Stikkord: kyrkje

Vennesla gamle kirke

Vennesla kirke

Bakgrunn
Det kan se ut til at Vennesla ikke hadde egen kirke i middelalderen, skjønt en gammel flat gravstein med et grovt tilhugget kors tolkes iblant i den retning. Stedet sognet opprinnelig til Oddernes. En kirke i Vennesla skal være omtalt i et kirkeregnskap fra 1626, men i jubileumsboken fra 1980 sies det likevel at Venneslas første kirke trolig ble innviet i 1638, et tall som er å finne på altertavlen. Dette var en liten trekirke som var kledd med brede eikebord, og det skal finnes rester av den i noen gamle hus i bygda, siden materialene ble solgt da kirken ble revet. Arbeid for ny kirke begynte i 1823, da den gamle kirken var blitt for liten. Det var planlagt å oppføre ny kirke på en naboeiendom, men det ble ikke godtatt av myndighetene. Det oppstod strid om valg av byggemateriale — stein eller tre — der steintilhengerne etterhvert seiret. Så ble byggeprosessen forsinket og tok 3 1/2 år på grunn av pengemangel, vanskeligheter med å frakte materialer samt en episode der det viste seg at murmesterne hadde tatt seg friheter i arbeidet. Kirken ble rapportert ferdig i oktober 1829, men ble innviet først den 22.  august 1830. Gamlekirken, som stod nærmere det som nå er fylkesvei 405, ble trolig revet samme høst.

Kirkebygg
Kirken som inntil 2022 ble titulert som Vennesla kirke, er en langkirke der kor og skip er i samme bygningskropp av stein, mens sakristitilbygget i øst og tårnet i vest (med våpenhus i tårnfoten) er av tre. Øverste del av årnet ble gjort høyere i 1886 i en ombygging som var omstridt. I 1925 ble interiøret restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Også i 1967–68 var det arbeider på kirken. Antall sitteplasser oppgis på Kirkesøk til 240.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier langs skipets vest- og nordvegg. Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken. Det gjelder ikke minst altertavlen, dåpsfatet og kalk og disk. Altertavlen i renessansestil er fra 1638 og har en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1925. Gamlekirkens prekestol var i renessansestil, men er sporløst forsvunnet. Kirke fra 1830 har en sylinderformet prekestol som minner endel om prekestolen i den samtidige Hægeland kirke. Døpefonten ble ifølge kirkeleksikonet laget av Jacob Mørk i 1951. Dreier det seg om denne eller denne? Orgelet er fra 1975, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken har også klaver. Den ene kirkeklokken er fra 1891, den andre fra 1971 (Olsen Nauen).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, ikke minst i etterkrigstiden, og den største delen befinner seg nå på vestsiden av fylkesveien. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Ny kirke
Ny kirke ble etter mange års planlegging oppført på prestegårdstomten øst for gamlekirken og vigslet den 3. april 2022.

Vennesla kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Voie kirke

Voie kirke
Voie menighet ble utskilt fra Vågsbygd i 1978 etter at Ytre Vågsbygd, som stedet iblant omtales som, var blitt eget kirkebokføringsdistrikt i 1973. Utviklingen av området gikk i rykk og napp, og arbeidet med tomtevalg ble tilsvarende komplisert. Kirken er tegnet av Arild Lauvland, som står bak en rekke kirker i Kristiansandsområdet, og grunnstein ble nedlagt 8. mai 1982. Første byggetrinn ble innviet 12. desember samme år. Andre byggetrinn ble igangsatt i 1989, og kirken ble så innviet 10. juni 1990.

Det dreier seg om en arbeidskirke i (hovedsakelig) tegl med halvsirkelform på kirkesalen. Det er 300 plasser i selve kirkesalen og 225 i tilstøtende rom. Videre finnes servicebygg og menighetskontorer som skal ha blitt fullført i 2012, samme år som arbeid med anleggelse av kirkegård ble iverksatt. Det skal/skulle bygges en fløy med kontorer og bårerom på venstresiden når kirkegården står/stod klar. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2014, foregikk arbeider utenfor kirken, tilsynelatende med parkeringsplass. Dette viser seg å være arbeid med kirkegården, som ble tatt i bruk den 2. november 2014.

Også innvendig er det mye tegl samt tre. Korpartiet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen er av tegl, mens lesepult og døpefont er av tre (sistnevnte laget ved Rolands snekkerverksted). På fondveggen er et alterbilde (1994) i keramikk laget av Kari Christensen. Det har tittelen «Mot lyset».

Til å begynne med hadde kirken et elektronisk orgel, men det nåværende er et femten stemmers pipeorgel fra 2003 fra Venheim orgelbyggeri. Kirkeskipet er en skonnert. Kirkerommet er møblert med stoler fra Tovslid trevarefabrikk i Fyresdal, de nåværende fra 2009. De to kirkeklokkene henger i et kirketårn over inngangen. Tårnet stammer fra andre byggetrinn. Før dette hadde kirken et frittstående klokketårn og mekanisk ringing.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvrebø kirke

Øvrebø kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Akkurat når Øvrebø fikk sin første kirke, vet man ikke, men den hadde i sin tid navnet Sangisland etter gården der den lå (i dag skrives navnet Sangesland). I området er det store gravhauger, for en stor del ikke undersøkt arkeologisk, så det kan ha vært at man overtok et gammelt hovsted. Ellers meldes det at tidligere tiders prester har fjernet noe av dette. En gammel gravstein funnet på kirkegården er sannsynligvis en gjenbrukt stein med prosesjonskors (på motsatt side) som kan være fra svært tidligkristen tid.

Det later ikke til at all verdens detaljer omkring denne kirken er kjent, men det er grunn til å tro at den senere ble avløst av en annen kirke som hadde behov for tjærebreding i 1640, og som som ble omfattende reparert innvendig i 1660. Denne kirken ble solgt på auksjon til allmuen i 1723. Budet var så lavt som 20 riksdaler, halvparten av utropsprisen, men det var eneste bud, og det ble godtatt. En rekke besiktigelser med varierende grad av grundighet fulgte i løpet av 1700-tallet. I 1768 og 1789 ble kirken rapportert å være i god stand, i 1797 var den plutselig brøstfeldig og kondemnabel. Det var råte i tømmeret, og kirken var for liten. Høsten 1798 begynte arbeid med ny kirke, sommeren 1799 ble det meldt at den gamle kirken var revet og ny under bygging. Denne kirken ble innviet i 1800.

Øvrebø kirke
Øvrebø kirke
Øvrebø kirke

Dagens kirke
Øvrebø kirke ligger på toppen av en liten kolle. Det er en laftet korskirke med 360 sitteplasser (ifølge kirkeleksikonet). Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og det er kor i østre korsarm og gallerier i hver av de andre. Øst for østre korsarm er det sakristi (fra 1841-42). Det fortelles fra en bispevisitas i 1841 at kirken var umalt innvendig. I 1843 ble den malt av Adolph Appell, som også overmalte det gamle inventaret. Så ble kirken restaurert i 1926. I den forbindelse deltok Domenico Erdmann, som har skildret detaljer ved det overmalte interiøret og inventaret — samt satt det i stand igjen. Siden er kirken restaurert i 1951–52, da den fikk dagens interiørfarger.

Inventar
Både altertavlen og prekestolen er overført fra den tidligere kirken. De er i renessansestil og har altså vært overmalt og restaurert. Altertavlen ble skåret (av eik og furu) i 1626 og malt i 1649. Den er i to etasjer, men som det fremgår av et gammelt bilde og Erdmanns skildringer, fikk tavlen en ny underdel i 1840-årene (av Erdmann betegnet som «uhyrlig stygt»). Erdmann laget en ny, enkel predella til tavlen, som har sirkelformede dekorasjoner på sidene som opptar en god del av tavlens bredde. I midtfeltet i første etasje ser vi korsfestelsen og over det den oppstandne Kristus. Øverst er en trekant med Frederik IIIs kongemonogram.

Også prekestolen ble skåret i 1626, trolig av samme kunstner som altertavlen. Den ble imidlertid omarbeidet i 1840, da den fikk nytt underparti. Den har fire fag, hvorav ett stod mot en vegg, slik at bare tre av feltene har fått påmalt evangelistbilder i en naiv stil i sen barokk. Den manglende evangelisten, Lukas, er derimot malt i et mindre frisefelt øverst. Også prekestolen er altså restaurert av Erdmann. Den står ved hjørnet mellom østre og søndre korsarm og har oppgang fra koret. Like ved siden av står en lesepult. Døpefonten står på motsatt side i koret og er ellers lite omtalt i kildene.

Kirken har hatt flere orgler. I 1914 overtok den et Hollenbach-orgel fra 1880 (eller 1881) fra Tuft kirke ved Hvittingfoss. Ifølge jubileumsboken ble orgelet kjøpt fra Olsen & Jørgensen, som bygget nytt orgel til Tuft kirke samtidig. Ved restaureringen på begynnelsen av 1950-tallet ble det samlet inn penger til orgel, men de holdt bare til å kjøpe et brukt, denne gangen fra Greipstad kirke. Dagens orgel er fra 1979. Ifølge Norsk orgelregister er det bygget av Vestlandske orgelverksted og har ti stemmer. Mons Leidvin Takle har vært organist her.

En gammel kirkeklokke ble omstøpt av Jacob Rendler i 1753. Det fortelles at klokketårnet opprinnelig var høyere, men at det ristet mye og derfor ble gjort lavere på sogneprest Pharos tid (1837–46). En annen gammel historie går ut på at en Hans Klokkestøper skal ha støpt om to gamle klokker, uten at det synes helt klart når dette skjedde. For øvrig har kirken et par messinglysestaker fra 1694 og et par gamle sølvkalker, mens en messehagel fra 1790 oppbevares på Vest-Agder-museet.

Mer om bygningshistorien
Av kirkens historie kan det ellers nevnes at det var en lang og opprivende strid om fordeling av kirkestoler på 1800-tallet. I 1805 ble Øvrebø hovedkirke i et prestegjeld (utskilt fra Oddernes) som også omfattet Hægeland og Vennesla. De samme grensene gjaldt ved innføringen av formannskapsdistrikter i 1838 (fra 1853 kalt kommuner). I 1865 ble Vennesla utskilt som egen kommune, og i 1896 også Hægeland, før kommunene ble slått sammen igjen som Vennesla kommune i 1964. Vennesla ble vedtatt gjort til prestegjeldets hovedsogn i 1905. I nyere tid har Øvrebø kirke vært med i filmatiseringen av Kamilla og tyven (1988).

Øvrebø kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Et steingjerde rundt den ble opprinnelig oppført rundt 1845 og flyttet i 1913. På nordsiden av fylkesvei 454, som går forbi kirken, ligger kirkestuen. Like vest for den ligger prestegården, som i sin tid fikk besøk av Bjørnstjerne Bjørnson. Det kan se ut til at prestegården er eller vil bli innredet som museum. I alle fall omtaler flere oppslag hos det lokale historielaget fra 2006–2007 arbeid for dette. Prestegården brukes til forskjellige arrangementer og har nettsted her.

Kirkestue
Øvrebø prestegård
Øvrebø prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Andebu kirke

Andebu kirke

Bakgrunn
Tidligere Andebu kommune i Vestfold (nå en del av Sandefjord) har faktisk tre middelalderkirker, deriblant den som bærer det gamle kommunenavnet. Kirken er første gang nevnt i et diplom fra 1314, men antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en langkirke i stein, og den var i middelalderen viet til jomfru Maria og Nikolas. Innvielsesdagen var 28. februar.

Kirkebygg
Opprinnelig bestod kirken av skip og kor, uten tårn, men den er blitt utvidet og ombygget etterhvert. Som andre kirker i området kom Andebu kirke i grevskapets eie, og i 1686 ble den omfattende restaurert etter en årrekke med forfall. Den fikk da blant annet ny takrytter og større vinduer. Takrytteren ble ødelagt i en storm i 1701 og måtte bygges opp igjen, og slik har det til en viss grad fortsatt. I 1769 ble kirken solgt til Andebus befolkning. Det ble utført restaureringsarbeid i 2003–2005.

I tillegg til det opprinnelige skipet og koret har kirken sakristi av stein i øst og våpenhus av tre i vest. Antall sitteplasser oppgis i Kirkesøk til 300.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og nord, mens altertavlen står i koret i øst. Altertavle og prekestol ble byttet ut i 1886, da man kjøpte inn alterbildet (et nattverdsmaleri fra 1569 av Pieter Aertsen) fra Mariakirken i Tønsberg (revet 1864) og satte inn en nyere prekestol. I 1933 ble imidlertid det gamle inventaret restaurert og satt inn igjen. Både altertavlen og prekestolen er i renessansestil og fra ca. 1650. Altertavlen har en rekke bilder som blant annet viser nattverden og korsfestelsen, og lenger opp ses den triumferende Kristus. Bildet fra Mariakirken henger nå på sørveggen. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Det har et messingfat med et bilde som viser Marias bebudelse.

Kirken fikk først et harmonium i 1889. Det ble skiftet ut med et pipeorgel i 1909, et orgel som først stod på vestgalleriet før det i 1933 ble flyttet til søndre gallerivegg. Så fikk kirken et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1974. Det skal etterhvert ha blitt svært problematisk å spille på. Dagens orgel er bygget av nederlandske Reil og kom på plass i 2007 (innviet 13. april 2008). Orgelet står på vestgalleriet, som ble tilpasset noe i forbindelse med monteringen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & søn i 1874. Av gammelt inventar ellers kan nevnes et antependium fra 1600-tallet samt gammelt kirkesølv.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er etterhvert blitt relativt omfangsrik og strekker seg et stykke sørover fra kirken. På nordsiden av kirken står et kombinert bårehus og servicebygg. Prestegården ligger like nordøst for kirken og er fredet.

Andebu kirke
Andebu kirke
Andebu kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Arnadal kirke

Arnadal kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Arnadal kirke (tidligere Stokke kommune, nå Sandefjord) ligger på grunn utskilt fra gården Fossnes og avløste en kirke som ble stående til den nye kunne tas i bruk. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og innviet av biskopen den 26. april 1882. Det dreier seg om en langkirke i tre (tilsynelatende bindingsverk) med utvendig og innvendig panel). Kirken har et vesttårn som er trukket noe inn i bygningskroppen, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier (som ble utvidet i 1979 og 1981. På nordsiden er en fløy med andre rom.

Kirken ble omfattende restaurert på 1950-tallet etter planer av Einar Rivå og gjeninnviet høsten 1956. Den het forøvrig Arendal til 1952, men endret navn for å unngå sammenblanding med sørlandsbyen med samme navn.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Opprinnelig hadde ikke kirken altertavle som sådan, men et hvitt kors malt på bakgrunnen. I 1909 fikk kirken altertavle forært av Elise Vennerød. Det dreier seg om en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus. Her er bildet malt av Otto Valstad. Teksten under bildet lyder: «Bliv hos os, Mester, thi det er mod Aften og Dagen helder.» (Luk 24, 29)

Prekestolen er på nordsiden (til venstre) for korbuen, dit den ble flyttet i 1931. Døpefonten er av tre og fatet av fortinnet kobber. Til dette hører en mugge av tinn.

Kirken hadde først et harmonium. Første pipeorgel — ifølge orgelregisteret et Jørgensen-orgel med 7 stemmer, 2 manualer og pedal — kom til i 1932. Dette ble etterhvert skadet av mus og tørke, men det tok sin tid før det faktisk ble skiftet ut. Det skjedde i 1980, og dagens orgel har 13 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av Hammarberg ved Göteborg. Prospektet er fra samme anledning, og det sies ellers at orgelbyggeren har behersket vanskelige akustiske forhold. Orgelet står på vestgalleriet.

På den vindusløse nordveggen henger knyttede teppper som er tegnet av Hans Gerhard Sørensen og knyttet av elever ved Fossnes sentralhjem.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, og kirkegården er på den andre siden av Vennerødveien. Sørøst for kirken står et bårehus som ser ut til å være fra 1957. Utenfor kirken på sørsiden står en minnebauta fra 1947 over lokale ofre for den annen verdenskrig, utført av Hans Holmen.

Arnadal kirke
Arnadal kirke
Kirkegård
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bekkestranda kapell

Bekkestranda kirke

Bakgrunn
Bekkestranda kapell i tidligere Sande kommune (Holmestrand fra 2020) i Vestfold ligger på østsiden av Sandebukta, sørøst for Selvik. Bygget ble bygget som Bubakkens bedehus i 1905 (ifølge Tunsberg bispedømme) eller 1902 (ifølge kirkeleksikonet), for så å bli påbygget i 1911 og få kapellstatus i 1913. Kapellet ble i desember 2000 vederlagsfritt overdratt til Sande sogn, som det fortsatt tilhører. Fellesrådet eller sognet har vinglet litt når det gjelder navneform; det ble en stund kalt kirke på deres nettsted. Det står imidlertid «kapell» på skiltet som peker oppover Kapellveien og mot det, og kapellbetegnelsen brukes jevnt over på nettet nå. Det kan se ut til at kapellet er pusset opp i de senere år.

Kirkebygg
Bekkestranda kapell er en langkirke i tre. Det har rektangulært skip med integrert, asymmetrisk plassert tårn. Utenfra ser det ut til at bygget har kor i skipets fulle bredde og sakristi i forlengelsen, eventuelt er koret smalere, lavere og kortere. Inngang ser ut til å være i tårnfoten og orienteringen fra sørøst til nordvest. Kirken har rundt 100 sitteplasser, og det er en liten kirkegård her.

Interiør og inventar
Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. Koråpningen er rektangulær, og korets gulv er hevet et trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble laget av Ole Garlaus (eller Ola Garlaus) i 1924 og viser tilbedelsen ved korset. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt (jf. Joh 19, 30). Prekestolen, av Petter Chr. Johnsrud, er fra 1925. Den ser ut til å ha blitt pusset opp og hevet i nyere tid; på et eldre bilde ser den ut til å ha oppgang fra koret, og fargene er annerledes. Døpefonten i tre er fra 1911. Kirkeklokken er fra 1913, fra Olsen Nauen. Alt dette er ifølge kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kapellet, og sør for kapellet står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg arbeidskirke

Berg arbeidskirke

På 1970-tallet hadde Berg trekirke fra 1878 stort behov for oppussing, hvorav bare noe ble gjennomført. I stedet ble det arbeidet for oppførelse av en ny arbeidskirke. Arbeidet ble noe forsinket da Brunlanes kommune ble slått sammen med Larvik, men rundt årtusenskiftet skjøt det fart igjen, og kirken ble oppført på Søndersrød, i utkanten av Helgeroa.

Berg arbeidskirke ble tegnet av Børve Borchsenius ved Reidar Aasen og innviet den 28. januar 2007. Antall sitteplasser oppgis til 200 hos Kirkesøk. Kirkerommet er møblert med stoler. Arbeidskirken har i stor grad overtatt som gudstjenestekirke etter trekirken.

iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken og skildrer kirkerommet til en viss grad. Enkelte interiørbilder finnes også på Kirkesøk.

Det er ikke kirkegård ved arbeidskirken. Begravelser skjer fortsatt ved Berg trekirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg gamle kirke

Berg stenkirke

Bakgrunn
Tre kirker vest i Brunlanes bærer Berg-navnet. Den eldste og østligste er denne middelalderkirken, som kalles Berg stenkirke, Berg steinkirke eller Berg gamle kirke. Akkurat hvor gammel kirken er, vet man visst ikke, men Harry Fett ville ha det til at den var fra 1000-tallet og kanskje fra før Olav den hellige. Den var viet til Laurentius (Lavrans; festdag 6. oktober), og den er i såkalt angelsaksisk stil, av en kirketype som var vanlig på De britiske øyer i middelalderen. Det må riktignok sies at mye av kirken i dag er rekonstruert.

Kirkebygg
Kirken er av naturstein, og bare hjørnesteinene og steinene rundt dører og vindu er tilhugget. Den har 122 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor med saltak. Alle dør- og vindusåpninger er romanske. Det er tre dører: to i skipet og én i koret. Opprinnelig var det ikke vinduer, bare en liten lysglugg i korgavlen. Det var heller ingen benker. Kirken hadde opprinnelig jordgulv dekket av heller.

Forfall
Kirken forfalt etter reformasjonen, og kirkens verdisaker ble sendt til København. Så ble imidlertid kirken restaurert i 1592. Den fikk vindu, og koråpningen ble gjort større. Prekestol og benker kom til, og kirken ble brukt som sognekirke til slutten av 1800-tallet, da den ble for liten og var i dårlig stand. I 1878 ble Berg trekirke innviet som ny sognekirke, og steinkirken gikk ut av bruk og ble revet ved at steinene ble styrtet inn i kirken. Der ble de liggende til 1911, da de ble brukt rundt omkring på gårdene.

Gjenreising, interiør og inventar
Etter mange år som ruin ble den gamle kirken restaurert og gjenreist frem mot 1970 under ledelse av Finn Bryn og gjenninnviet den 13. september det året. Kirken fikk tilbake prekestolen fra 1592 samt et par lysestaker fra samme tid. Over korbuen er et krusifiks som er laget av Joseph Grimeland, og til venstre for korbuen er det innmurt en runestein. På nordveggen henger et epitafium over Dorthe Christensdatter og hennes familie. Ved arkeologiske utgravninger i 1968 ble det funnet 324 mynter ved kirken. De fleste er sendt til Universitetets myntkabinett, men et utvalg er satt i en ramme som henger på veggen i kirken. Det er orgelgalleri ved inngangen. Kirkeleksikonet omtaler kirkeklokker fra 1629, hvorav én skal ha gått tapt. Det finnes en rekke interiørbilder på iBrunlanes.no.

Kirken er ikke vanlig sognekirke, men brukes til noen gudstjenester i året og ellers til blant annet vielser og konserter. Det er fortsatt noen gamle graver rundt kirken, og det står et toalettbygg sørvest for den. Til begravelser i dag brukes imidlertid kirkegården ved Berg trekirke, ikke langt unna.

Vestfra
Sørportal i skipet
Sørportal i koret
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg nye kirke

Berg trekirke

Bakgrunn
Berg gamle kirke skrantet og var for liten mot slutten av 1800-tallet, og ny sognekirke ble oppført. Den kalles gjerne Berg trekirke, til forskjell fra den gamle steinkirken og den nyere arbeidskirken.

Kirkebygg
Berg trekirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført under byggmester Mathias Olsen fra 1875 og innviet i 1878. Ifølge Wikipedia har kirken 500 sitteplasser og er med det den største trekirken i Larvik kommune, men Kirkesøk oppgir antallet plasser til 305. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn. I øst har den polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhøyde innvendig deler på en måte kirken i tre skip, men søylene er slanke og plassert midt i benkeradene, så det er ikke så utpreget. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, med en gulvhøyde to trinn over skipets. Det er vinduer i korets vegger.

Altertavlen er fra 1500-tallet og er overtatt fra steinkirken. Bakgrunnen er diskutert her. Tavlen har flere bilder, hvorav det største viser nattverdens innstiftelse. Prekestolen står til venstre i korbuen og har oppgang fra koret. Om døpefonten sier ikke kildene så mye utover at den fikk et nytt dåpsfat da kirken var ny.

Først i 1907 fikk kirken orgel. Det var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Vestfold orgelbygg i 1967. Av de to kirkeklokkene er én på alder med kirken, og den andre sies å være omtrent hundre år yngre. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken.

De senere år
På 1970-tallet ble det avdekket skader på kirken, og midler til istandsetting ble bevilget. Det sies imidlertid at dette ikke var nok, og at bare noen av reparasjonene faktisk ble utført. I stedet ble det jobbet for å oppført en arbeidskirke. Det drøyde noe etter kommunesammenslåingen med Larvik, men den ble innviet i 2007.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården stod opprinnelig klar året etter kirken. Den fikk en overhaling i 1962, da jernrammer og gjerder ble fjernet og fremkommelighet for klipping ble gjort enklere. Her foregår alle sognets begravelser i dag, selv om arbeidskirken ser ut til å ha overtatt for alminnelige gudstjenester. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ved gjerdet sørvest for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus eller bårehus.

Berg trekirke
Berg trekirke
Berg trekirke
Kirkegård
Berg trekirke
Kirgsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berger kirke

Berger kirke

Bakgrunn
Berger kirke i tidligere Svelvik kommune ligger et stykke sør for det tidligere kommunesenteret, på skrå over Drammensfjorden fra Holmsbu. Kirken ble tegnet av Schak Bull, oppført på grunnen til Berger gård og innviet den 7. juni 1895. Samme tegninger ble kort tid senere brukt ved byggingen av Ytre Arna kirke. Byggingen skjedde på en tid da Berger og Fossekleven fabrikker kom i drift (i dag er fabrikkene museum), og kirken ble finansiert av Jebsen-familien, som eide fabrikkene. Den var i privat eie frem til 1970, da den ble gitt vederlagsfritt som gave til Svelvik kommune etter at det hadde gått nedenom med fabrikkdriften.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier samt vesttårn. Kirken har galleri i vest, og den har rundt 200 sitteplasser ifølge flere kilder som Kirkesøk, mens Svelvik kirkelige fellesråd opererer med 300. Kirken var svært enkelt utstyrt i begynnelsen (og ordet «tarvelig» ble brukt), men interiøret ble omfattende ombygget og pusset opp i 1948–49 under ledelse av Arnstein Arneberg i samarbeid med Axel Revold. Kirken ble gjenåpnet 18. september 1949. I de etterfølgende årene forfalt kirken noe, ettersom det gikk dårlig med fabrikkdriften, og vedlikeholdsutgiftene ble overtatt av kommunen. Senere er det meldt om gaver og oppussing. På begynnelsen av 2000-tallet ble kirken meldt å være i dårlig stand. Så ble det i 2006 meldt om bevilgninger til å gjøre noe med taket (og året etter ble det utlyst anbud i den forbindelse). I 2011 er det igjen flere hjertesukk om forfall ved kirke, kirkegård og bårehus (se f.eks. her og her), uten at undertegnede vet hva som er status i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og både koret og skipet har tønnehvelv. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Som altertavle brukte man i begynnelsen et kors på fløyelsbakgrunn. Ny altertavle ble laget 1949 med tre bilder av Axel Revold som viser (fra venstre til høyre) Fristelsen, Oppstandelsen og Jesus som bærer korset. Bildene var laget noen år tidligere og var blitt utstilt i Kunstnerforbundet i 1946 til stor oppmerksomhet. Kritikkene ved den anledning var nokså blandet.

Den nåværende prekestolen ble tegnet av Arnstein Arneberg og utført av Anthon Røvik i 1948. Det står en lesepult like ved siden av. Døpefonten er også fra oppussingsperioden og har et dåpsfat gitt i gave fra skolebarna på Berger.

Kirken har et August Nielsen-orgel fra 1895 som ble restaurert av Venheim i 1985. De to kirkeklokkene er fra Barwell Founder i Birmingham, og er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk tidligere enn tiltenkt, da datteren til fabrikkeier Jürg Jebsen døde et par måneder før kirken ble innviet. Tillatelse ble gitt fra biskopen, og hun ble begravet ved kirken den 19. mars 1895, mens den offisielle jordfestelsen skjedde den 23. juni. Arkitekten N.P. Nilsen tegnet gravkapell til kirkegården i 1919, men etter saksbehandling og godkjennelse skjedde det ikke noe mer. Først i 1980 ble det laget tegninger til bårehus. Etter at midler var bevilget og tegninger revidert, ble bårehuset oppført og innviet den 27. mars 1989.

Berger kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden