Stikkord: kyrkje

Sørkedalen kirke

Sørkedalen kirke

Bakgrunn
I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen (Østre Aker kapell, senere Sæter kapell, nå Nordstrand kirke) og ett i den vestlige delen. Sistnevnte ble lagt til Stubberud gård i Sørkedalen og har i dag status som sognekirke.

Kirkebygg
Sørkedalen kirke er en nygotisk langkirke i rød tegl tegnet av Chr.H. Grosch og innviet den 15. september 1865 av biskop J.L. Arup med assistanse fra i alt 19 geistlige. Den har 250 sitteplasser. Kapellet, som det da var, ble restaurert og utbedret i forbindelse med 75-årsjubileet i 1940, under ledelse av kommunearkitekt Georg Greve, som sørget for enkelte endringer i interiøret. 150-årsjubileum ble feiret i 2015.

Sørkedalen kirke
Sørkedalen kirke
Sørkedalen kirke
Vestportal
Apsis
Nordlig dør

Inventar
Kirken har i dag en altertavle i tre skåret i kopi etter Dagfin Werenskiold. Den har tittelen «Det blomstrende kors» og ble laget til Hornindal kirke noen år tidligere, hovedsakelig av sognepresten der, Jon Johnson. Da det kom til stykket, fikk imidlertid Hornindal originalen, mens Sørkedalen fikk kopien, som også er signert DW. Før 1940 hadde det hengt et enkelt trekors over alteret. Det fortelles at døpefatet i Vestre Aker kirke ble stjålet og senere gjenfunnet i en steinrøys, og at dette sølvet ble brukt til å lage altersølvet i Sørkedalen. Til jubileet i 1940 fikk kapellets vinduer tonet og brent antikkglass og et lite glassmaleri, Kristus som dommer, av Bernhard Greve, Georg Greves bror.

Orgelet ble bygget av Paul Ott i Göttingen i 1976.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørøstover fra kirken. Gravferdsetaten henviser underlig nok også til Voksen kirkegård, enda det ser ut til å være god plass her. På kirkegården står blant annet et krigsminnesmerke med fire navn samt et gravminne for den ene av dem, Einar Grøttumsbråten, som døde under kamper i aprildagene 1940. Innenfor parkeringsplassen nord for kirken er menighetshuset. Sørkedalen menighet har felles nettsted med Røa.

Vestfra
Vindfløy
Menighetshus
Kirkegård
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tonsen kirke

Tonsen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Tonsen kirke på Årvoll i Oslo er en arbeidskirke med rektangulær form og vesttårn. Menigheten ble opprettet i 1959, og kirken stod ferdig i 1961. Den er bygget i mur, tegl og skifer. Arkitekt var Georg Greve, tidligere kommunearkitekt i Aker og Oslo. (I enkelte oppslag nevnes også Geir Grung, som Greve var i kompaniskap med.) Kirkesalen har 400 sitteplasser, og ifølge Wikipedia er det 200 plasser i tilstøtende sal.

Interiør og inventar
I vestibylen (våpenrommet) i tårnfoten er et glassmaleri (blyglassbilde) laget av Bernhard Greve. Det kan skues gjennom de nærmest kinoaktige inngangsdørene.

Et alterkrusifiks er modellert av Ståle Kyllingstad. På fondveggen er en freske som illustrerer Bergprekenen, utført av Kåre Jonsborg i 1963. Prekestol og alterring er støpt, og døpefonten er i teak — alle fra 1961. Ifølge orgelregisteret har kirken et Vestre–orgel fra 1961. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård.

Mer om kirken
Tonsen kirke er prostikirke for Nordre Aker prosti. Det er menighetskontor i kjelleren, som også huser speidere. Kirken later til å være brukt endel til konserter, og det er også et kor knyttet til kirken.

Kirken feiret femtiårsjubileum i 2011. I 2012 ble sognegrensene justert ved at Tonsen fikk overført en liten del av Østre Aker sogn.

Tonsen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torshov kirke

Torshov kirke

Bakgrunn
Torshov menighet ble opprettet allerede i 1930, utskilt fra Sagene som følge av befolkningsøkningen i denne delen av Oslo. De første årene holdt menigheten til i en interimskirke i Holsts gate 3. Først i 1952 ble det bevilget penger til kirkebygging. Arkitektkonkurranse ble avholdt, og utkast fra arkitektene, Ulf Nyquist og Per Sunde, forelå tre år senere med tittelen «Pax». Første spatak ble tatt i 1956, grunnstein ble nedlagt i 1957 og kirken stod klar og ble innviet første pinsedag 1958. Kong Olav var til stede ved åpningen, og det ble fremført en kantate skrevet av Knut Nystedt for anledningen. Nystedt virket som organist i menigheten fra 1946 til 1982, og plassen foran kirken er oppkalt etter ham.

Torshov kirke ved innvielsen
Torshov kirke innvies

Kirkebygg
Vi har å gjøre med det som ofte omtales som landets første arbeidskirke. Ifølge Oslo byleksikon er kirken oppført i betong og med vegger forblendet med marmor, mens Wikipedia snakker om hvit gneis. Det er åpenbart tre i takkonstruksjonen, som utvendig er tekket med 700 kvadratmeter med kobberplater. Anlegget huser i tillegg til kirkerom også barnehage, ungdomssal, speiderrom, dagligstue, kjøkken og menighetssal. Selve skipet er rektangulært (langkirke, om man vil). Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser.

Fra parken
Grunnlinjen i glassmaleriet er 7,5 meter
Fra Åsengata
Inngangsparti
Klokketårn
Marias bebudelse

Interiør og inventar
Kirken er rikt utsmykket. Ikke minst gjelder det glassmalerier, for en stor del av Carl Frithjof Tidemand-Johannessen. Alterbildet er en mosaikk som forestiller nedtagelsen fra korset. Over orgelgalleriet er et stort glassmaleri av den gode hyrde der grunnlinjen er 7,5 meter. På langveggene er det 12 glassmalerier som forestiller Via Dolorosa. Tre av disse er de siste Tidemand-Johannessen utførte, mens de ni andre er utført etter hans død av Jardar Lunde. Tidemand-Johannessen står også bak smijernsarbeider, og arbeider utenfor vinduene er utført av Fred Becker etter Tidemand-Johannessens tegninger. I fasaden er det for øvrig en figur av Marias bebudelse laget av Ragnhild Butenschøn (1975).

Den gode hyrde
Glassmosaikker

Orgelet kommer fra J.H. Jørgensen, som samarbeidet med Nystedt om utformingen. I 2019 var det snakk om at orgelet skulle byttes ut med et digitalt orgel. Dette vakte imidlertid en viss strid (se også her og her), og i 2020 skrev Vårt Land at det ble arbeidet for å reparere det gamle orgelet i stedet. En anbudsinnbydelse samme år tyder på at man ønsker å bruke mest mulig av det gamle orgelet for å bygge et nygammelt pipeorgel.

Tre kirkeklokker ble overtatt fra Johanneskirken, som ble revet i 1928 på grunn av dårlige grunnforhold. Klokkene ble støpt i Dresden i 1877. Kirken brukes endel til konsertvirksomhet, og blant dem som opptrer her innimellom, er Torshovkoret.

Fra 1. januar 2015 er Torshov og nabosognet Lilleborg slått sammen til ett sogn. I 2018 meldte NRK at Lilleborg kirke skal fristilles, hvilket betyr at Torshov blir sognekirke også for det området.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård og Nordre gravlund og til urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tøyen kirke

Tøyen kirke

Tøyen kirke ligger nær Tøyen-enden av Herslebs gate i Oslo og er en del av et større kvartal snarere enn et frittstående bygg. Likevel er det et iøynefallende bygg når man går forbi på stedet. Kirken ble tegnet av Halfdan Berle og innviet 17. mars 1907, en måneds tid etter at Tøyen småkirkemenighet ble opprettet (under Grønland sogn).

Småkirkene var vel på en måte forløpere for arbeidskirkene. Her arter det seg ved at en rekke funksjoner er i samme bygg. Kirkerommet (med 700 plasser) er i annen etasje, mens det i første etasje er en noe mindre menighetssal (utvidet i 1934 til 500 plasser). Videre ble kirken utvidet med prestebolig, menighetssøsterbolig, kontorer og daghjem («Børnekrybben») tegnet av samme arkitekt i 1912.

Mot koret
Mot orgelgalleriet

Altertavlen ble malt av Emanuel Vigeland og ble opprinnelig laget til Vålerengen kirke. Alterkarene er tegnet av arkitekten, og tre glassmalerier fra 1931 er formgitt av Borgar Hauglid og utført av G.A. Larsen. Jørgensen-orgelet ble skjenket av Oslo Sparebank samme år.

Fra 1917 til 1930 fantes en menighet oppkalt etter Wilhelm Andreas Wexels, Wexels menighet (se også Arkivportalen), som leide Tøyenkirken. Den omfattet området mellom Nybrua, Heimdalsgata, Grønland, Lakkegata og Hausmanns bru. Ved nedleggelsen ble den tilbakeført til Grønland menighet via Vaterland småkirkemenighet.

I 1984 ble Tøyen småkirkemenighet innlemmet i Grønland menighet, og kirken har siden vært disponert av Kirkens bymisjon, som her har sitt Bymisjonssenter. Bygget ble rehabilitert og gjeninnviet i 1990.

Tøyen kirke
Tøyen kirke
Tøyen kirke
Tøyen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullern kirke

Ullern kirke

Bakgrunn
Ullern kirke er et kjent landemerke i det vestlige Oslo der den ligger på en høyde sør for Ullernchauseen. Tomten ble i sin tid ble skjenket av Løvenskiold-familien, som har familigrav her. Kirken ble tegnet av den nyansatte kommunearkitekten Harald Bødtker og innviet av biskopen den 3. juni 1903. Først i 1906 ble Ullern sogn opprettet, utskilt fra Vestre Aker.

Opprinnelig var det planlagt å oppføre en toskipet langkirke av Georg Bull, og den skulle kunne utvides til treskipet ved behov. Så besluttet man å bygge treskipet fra starten, og tegningene ble bearbeidet i 1899 av Johan Storm Munch. Tegningene ble godkjent av kommunestyret, men gikk tapt i en brann i bygningen der Munch hadde kontor. Dermed fikk Bødtker oppdraget.

Ullern kirke
Ullern kirke
Ullern kirke
Relieff over inngangen

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en nyromansk korskirke i murstein med pussede, hvitkalkede vegger. Opprinnelig var fasaden glattpusset, men pussen er senere fjernet til fordel for en tynnere en som viser noe av teglsteinsstrukturen. Kirken har et kraftig, firkantet sentraltårn med pyramidetak og tre klokker fra Olsen Nauen. Opprinnelig hadde den overlys i kor og hovedskip, men dette er senere gjenmurt. Antallet sitteplasser er 800 (ifølge Kirkesøk). Kirken fikk elektrisk belysning i 1911, og det ble gjort større utbedringsarbeider i 1939-41, ledet av Domenico Erdmann. Våpenhuset ble utbedret i 1947.

Mot koret
Koret
Mot skipet

Interiør og inventar
Korets apsis har et veggmaleri utført al secco i 1908–09 av Eilif Peterssen med Kristi himmelfart som motiv. Kanskje er det inspirert av en illustrasjon under tabernaklet i kirken San Miniato al Monte i Firenze. Erdmann var for øvrig Peterssens assistent og utførte en rekke detaljer, deriblant frisene under kormaleriet. Omkring alteret i koret står en bysantinsk baldakin båret av fire søyler i italiensk marmor. Alt dette og mye av inventaret ellers er finansiert gjennom rike gaver til kirken. Blant utsmykningen kan vi også nevne store glassmalerier i tverrskipene av Gabriel Kielland, alterkrusifiks av Ola Geelmuyden, et bronserelieff ved hovedinngangen med motivet Jesus som velsigner de små barna, ved Wilhelm Rasmussen, samt et relieff av Anders Svor som forestiller Jesus i Getsemane. Inventar, stolrader, prekestol og galleribrystning er i furu, opprinnelig malt som imitert eik. Veggene har rene murflater, og utsmykningen er smakfullt og effektfullt gjennomført uten overdrivelser.

Kirken fikk i 1987 et orgel fra Åkerman & Lund orgelbyggeri til erstatning for et eldre Jørgensen-orgel.

Fra kirkegården
Fra kirkegården
Fra kirkegården
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Rundt kirken er en stor og vakker kirkegård. Likevel henviser Gravferdsetaten også til Voksen kirkegård. Ved innkjørselen i sør står et gravkapell som i flere år har vært åpent for publikum. Det finnes også et menighetshus i nærheten. Sør for kirken står et minnesmerke over falne i menigheten under den annen verdenskrig utført av Nic Schiøll og avduket av Haakon VII i 1947. Navnene på de falne står på en minnetavle i våpenhuset.

Gravkapell
Gravkapellets inngangsparti
Oppstandelsen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uranienborg kirke

Uranienborg kirke

Bakgrunn
Hovedaksen i Vigelandsparken ligger ikke i flukt med Uranienborg kirke, noe som ofte har irritert meg. En anekdote vil ha det til at Gustav Vigeland ble konfrontert med dette og svarte ganske arrogant at han regnet med at parkanlegget kom til å bli værende lenger enn kirken. Nå ble imidlertid broen over Frognerdammene anlagt før Vigeland kom inn i bildet, så anekdoten er trolig apokryfisk.

Kirketomten på toppen av Uranienborghøyden ble innkjøpt i 1874. Uranienborg menighet ble besluttet utskilt fra Vestre Aker i 1880, og Balthazar Lange — som senere ble byarkitekt i Kristiania — vant arkitektkonkurransen samme år. Arbeidene ble igangsatt i 1882 under ledelse av murmester L. Hansen og tømmermester O. Olsen. Under byggeprosessen ble det oppdaget svakheter ved konstruksjonen, og det var flere uhell og ras. Dette var den tids store byggeskandale, med forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Andre krefter ble innkalt for å fullføre kirken, som ble innviet den 22. desember 1886 som sin tids dyreste oslokirke. Før åpningen ble Slottskapellet brukt som interimskirke.

Fra parken
Fra Jørgen Moes gate
Fra Skovveien

Kirkebygg
Uranienborg kirke er for mange selve innbegrepet av nygotisk oslokirke. Det er en treskipet basilika i tegl med tårn over hovedinngangen. Den hadde 1020 plasser ved innvielsen, men har i dag ca. 750 ifølge Kirkesøk. Ikke bare står den flott på en høyde. Den gjør seg godt som fondmotiv i den ene enden av Jørgen Moes gate: Den som uforberedt runder hjørnet fra Daas gate, får seg en positiv overraskelse idet kirken plutselig dukker opp og dominerer gatebildet. (Fondmotivet i motsatt ende av Jørgen Moes gate er Briskeby brannstasjon.)

Kirkerom
Kor
Alterparti
Altertavle

Interiør og inventar
Interiør og inventar har vært endret noe underveis. Opprinnelig hadde altertavlen et egentlig anakronistisk nattverdsbilde, der en kristusskikkelse holder frem oblat og nattverdskalk. Dette skal være malt av Christen Brun. Dette bildet ble i 1930 flyttet til et sideskip og erstattet med et mosaikkarbeid som forestiller Kristus sittende på en regnbue flankert av to engler. Dette ble formgitt av Emanuel Vigeland og utført av kunsthåndverkere i Venezia. Vigeland utarbeidet også en plan for glassmalerier i koret og skipet, hvorav de fleste ble fullført av hans barn, Maria og Per Vigeland, etter hans død. Korgitteret er utformet av Arnstein Arneberg, som samarbeidet med Per Vigeland og Fred Tybring om mye av utsmykningen i 1930-årene frem mot jubileet i 1936. Oppå korgitteret er en kalvariegruppe. Prekestolen er av Arnstein Arneberg og fra 1938. Døpefonten i kleberstein er fra 1886.

Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

På 2000-tallet har kirken vært noe preget av manglende vedlikehold, steiner som faller ned, osv. Midler ble avsatt 2007, og i 2008 og utover i 2009 var kirken innpakket. Siden er imidlertid stillasene fjernet.

Innpakket kirke våren 2009
Nesten utpakket
Utpakket

Kirken fikk opprinnelig orgel fra August Nielsen i 1884. Dette hadde opprinnelig 24 stemmer, senere utvidet til 40. Dette orgelet beskrives i et par kilder som «et av Oslos betydeligste og mest velrenommerte orgler». Likevel holdt kirken stengt sommeren 2009 for montering av nytt orgel. Dette ble etterfulgt av en åtte uker lang periode med stemming av det nye orgelet, fra Orgelbau Kuhn i Zürich. Gjenåpning var 22. november, men hele den etterfølgende uken var satt av til orgelfest med konserter med en rekke solister. (Blant opptak av orgelspill herfra på nettet er dette med Iver Kleive samt Sigmund Groven på munnspill.) Det nye orgelet er Oslos største kirkeorgel. Bare konserthusets orgel er større i byen. Etter orgelskiftet har kirken blitt pusset opp innvendig med gjenåpning høsten 2012.

I tårnet henger tre klokker fra Radler & Söhne i Tyskland. I 2004 fikk kirken dessuten et klokkespill med 37 klokker.

Annet
Kirken er en mye brukt musikkarena. Undertegnede husker konserter med både kirkemusikk og verdslig musikk her på 1980-tallet, og dette ser ut til å være tilfellet fortsatt.

I 2021 ble det innredet kjellerrom under østenden av kirken og mellom kirkens fundamenter og granittmuren, og det ble laget vindusåpninger i muren. Prosjektet kalles «Krypten», et navn som står å lese på et skilt ved inngangen i øst. Under kirken og jorden er det her innredet blant annet konfirmantsal og kjøkken. Prosjektet er beskrevet i denne PDF-brosjyren, men de omtalte «Elias Blix’ plass» og «Anne Grete Preus’ plass» er nok ren ønsketenkning; de er ikke skiltet og finnes ikke i kartverk. (Det er ellers meningen at en gate på Filipstad skal oppkalles etter Anne Grete Preus når det området bygges ut.)

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Se Gravferdsetaten for informasjon om gravplass. Ellers finnes et menighetshus med innganger i Daas gate og Uranienborgveien, også det tegnet av Lange, og det er menighetskontor i Daas gate.

Hovedinngang
Hovedinngang
Norddør
Dør i sørvest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vaterland småkirke

Vaterland småkirke
Ukjent fotograf, fra Digitalt museum

Vaterland småkirke er en av Oslos forsvunne kirker. Det vil si: Den forsvant ikke under mystiske omstendigheter i en fjern fortid, men ble revet i 1960 ved sanering av området idet byens T-banenett ble bygget ut. Adressen var først Søberggangen 1, men ble senere endret til Lille Vognmandsgaden og så Vognmannsgata 25. (Riktignok står det nr. 27 i «Oslos kirker» og hos Artemisia.no, men dette kartet hos Byarkivet tyder på at nr. 25 er korrekt adresse.) Byarkivet har en presentasjon av det forgangne Vaterland, inkludert en kortfilm som er vist på lokal-TV. Kirken ser ut til å ha ligget nær Vaterlandsparken av i dag, like ved siden av Oslo Plaza og Oslo Spektrum og ikke langt fra Lilletorget.

I 1899
Fra parken
Fra Elvegata

Vi har å gjøre med det som regnes som Oslos første småkirke. Den ble tegnet av Heinrich Jürgensen og innviet den 22. desember 1899. Byleksikonet omtaler den som «distriktskirke i Jakob menighet». Ved rivingen ble småkirkemenigheten — i likhet med Tøyen — tilbakeført til Grønland menighet.

Kirken, som lå i et strøk med kronglete gater og mye fattigdom, var av pusset tegl og inngikk i gatens fasade. Den skulle i tillegg til det religiøse også ta seg av en rekke praktiske og sosiale oppgaver i området, og skulle være åpen alle ukens dager. Bygget inneholdt en menighetssal som kunne kombineres med kirkerommet eller adskilles med skyvedører. I kjelleren var det rom for mindre møter, speidergrupper m.m. En stund ble det drevet barnekrybbe (daghjem), og senere var det gamlehjem for kvinner her. Det ble også drevet hjelpearbeid for hjemløse.

Fondvegg
Fondveggen med alterbilde av Emanuel Vigeland. Foto: Eberh. B. Oppi, trolig fra 1930-årene. Fra Oslo Museums samling via Wikimedia Commons.

Om interiør og inventar sier ikke kildene all verden, men det later til at kirken hadde et glassmaleri samt en altertavle i form av en freske av Emanuel Vigeland. Det sies også at altersølvet etter rivningen ble gitt til Bøler kirke (revet høsten 2009, men avløst av en ny kirke i 2011).

Kirken ble pusset opp innvendig og utvendig til en bispevisitas i forbindelse med femtiårsjubileet i 1949, men den ble altså revet vel ti år senere. Byggingen av Hasle kirke ble delvis finansiert med midler betalt som kompensasjon for denne kirken og Piperviken småkirke.

Vaterland småkirke rives
Vaterland småkirke rives
Vaterland småkirke rives

Det kan ellers nevnes at det før kirkens tid eksisterte en Vaterland kirkegård (eller «Kirkegaard»). Denne lå et annet sted, nærmere bestemt i bakkene sør for Hammersborg, muligens anlagt i 1624 (og i alle fall før 1638). Det var en fattigmannskirkegård som betjente forstedene utenfor Christiania. Fjellgrunnen var imidlertid ikke særlig egnet til formålet, og kirkegården ble nedlagt i 1811. I 1862 ble tomten brukt til politistasjonen i Møllergata 19.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Aker kirke

Vestre Aker kirke

Bakgrunn
Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.

Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke

Kirkebygg
Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.

Vestportal
Tårn
Vestprtal

Intriør og inventar
Det er orgegalleri innenfor inngangen, og kirkerommet er preget av teglsøyler og ribbehvelv. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduer med glassmalerier (av Bernhard Greve) innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke. Smaalenenes Avis meldte for noen år siden at det hang bortgjemt bak det egentlige alterbildet der. Det kan imidlertid se ut til at bildet er tilbakeført til Vestre Aker, for Kirkesøk avbilder det i oppslaget om kirken.

Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940 og kom ifølge kirkeleksikonet på plass i Vestre Aker i 1969. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont fra 1855 av sandstein. Denne er ifølge >byleksikonet plassert ved inngangen, og fonten som brukes, er av eik. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Foruten de nevnte vinduene bak alteret fra 1939 står han bak sidevinduer fra 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Den ble også bygget et nytt dåpssakristi. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.

Den gode hyrde
Jørgen Moe
Halfdan Egedius

Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er gravlagt her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Opplysningsvesenets fond.

Annet
Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.

Det ble utgitt jubileumsbøker i 1955 og 2005. Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Voksen kirke

Voksen kirke

Bakgrunn
Voksen kirke ligger på Voksen gårds tidligere jorder, ikke langt fra Voksen skole. Området rundt ble utbygget fra 1950-tallet av, og deler av gårdens grunn ble kjøpt av kommunen i 1964 med tanke på gravlund og kapell. Menigheten ble utskilt fra Røa i 1971, men så skjedde det ikke så mye på noen år. Utkast til kirkebygg av Tarald Lundvall forelå i 1985, men bygging ble utsatt. I 1992 ble det inngått samarbeid med stiftelsen Kirken bygger, tegningene ble endret av Arild Lauvland, og kirken ble bygget fra 1994 og innviet av biskop Andreas Aarflot den 23. april 1995.

Kirkebygg
Dette er et modernsistisk kirkebygg med litt uvanlig form, med stor bredde i forhold til lengden for å minske avstanden til alteret. Veggene er for en stor del av tegl, og antallet plasser er 500. Kirken har et midtstilt tårn (eller tårnhjelm) med et mønster som er gjentatt ved inngangspartiet.

Inventar
Altertavlen er utført av Gunnar Torvund i 1998. Den relativt enkle prekestolen er av tre og er formodentlig på alder med kirken. , og orgelet (1998) kommer fra Ryde & Berg. Kirkerommet er møblert med stoler.

Kirkegård
Kirkegården, som ble innviet i 1992, er relativt stor og betjener en rekke andre menigheter, som det fremgår av en oversikt hos Gravferdsetaten. Tidlig på 2010-tallet lå gravene et godt stykke unna kirken.

Voksen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Aker kirke

Østre Aker kirke

Bakgrunn
Østre Aker kirke hilser veifarende på E6 nordfra velkommen til Oslo der den kneiser på en høyde på Ulven, mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det er en flott beliggenhet, selv om kirken er blitt et offer for veiutviklingen i denne delen av byen. Kirkegården og de nære omgivelsene er visuelt idylliske, men trafikksuset høres alltid i bakgrunnen.

Kirkebygg<
Østre Aker kirke må sies å være et motstykke til Vestre Aker kirke. Aker kommune solgte Aker kirke (som vi kjenner som Gamle Aker kirke) til Christiania i 1852 (og den ble liggende i Christiania ved grensereguleringen i 1859). Aker trengte ny sognekirke og bygget det som nå kalles Vestre Aker kirke, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og innviet i 1855. I 1856 ble det besluttet å bygge Østre Aker kirke, mens sognet ble formelt delt i to først i 1861. Grunnstein ble nedlagt i 1857. Murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger fikk i oppdrag å lage kirken mest mulig lik Vestre Aker. Riktignok må det ha kommet til visse detaljkrav underveis, og midtpartiet er bygget slik at det skulle være mulig å utvide til korskirke ved behov. Kirken ble innviet av biskopen den 5. september 1860, med prins Oscar til stede.

Sognet dekket til å begynne med enorme områder, som opplevde dramatisk folkeøkning i løpet av det drøye århundret som fulgte. Først i 1902 ble Grorud kirke oppført som første kirke i Groruddalen utenom Østre Aker, men deretter gikk det slag i slag med oppdeling og utskilling av kirkesogn etter som befolkningen i området økte.

Interiør og inventar
I begynnelsen hadde kirken 800 plasser, men dette er siden redusert til ca. 500 (ifølge Kirkesøk). Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylene har et litt annet preg enn i Vestre Aker, men også her er det nygotikken som rår, med spissbuer og ribbehvelv. Korgulvet er hvet tre trinn over skipets gulv.

Mye av inventaret ble skaffet til veie gjennom gaver. Endel er kommet til gjennom årene. Døpefonten i sandstein er fra 1860, mens altertavlen, en kalvariegruppe i tre skåret av Torleif Sohlberg, er fra 1928. (Den opprinnelige altertavlen, malt av Christen Brun, ble flyttet til kirkens langside.) Prekestolen er til venstre for korbuen. Et rosevindu der Jesus velsigner de små barn, ble tegnet av Frøydis Haavardsholm og utført av G.A. Larsen i 1928. Det er plassert over alterpartiet.

Det foreligger motstridende opplysninger om orgelet. Ifølge fagtidsskriftet «Orgelspeilet» (samt Norsk orgelregister) er det bygget av Eriksen & Svendsen i 1860, mens boken «Oslos kirker» sier at det har 45 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen (August Nielsen?) i 1876. Det kan se ut til at Jørgensen bygget om det gamle orgelet i 1952 (eller laget et mer eller mindre nytt med gjenbruk av noen stemmer), jf. orgelregisteret og denne jubileumsboken. Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1859.

Det sies at kirken i begynnelsen var så kald om vinteren at folk skydde den. Det fantes bare to vedovner foran i kirken. Elektrisitet ble innlagt i 1925, og kirken fikk lysekroner i 1928. Rundt denne tiden ble det også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider, som vi ser av det nevnte inventaret, og enkelte vinduer ble gjenmurt. Georg Greve og Helge Thiis var ansvarlige for planlegging av hhv. interiørutforming og utsmykning, og planen ble ferdigstilt til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Ellers ser det ut til å være bårehus under kirken. Dette er formodentlig det som i litteraturen beskrives som kapell, innviet i 1958.

Kirkegård og omgivelser
På sørsiden av kirken er det en stor og velholdt kirkegård med løvtrær. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter. Vest for kirken ble det i 1970 anlagt en minnelund for uidentifiserte graver med skulpturen Hvilende kvinne av Maria Vigeland. Det ligger en driftsbygning i bakken nedenfor kirkegården, mot Strømsveien.

Det er ellers menighetskontor og menighetshus — begge i rød tegl som kirken — på nordsiden av kirken. Like ved innkjørselen til kirkens parkeringsplass ligger prestegården, der det var et branntilløp i 2008.

Nyere tid
I 2012 overtok Grorud kirke som prostikirke etter Østre Aker i en omorganisering som bispedømmerådet vedtok i september, og i mars samme år anbefalte bispedømmetrådet at Østre Aker kirke utvikles som katedral- og kulturkirke med vekt på seremonier og kulturtiltak, idet det skinner igjennom at kirkens trafikkmessige beliggenhet gjør den problematisk for enkelte andre aktiviteter. Sognet er slått sammen med Haugerud. I 2015 var det brann i kirkegårdskontoret, og i 2016 ble en av fialene på spiret fjernet fordi den var løs.

Vestportal
Bårehus
Hvilende kvinne
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden