å fortelle at altertavlens toppstykke opprinnelig var del av korskillet, og at noen av de opprinnelige figurene i tavlen er fjernet, men bevart. I deres sted står nå visstnok et par gipsavstøpninger. Hauglid gjør også rede for en rekke andre figurer, og forteller at noen av dem er i privat eie i Oslo. Foruten figurene som er avbildet hos Hauglid, hadde Unimus (Universitetsmuseenes fotoportal, nedlagt desember 2020) en rekke bilder av figurer som skal være fra Østsinni. Det gjelder blant annet Kristus, Maria og Johannes fra en kalvariegruppe og Maria med barnet.

Prekestolen har likhetstrekk med Lars Borgs prekestol i Fluberg kirke. Døpefonten er også sterkt påvirket av Borg og viser en gutteengel som bærer kummen. Merker på ryggen tyder på at figuren opprinnelig hadde vinger, og fonten ble tilbakeført til kirken etter år i “eksil”. Rester av døpefonthimlingen befinner seg på Enger gård.

Norsk orgelregister gjør rede for kirkens orgelhistorie. Det ser ut til at det nåværende orgelet i utgangspunktet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968 og så kraftig utvidet i 1979. Kirken har to kirkeklokker, den ene støpt av Anders O. Holte i 1877, den andre av Olsen Nauen i 1949. De ringes automatisk.

En statue av Laurentius som stod i den tidligere kirken her, befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den har ifølge kommunen plass til 1980 graver. Det kan se ut til at det tidligere stod et gravkapell oppført rundt 1920 på kirkegården, men dette er flyttet og i privat eie.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øye kirke

Øye kirke

Bakgrunn
Øye stavkirke lå nokså nær Vangsmjøse (nærmere enn den nåværende stavkirkerekonstruksjonen), og det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke lenger opp i skråningen og samtidig rive den gamle stavkirken. Kirken står på Øyebakken, ved Nedre Dalen, over E16. Den ble innviet i 1747.

Kirkebygg
Det er en laftet langkirke (gavler i bindingsverk) med rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Et sakristi i bindingsverk ble tilføyd i øst i 1900, og i vest er det et lite våpenhus, også det i bindingsverk. Omtrent midt på skipet er det en takrytter. Kirken skal være oppført av løytnant C.F. Stielau. Den har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser. Kirken har stående panel utvendig, men dette kom relativt sent etter at pålegg ble gitt i 1805.

Interiør og inventar
Stokkene er synlige innvendig, og delvis flattelgjet. Innerveggene var tidligere malt, men ble avlutet i 1946–47 (i forbindelse med restaurering til jubileet). Så fikk interiøret sine nåværende farger i 1950-årene, med gule vegger. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Altertavlen med de naive figurene antas å være skåret av Tomas Tomasson Tørstad — i likhet med tavlen i Høre stavkirke. Den ble malt i 1837, og man antar at det ble gjort av Gullik Knutsson Hovda, som også malte Høre-tavlen. Motivene er omtrent som for Høre-tavlen, men i hovedfeltet er det innsatt to malerier (korsfestelsen og Kristus sammen en sittende kvinne) som hadde tilhørt den gamle Thomaskirken (revet 1808). Om en annen altertavle som Kirkesøk avbilder hengende mellom to vinduer, sier «norges kirker» at den «hang på nordveggen». I den skal krusifikset fra Thomaskirken har vært plassert. Er det et annet kors enn det som er i tavlen på bildet?

Prekestolen sies i «Norges kirker» å være fra 1839 (skal det være 1837?), men ombygget fra en eldre stol (i det ene av feltene står årstallet 1787). Sokkelen skal være malt av Hovda i 1837. Prekestolen var overmalt, men ble restaurert i 1950-årene. Prekestolen har åttekantet himling. Den åttekantede, timeglassformede døpefonten er muligens fra rundt 1800.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1961. Øye kirke hadde opprinnelig de gamle klokkene fra Thomaskirken, men da ny thomaskirke ble bygget, ble klokkene tilbakeført dit. Øye fikk da nye klokker støpt av Olsen Nauen i 1970.

Stavkirken rekonstruert
Da grunnmuren under kirken skulle utbedres i 1935, fant man 156 deler av den gamle stavkirken under gulvet. Dette førte til at man rekonstruerte stavkirken, som også fikk med seg noe av det gamle inventaret som var overført til nykirken. Se oppslaget om stavkirken.

Kirkegård
Øye kirke er omgitt av sin kirkegård, og det finnes også et bårehus.

Øye kirke
Øye kirke
Øye kirke
Vestportal
Dørbeslag
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øyjar kapell

Øyjar kapell

Bakgrunn
Øyjar (eller Øyar) kapell ligger på gården Kirkevolds (gnr. 66) grunn på vestsiden av Slidrefjorden, omtrent vis-à-vis Røn kirke. Her lå i middelalderen en stavkirke som ble revet i 1747 (påfallende nok samme år som Øye stavkirke i Vang kommune lenger vest), hvoretter sognet ble slått sammen med Fystro og lagt til Røn. To portalplanker som antas å stamme fra stavkirken (tidligere antatt å være fra Fystro), befinner seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Kirkegården ble imidlertid holdt i hevd, og i 1962 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke her. Kapellet ble tegnet av Karl Stenersen, og byggmester var Lars Wiknes. Kapellet ble innviet den 12. april 1964. Det er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti og saltak. Proporsjonene gjør imidlertid at bygget nesten oppfattes som naustformet. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har tårn i form av takrytter i nordvestenden. Koret er omgitt av prestesakristi og dåpssakristi (dåpsventerom) på hver sin side. Kapellet har 80 plasser og tilhører Røn sogn. Det tituleres oftest som kapell, men Norges kirker omtaler det som Øyar kirke.

Interiør og inventar
På østveggen (egentlig i sørøst) er det et enkelt kors som tjener som alterbilde. Døpefonten i tre ble laget av Syver Hovrud i 1963. Prekestolen ble ifølge kommunen flyttet fra stavkirken til Røn kirke da denne ble bygget (1748), og er deretter kommet tilbake til Øyjar. Den prekestolen som er avbildet hos Kirkesøk, kan imidlertid mistenkes for å være av nyere dato — eller egentlig når som helst. Kirkerommet er ellers skildret i «Norges kirker», som også omtaler langt flere detaljer ved kapellet og den revne stavkirken. Orgelet (på galleriet i nordvest) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kapellet har kirketekstiler fra Marit Annys Vevstogo.

Kirkegård
Kapellet er som nevnt omgitt av en kirkegård, som er omgitt av vekselsvis steinmur og tregjerde. Inntil kirkegårdsmuren er det en støpul. Den ble bygget i 1920-årene i forbindelse med kirkegården og har to klokker fra Olsen Nauen samt en eldre klokke som visstnok skal stamme fra stavkirken.

Øyjar kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ål kirke

Ål kirke

Ål kirke ligger like øst for Gran sentrum og tilhører samme sogn/menighet som Moen kirke. I likhet med Moen ble Ål kirke for en stor del finansiert ved pengeinnsamling og frivillig arbeid. Kirken ble innviet den 2. mars 1930. En av de viktigste drivkreftene bak byggingen, som hadde jobbet for saken helt siden 1916, var prost Johan Chr. Selmer-Anderssen. Han døde imidlertid få dager etter innvielsen og ble den første som ble begravet fra denne kirken, som altså har kirkegård.

Kirken er en langkirke i tre tegnet av ingen ringere enn Magnus Poulsson. Den har 300 sitteplasser og tre gallerier.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Harald Dal i 1930. Rundt et kors ser vi tolv apostler. Prekestol og døpefont — begge i tre — er også like gamle som kirken. Orgelet skal være et Jørgensen-orgel fra 1934. Det var lenge problemer med det, og Riksantikvaren tillot ikke at orgelet flyttes. I 2019 ble imidlertid orgelet restaurert av Dietrich Johannes Buder. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem.

Det ser ut til at det ble utgitt et jubileumsskrift i 1980.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Åmot kirke virker som en uforholdsmessig stor kirke for et såpass avsidesliggende sted som Nord-Torpa. Det slår en også at det er mange kirker i området rundt Torpa og Dokka. Grunnen til Åmots størrelse er nok at den gamle, falleferdige Kinn kirke i Aust-Torpa ble vedtatt revet i 1817, og det ble ved samme anledning vedtatt å unnlate å vedlikeholde Lunde kirke i Vest-Torpa, som etterhvert skulle gå over i historien. Dermed ville Åmot bli felles kirke for hele det spredte Torpa. Men slik gikk det ikke helt, for Lunde kirke forsvant ikke. Kinn kirke ble dessuten bygget på nytt i 1956. Nok om det.

I likhet med flere andre kirker skal den åttekantede Åmot kirke være modellert på Vang kirke, tegnet av Abraham Pihl. Åmot kirke er tretten år yngre enn Vang, bygget av tre snarere enn stein og med sentraltårn. Den ble innviet i 1823. Kirken har gallerier i to etasjer og har ifølge Kirkesøk 700 sitteplasser. Den ligger oppe i høyden, med god utsikt til landskapet omkring.

I likhet med kirker som Vang og Jevnaker ble Åmot kirke bygget med prekestolsalter, som den i motsetning til Vang har beholdt. I en nisje bak alteret står det en kristusfigur som er en kopi av den Bertel Thorvaldsen laget til Vor Frue kirke i København. Den er for øvrig kopiert i mange norske kirker.

Orgelet ble laget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Tårnet har to kirkeklokker, fra 1821 og 1823. I 1996 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen.

Kirkegården er på 13 1/2 mål og har plass til 1163 graver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aas kirke

Aas kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Aas kirke øst for Bøverbru er fjerde kirke på stedet. Første kirke var trolig en stavkirke, muligens fra før 1330 (den er omtalt i et diplom fra 1337), og den var viet til erkeengelen Mikael. Den skal ifølge en innskrift på et treplate på baksiden av altertavlen ha stått ubrukt og øde i en 60 års tid frem til 1665.

Kirke nummer to — den såkalte «Bangkirken» (etter sogneprest Knud Sevaldsen Bang, som sesørget byggingen) — ble bygget ca. 1670. Den ble påbygget to vinger på 1700-tallet, men forfalt etterhvert og ble revet i slutten av 1780-årene.

Tredje kirke var en tømret korskirke med tårn over krysset. Den ble innviet den 9. september 1789. Den ble grundig restaurert i 1860-årene, men så ble den truffet av lynet den 15. juli 1915 og brant ned. En god del inventar ble imidlertid reddet ut og brukes i kirken i dag, mens noe gikk tapt.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Henry Bucher, som også tegnet kirkene på Raufoss og Kapp. Det er en nyromansk korskirke i stein og noe tre som ble innviet den 9. mars 1921. Kirken har en ganske karakteristisk, kompakt form (med relativt korte korsarmer), og den har rundt 500 sitteplasser.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er begge laget av nevnte Knud Sevaldsen Bang for den såkalte Bangkirken — i henholdsvis 1676 og 1683. Altertavlen viser nattverden, himmelfarten og den seirende Kristus i bildene i midtfeltene. Den har også en rekke figurer, deriblant av de fire evangelsitene. Tavlen ble overmalt i 1805 og 1863. Ved sistnevnte anledning ble nattverdsbildet hvitmalt med et kors i midten, og tavlen fikk en slags gotisk innramming i form av en plate som ble plassert bak den. Det finnes et gammelt bilde av dette i jubileumsboken. Men Domenico Erdmann fikk i oppgave å restaurere altertavlen og resten av det gamle inventaret etter brannen.

Han restaurerte også prekestolen, som er i utpreget renessansestil og har fem felt med bilder og utskjæringer av de fire evangelistene samt Kristus i midten. Prekestolen var blitt kastet ut på 1860-tallet og lagt på mørkeloftet ved stallen øst for kirken. I stedet hadde kirken fått en enkel, nyklassisk prekestol med duse farger, idet den gamle stolen nok ble ansett å ha vel friske farger.

Døpefonten er et rokokkoarbeid fra 1775 som ble gitt i gave av lensmann Christoffer Listerud. Jubileumsboken sier at den ligner på et vanlig stativ for vaskevannsfat. Beskrivelsen er forsåvidt riktig, men gir muligens feil assosiasjoner. Til den hører et messingfat fra 1600-tallet som avbilder Adam og Eva i Edens hage.

I 1954 fikk kirken en gave fra Toten Sparebank, og to år senere ble det satt inn seks vinduer med glassmalerier av Per Vigeland. De har følgende motiver: Duen, Såmannen, Lammet med seiersfanen, Kongekronen, Den bortkomne sønn, Pelikanen.

Kirken hadde opprinnelig et orgel fra W. Sauer i Frankfurt an der Oder. Dette ble i 1967 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal (24 stemmer, to manualer), som visstnok er blitt betydelig restaurert i de senere år.

De to kirkeklokker er fra 1916, fra Olsen Nauen, og elektrisk ringing ble installert i 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde og er blitt utvidet gjennom årene. Den omfatter i dag 12,8 dekar og har ifølge Vestre Toten kirkelige fellesråd plass til 2891 kistegraver. Nedenfor kirkebakken i øst var det opprinnelig tre staller fra 1858. Den ene av disse er fortsatt intakt og huser blant annet en permanent utstilling om Aas kirke. Det ser ut til å være innredet bårehus under koret. På parkeringsplassen står det et servicebygg. Utenfor sørporten, på den andre siden av Gimlevegen, står et krigsminnesmerke. Presteboligen — et stykke unna kirken — er solgt.

Aas kirke
Vestportal
Krigsminnesmerke
Kirkestaller

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ryenberget kirke

Ryenberget kirke

Ryenberget kirke og skole tilhører Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), som er et annet frikirkesamfunn enn Den evangelisk-lutherske frikirke. Mer om det i Wikipedia.

DELK har nettsted her, og Ryenberget menighet har nettsted her. Skolen har nettsted her og er også omtalt i Wikipedia.

Kirken og skolen holdt til i Sankt Olavs gate 12 fra 1910 til 1986. Anlegget på Ryenberget ble bygget i 1987 og er tegnet av Arne Sæther. Skolen ble påbygget i 1993–94 etter tegninger av Sigmund Skeie. Et nytt tilbygg åpnet i 2003.

Ryenberget kirke

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 140
  • Oslo byleksikon

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vår Frelsers ortodokse kirke

Vår Frelsers kapell

Vår Frelsers ortodokse kirke er det tidligere gravkapellet på Vår Frelsers gravlund (nær den sørligste av portene mot Akersveien). Menigheten som holder til her, heter Hellige Olga menighet og er tilsluttet Moskva-patriarkatet. Menigheten ble stiftet i 1996 og holdt til 2003 til i leide lokaler. Det nåværende kirkebygget, som leies ut av Kirkelig fellesråd i Oslo, ble vigslet i 2004.

Menigheten skriver litt om kirkebygget her, og skriver også om annen virksomhet på sitt nettsted. Blant annet drives det russisk skole. Overslag over antall medlemmer i menigheten varierer ganske mye, og medlemstallet er muligens i vekst. Wikipedia opererer med 3 000 medlemmer per 2015.

Gravkapellet ble oppført i 1864 og ble utvidet i 1879 og i 1938–39. Ved sistnevnte anledning fikk korveggen et veggmaleri av den oppstandne Kristus utført av Per Vigeland. Dette fikk vannskader, og kunstneren malte det opp igjen i 1964. Over inngangsdøren inne i kapellet er et halvsirkelformet felt utsmykket av Ole Solbakken i 1969.

Ved innredningen av ortodoks kirke kom en ikonostas på plass. På denne er blant andre Olav den hellige avbildet. Menigheten er for øvrig oppkalt etter Olga av Kyiv. Navnet Olga er en variant av Helga.

I Oslo finnes dessuten en ortodoks kirke tilknyttet patriarkatet i Konstantinopel: Hellige Nikolai kirke. Det finnes flere temaartikler om Den ortodokse kirke i Wikipedia. Denne kan være et aktuelt utgangspunkt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo østre frikirke

Østre frikirke

Oslo østre frikirke, der Lakkegata gjør en knekk like før den munner ut i Vahls gate, er en hjørnegård i pusset tegl som ble tegnet av Carl Konopka. Stilen er forenklet nyromansk, og en takrytter markerer hjørnet. Kirken ble innviet i 1885, men menigheten var opprettet allerede i 1878. Altertavlen er fra 1950-årene.

Dette var den byens første menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke, lagt til østkanten, fordi de fleste medlemmene var arbeidere. I 1920 var lokalet overfylt, og en ny frikirke ble bygget på vestkanten, der det også fantes folk som forlot statskirken.

Østre frikirke
Østre frikirke
Østre frikirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke ligger i Pilestredet 69, på hjørnet ved Josefines gate, ved Bislett. Bygget ble tegnet av Harald Aars og Lorentz Ree og oppført i 1920 som den yngste av byens to frikirker. Det ble da ansett nødvendig å dele byens frikirkemenighet, og grenselinjen mellom øst og vest går langs Akerselva. Bygget har teglfasade og bratt saltak. Det har et lavt hjørnetårn med tårnhjelm ut mot Josefines gate. I 1981 fikk det et tilbygg med kontorlokaler langs Josefines gate, tegnet av Hans Kjell Larsen.

Kirken har eget nettsted, og det står mer om frikirkebevegelsen (eller Den evangelisk-lutherske frikirke) i Wikipedia.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 138
  • Oslo byleksikon

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden