Evangelische Gemeinde deutscher Sprache

Eilert Sundts gate 37

Oslos og Norges tyske menighet, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen, holder til i denne leiegården i Eilert Sundts gate 37, som ble tegnet av Rudolf Haeselich og bygget i 1896. Den ble ombygget til menighetsbruk etter planer av Thilo Schoder og har kirkesal med 180 plasser i første etasje. Denne ble innviet i 1964 og er innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese. Det finnes bilder fra stedet her.

Menigheten ble opprettet i 1909 og holdt til i Akersgatens misjonshus før den flyttet til dagens adresse. Den tilhører Evangelische Kirche in Deustschland (Den tyske evangeliske kirke) og har ifølge eget nettsted ca. 600 medlemmer.

Hovedkilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ellingsrud kirke

Ellingsrud kirke

Bakgrunn
Ellingsrud kirke er en arbeidskirke som ligger rett ved siden av Ellingsrudåsen senter og Frydenlund borettslag, på østsiden av Groruddalen. Det sies i litteraturen at Ellingsrud menighetskrets (i Høybråten sogn) ble etablert i 1981, men siden har Ellingsrud utgjort en egen menighet (eget sogn). I 2012 ble imidlertid menigheten slått sammen med Furuset menighet som del av en omfattende omorganisering i Oslo. Byleksikonet meldte at det i 2019 ble vedtatt å fristille kirken til utleie, og at det forelå en intensjonsavtale med Kirkens bymisjon om leie. Året etter meldte imidlertid Vårt land at fellesrådet hadde ombestemt seg, og at Ellingsrud kirke fortsatt skulle brukes som sognekirke.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Erik Anker (som også har tegnet Rødtvet kirke), og byggematerialet er syrevasket tegl. Kirken ble innviet 14. juni 1981, men det sies at menighetsarbeidet tok til allerede i 1972. Før kirken stod klar, var det et drabantbyprosjekt i regi av Oslo indremisjon (nå Kirkens bymisjon) med skolens aula som forsamlingslokale i begynnelsen. Fra 1975 brukte man «Kirkekjeller’n» i en av boligblokkene. Den nåværende kirken inneholder foruten kirkerom også menighetssal med kjøkken og kontorfløy samt en kjelleretasje med barneavdeling og den såkalte «Kulturkjeller’n».

Interiør og inventar
Kirken har 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Alteret er trehvitt og har dåps- og nattverdsutstyr i keramikk. Altertavlen er malt av Ingjerd Pettersen-Hagh. Kirken har ellers tekstiler fra Kirkelig kulturverksted, et 17 stemmers orgel fra Ryde & Berg fra 1994 og klokkespill fra Olsen Nauen fra 1981 (12 klokker, hvorav de to største også brukes til vanlig ringing).

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på Ellingsrud. Høybråten kirkegård benyttes.

Kilder og videre lesning:

Ellingsrud kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Dominikus kirke (Oslo)

St. Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

St. Dominikus kirke

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1 Mos 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

St. Dominikus kloster
Klosterdelen av anlegget i 1959. Fra Oslo Museums samling på Wikimedia Commons.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Centralkirken

Centralkirken

Centralkirken i Sankt Olavs gate 28 (hjørnet ved Frederiks gate) har ca. 300 medlemmer. Den ble stiftet i 1887 som Oslo tredje metodistmenighet, men skiftet i 1919 navn til Centralkirken. Menigheten holdt til i flere forskjellige lokaler før den i 1900 flyttet inn i den kombinerte kirken og leiegården i Sankt Olavs gate 23. På grunn av økonomiske problemer måtte den imidlertid avhende lokalet samme år og var i tyve år leietager i det bygget den selv hadde reist. I 1920 ble menigheten medeier i St. Olavs gate 28–30, og det ble innredet et kirkebygg her. Etter hvert ble menigheten majoritetseier, og den gamle gården ble revet og en ny oppført. Kirkebygget ble innviet i februar 1961, og gården er tegnet av Trygve og Ørn Klingenberg. I 2005 ble gården solgt, og menigheten er igjen leietager.

Bygget er kledd med blå metallplater over en førsteetasje av polert, blå larvikitt. Inngangen til kirken er via en vestibyle. Kirken har ca. 150–200 plasser og kan utvides med den tilstøtende menighetssalen. Rommet ble rehabilitert i 1999 og fikk kunstnerisk utsmykning av Fritz Røed. Det finnes enkelte eldre interiørbilder på Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kirke

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Der er det nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet den 26. mai 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og i Oslo byleksikon dateres til 1977, men som ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bredtvet kirke

Bredtvet kirke 1

Bredtvet kirke ligger på grunnen til Bredtvet gård, tidligere eid av Hans Nielsen Hauge. Hauge døde i 1824, og eiendommen ble kjøpt av staten i 1923. Gården er revet, men på dens grunn ligger også Bredtveit fengsel, som har adresse Trondheimsveien 375.

Menigheten ble opprettet i 1966, og kirken ble innviet den 8. mai 1977. Det er en arbeidskirke i laminert tre og tegl tegnet av Carl Corwin. Den har 400 plasser i kirkerommet og 200 i store sal. Inntil kirken stod klar, ble en interimskirke på Veitvet fra 1958 brukt. Menigheten/sognet omfattet området fra Kalbakken til Linderud. Høsten 2012 vedtok imidlertid Oslo bispedømmeråd at menigheten som ledd i en omstrukturering skulle slås sammen med Grorud, Romsås og Rødtvet fra 1. januar 2013 og resultatet kalles Grorud sogn (og menighet). I den forbindelse utgikk bruken av Bredtvet kirke som sognekirke innenfor Den norske kirke. Kirken leies i stedet ut til katolikkene — som har opprettet en ny menighet, St. Johannes Apostel og Evangelist menighet — fra 1. mai 2013.

Det er ukjent for undertegnede hvilke eventuelle interiør- og inventarendringer som er gjennomført etter bruksendringen. Før dette var i alle fall mye av inventaret fra 1977. Vi kan kort nevne alterbilde (et stykke opp på fondveggen) laget av Else Hagen (motiv: «Liv og død»), prekestol av murstein og døpefont tegnet av arkitekten. I det frittstående kirketårnet, som står svært nær kirken, er et klokkespill med tolv klokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. De to største brukes også til vanlig ringing. Orgelet er bygget ved Grönlunds orgelbyggeri i 1979.

Utenfor kirken er en bautastein med koberrelieff av Hans Nielsen Hauge. Kirken er ellers omgitt av barnehage og lekeplass. Det er ikke kirkegård på stedet.

Veitvet interimskirke
Interimskirken på Veitvet ble brukt fra 1958 til Bredtvet kirke stod klar i 1977. Foto: Leif Ørnelund (1964). Fra Oslo Museums samling via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Paulus kirke

Paulus kirke

Bakgrunn
Grünerløkka ble innlemmet i Christiania i 1859. Da Paulus menighet (eller sogn) ble dannet i 1875, omfattet den i tillegg til nåværende Paulus også det vi kjenner som Sofienberg, og Paulus-navnet ble først brukt om den kirken vi nå kaller Sofienberg. I 1880 ble sognet delt i Paulus og Petrus (fra 1962 Sofienberg), og det ble utlyst arkitektkonkurranse for kirken ved Birkelunden i 1887. Den ble i 1889 vunnet av Henrik Bull, som da var bare 25 år og fortsatt student i Berlin. Arbeidet begynte sommeren 1889, og kirken ble innviet 30. desember 1892. (Videre ble sognet delt i 1917, men Hauge menighet og Matteus menighet fikk aldri egne kirkebygg og ble nedlagt i 1938.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tyskinspirert, nygotisk teglkirke med 400 sitteplasser (ifølge byleksikonet, mens Kirkesøk faktisk operer med 500, et gammelt tall fra kirkeleksikonet). Det er en høyreist, slank kirke som harmonerer godt med bymiljøet rundt, ikke minst med Grünerløkka skole på den andre siden av parken. Den har i motsetning til de fleste kirker inngang i øst (mot parken) og kor i vest.

Inventar
Det fortelles at kirken opprinnelig hadde to malerier av maleren Gustav Wentzel, men at menigheten fant dem for moderne og byttet dem ut. Det samme skjedde med en kristusstatue av billedhuggeren Jo Visdal. I dag har kirken alterbilder av maleren Christen Brun og en kristusfigur av billedhuggeren Gunnar Olsen Alvær (fra 1894). Kirken har fortsatt to forgylte englestatuer av Visdal. I anledning 100-årsjubileet i 1992 fikk kirken fire veggfriser av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Prekestolen står i koråpningens venstrekant. Kirkeklokkene er støpt i Dresden (J.G. Große eller Albert Bierling?).

Orgelet ble opprinnelig bygget av Albert Hollenbach i 1892. På 1920-tallet ble det påbygget av J.H. Jørgensen for så å ombygges (utvides) i 1943. Etterhvert forfalt orgelet, men i 2010 ble det rehablitert mens kirken var stengt fra slutten av mai til begynnelsen av november. Arbeidet ble utført av firmaet Karl Schuke Orgelbau i Berlin ved Ekkehard Fehl. Orgelet har blitt plukket fra hverandre og satt sammen igjen. Det later til at den fremre, synlige raden av piper er ny, og man har tatt i bruk gamle smijernsornamenter som er funnet på loftet. Orgelet har 51 stemmer og brukes en god del til orgelkonserter.

Det tidligere menighetshuset i Thorvald Meyers gate 46 ble solgt i 1998. Paulus kirke og bygningsmiljøet rundt ble fredet i 2006. Det gjelder formodentlig også bassenget (andebad?) på plassen bak kirken. I mars 2013 falt det imidlertid ned fem teglstein fra kirken, og det ble igangsatt et oppussingsprosjekt ved kirken for å ta unna oppsamlet vedlikeholdsetterslep. Det antas å vare til høsten 2017, og i mellomtiden brukes Sofienberg kirke. Sognet er for øvrig slått sammen med Sofienberg igjen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her, men kirken kan brukes som seremonirom ved begravelser. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård, urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Piperviken småkirke

Piperviken småkirke
Pipervikskirken hadde adresse Munkedamsveien (t.v.), men hovedfasade mot Klingenberggata. Ukjent fotograf (1938), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Piperviken småkirke er for lengst revet, men hadde i sin tid adresse Munkedamsveien 12, mens tårnet og hovedfasaden vendte mot Klingenberggata, som den gangen gikk helt til Munkedamsveien.

Småkirkebevegelsen som fenomen er kort beskrevet i Wikipedia. Piperviken småkirkemenighet lå under Johannes menighet, som også for lengst er nedlagt. Piperviken småkirke var imidlertid et kjent innslag i Vika på første halvdel av 1900-tallet, og den ble i sin tid belønnet med A.C. Houens fonds diplom for fremragende arkitektur. Den ble tegnet av byarkitekt Harald Aars, som vant en lukket arkitektkonkurranse, og innviet i 1911. Arkitekten berømmes i den sammenheng særlig for å ha utnyttet en vanskelig og uregelmessig tomt på en god måte.

Selve bygget er skildret på Arkitekturhistorie.no og i boken «Oslos kirker». Det fortelles for øvrig at budsjettet ble grundig overskredet, men at betydelige gavebidrag dekket utgiftene. Selve kirkerommet var i 2. etasje og hadde rundt 500 plasser, mens det i kjelleren var menighetssal med plass til bortimot 400 mennesker. Bygget hadde også boliger for prest, menighetssøster og kirketjener, og det var studenthybler i tårnet.

Altertavlen hadde en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, som er kopiert til flere norske kirker. Dette bildet henger nå i menighetssalen i Hasle kirke, som også har fått overført kirkeklokkene. Pipervikskirken fikk glassmalerier utført av Karl Kristiansen i 1920-årene, og i 1936 utsmykket Christian Benneche hvelv og kor samt menighetslokalene.

Etter at Johannes kirke ble revet, leide Johannes menighet lokaler i kirken her. Etter krigen ble Vika-området sanert, og i 1959 ble Piperviken småkirke revet. Menigheten ble lagt under Domkirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ris kirke

Ris kirke

Bakgrunn
Ris kirke kan vel i likhet med Ullern sies å være en pen og påkostet vestkankirke, utsmykket ved hjelp av rike gavebidrag. Planleggingen og byggingen trakk imidlertid i langdrag. Forhandlinger var visstnok i gang allerede i 1908, men først i 1921 vedtok Vestre Aker sognestyre å bygge kirke på Ris etter planer av brødrene Carl og Jørgen Berner, som vant en arkitektkonkurranse samme år. Likevel ble saken komplisert av krav om kirkebygg også øst i sognet, som senere resulterte i Grefsen kirke. Grunnstein for Ris ble nedlagt først i 1928, og kirken ble innviet den 12. juni 1932. Sognet ble formelt opprettet i 1937.

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i betong med fasader av rappet tegl og saltak med skifer samt et høyt tårn med pyramidetak til side for kirkeskipet. Stilen må vel sies å være nyromansk. Orienteringen er nord–sør (eller nord-nordøst til sør-sørvest) pga. tomten. Hovedinngangen er under tårnet, men det er også en vestinngang. Oppå tårnet er det en skulptur av Sankt Olav som dreper en drage (utført av Arthur Gustavson etter tegninger av Carl Berner). Antallet sitteplasser var opprinnelig 800, men er senere redusert til 500. Ved siden av hovedinngangen er et utbygg med sidekapell.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er apsidalt avsluttet. Det henger et krusifiks (av Sigri Welhaven) over korbuen, og korvinduene har glassmalerier. Midtvinduets bilde er laget av Per Vigeland (hvis fars mausoleum er like i nærheten) i 1954 og fremstiller Kristi gjenkomst. Også de andre korvinduene har glassmalerier.

Koret
Koret på et Mittet-postkort, trolig fra sent 1930-tall, før Vigelands glassmalerier kom på plass. Fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Kirkens altertavle er malt av Hugo Lous Mohr og har fem felt som fremstiller Jesu fødsel og dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har også forgylte statuetter av de fire evangelistene, utført av Arthur Gustavson.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel, men i 2007 ble det samlet inn penger til nytt orgel. Det førte til konflikt med Riksantikvaren, som midlertidig fredet hele kirken. Konflikten ble løst samme år, idet man ble enige om at fasaden beholdes, mens orgelet får ny instrumentdel. Nytt orgel fra Ryde og Berg ble installert i 2010 og ble innviet den 30. januar 2011. Våren 2011 ble det holdt en rekke konserter for å feire det nye orgelet.

Tårnet har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Den største veier 1746 kg og var i sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten eller prekestolen.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund her. For andre begravelser henviser Gravferdsetaten til Voksen kirkegård. Det er ellers et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig på kirkegården (utformet av Per Palle Storm), og det er navneliste på kirkeveggen. Dessuten er det et minnesmerke over personer som er blitt ofre for lobotomi og andre overgrep ved norske sykehus og institusjoner. Menighetshuset (arkitekt: Einar Dahle) er i retning Holmenkollbanen.

Utvikling
Det ble allerede i 2004 meldt om problemer med taket her, faktisk i så stor grad at det var vanskelig å finne feste til de nederst taksteinene. Da undertegnede tok bildene her i oktober 2009, var det fortsatt stillaser utenfor kirken, så det er tydelig at arbeid fortsatt pågikk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden