Nydalen kapell

Nydalen kapell
Foto: Harry Lagert, fra fotosamlingen til Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen via Wikimedia Commons

Nydalen kapell stod i sin tid vis-à-vis forsamlingshuset «Dampen» i Nydalen, omtrent der Telia holder til, inntil det ble nedlagt i 1972 og revet.

Kapellet ble oppført som bedehus på initiativ fra pastor Thore Godal i Vestre Aker (som Godals vei er oppkalt etter). Byggingen ble finansiert med innsamlede midler, blant annet fra bedriftene i Nydalen, og tomt ble stilt til rådighet av godseier Løvenskiold. Bygget ble tegnet av kommuneingeniøren i Aker, Nils Bay (som også har fått en vei i Oslo oppkalt etter seg), og ble innviet som bedehus 1. søndag i advent 1893. Byggmester var tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (far til arkitekten Heinrich Jürgensen), og bedehuset hadde 300 plasser. I 1900 ble bedehuset ombygget til kapell, trolig også etter Bays tegninger. Kapellet fikk et frittstående klokketårn (se bilde i denne boken), og ombyggingen ble finansiert av Aker kommune.

I 1931 fikk kapellet en altertavle utført av Johannes Bugge Piene som viser Jesus til bords med Emmausvandrerne. Da kapellet ble nedlagt i 1972, ble denne altertavlen gitt videre til Vandve kirke på Dønna på Helgeland, og etter kirkeleksikonet å dømme er det en viss mulighet for at også døpefonten tok den samme veien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Misjonskirken Oslo Syd

Misjonskirken Oslo Syd

Ikke alle menigheter har eget bygg. Noen leier i større bygg og setter navnet sitt på veggen. Misjonskirken Oslo Syd er en evangelisk menighet tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund) og holder til i dette bygget i RavnåsveienHolmlia. Menighetens hjemmeside er her. Ifølge en tidligere side på forbundets nettsted har menigheten 93 medlemmer.

Samme bygg er ellers tilholdssted for blant annet the Redeemed Christian Church of God, som ser ut til å være en pinsemenighet.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mikaelkirken

Kristensamfunnets kirke

Kristensamfunnet er et antroposofisk inspirert trossamfunn som ble grunnlagt i Sveits i 1922 og kom til Norge i 1927. Det er altså inspirert av Rudolf Steiner, noe som også gjelder arkitekturen.

Bygget ligger i Oscars gate 84 i Oslo, litt tilbaketrukket fra gaten, og ble opppført i 1990. Det er tegnet av Asmussens arkitektkontor ved Erik Asmussen og Jan Arve Andersen. Før det ble bygget, holdt menigheten til i Inkognito terrasse, der de fortsatt har kontoradresse. Det er trappeforbindelse mellom disse stedene. Bygget har fått et lite påbygg etter at bildet her ble tatt. Betegnelsen «Mikaelkirken» ser ut til å ha kommet til i senere år.

Kristensamfunnet sies på en tidligere side på eget nettsted å ha drøyt 2000 medlemmer i Oslo.

Menigheten har en egen urnegravplassVår Frelsers gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Joseph kirke

St. Joseph kirke

Sankt Joseph(s) kapell ble tegnet av Harald Sund og innviet i 1939. Dette var i sin tid kapell for St. Sunniva skole, som ligger vegg i vegg (og hos Wikipedia er avbildet tre år før kirken ble innviet). Fra 1. januar 2007 har imidlertid bygget status som kirke. Den ligger på skrå over Akersveien fra St. Olav domkirke, i nr. 6.

Ifølge byleksikonet har kirken ca. 200 plasser, og det holdes messer på engelsk, spansk kroatisk og tagalog. Man får inntrykk av at kirken fungerer som avlastning for St. Olav i en tid med stor tilstrømning til Den katolske kirke i Norge.

St Josephs institutt
St Josephs institutt

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hellige Nikolai kirke

Hellige Nikolai kirke

Hellige Nikolai menighet ble etablert av russiske flyktninger etter revolusjonen. Den ble formelt opprettet den 8. april 1931. Fra starten av holdt menigheten til i Capella Johannea i tårnfoten i Majorstuen kirke (også kalt Prestenes kirke). I 1939 innredet man et kirkelokale i krypten under kapellet, tegnet av Kirsten Sand. Dette ble vigslet den 4. januar 1940. Lokalet ble skadet av brann i 1986, men ble satt i stand igjen, og i 1988 fikk man på plass en ikonostasis malt av Ove Grant Svele.

I 2001 ervervet menigheten et tidligere næringsbygg som ble ombygget til kirkebygg etter tegninger av arkitekt E. Okkenhaug (formodentlig Erling Okkenhaug). Kirken ble innviet i september 2003. Menigheten disponerer imidlertid fortsatt lokalet ved Majorstuen kirke. Etter påsken i 2013 ble denne kirken revet for å gi plass til ny kirke. I mellomtiden ble gamlelokalet på Majorstuen tatt i bruk som interimskirke.

Menigheten skriver om byggeprosessen på nettstedet. Det gikk i rykk og napp, men den nye kirken ble påpenbart tatt i bruk i 2015.

Menigheten har gudstjenester på kirkeslavisk og norsk og er tilknyttet patriarken i Konstantinopel. Menigheten er landsdekkende og har virksomhet også en rekke andre steder. Det finnes dessuten en ortodoks menighet i Oslo som er tilknyttet Moskva-patriarkatet: Hellige Olga menighet, som holder til i det tidligere gravkapellet på Vår Frelsers gravlund.

Det finnes temaartikler om Den ortodokse kirke i Wikipedia og Store norske leksikon.

Hellige Nikolai kirke
Gamlekirken som ble revet i 2013

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 162–163
  • Oslo byleksikon
  • Wikipedia
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Samlaget, 1995), s. 178–179 (Skildrer Ove Grant Sveles ikonostasis i ord og bilder)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hellig Trefoldigheds kirke

Christiania torv

På bildet over — fra Christiania torv — ser vi blant annet Damms antikvariat (som siden har flyttet) og Brasserie Hansken. Her lå Christianias første domkirke — Hellig Trefoldigheds kirke — som avløste Hallvardskatedralen i Gamle Oslo. Likevel er den ukjent for de fleste mennesker i dag. Den må ikke forveksles med den senere Trefoldighetskirken på Hammersborg.

Hallvardskatedralen ble ikke totalskadet i bybrannen i 1624, men ble reparert og fungerte som domkirke enda noen år. Samtidig ble en ny domkirke planlagt på Chritiania torv. I mellomtiden ble Christkirken (se Krist kirkegård) oppført i tre på Hammersborg og brukt som interimskirke til den nye domkirken stod klar.

Domkirken ble påbegynt i 1632 og innviet den 10. mars 1639 av Ludvig Munthe, Bergens superintendent. På grunn av pengemangel ble et høyt tårn med urskrive og fire kirkeklokker fullført først i 1660-årene. Byens første rådhus ble oppført på den andre siden av torvet i 1641.

Vi har å gjøre med det en kilde omtaler som «trolig Norges staseligste renessansebyggverk». Kirken var oppført i tegl dekket med rød hollandsk stein, på en grunnmur av gråstein. Gavler og hovedinngang var utsmykket med tilhugget naturstein. Kirken hadde hvelvet tak av stein. (Opprinnelig plan var å gjøre det av tre, men Kristian Kvart ville ha det fint.) Kirken hadde form som et gresk kors, med like lange korsarmer omkring et sentralt midtrom. Den skal være Nordens første kirke med denne formen, som begrunnes (i alle fall delvis) med liten kirketomt.

Domkirken skal ha vært rikt utsmykket. Kildene omtaler blant annet altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne og en rikt utsmykket prekestol med himling skjenket av borgermester Lars Ruus (som gav navn til Ruseløkka). En annen borgermester skal ha bidratt med en døpefont av marmor, og inventaret ble i det hele tatt gitt som gaver fra forskjellige samfunnstopper (og noe overført fra Hallvardskatedralen). Kirken hadde mange store messinglysekroner, hvorav flere henger i dagens domkirke. Ellers omtales forgylte nattverdskalker med tilhørende disker, brødesker, sølvkanne m.m.

21. april 1686 ble kirken rammet av lynet og brant. Kirkeklokkene skal ha smeltet og brannen spredt seg til kirkeskipet og nabolaget. Cirka en tredjedel av den unge byen brant ned. Likevel sies det at kirken kunne ha blitt satt i stand igjen om man hadde villet, og noe av inventaret ble reddet og senere brukt i Domkirken (Vår Frelsers kirke). Dette inkluderer den største kirkeklokken, som ble støpt om.

Likevel ble Hellig Trefoldigheds kirke besluttet revet av militære hensyn. Kirketårnet skal ha stått i veien for kanonene på festningsvollene på Akershus festning. Til tross for militærargumentene lot Karl av Hessen oppføre en artilleristall her på slutten av 1700-tallet, den såkalte Prindsestalden. Denne ble så revet i 1860 for å gi plass til Johannes kirke, men det er en annen historie.

Kirken var omgitt av en kirkegård. Første del, på sørsiden, ble opparbeidet i 1639, mens den på nordsiden trolig kom til i 1682. Begravelser fant også sted inne i kirken, i krypten og i kapellene. Begravelser fortsatte etter at kirken brant, muligens frem til siste halvdel av 1700-tallet. Den delen av kirkegården som var ved våpenhuset, ble kalt Rosengaarden. En del av kirkegårdstomten ble brukt som ridebane på 1700-tallet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grefsenåsen kapell

Grefsenåsen kapell
Bilde fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons

Grefsenåsen kapell ble tegnet av Harald Aars og oppført som «Kirkens hus» ved jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, etter initiativ fra Det norske lutherske indremisjonsselskap og med støtte fra Stortinget og private. Det hadde en sentral plass i utstillingsområdet, nær Henrik Bulls bro over Frognerdammene (som senere ble erstattet med en nesten lik bro). På kapellets vegger var det en utstilling over Den norske kirkes og de frivillige organisasjoners historie gjennom de siste hundre år.

Etter utstillingen sørget Mikael Hertzberg for at Tøyen småkirkemenighet kjøpte opp kapellet for en rimelig penge, mens midler til flyttingen ble gitt av grosserer Tobias Larsen. Småkirkeforeningen hadde i 1912 kjøpt tomten Tøiensæteren fra Myrer gård (opprinnelig en husmannsplass som ble utskilt fra Østre Grefsen, nr. 75 på kartet her). Her ble kapellet gjenoppført, med grunnsteinsnedleggelse 1. oktober 1915 og innvielse 13. august 1916.

Kapellets inventar ble tilveiebragt med private bidrag. Over alteret var et glassmaleri utført av Emanuel Vigeland. Ifølge boken «Oslos kirker» og Oslo byleksikon stod det en støpul (klokketårn) med to klokker ved siden av kapellet, men bilder samt tekst hos Artemisia.no vitner om et relativt kraftig tårn (muligens takrytter) på selve kapellet. Kapellet hadde også prestestue og kafé, og det later til at det ble brukt bare i sommerhalvåret.

Med årene ble virksomheten nedlagt, og kapellet ble overtatt av Selvaagbygg i 1959 og revet. Området er i det hele tatt mye utbygget siden den tid, med bl.a. store terrasseblokker i Grefsenkollveien.

Kirkens hus
Kirkens hus på jubileumsutstillingen i 1914. Fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 19
  • Oslo byleksikon
  • Artemisia.no

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo 4. metodistkirke

Kirkeveien 62

Mange kjenner nok til det store Fretex-bygget i Kirkeveien 62 på Majorstuen, Frelsesarmeens bruktbutikk. Ikke så mange vet at det opprinnelig var metodistkirke her.

Oslo fjerde metodistmenighet fikk oppført bygget eller byggene, som var tegnet av Olaf Boye, i 1897–98. Det dreier seg om en femetasjers leiegård inntil Sørkedalsveien og et lavere kirkelokale på vestsiden langs Kirkeveien.

Menigheten er siden lagt ned, uten at undersøkt litteratur røper når. Bygget ble allerede i 1902 overtatt av Otto Treider som misjonslokale. Ifølge Oslo byleksikon overtok så Frelsesarmeens 8. korps lokalene i 1906, og Frelsesarmeen har eid dem siden 1917.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kapell

Bygdøy kapell
Foto: Esther Langberg (ca. 1940), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum

Bygdø kapell ble tegnet av Henrik Nissen og oppført i løpet av sommeren 1876 på eiendommen Badstubråten, under kongsgården. Det ble vigslet den 30. oktober. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte kapellet, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Opprinnelig var kapellet bare til sommerbruk, men i 1908 ble det innredet til vinterbruk. I 1912 ble kapellet overdratt til Ullern sogn.

Kapellet fikk nye kirkeklokker i 1922. De ble støpt av O. Olsen & Søn og var merket Fides (tro) og Spes (håp). I 1930 ble det montert nytt orgel, og orgelgalleriet ble endret etter planer av Georg Greve. Etter dette hadde kapellet 220 sitteplasser mot opprinnelig 300, hvorav 30 på galleriet. Opprinnelig var prekestolen på venstre side (jf. denne illustrasjonen). I 1936 ble det imidlertid gjennomført noen endringer i og rundt koret etter planer av Greve. Det ble oppført et sakristitilbygg ved kapellets østre hjørne. Da ble prekestolen flyttet over dit og fikk oppgang fra sakristiet, mens kongestolen og dens inngang ble flyttet over til motsatt side. Kapellet fikk dessuten ny døpefont, og altertavlen fikk ny innramming. Alterringen ble også fornyet. Det har ikke lyktes undertegnede å finne ut hvem som malte altertavlen, men det fremgår av jubileumsheftet fra 1951 at det i begynnelsen stod et kors på altertavlens plass. På sokler på hver side stod statuer av Peter og Paulus.

Mot koret
Mot koret etter endringene i 1936. Gjengitt i jubileumsheftet fra 1951.

Kapellet ble ødelagt i brann den 30. mai 1958. Det tok deretter ti år før ny kirke ble innviet på Bygdøy.

Kilder og videre lesning:

  • Bygdøy kapell 1876–1951 (Bygdø kirkeforening, 1951)
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 14–15
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 108
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Botsfengselets kirke

Botsfengselets kapell
Modell av fengselskirken fra 1951. Foto: Sverre Bergli, fra Digitalt museum.

Botsfengselet er et tidligere landsfengsel som inntil 2017 utgjorde avdeling A (boenheten) av Oslo fengsel. Fengselet ble i sin tid tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1844–51. I 1886–87 fikk det et utbygg tegnet av Jacob Wilhelm Nordan der fengselskirken befinner seg, mellom østfløyen og nordfløyen (eller sørøst og nordøst). I 1934 kom det til en ny fløy i forlengelsen med bl.a. verksted. Fengselsanlegget som sådan ble bygget om på første halvdel av 1970-tallet, da det ble avviklet som landsfengsel og tatt i bruk som kretsfengsel. I 2018 ble det meldt at de innsatte var overflyttet til andre steder (etter stortingsvedtak om nedleggelse i desember 2015). Anlegget er fredet og skal rehabiliteres, men det synes ikke helt klart hva det skal brukes til.

Mot alteret
Altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1935), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Et dokument fra Statsministerens kontor (s. 7) beskriver bygningshistorien kort og ikke spesielt detaljert. Det ser ut til at kirkelokalet går over to etasjer i fengselet ellers, tilsvarende dets tredje og fjerde etasje. Kirkelokalet ble innrettet slik at de innsatte så presten, men ikke hverandre. Bilder fra forskjellige tider viser forskjeller i lokale og altertavle. Ifølge SMK er kirkelokalet bygget om til bibliotek og gymsal. Det er ukjent for undertegnede når dette har skjedd. Hovedbildet her viser en modell fra ca. 1951 med altertavlen kirken nettopp hadde fått.

Undersøkt litteratur gjør ikke egentlig rede for hvem som har laget altertavlene. På eldre bilder ses en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Kristus i skyen fra Tyristrand kirke. Teksten over bildet er en kortversjon av Tyristrand-teksten: «Kommer hid til mig, Alle» (Matt 11, 28). Tavlen med relieffbildet av korsfestelsen som er gjengitt på modellen på hovedbildet her, ble ifølge et oppslag i Digitalt museum opprinnelig laget til fengselskirken på Akershus tidlig på 1860-tallet, trolig av en straffange (ev. flere). Den ble så tatt i bruk i Botsfengselets kirke i 1951. Botsfengselets kirke fikk ved samme anledning et orgel som tidligere hadde vært brukt i Larvik kirke.

Botsfengselet
Kapellet/kirken var mellom østfløyen og sørfløyen, her sett før utbyggingen i 1934. Foto: Anders Beer Wilse fra Oslo Musems samling i Digitalt museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden