Stikkord: kyrkje

Degernes kirke

Degernes kirke

Bakgrunn
Tettstedet Degernes har tatt navn etter en gård, og navnet betegnet også en egen kommune fra 1917 til den ble slått sammen med Rakkestad i 1964. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og den var anneks til Rakkestad etter reformasjonen. Det dreier seg om en romansk steinkirke fra 1200- eller 1300-tallet som ble revet da den nåværende kirken ble bygget. Det skjedde i 1862, etter at kirken var kommet på kommunens hender i 1860. Middelalderkirken var en ganske liten langkirke med rektangulært skip med takrytter midt på samt et lavere og smalere kor. Gavlene var av bindingsverk. Noe av inventaret fra denne kirken er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Degernes kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført på samme sted som den tidligere kirken. Innvielsen fant sted den 14. januar 1863. Vi snakker om en langkirke i tegl med ca. 350 plasser. Skip, kor og sakristier befinner seg innenfor samme rektangulære bygningskropp, der sakristiene omgir koret i øst. Teglveggene er upusset på utsiden, men takrytteren helt vest på mønet er pusset og malt. I tillegg til vestportalen er det en ganske fremtredende portal i sørveggen. Inne i kirken er veggene pusset og malt, og korets buehvelvede tak er noe lavere enn den flate himlingen i skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på begge sakristiene er det losjer som ble stengt ved oppussingen i 1950, da trappene ble fjernet. Ved samme anledning ble interiøret fargerestauret etter planer av Finn Krafft. Til hundreårsjubileet ble det oppført et nytt sakristitilbygg på østsiden, da de gamle sakristiene var svært små. Kirken (skipet) har orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra like før 1700 og antas å være laget av samme kunstner som står bak altertavlene i Rakkestad og (tidligere) Hærland kirker. Som disse har tavlen en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet som er rammet inn av en tidlig form for akantus. En kristusfigur (Salvator Mundi) på toppen er flankert av evangelistfigurer, og tavlen bærer Kristian Vs kongemonogram. På korveggen på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier som av kirkeleksikonet tilskrives Borgar Hauglid og G.A. Larsen og dateres til 1962 og 1964.

Gamlekirkens prekestol fra 1554 er en av landets eldste, og er nå å finne på Norsk Folkemuseum. Den stolen som brukes i kirken, er på alder med den. Både stolen og himlingen ble senket noe ved oppussingen i 1950.

Døpefonten fra 1698 er formet som en slags kalk med palmetter på skaftet og åttekantet fot. Dåpsfatet i messing er fra 1675. Kirken har ellers en basunengel fra rundt 1700 med Kristian Vs kongemonogram. Den har muligens inngått i et korskille en gang. Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1989, og de to kirkeklokekne ble støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegården er altså fra middelalderen. Den er imidlertid ikke spesielt velegnet til formålet, og det har vært nødvendig å fylle på jord flere ganger. På kirkebakken nordvest står et gravkapell i tegl fra 1934.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Christians kirke (Halden)

Busterudparken
Paviljong i Busterudparken

Christians kirke på Nordsiden i Halden ble oppført i 1688–90 som anneks til Berg og innviet i 1690. I 1729 ble den sognets hovedkirke. Det var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Det fortelles ellers at en rekke borgere på Sørsiden skaffet seg plasser i Christians kirke mens byggingen av den første Immanuelskirken pågikk frem mot 1729. I 1737–1740 ble Christians kirke utvidet til korskirke med nye fløyer mot nord og sør. Den brant ned i bybrannen på Nordsiden i 1759 og ble ikke bygget opp igjen. I 1834 ble kirkens midler slått sammen med Immanuelskirkens.

Det var kirkegård her, og siste begravelse fant sted så sent som i 1836. I 1878 ble det besluttet å slette kirkegården, og dette ble gjennomført i 1889. Et par gravmonumenter er imidlertid
flyttet: Det over kanselliråd Carl Adolph Dahl befinner seg nå på Os gravlund, mens monumentet over general Johan Friedrich von Mansbach er å finne på Fredriksten festning. Der kirkegården lå, finner vi nå Busterudparken. Kirken lå formodentlig like ved der det nå står en musikkpaviljong. Ved graving i 1994 ble det funnet rester av en grunnmur.

Kilder og videre lesning:

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 64–71
  • Norges kirker

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Båstad kirke

Båstad kirke

Bakgrunn
Båstad var tidligere anneks til Trøgstad, men har i dag status som sognekirke. Kirkestedet er ca. 7 km nord for hovedkirken, i søndre utkant av tettstedet Båstad. En trekirke i middelalderen lå på gården Båstads grunn og ble avløst av en tømmerkirke som ble reparert gjentatte ganger på 1600-tallet, ble revet i 1860, noen år etter at kommunen hadde kjøpt tilbake kirken. Den lå på nordre del av kirkegården (på det som var gården Kirkebys grunn), vest for det som nå er riksvei 22.

Båstad kirke
Båstad kirke

Kirkebygg
Nåværende kirke, som ligger øst for riksveien, ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1859–60 under byggmester H. Møller. Kirken ble innviet den 15. august 1860. Det er en laftet korskirke med kor i østre korsarm og lavere/smalere sakristi i øst. I vest er det våpenhus med takrytter, det de fleste ville kalle tårn. Kirken har gallerier i vestre, nordre og søndre tverrarm. Antallet sitteplasser oppgis forbausende presist til 503 i flere kilder, deriblant kirkeleksikonet. Grosch’ tegninger ble senere lagt til grunn også for byggingen av Søndre Høland kirke, over fylkesgrensen i Akershus, samt Askim kirke. Båstad kirke ble pusset opp utvendig og innvendig i 1988.

Interiør og inventar
Det er gallerier i vestre, nordre og søndre korsarm og kor i østre. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

På furualteret stod opprinnelig et trekors. Det ble i 1870 ble erstattet med en nygotisk altertavle. Bildet er malt av Anna Mellbye i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med enkle fyllinger uten figurative dekorasjoner. Den kalkformede døpefonten (fra middelalderen) er av kleberstein. Den er (trolig i 1860) plassert opp ned (altså med det som var kummen, som fotstykke. Den bærer inskripsjonen «JAN JONSØN 1736». Døpefatet sies i Wikipedia å være fra 1668, og det er åpenbart overført fra gamlekirken. En kalvariegruppe (relieff) i koret antas å være fra slutten av 1600-tallet. Det finnes også et naivt maleri fra 1758 på treplate av Jesus som går på vannent og redder en mann, som ser ut til å være en slags minnetavle.

Kirken har et fem stemmers Rieger-orgel fra 1876 som anses for å være litt lite for kirken, men det skal også være det eldste Rieger-orgelet som er i spillbar stand mer eller mindre i originalskikkelsen. Orgelet ble restaurert av Søren og Eystein Gangfløt i 1989 og av Mathias Becker i 2004. Et piano ble anskaffet i 1977. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er støpt av K.C. Schmidt i Christiania i 1835, og én er støpt av O. Olsen i 1862. Blant andre gamle gjenstander i kirken kan nevnes en messehagel fra 1300-tallet, en messinglysekrone fra 1600-tallet og en kiste fra 1700-tallet. Verket Norges kirker har mer detaljerte beskrivelser av inventar og bygg (og bokutgaven har en rekke illustrasjoner).

Båstad kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså på vestisiden av riksveien. Den er utvidet flere ganger og er omgitt dels av steinmur, dels av nettinggjerde og dels av plankegjerde. Et gravkapell ble oppført på kirkegårdens vestre del i 1923 og revet på 1970-tallet. Nær parkeringsplassen (som gjør et innhugg i kirkegårdens nordøstre hjørne) står et redskapshus som ble oppført på 1990-tallet. Ved kirken står et bårehus som ble tegnet av arkitektene Bergersen og Kjeldset og ferdigstilt i 1971. Ikke langt unna er Kirkestua, oppført i 1983–84. Der er det også menighetsbarnehage. Tidligere stod en kirkestall like ved.

Båstad kirkegård

Båstad kirke feiret 150-årsjubileum høsten 2010. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borge kirke

Borge kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Borge var egen kommune før den i 1994 ble innlemmet i Fredrikstad. Før reformasjonen var Borge kirke anneks til Tune, og da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Borge anneks til Torsnes. Siden har ble imidlertid Borge prestegjeldets hovedkirke.

Det har altså vært kirke her siden middelalderen. Første kirke antas å ha blitt oppført på 1100-tallet — av gråstein. 6. februar 1660 var Borge vitne til det største slaget i Norge siden slaget på Stiklestad. De norske styrkene hadde forskanset seg ved kirken og var beleiret. Det endte med at svenskene måtte trekke seg tilbake, men innen det hadde gnister fra bålene deres antent kirken, som brant ned. Ny kirke ble oppført ved murmester Carsten Wolff, og den fikk vesttårn i bindingsverk i 1697. Denne kirken ble plyndret og herjet av svenskene under krigshandlinger i 1716–18. Den ble solgt sammen med Torsnes på den store auksjonen, og var deretter i privat eie til 1855. Da var den i elendig stand og dessuten for liten. Kirken ble revet i 1860, før dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Borge kirke ble tegnet av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og tegningene godkjent av J.W. Nordan. Ansvarlig for byggearbeidet var murmester Lars Andersen og tømrermester Kristian Andersen. Kirken ble innviet i juli 1861. Vi har å gjøre med en langkirke i stein. Den har vestårn, og koret er i samme bygningskropp som skipet, akkurat som for Torsnes kirke, men Borge kirke er litt større: ca. 3 meter lengre og 0,5 meter høyere. Den har 270 sitteplasser. I 1946–50 ble kirken restaurert av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde (som vi ellers kjenner som arkitekter for Notodden og Lillestrøm kirker). Da ble det opprinnelige tretårnet revet, og kirken fikk dagens steintårn i stedet. Samtidig ble taket inne i kirken utsmykket med nytestamentlige motiver av Søren Begby. Kirken gjenåpnet 1. oktober 1950.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen ble laget av Peter Lyders Dyckmann i 1743 og viser korsfestelsen. Tavlen var overmalt, men er siden restaurert av Finn Krafft. Prekestolen ble skåret av Nils Skjælin i 1716. Det samme gjelder døpefonten, mens dåpsfatet i messing skal være fra etter 1769. Et Eriksen & Svendsen-orgel fra 1861 ble i 1948 avløst av et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt på begynnelsen av 1980-tallet og har 16 stemmer. Av de tre kirkeklokkene er to støpt i 1806 (Borger Riise, Tønsberg), mens den tredje er fra 1945 (Pelly & Co, Borregaard).

Kirkegård og omgivelser
Et granittrelieff på kirkens sørvegg minner om krigens ofre. Det er laget av W.S. Dahl. Kirkegården ved Borge kirke er ikke så stor, men det er innviet en ny gravlund ca. 300 meter unna. Der er det også krematorium (ikke lenger i drift) og gravkapell. Prestegården ligger like sørvest for kirken. Den ble solgt i 2008.

Borge kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankta Birgitta katolske kirke

Sankta Birgitta kirke

Fredrikstad har hatt en katolsk menighet siden 1879. Den har tatt navn etter den hellige Birgitta (minnedag: 23. juli). De første årene holdt menigheten messe i prestens bolig. I 1898–99 ble det oppført et laftet bygg i dragestil (tegnet av Ole Sverre) i Ridehusgaten 26, ikke langt unna dagens kirke. Den tidligere kirken huser nå Sjømannsforeningen. Nabohuset i Kongens gate 9 (av samme arkitekt) var (er?) prestebolig.

Sta. Birgitta kirke
Sta. Birgitta kirke
Sta. Birgitta kirke

Dagens Sankta Birgitta kirke er tegnet av arkitektene Arntzen og Solheim og stod klar i 1990. Den har passende nok adresse St. Josephs gate, da St. Joseph-søstrene har vært aktive i byens katolske miljø i lang tid. For øvrig står det ikke mye om bygget som sådan.

Sta. Birgitta kirke
Sta. Birgitta kirke
Sta. Birgitta kirke

Menigheten, som omfatter kommunene Fredrisktad, Sarpsborg og Hvaler, har ifølge Den katolske kirke i Norge bortimot 1 000 medlemmer. Det legges til at store grupper med filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn bringer tallet opp i nærmere 1200 (i år 2007). Det holdes messer på flere språk.

Tidligere kirke
Sta. Birgitta kirke
Tidligere kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg kirke

Berg kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Berg kirke er den største av Haldens middelalderkirker og antas også å være den eldste, fra begynnelsen av 1100-tallet. Vi er et par kilometer nord for Iddefjorden og nordvest for Halden by. Denne steinkirken har rektangulært skip og et rett avsluttet kor som er smalere enn skipet og usedvanlig langt, muligens etter en utvidelse i senmiddelalderen. På vestre del av skipets møne står en takrytter. Et murt sakristi med pulttak ble oppført øst for koret i 1876. Ved samme anledning ble restene av et gravkapell fra ca. 1643 fjernet. Kirken har i perioder vært i dårlig stand, og murene slo sprekker på 1600-tallet. Kirken ble kommunal eiendom i 1850 og ble restaurert etter tegninger av Christian Christie i 1876 og i 1936–37 under ledelse av Andreas Nygaard. Dagens korbue stammer fra sistnevnte anledning. For øvrig later det til at dør- og vindusåpninger har vært endret endel gjennom tidene. Derimot har Berg kirke i motsetning til f.eks. Rokke beholdt sørportalen som hovedinngang, og kirken har ikke vestportal eller våpenhus. Kirken ble restaurert også i 1967 og er pusset opp flere ganger siden. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 240.

Berg kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koret er det faste benker langs nord- og sørveggen.

Alteret og altertavlen står langt øst i koret. Alteret i renessansestil har to buefelt. Altertavlen ble trolig skåret av en Niels snekker i 1615 og er også i renessansestil, mens vingene i bruskbarokk er skåret av Lars Ovesen i 1697. Det er en katekismetavle med nattverdens innstiftelsesord, men den har også enkelte utskårne figurer, deriblant et krusifiks midt i hovedetasjen mellom et par buefelt. Tavlen bærer dessuten Kristian IVs våpenskjold. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1936.

Prekestolen er i korbuens sørkant. Også den skal være skåret av Niels snekker — i 1629. I de fire hovedfeltene finner vi evangelistene. Også prekestolen var overmalt og ble restaurert i 1936. Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1150 og står på en sokkel fra 1936.

Kirken fikk orgel i 1858. I 1884 ble det installert et syv stemmers orgel fra August Nielsen. Dagens orgel (1967) har ti stemmer og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det er litt motstridende rapporter om kirkeklokkene, men ifølge «Norges kirker» er den ene støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1791 og den andre av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det eldste gravminnet på kirkegården skal være fra 1600-tallet. På kirkegården står en bauta over eidsvollsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount. Et lite gravkapell ble oppført på kirkegården i 1914. Dette ble i 1940 avløst av et noe større gravkapell med 120 sitteplasser, tegnet av Ole Stein. Det har alter med altertavle laget av Borgar Hauglid. Prestegården ligger like sør for kirken.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Askim kirke

Askim kirke

Bakgrunn
I middelalderen (fra ca. 1200) hadde Askim en steinkirke som var viet til jomfru Maria, og den hadde festdag på den hellige Agathes dag (5. februar). Middelalderinventaret gikk tapt da kirken brant i 1690, og kirken fikk nytt interiør og inventar i løpet av 1690-årene. Kirken gikk på auksjon i 1723 og havnet via mange mellomledd på kommunens hender i 1871. I 1876 ble denne kirken revet og erstattet med dagens trekirke.

Askim gamle kirke
Askims tidligere kirke, som ble revet da dagens kirke ble oppført. Fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Askim kirke ble oppført i 1877–78 av byggmester og ordfører A.C. Furuholmen etter forbilde av Båstad kirke, som var tegnet av Chr.H. Grosch. Furuholmens tegninger ble noe bearbeidet av J.W. Nordan. Innvielse var i september 1878, og vi har å gjøre med en laftet korskirke som stod upanelt et par år før den fikk utvendig panel. Kirken er ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1923 og 1962, og da bildene her ble tatt i mai 2012, var det omfattende oppussing på gang der kirken blant annet skulle få tilbake sin opprinnelige farge til erstatning for den hvite. I vest er det våpenhus i to etasjer med firkantet takrytter med åttekantet hjelm, kirkens tverrarmer er ganske korte, og øst for koret er det to sakristier med dør på hver side av alterpartiet. Kirken har ifølge Kirkesøk 395 sitteplasser.

Interiør og inventar
I vest er et stort galleri som dekker hele vestre korsarm. Dessuten er det gallerier tvers over norde og søndre tverrarm. Korets gulv er tre trinn høyere enn skipets.

Til å begynne med brukte man et enkelt kors istedenfor altertavle. Altertavlen er fra 1907 og har et maleri av August Eiebakke som viser korsfestelsen.

Et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun til Vestre Aker kirke i Oslo var visstnok festet til baksiden av altertavlen i en årrekke. Historien vil ha det til at bildet ble sendt til Askim i 1952 og tatt i bruk i gravkapellet etter at koret i Vestre Aker ble endret i 1939. Da gravkapellet ble utsmykket av Per Vigeland, ble det montert bak altertavlen i kirken. Siden er det imidlertid tilbakeført til Oslo. Ifølge Norges kirker er fire figurer fra en tidligere altertavle å finne på Norsk folkemuseum. Kirkesøk avbilder imidlertid figurene av Moses og Aron; disse ser ut til å være kopier.

Glassmaleriene i korets sidevinduer er utført i 1937 av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Karl Kristiansen. De viser Jesu fødsel og oppstandelsen.

Prekestolen står nordvest i koret og har seks fag. På motsatt side er en lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. I tillegg oppbevares en del av en eldre døpefont i kleberstein. De to klokkene ble støpt i 1889 og 1896, begge av O. Olsen & Søn.

Kirken fikk et August Nielsen-orgel i 1879. Det ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen, og i det nygotiske prospektet skal det ha blitt beholdt noen piper fra det tidligere orgelet. Jørgensen tok tilbake det gamle orgelet, og det kom i 1937 til Nes kirke i Luster, der det fortsatt står. Askim kirke fikk nytt orgel i 1981; det er ifølge Norsk orgelregister et Gangfløt-orgel.

Askim kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både rundt selve kirken, øst for Kolstadveien og sør for kapellet. Det uten sammenligning største stykket er øst for Kolstadveien, og det har vært en rekke utvidelser. Utenfor kirkegårdsmuren på sørsiden er et krigsminnesmerke, og inne på selve kirkegården er en bautastein med ofrenes navn. Det ble oppført et gravkapell i bindingsverk på kirkegården i øst i 1910. Det ble visstnok ansett å være for lite allerede i 1920, men først i 1957 ble nytt kapell (som inntil for noen år siden også hadde krematorium) innviet. Vest for kapellet er menighetshuset. Prestegården ligger nord for kirken, men er ikke lenger bebodd av prest.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirke

Asak kirke

Bakgrunn, Asak 1
Asak kirke er i dag i Halden kommune der den ligger nær gården Asak nedre, ikke langt fra Femsjøen og bare et par kilometer fra Tistedal kirke. I gamle dager var dette Berg kommune, og kirken var anneks til Berg kirke. Første kirke på stedet var muligens en stavkirke fra 1200-tallet. Den er omtalt i 1397, og på 1590-tallet står det ikke så bra til. Jens Nilssøn omtaler den et par ganger. I 1594 heter det: «End her foruden er it lidet capel heder Asack kircke, er en affeld trækircke liggendis i nordoust fra Bergs kircke 1 mil. Der giøris tienniste huer tredie Søndag.» I 1598 heter det: «…men en anden er ødelagt, kaldis Asacke, der vdi giøris ingen tieniste, men er ødelagt, oc renten ligger til hoffuid kircken.»

Asak 2 og 3
Ny trekirke ble oppført rundt 1630. En altertavle fra 1780 er i dag å finne på Folkemuseet (i kirkekunstutstillingen). Denne kirken ble i 1875 avløst av en trekirke i bindingsverk som ble tegnet av byggmester Nils Brynhildsen, fikk enkelte endringer av J.W. Nordan og ble oppført av Gulbrand Johnsen. Den brant allerede i 1891. Dagens teglkirke ble oppført i 1893 og innviet den 15. august.

Dagens kirke
Tegninger til Asak kirke ble levert av Nils Nilsson, men ikke godkjent av departementet, visstnok fordi man mente kirken ville bli for liten. Nye tegninger ble utarbeidet av Wilhelm Christian Suhrke, som også var byggmester ved oppføringen. Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i tegl (pusset både utvendig og innvendig). Den har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden. Kirken hadde 480 sitteplasser til å begynne med, men i dag opereres det med 380. Kirken er siden pusset opp og gjort om på i 1950 (både utvendig — der de tidligere upussede veggene fikk mineralittpuss — og innvendig), 1972–73 (hvitmalt utvendig; dekoren på prekestolen og galleriveggen overmalt), 1993, 2000 og 2003. I 2000 ble benkene under orgelgalleriet i vest fjernet og erstattet med stoler og bord. Denne avdelingen kalles gjerne kirkestua.

Interiør
Både korbuen og vindusåpningene er spissbuet, hvilket ikke er så overraskende for en nygotisk kirke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret har tre smale vinduer i sørveggen. Vinduene i skipet fikk blyinnfatning i 1950. Noe av inventaret er fra 1700-tallet og ble reddet ut ved brannen i 1891.

Det har vært betydelige endringer i alterpartiet. Murene har hatt problemer med saltgjennomslag og feil maling, og de har flasset av. I 1924 malte Laura Schultz muren bak alteret med et bilde av Jesus i Getsemane, og taket fikk bilder av knelende engler. Alt dette ble fjernet ved oppussingen i 1950. Heller ikke da ble resultatet godt, og det gjaldt også etter restaureringen i 1972. I 2003 ble det til og med satt opp gipsplater mot veggene, og det sies at det har gått bra så langt.

Inventar
I 1893 fikk kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, malt av Ove Christian Bærøe og plassert i en nygotisk ramme tegnet av Suhrke. Da Schultz malte på muren i 1924, ble tavlen gitt til malerens sønn, men det er ikke kjent hvor den er i dag. Dagens altertavle ble overtatt fra Oslo domkirke i 1950. Bildet var blitt malt av østerrikske Eduard von Steinle og signert i 1851, og ble innsatt i Domkirken ved Alexis de Chateauneufs ominnredning der. Det viser Jesus i Getsemane og en engel.

Prekestolen har sekskantet grunnform og bilder av de fire evangelistene malt av Laura Schultz. Ved oppussingen i 1973 ble bildene overmalt, før de ble restaurert til jubileet i 1993.

Døpefonten skal være fra rundt 1700, og midtpartiet sies å bestå av ryggvirvelen fra et hvalskjelett som ble funnet ved Tista i 1682. Dåpsfatet i fortinnet kobber er fra 1802 og har tre fisker som symboliserer treenigheten.

Orgelet kom ifølge orgelregisteret på plass i 1927 og er bygget av J.H. Jørgensen. Det avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Klokkene er på alder med kirken, støpt av O. Olsen & Søn. Tove Tandberg Krafft har laget en rekke kirketekstiler til Asak kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nordøst på kirkegården, som ikke har noe gravkapell. Det gamle laftede bårehuset fra Tistedal kirke ble flyttet hit i 1928, men er siden revet. Det har versert forskjellige planer for gravkapell samt bårerom i kjelleren, men de er aldri blitt gjennomført. På 2000-tallet er det planer om ny driftsbygning. På kirkegården finnes blant annet en minnelund fra 2001 med avdelinger for dødfødte barn og barn som har dødd i ung alder. En kirkestue like ved siden av kirken ble åpnet 20. november 2011.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aremark kirke

Aremark kirke

Bakgrunn
Dagens Aremark kirke er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet siden middelalderen. Vi befinner oss på østsiden av Aremarksjøen, altså virkelig i indre Østfold. Middelalderkirken var en langkirke av stein som var viet til Laurentius på Pauli omvendelsesdag (25. januar). Kirken hadde vesttårn, og koret i øst var rett avsluttet. Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirkens og inventarets skjebne er skildret i Norges kirker. Denne kirken ble revet før dagens kirke ble oppført.

Aremark kirke ble tegnet av P.H. Holtermann i 1852, men det tok noen år før kirken faktisk ble oppført. I 1858 ble det gitt tillatelse til å rive gamlekirken for å oppføre ny kirke på samme tomt, idet Borgerstuen skulle brukes som interimskirke i anleggsperioden. Rivingen begynte rett over påske i 1860, og tomten var ryddet til juni. Ny kirke ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke. Grunnmuren var ferdig i august 1860, og grunnstein ble nedlagt. Det meldes at det lokale teglverket hadde leveringsproblemer og mer teglstein måtte kjøpes inn, så det er vel tvilsomt om kirken stod under tak i 1860, men det er nå det årstallet som står å lese i vindfløyen. Innviet ble kirken den 6. november 1861.

Aremark kirke

Kirkebygg
Aremark kirke er en langkirke i tegl med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Sør for koret er et sakristi med sørvendt gavl. I tillegg til tårnets vestportal (med våpenhus i tårnfoten) er det en nordportal på skipet, der det også er tilføyd et lite våpenhus. Kirken har 400 sitteplasser. Den er pusset opp/rehabilitert blant annet i 1956, 1961, 1977, 1982, 1991, 1998, 2000, 2006 og 2010.

Teglmurene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig. Det er orgelgalleri i vest, og galleriet går også langs halve veggen i nord og sør. (Opprinnelig gikk de helt frem til korskillet. De er siden forkortet i 1956 og 1961.) Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken i 1861. Det gjelder døpefonten, en due fra prekestolen, en benkevange fra 1638, kalk og disk, alterstaker og lysekrone. For altertavlen har det skjedd endringer i løpet av kirkens levetid. Opprinnelig brukte man bare et hvitt kors på en svart treplate. Først i 1881 fikk kirken en regelrett altertavle. Den hadde et bilde av korsfestelsen som var malt av Ole Pedersen Nybo i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Dette bildet henger nå til venstre for korbuen. Til jubileet i 1961 fikk kirken en kalvariegruppe i gave av familien Hallesby til alteret, som er trukket noe ut fra korveggen. Gruppen er skåret av Anthon Røvik, og under korset står teksten «KRISTUS VÅR FRED» (jf. Ef 2,14). I korveggens vinduer er det glassmalerier av Borgar Hauglid.

Inn i kirken
Kirkerom
Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med speilfyllinger, hvorav ett mot veggen. Duen under himlingen (som antas å være skåret av Ole Nilsen Hoff i 1793) er altså overført fra gamlekirken. Ifølge «Norges kirker» (1959) står en klokkerbenk mot korets sørvegg.

Klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er i romansk stil, og den er altså overført fra gamlekirken. Det finnes flere gamle lokale klebersteinsbrudd, så det er godt mulig at fonten er laget lokalt. Dåpsfatet i messing (som har vært forsølvet) er fra 1800-tallet, og kannen for dåpsvann er fra 1954.

Mot orgelgalleriet

Et orgelpositiv fra 1869 ble i 1896 avløst av et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt (ifølge jubileumsboken, mens «Norges kirker» opererer med et 6 stemmers orgel fra 1910). Dette orgelet krevde visstnok belgtreder, og det skal ikke ha fungert spesielt godt etter krigen. På 1970- og 1980-tallet var det kontakter med J.H. Jørgensen med tanke på nytt orgel, men ingenting kom ut av det, og firmaet gikk konkurs i 1982. Dagens orgel har 14 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av tyske Heinz Wilbrand. Det ble innviet den 17. august 1986. Det gamle prospektet er beholdt, og orgelet står på vestgalleriet.

Én av kirkeklokkene ble støpt av Anders Riise i 1827 og den andre av O. Olsen & Søn i 1861. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.

Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Aremarksjøen og har enkelte gamle gravminner. Det arbeides med bevaring av kulturhistorisk interessante monumenter. Gravsøk kan utføres her. Sør for kirken står et gravkapell som er oppført etter tegninger av Alf Fosby og ble innviet den 17. august 1929. Det har bårerom i kjelleren. Det later imidlertid til at begravelsesseremonier i disse dager finner sted i kirken. Et servicebygg ble tatt i bruk i 1989, og i 2009 ble det innviet et menighetshus nordvest for kirken.

Aremark kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er en minnebauta over eidsvollsmannen Ole Svendsen Illerød. Ved parkeringsplassen står et monument (avduket 1979) over Ole Hallesby, som var fra Aremark.

Arestad gamle prestegård fra 1700-tallet ligger like nord for kirken, på motsatt side av fylkesvei 21. Den forvaltes i dag av Aremark historielag. Aremark har en ny prestebolig som ble kjøpt i 1970-årene og satt i stand i 2008–09.

Annet
Aremark kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. Aremark kirke er åpen kirke enkelte dager i uken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Utvik kirke

Utvik kirke

Bakgrunn
En rekke sogn i Stryn har svært likelydende kirkehistorie, og Utvik føyer seg pent inn i rekken. En stavkirke som trolig ble oppført på 1200-tallet, er første gang nevnt i 1306. Den ble avløst av en tømret korskirke på 1600-tallet, trolig i 1617. Så ble dagens kirke oppført på 1800-tallet, og den har overtatt noe av inventaret fra den forrige kirken.

Kirkebygg
Utvik kirke ble oppført etter en typetegning av H.D.F. Linstow og innviet den 29. november 1840. Det er en langkirke med vesttårn, men utseendet er blitt endret litt gjennom årene. I 1902 fikk kirken nytt kor og prestesakristi, galleri, dører og vindusåpninger ble utvidet og vinduene ble gjort spissbuet. Samtidig ble inventar skiftet ut. I 1968 var det en ny ombygging der det ble oppført et nytt og større kor med prestesakristi på sørsiden og dåpsventerom (med gang og toalett) på nordsiden. Den gamle altertavlen og prekestolen ble gjeninnsatt. Det ser ellers ut til at taksteinen er skiftet ut i løpet av de senere tiår. Kirken hadde opprinnelig 300 plasser; i dag sies den å ha 350.

Utvik kirke

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er tredelt med gotiske buer, og korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv

Inventar
Altertavlen er et renessansearbeid fra 1617. Tavlen har både bilder (bl.a. korsfestelsen) og katekismeutdrag. Da tavlen ble skiftet ut, ble den først lagt på kirkeloftet og så sendt til Bergen (formodentlig Bergens museum) før den ble restaurert og gjeninnsatt i 1968. I 1902–68 hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Anders Orheim etter Anders Askevolds alterbilde i Askvoll kirke. (Dette er igjen formodentlig kopiert etter Otto Mengelberg, som har malt et lignende motiv til blant annet Grimstad kirke.) Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane, og teksten lyder: «Min Sjæl er bedrøvet indtil Døden» (Matt 26, 38). Denne tavlen henger nå på skipets nordvegg der det tidligere var vindu (nå tildekket av sakristiutbygget).

Prekestolen er også fra 1617 og ble gjeninnsatt i 1968. Den har fem felt med bilder av Jesus og evangelistene. Den sekskantede døpefonten er fra 1902. Orgelet er fra Olsen & Jørgensen og ble tatt i bruk i 1914. De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Det finnes også noe kirkesølv fra 1600-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er midt i tettstedet Utvik og neppe har muligheter for utvidelse. Kirken brukes iblant til konserter. Like ved kirken stod det et tiendebod frem til midten av 1990-tallet. Denne var oppført i 1719 og var et sted der lokalbefolkningen kunne betale tienden i naturalia. Boden ble tatt ned ved gateregulering i Utvik sentrum, og det var meningen at den skulle settes opp igjen, uten at undertegnede har registrert at det har skjedd. Ved parkeringsplassen på sørsiden er et servicebygg.

Utvik kirke
Utvik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden