Stikkord: kirkegård

Udland kirke

Udland kirke

Bakgrunn
På Udland nord for Haugesund sentrum ble det anlagt gravlund i 1863. Den er utvidet en rekke ganger, senest i 2015. I slutten av 1990-årene ble det planlagt kirke på stedet til avlastning for Skåre kirke. Kirken ble tegnet av Thomas Brekke og oppført i 2002. Den betjener Skåre sogn/menighet.

Kirkebygg
Udland kirke er en arbeidskirke som ifølge Kirkesøk har 450 sitteplasser. Bygget ser ut til å være hovedsakelig i mur og stål. Det er mulig at tårnet ble oppført litt etter kirken, for i 2002 meldte NRK Rogaland at kirken var uten klokketårn. Tårnet er frittstående og står et stykke foran kirken, som står på et høydedrag. Kirken er skildret på Kirkesøk, som også har enkelte interiørbilder.

Gravlund
Det er gravlund/kirkegård østover fra kirken, og kapellet står et stykke lenger øst. Det ble tegnet av John Mandius Steensnæs og oppført i 1930. Langs en akse nordvestover fra kapellet er en rekke graver for ofre for Røværulykken i 1899. Øygruppen Røvær hadde gravplass her, men fikk egen gravlund etter den katastrofale orkanen, som gjorde et betydelig innhugg i øysamfunnets befolkning. Den nyeste delen av gravlunden er åpenbart på nordøstsiden, der det er opparbeidet betydelige arealer med gangvei i geometrisk mønster, og i det østre hjørnet er et par driftsbygninger. Disse har avløst det gamle kapellbygget, som tidligere ble brukt som lager. Ifølge nettstedet Tidsmaskinen.no ønsker enkelte å ta i bruk gravkapellet som gravkapell igjen, men da må det settes i stand.

I Skåre sogn finnes ellers en rekke historiske gravlunder som Nordre Hauge, Søndre Hauge og Christine Elisabeths gravlund.

Udland kapell
Udland kapell og gravlund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strinda kirke

Strinda kirke
Bakgrunn
Strinda kommune omringet i sin tid det meste av Trondheim før kommunesammenslåingen i 1964, ikke ulikt forholdet mellom Aker og Oslo. Lade kirke var kommunens eldste kirke, og var prestegjeldets hovedkirke fra gammelt av, med Malvik, Bratsberg og Mostadmark som annekser. Lade kirke var imidlertid i minste laget og dessuten i utkanten av prestegjeldet. I løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkningen, og det var mange grensejusteringer og omorganiseringer (se Arkivverket). Det ble aktuelt å bygge flere kirker, og på slutten av 1800-tallet ble to slike besluttet oppført: hovedkirke på Moholt og kapellkirke på Ranheim.

Kirkebygg
Strinda kirke (også kalt Moholt kirke) ble tegnet av Lars Solberg og Johan Christensen, og byggmester var O.A. Henriksen. Kirken ble vigslet den 18. oktober 1900. Det er trekirke som i dag har rundt 500 plasser mot opprinnelig 800. Er det en langkirke eller korskirke? Det kommer litt an på øynene som ser. Utenfra er kirken tilysnelatende korsformet, om enn med svært korte tverrarmer. Den er imidlertid innredet som en langkirke — eller kanskje snarere som en basilika. Orienteringen er fra nord til sør. Stilen er egentlig utpreget sveitser, men vindusåpningene er rundbuede, selv om det er en trekirke. Vi er vant til å se kirken hvitmalt, men i 1935 ble den malt mørkebrun, nesten svart, før den ble hvitmalt igjen ved en omfattende restaurering i 1952. (Slik så den ut under krigen, og her er et bilde fra motsatt vinkel.) Ved samme anledning ble kirken avstivet med strekkfisker, og det ble innredet bårerom under kirken. Utover i 1950-årene ble det innredet gravkapell i kjelleren, og det ble arbeidet for kirkens utsmykning. Kirken ble restaurert også i 1999–2000 og i 2011–12, og den ble pusset opp innvendig i februar–mars 2017.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av varmt treverk. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Et stykke sørover gjør søylerader at kirken fremstår som treskipet, men dette går bare langs omtrent halve lengden, før vi når det som kan oppfattes som tverrskipene med store vindusflater. Et åpent område foran koret bidrar til det basilikaaktige preget. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier i noen vinduer og ellers blyglass.

Altertavle, prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være snekret av byggmesteren. Altertavlen har utskjæringer med tablåer av nattverden og korsfestelsen. De to klokkene er støpt av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble bygget av Adolf Fosnæs i 1900. Det ble i 1957 avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. I 2009 fikk kirken to orgler bygget av firmaet Karl Schuke i 2009. Kororgelet kom på plass i januar, og på høsten kom hovedorgelet etter at orgelgalleriet var blitt forsterket. Orglene ble innviet den 4. oktober.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær det sørøstre hjørnet av den store Moholt kirkegård. Kirkegården er inndelt i mange felt og er et studium i seg selv. Blant annet finnes et gravfelt for døde fra Reitgjerdet sykehus, som i sin tid var spedalsksykehus, og det finnes felt med krigsgraver og krigsminnesmerker. Et stykke nord for kirken er Moholt krematorium og gravkapell (seremonirom), som ble ferdigstilt i 1998. Her er det også driftsbygning for kirkegården. Det var en brann i krematoriets filteranlegg i 2012, og i mai 2017 gjorde brann i orgelet at seremoniene måtte flyttes ut av seremonirommet.

Strinda kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol stavkirkegård

Gol stavkirke i 1846
Gol stavkirke i 1846, før den ble flyttet til Oslo. Tegning av J.N. Prahm, fra Wikimedia Commons.

Før Gol stavkirke ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy, stod den naturligvis på Gol. Selv om stavkirken er borte, ligger stavkirkegården der fortsatt — noen hundre meter sørvest for dagens Gol kirke.

Gol stavkirketuft
Inngang til stavkirkegården

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Gol stavkirketuft
Her stod en gang en stavkirke.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Sitteplasser
Alter
Ikke mange graver igjen

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åssiden kapell

Åssiden kapell

Det bygget vi kaller Åssiden kapell, ligger ved Åssiden gravlund, 1,7 km fra Åssiden kirke, nær det som var grensen til Nedre Eiker kommune. Kapellet har en fortid som kirke for Drammens katolske menighet. Det ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet hadde katolikkene behov for et større bygg, og Åssiden menighet overtok den tidligere kirken som gave. Den ble flyttet til Åssiden kirkegård den 14. desember 1996.

Denne laftede og ganske nasjonalromatiske kirken ble i sin tid tegnet av Ole Sverre og oppført av byggmester Cleve-Hansen. Antall sitteplasser er rundt 120. Kapellet brukes naturligvis til begravelser (og bisettelser), men også til vielser og en og annen gudstjeneste — og iblant også til barnedåp. Det ser også ut til at kapellet lånes til ortodokse gudstjenester.

Alterbildet ser ut til å være et tekstilteppe.

Kirkegården ble anlagt i 1987 og innviet den 9. september 1990. Den omfatter ifølge menigheten ca. 29 mål med plass til ca. 2300 graver, hvorav 1 000 kistegraver og 1 300 urnegraver.

Åssiden kapell
Kirkegården
Åssiden kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsbygda kirke

Dalsbygda kirke

Bakgrunn
Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele ble innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkebygg
Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en langkirke i tre med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Dalsbygda kirke
Dalsbygda kirke
Interiør
Altertavle
Lesepult
Døpefont

Inventar
Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler», jf. f.eks. Matt. 28, 16–20) utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det ble anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten ble byttet ut, og mye annen oppussing ble utført med dugnadsinnsats.

Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell

Kapellet i våre dager
Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Totenviken kirke

Totenviken kirke

Bakgrunn
Totenviken kirke er den sørligste kirken på Toten. Ikke langt sør for her krysser man kommunegrensen til Feiring og Eidsvoll. I Totenviken (eller Totenvika) begynte det med gravplass før det ble kapell og kirke, og det skal ha vært flere gravplasser i området.

Ifølge lokal tradisjon skal det ha eksistert en gravplass på Boksrud i katolsk tid, men det later ikke til å finnes rester etter den. På 1800-tallet var det privat gravplass på Vang. Denne er i ferd med å forsvinne, men med lokalkunnskap kan man identifisere den ved siden av en gårdsvei. På 1860-tallet ble det aktuelt å utvide gravplassen ved Balke kirke, som området sognet til. Dette førte til opprettelsen av dagens kirkegård, som også ligger på grunn fra Vang-gårdene. Kirkegården ble innviet den 30. september 1864, og første begravelse fant sted i 1865, et årstall som er hugget inn i kirkegårdsmuren (på utsiden, sør for kirken). Kirkegården ble tilplantet med trær som stod til 1990-årene, da de ble byttet ut, og den ble utvidet på 1950-tallet. Urnelund ble vedtatt opprettet i 1980, etter at det hadde vært på tale siden 1945.

Kirkebygg
På 1880-tallet var det interesse for å få oppført egen kirke på stedet. Innsamlingsaksjoner startet, og det ble arbeidet med å skaffe tegninger. Det virker som om bygging (til dels basert på tegninger av eksisterende kirker) og finansiering kom til litt etter litt, og bygget var nærmest klart da formelle tegninger ble utarbeidet av Peter Kjølseth og levert til departementet. Totenviken (eller bare Viken) kapell ble innviet den 25. november 1896. Et gammelt bilde i jubileumsboken om kirken viser et kapell der tårnet er ganske forskjellig fra dagens. Øvre del er av tre, og det har et spisst spir omgitt av fire fialer (hjørnespir).

Galleri kom til senere og stod klart i 1901. Etterhvert viste det seg at tårnkonstruksjonen ikke var god. I 1922–23 ble nytt tårn oppført (med årstallet 1922 på vindfløyen), og kirkebygget ble forlenget østover (eller nordøstover) med dagens kor, som ble omgitt av prestesakristi og dåpssakristi. Gjenåpning fant sted 14. september 1923, og vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl: rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og altså tårn med våpenhus i tårnfoten. Antallet sitteplasser er rundt 400. Kirken er senere restaurert i 1966-67. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst.

Inventar
Som altertavle har kirken et freskomaleri på korets fondvegg og over det tre vinduer med glassmalerier, alt utført av Xan Krohn i 1925–26. Fresken viser nattverden, og glassmaleriene bærer tittelen «Jesus velsigner de små barn». Korbuen ble dekorert av Maria Vigeland på 1950-tallet etter noen års forsinkelser. Dekorasjonene følger opp nattverdsmotivene med korn på venstre side og vin på høyre side.

Prekestolen har fyllinger uten bilder. Den har samme farger og dekorasjonsmønster som alteret. Døpefonten er åttekantet kalkformet og laget av sement.

Dagens orgel (på vestgalleriet) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det var ferdig installert rundt utløpet av 1983 og ble innviet den 17. juni 1984. Kirkeklokken er fra 1895, fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er som antydet (for det meste) inngjerdet med steingjerde. I 1938 ble det oppført gravkjeller (bårerom) øst for det som nå er parkeringen ned mot riksvei 33 (nord for kirken). Dagens bårehus ble tatt i bruk i 1965 og ble tegnet av T. Breland. Det ligger på sørsiden av parkeringsplassen, der man går opp til kirken. På kirkegården står også et par uthus.

Et par interiørbilder er å finne på Svein Monsens nettsted.

Totenviken kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nikolaikirken

Nikolaikirken var en av Oslos middelalderkirker. Den lå like vest for Clemenskirken og nordøst for kongsgården. Kirken var viet til Nikolas av Myra. Den er omtalt i et brev fra 1297, der det fremgår at området sør for byen (omtrent dagens Bekkelaget) tilhørte Nikolaikirkens sogn. Det er ikke kjent hvordan kirken så ut, om den hadde tårn osv.

Ved arkeologiske utgravninger ledet av P.A. Blix i 1877 ble det funnet rester av murer fra en steinkirke samt graver i det nevnte området. Dette antas å være rester etter Nikolaikirken. Disse er fotografert, men for øvrig later det til at restene ble ofret ved jernbaneubygginen. Det er ingen synlige rester etter Nikolaikirken på stedet i dag. Ved arbeid med Follobanen sommeren 2014 ble det imidlertid funnet mer enn hundre graver som knyttes til Nikolaikirken.

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grefsen kirke

Grefsen kirke

Bakgrunn, kirkegård
Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881–1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Gravkapell
Gravkapellet forfra
Fra kirkegården
Fra kirkegården

Kirkebygg
Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Vestfra
Inngangsparti
Årstall på vindfløy

Inventar
Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Mot koret
Interiør anno 1950

Kirken fikk ny prekestol i 1968. Den er tegnet av Rolf Tønsager, som var sjefarkitekt ved byarkitektens kontor. Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant døpefonten i tre og alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet «Den 9. time» av Tor Olav Foss (avbildet litt over midten på denne siden).

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967–1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Grefsen kirke østfra
Østfra. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Titran kapell

Titran kapell

Bakgrunn
Titrans kirkehistorie er todelt. Det antas at det ble oppført en kirke her på 1400-tallet og anlagt kirkegård på samme tid. Kirken var i jevnlig bruk til 1772, med en siste gudstjeneste i 1774, men da var kirken så skrøpelig at dette skjedde under åpen himmel. Kirkegården skal ha vært i bruk til omkring 1930, da ny kirkegård ble anlagt ved Fehaugen litt lenger øst (det er skiltet til den fra fylkesvei 6460). Man antar at det ble fylt på jord da kirkegården ble anlagt, og det er fylt på jord og sand ved senere anledninger. I dag advarer et oppslag om at all ferdsel på den gamle kirkegården skjer på eget ansvar, da man kan tråkke i et hull og skade seg. Ifølge lokalavisen er den gamle kirkegården fredet, og dette bekreftes av Riksantikvaren.

Titran kapell

Dagens kapellbygg
I 1873 oppførte byggmester Petter Snekker et åttekantet bedehus ved den gamle kirkegården. Det ble bygget etter modell av et kapell på Nordlandet i Kristiansund og sies å ha vært et av de første bedehusene på Frøya. I 1912 fikk det påbygget kor i vest og våpenhus med prestesakristi og dåpsventerom i øst. Bygget ble innviet som kapell den 4. desember 1912, og vi finner igjen dette årstallet på vindfløyen.

Interiør og inventar
Kirkerommet er møblert med stoler. Kapellet har en altertavle malt av Ragnvald Bjørlo etter Carl Blochs bilde Christus Consolator (med henvisning til Matt 11, 28). Tavlen er fra 1921. Prekestol og døpefont er fra 1912, i likhet med kirkeklokken. Kapellet fikk nytt orgel i 1990. Det ble feiret hundreårsjubileum for kapellet i 2012, og i den forbindelse ble kapellet malt inni.

Vindfløy
Minnesmerke over Titranulykken

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kapellet står en bauta til minne om Titranulykken i 1899. Det ble oppført i 1949. Den gamle kirkegården (ikke lenger i bruk) ligger litt lenger øst. Nærmeste gravplass i bruk ligger altså ved Fehaugen.

Kilder og videre lesning:

Gammel gravplass
Ny gravplass

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heggland kirke

Heggland gamle kirkegård

Heggland gamle kirkegård ligger i Hegglandsgrend i Fyresdal kommune, et stykke nord for kommunesenteret. Det har stått to pilegrimskirker på stedet. Den eldste kirken, en stavkirke, skal ha blitt bygget mellom 1395 og 1526 og revet i 1670–71.

Heggland gamle kirke
Altertavle fra Heggland

Kirke nummer to ble bygget i 1671. Den ble drøyt hundre år senere beskrevet som en liten, vakker bygning med tårn og spir som var rødmalt utvendig, skjønt en tegning fra 1845 viser spir, men ikke tårn. Kanskje kan det ha vært en takrytter som råtnet opp og ble fjernet. Kirken ble revet i 1845, og sognet ble delt mellom Veum og Moland. Inventar og bygningsdeler ble solgt på auksjon og spredt på gårder i området.

Heggland - Lysestake 1
Heggland - Lysestake 2
Heggland - Oblateske
Heggland - Vindu

Altertavlen og døpefonten ble laget av Halvor Grool (Groll?) i 1738. Altertavlen stod lenge på stabburet på gården Brokke, før den ble gitt til Moland kirke i forbindelse med en oppussing der i 1962. Hovedbildet viser nattverden. Døpefonten (som ifølge enkelte skal være Thomas Blix’ verk) skal ha funnet veien til gården Lunden. En alterkalk og en oblateske er i Grunge kirke, mens en delvis intakt messinglysekrone skal ha reist via Hazelius museum (formodentlig Nordiska museet) i Stockholm til Norsk folkemuseum. Et par lysestaker fra de gamle kirkene er å finne i Vest-Telemark museum. På en vegg i Moland kirke er en bjelke fra Heggland gamle kirke med følgende tekst: «DENNE KIERCHE ER BLEFVEN BYGT ANNO 1671. H.T.O.S.B.B.T.S.B.M.»

Heggland gamle kirkegård
Heggland gamle kirkegård
Heggland gamle kirkegård
Heggland gamle kirkegård

Selve kirkegården ser ut til å være relativt intakt. Den er omgitt av et steingjerde, og på sørsiden er det en portal som fører inn på området. Her og der ser man steiner i bakken — noen stilt på høykant, andre delvis begravet, som om de er rester av en grunnmur. Noen har satt opp et bjerkekors på området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden