Stikkord: kyrkje

Holmestrand kirke

Holmestrand kirke
Kirken var under restaurering i 2011, men har siden åpnet igjen.

Bakgrunn, kirkebygg
Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.

Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladestedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.

Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.

Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926–30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det ble konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som ble anslått å ta cirka tre år, men tok et år til. Den som søker på nettet, vil kunne finne bilder fra restaureringen. Det er dessuten utgitt bok om den. Mens kirken var stengt, ble gudstjenestene flyttet til Bilet kapell. Den nyrestaurerte kirken gjenåpnet i 2014.

Inventar
Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.

Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Horten kirke

Horten kirke

Bakgrunn
Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

Interiør
I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Inventar
Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på Slaveriet på Akershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt siden. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. I 2014 ble orgelet restaurert og utvidet av Karl Schuke fra Berlin, og orgelet har i dag 28 stemmer. Det ser ut til at et digitalt Johannus-orgel ble brukt i påvente av restaureringen. Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården og kapellet ligger et lite stykke unna kirken, i Bekkegata 10.

Horten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvarnes kirke

Hvarnes kirke

Bakgrunn
Hvarnes (i Lågendalen) har hatt kirke siden middelalderen, og ved Odberg er det funnet gravhauger fra romersk jernalder. Første kirke skal ha blitt oppført rundt 1200. Før det sognet stedet til Hedrum. Den første kirken var trolig en stavkirke her som mange andre steder, uten at all verden synes kjent om den. Ifølge jubileumsboken ble den viet til St. Olav i 1398. På siste halvdel av 1600-tallet viste kirken tydelige tegn til råte og forfall. Den tilhørte Larvik grevskap fra 1671, men forfallet fortsatte. Rundt århundreskiftet ble ny kirke planlagt. Byggeåret anslås til 1705, og jubileer er feiret deretter, uten at man vet det med sikkerhet.

Kirkebygg, bygningshistorie
Hvarnes kirke er en laftet langkirke med 160 plasser (ifølge de fleste kilder, skjønt Kirkesøk sier 200). Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi på sørsiden under samme møne. Kirken fikk utvendig panel i 1708. Samme år ble kirken avstivet med bjelker og jernbolter. Det synes usikkert om kirken hadde tårn helt i begynnelsen, men den skal ha hatt det i 1713 (bordkledd i 1736). Sakristi fikk kirken i 1849; det ble utvidet i 1896.

Det har naturligvis vært en rekke reparasjoner og den slags, og i 1860-årene var det på nippet til at ny kirke ble oppført. Kirken var rødbrun utvendig til 1872, men ble da hvitmalt. Samtidig ble interiøret overmalt. Så var det ytterligere interiørendringer i 1928–29 før en restaurering i 1977 førte til at fargene ble endret mot det opprinnelige. Innvendig har kirken galleri langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og kor og skip har begge flat himling — korets betydelig lavere enn skipets.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Orgel

Inventar
Altertavlen er fra 1708. Kunstnerens navn er ukjent, men ikke sponsorenes (Hans Larsen Bornes og Gunil Jacobsdatter). Det store bildet viser nattverdens innstiftelse med fire disipler i tillegg til Jesus.

Til å begynne med brukte man prekestolen fra stavkirken (som antas å være fra 1600-tallet). I 1872 ble den byttet ut med prekestolen fra Kvelde kirke. Den sies å være fra 1705 og muligens opprinnelig beregnet på Hvarnes kirke. Grunnflaten er sekskantet, som vi ser av himlingen, og stolen har malte bilder av de fire evangelistene med attributter. Stolen har oppgang gjennom korveggen.

Døpefonten av tre er først omtalt i 1666. Den har et dåpsfat med et preget bilde av Adam og Eva, visstnok det største av to dåpsfat som fantes i kirken på 1700-tallet. Dåpskannen i tinn er fra 1938. Ellers er det i koret en sammensatt dekorasjon laget av en treplate fra prekestolen som stod i kirken før 1872, og en del av den gamle døpefonten. På treplaten er det utskårne våpenskjoldet til Margrete Breide, som var gift med Peder Iversøn.

Kirken fikk i 1934 et seks stemmers Teigelkampff-orgel med prospekt tegnet av Wilhelm Swensen. Dagens orgel ble bygget av nederlandske Orgelmakerij Reil og tatt i bruk 13. mars 2005. Det har nytt prospekt.

De to kirkeklokkene er fra 1730 (Johan Barthold Holz) og 1768 (N.C. Trochell; omstøpt av en gammel klokke). Av gammelt inventar ellers kan nevnes en alterkalk og alterstaker. En gammel messehagel herfra er i Kunstindustrimuseet i Oslo.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet på 1940-tallet og 1990-tallet. Vest for kirken står et bårehus som ble innviet i 1971. Det er en tilpasset versjon av bårehuset ved Kvelde kirke, som ble tegnet av arkitekt Bruun Trulsen. I gamle dager kunne en reise til kirken inkludere en båttur over Lågen, men i 1937 ble Hvåra bru åpnet. (Dagens bro ser ut til å være noe nyere.)

Hvarnes kirke

Kilder og videre lesning:

  • Larvik kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
  • Herborg Bårnes og Ellen Jane Langerud (red.): Hvarnes kirke 300 år 1705–2005 (Hvarnes menighetsråd, 2005)
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 558
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvasser kirke

Hvasser kirke

Bakgrunn
Det later til at man måtte søke flere ganger for å få tillatelse til å bygge kirke på Hvasser. Ifølge et hefte utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet ble det samlet inn midler og avholdt arrangementer til inntekt for bygging, slik det gjerne blir/ble ved slike anledninger. Søknad om offentlige midler ble ikke innvilget, men man tok opp lån i Tjøme sparebank, som også gav et bidrag.

Kirkebygg
Kirken (eller kapellet, som det var fra starten av) ble tegnet av byggmester Monrad Nyby i Tønsberg og ble innviet av biskopen den 26. juni 1903. Tårn med våpenhus ble påbygget i 1912. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med nygotiske vinduer. Den har i dag rundt 180 plasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at den har galleri. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså tårn med inngang i sør og kor i nord. Ved hundreårsjubileet ble kirken rapportert å være nymalt utvendig, og da undertegnede tok bildene her sommeren 2011, ble det også utført malerarbeider. Kirken ble forsøkt påtent i 2005.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet i høyden), og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lagerta (eller Lagerthe) Nielsen i 1903 og har en kopi av Adoph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Prekestolen sies å være på alder med kirken.

Til femtiårsjubileet i 1953 fikk kirken glassmalerier, uten at det fremgår av kildene hvem som utformet og laget dem. Motivene sies å være Maria og Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen. Dessuten har kirken seks malerier malt av Gebauer Ernö i 1957 med scener fra Jesu liv. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen fra 1936.

Til innvielsen var det anskaffet et harmonium fra Chicago Cottage Organ Company. Dagens orgel sies i kirkeleksikonet å være fra 1930 og av uspesifisert merke, men ifølge Norsk orgelregister dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1960. Dette var åpenbart i elendig stand i en årrekke, og etter innsamling ble det i 2013 utlyst anbudsinnbydelse der valget falt på Steinmeyer. Det ser ut til at dette orgelet ble innviet i påsken 2014.

Kirkegård
Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken. Midt på kirkegården stikker fjellet opp av grunnen, og så er det gravfelt rundt dette. Bårehuset ble oppført etter en pengegave i 1942. Ved siden av det står et hus som må være kirkestuen.

Hvasser kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke er Vestfolds eneste bevarte stavkirke, og den er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. (De andre to er Nore og Uvdal.) Midtmasten og de tolv stavene sies å symbolisere Jesus og disiplene, og stavene er alle forskjellige. Kirken antas å ha blitt oppført i to omganger til avløsning for en stolpekirke: koret på siste halvdel av 1100-tallet og skipet rundt 1275. Eldste skriftlige dokumentasjon er fra 1374. Kirken er blitt mye endret gjennom årene, og slik den nå fremstår, bærer den preg av restaurering i 1948–53. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 150 sitteplasser.

Kirken hadde svalganger hele veien rundt til 1689. Da var den forfalt og ble satt i stand, blant annet med ytre bordkledning. Ved en ny istandsetting rundt 1840 fikk den innvendig panel og ganske store vinduer. Først i 1904, da kirken fremstod som en helt alminnelig, hvitmalt trekirke, ble det gjort undersøkelser for å finne ut hva som var igjen av stavkirkekonstruksjonen. Etter krigen ble kirken altså tilbakeført mot slik man antok at den så ut. Det var under dette arbeidet, som ble ledet av Otto L. Scheen, at man oppdaget at man muligens hadde med en midtmastkirke å gjøre, og dagens midtmast er en rekonstruksjon. Den er, i likhet med takkonstruksjonen, utført etter mønster av stavkirken i Nes i Hallingdal (revet 1864). Kirken fikk ekstra utvendig bordkledning, eller egentlig et nytt bygningsskall som skal beskytte den skjøre og medtatte stavkonstruksjonen. Det er også oppført nytt våpenhus med bislag i vest og nytt sakristi øst for koret. Borte er bindingsverk og spor av 1700- og 1800-tallet. Skipets og korets hovedkonstruksjon skal imidlertid være relativt autentiske.

Det er en enkel kirke med hjørnestaver og mellomstaver, uten hevet midtrom. Rester av skip og innvielseskors er synlige på innerveggene, og middelalderlysåpninger høyt oppe på sørveggene er bevart, men dekket utvendig av panel. Interiøret har nok vært ganske fargerikt en gang i tiden, og det er ved restaureringen forsøkt å gjenskape noe av denne stemningen. Korets buede plankehvelv har felt med malte medaljonger etter mønster fra funn gjort på stedet, utført av Finn Krafft i 1959–64. Også deler av middelalderdekoren på korveggene er rekonstruert. Utskåret dekor er det derimot ikke funnet mye av. Av utvendig dekor kan nevnes en vindfløy av forgylt bronse fra ca. 1250, en av åtte slike som er bevart fra middelalderen i Norge. Originalen befinner seg nå i Oldsaksamlingen, mens det er laget en forenklet kopi til kirken.

Alterparti
Under kortaket
Prekestol
Døpefont
Kortak
Kortak

Altertavlen i jarlsbergrenessanse ble laget av en lokal kunstner på 1600-tallet, men bildene ble malt av Finn Krafft på 1960-tallet. De viser korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen skal være skåret av Hans Fredriksen og malt av Hans Andersen Sjue i 1848. Døpefonten i tre er fra 1781 og har et messingfat fra 1683. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Junker-orgel fra 1972, og av de tre kirkeklokkene henger den minste (Støpt av Carl Troschell i 1782) nå i våpenhuset. I tårnet henger to klokker fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen — den ene fra 1864, den andre nyere.

Høyjord stavkirke er fortsatt sognekirke. Ellers er kirken åpen for turister i juli. Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det står et krigsminnesmerke samt et hus som ser ut til å være kombinert bårehus og redskapshus.

Høyjord stavkirke
Kor og sakristi
Bårehus/redskapshus?
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjose kirke

Kjose kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kjose (vest for Farrisvannet i Larvik kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken (omtalt i 1372) var høyst sannsynlig en stavkirke, og den var viet til Bartolomeus. Det sies at stedet hadde egen prest i katolsk tid, idet Nes var prestegård. Fra denne kirken stammer en kalvariegruppe i eik fra ca. 1260 som skal være skåret av den såkalte Balkemesteren (et navn som henspiller på hans arbeider i Balke kirke). Den er fortsatt å finne i dagens kirke, der den er plassert i altertavlen.

I 1606 ble stavkirken revet og erstattet med en tømret kirke som ble oppført på de samme tuftene. Den hadde ikke tårn. I stedet hang kirkeklokkene på loftet, og de kunne ringes med tau fra inne i kirken. Kirken hadde inngang og en liten svalgang i vest, ett vindu på hver langvegg og ikke noe galleri, og taket var tekket med spon. Koret var skilt fra skipet ved en skranke foran første benkerad. Altertavlen hadde et bilde som viste nattverdens innstiftelse, og det sies at kirken etterhvert fikk flere malerier i gave fra områdets eiendomsbesittere. Prekestolen og døpefonten antas å være skåret av «Anders snekker» i 1617–18. Døpefonten er fortsatt i kirken, mens prekestolen står i sakristiet. Kirken fikk nytt våpenhus i 1626 og gjennomgikk flere runder med reparasjoner. Ellers finner vi i dagens kirke flere våpenskjold fra denne kirken fra grevskapets tid. Tømmerkirken ble revet da dagens kirke ble bygget.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Adolph Lammers og oppført frem mot sommeren 1850 med Anders Tollefsen Bonnegolt og Mikkel Tangane som byggmestre. Innvielsen var den 8. august. Vi har å gjøre med en liten, nygotisk langkirke i tre (laftet) med utvendig panel. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip med kor i enden av samme bygningskropp, adskilt med en korskranke som et lavt gjerde. Til å begynne med var det det ikke noe sakristi, men to faste stoler i koret med gitter og forheng til prest og klokker. Så ble det oppført et sakristitilbygg i den østre forlengelsen av koret i 1911, og i 1977 kom det til enda et ledd som inneholder kjøkken og bad. Antall sitteplasser er 170, ifølge Kirkesøk. 175-årsjubileum ble feiret i 2025.

Inventar
Til å begynne med hadde altertavlen et enkelt, mørkt kors på lys bunn. Så i 1911 satte man altså inn kalvariegruppen fra stavkirken. Prekestolen står inntil korets sørvegg. Under prekestolen står en furukiste som er overført fra tømmerkirken. Kirken fikk en lesepult i 1993. Døpefonten fra 1600-tallet er som nevnt overført fra tømmerkirken, og til den hører et dåpsfat i bronse er fra 1641. I våpenhuset finner vi det gamle alterbildet og maleriene som tidligere hang i tømmerkirken.

Kirken fikk orgel i 1857, bygget av sogneprest Telup Stub i Skien og brukt andre steder før det kom til Kjose kirke. Dette orgelet var i bruk til 1911 og står i dag i museumssamlingen i Brekkeparken i Skien. I 1911 ble det gamle orgelet fra Tanum kirke innkjøpt og tatt i bruk etter noe ombygging. Ytterligere ombygging og utvidelse ble utført av J.H. Jørgensen i 1935. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt. Det er et helmekanisk orgel med tolv stemmer, og det ble innviet den 9. september 1979.

Kirkeklokken fra 1833 ble overtatt fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra det vi nå kaller Olsen Nauen, fra 1857.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et kombinert bårehus og uthus som ble oppført i 1949.

Kjose kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kodal kirke

Kodal kirke

Bakgrunn
Kodal kirke (tidligere i Andebu kommune, som nå er en del av Sandefjord) er i utgangspunktet en langkirke av stein som er nevnt første gang i 1339, men antas å være bygget på 1100-tallet. Kirken har tradisjonelt hatt lite jordegods og dermed små inntekter, og vedlikeholdet har lidd under dette. Rundt midten av 1500-tallet var kirken i så dårlig stand at skipets nordvegg og vestvegg brøt sammen og ble erstattet med trevegger. I begynnelsen av 1620-årene var koret skrøpelig, men murene ble satt i stand, og kirken fikk nytt gulv og nytt alter. I 1630-årene ble takrytteren fjernet og taket reparert. På 1660-tallet ble kirken karakterisert som «brøstfeldig».

Som andre kirker i området kom Kodal kirke i grevskapets eie i 1673. En besiktigelse i 1689 resulterte i en større istandsettelse, som ble fullført i 1691. Kirkeskipet ble gjenoppbygget av tømmer, mens steinveggene ble beholdt i koret. Kirken fikk takrytter, og den fikk takstein istedenfor spontekke på takene. Innvendig fikk den galleri. I 1769 solgte greven kirken på auksjon, og den ble kjøpt av kapellanen i Andebu sammen med bygdefolket for bare 80 daler. Kirken overtok prekestolen fra Sandar kirke i 1791, og for øvrig ble kirken restaurert i 1917 (under ledelse av Haldor Børve) og i 1953 (arkitekt: Ragnar Nilsen; det ble blant annet innredet bårerom i kjelleren).

Kirkebygg
Kodal kirke har 225 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Den er stadig en langkirke Skipet er altså laftet, mens koret (som er rett avsluttet) er av stein. Det er våpenhus i vest og sakristi (fra 1953, til erstatning for et som muligens var fra 1770-tallet) i øst, begge av tre. Inne i skipet er det orgelgalleri i vest og galleri også langs den vindusløse nordveggen. Koråpningen er rundbuet med stolper som avgrenser rekatangulære felt på sidene av buen. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipet ved siden av korbuen.

Inventar
Alteret med altertavle og alterring står innerst i koret. Altertavlen ser ut til å være gitt til kirken i 1781, et resultat av innsamlinger på stedet og i nabodistriktene. Den har et korsfestelsesbilde utført av ukjent maler. På korets nordvegg henger et bilde av Jesus som åpenbarer seg for emmausvandrerne (jf. Luk 24, 13), malt av Otto Valstad i 1899 i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

Prekestolen sies å være fra ca. 1900. Den avløste den eldre nevnte, hvis oppgang skal være å finne i Asker museum. Prekestolen var eikemalt før 1917. Den ble malt om av Finn Krafft og Odd Helland under restaureringen i 1953.

Ved restaureringen i 1917 malte Hans Holmen dekorasjoner i taket og på prekestolen. Disse ble fjernet ved restaureringen i 1953, men et maleri som han ved samme anledning malte av Helvig og Karl Kristian Nilsen, som finansierte mye av restaureringen, henger nå i sakristiet.

Døpefonten er av tre og har et fat av messing. Kirken fikk et husorgel i 1893, men ved restaureringen i 1917 ble det anskaffet et pipeorgel. Dagens orgel (13 stemmer, 2 manualer) kommer fra Bruno Christensen (deres opus 335) og er fra 1984. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1919.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Et nytt kirkegårdsbygg ble innviet den 18. mars 2007. Bygget inneholder bårerom, kirkestue, toaletter og lager, og ble oppført takket være en testamentarisk gave. På kirkebakken sør for kirken står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvelde kirke

Kvelde kirke

Bakgrunn
Ifølge et gammelt sagn skal det ha eksistert en kirke i Kvelde på 1200-tallet. Ny kirke ble bygget i 1617, men denne lå utsatt til for ras, og den var blitt for liten på 1800-tallet, da det krevdes at 30 % av menigheten skulle få plass i den. Det ble i første omgang bestemt å flytte kirkestedet fra gården Vestby til gården Sundby, men kirken ble liggende ved Vestby, om enn på tryggere grunn, lenger unna Lågen. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og tømmer ble fremkjørt av lokale bønder. Kirken ble innviet den 11. oktober 1871.

Kirkebygg
Kvelde kirke er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk). Antall sitteplasser oppgis forskjellig i forskjellige kilder: Ifølge Kirkesøk har kirken 250 plasser. Kirken har omtrent motsatt orientering av det som er vanlig. Det er tårn med våpenhus og inngang i øst (ørlite nord for øst/vest-aksen), skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Dåpssakristiet på nordsiden av koret kom til i 1930. På sørsiden er det prestesakristi. Kirken har gjennomgått flere runder med reparasjoner. På begynnelsen av 2000-tallet ble den meldt å være i dårlig stand, men den er pusset opp etter dette.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne (til venstre for koret) og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Prekestolen fra gamlekirken ble overført til Hvarnes kirke da Kvelde fikk ny kirke.

Til tross for at menigheten var bevilget et større lån enn det som krevdes for å bygge kirken, nøyde man seg med å sette opp et enkelt trekors ved alteret i begynnelsen. Først i 1919 fikk kirken en regelrett altertavle, en av Axel Enders siste sådanne. Bildet viser Jesus i Getsemane.

Kirken fikk nytt orgel i gave i 1919. I 1960 overtok kirken det gamle orgelet fra Hedrum kirke da det kom nytt orgel der til 900-årsjubileet. Ifølge kirkeleksikonet har Kvelde kirke to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1927.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet og satt i stand med betydelige innslag av dugnad og frivillig arbeid. Muren mot Kveldeveien er satt opp etter krigen. Bårehuset ble ifølge jubileumsboken tegnet av arkitekt Bruun Trulsen (Arne Bruun-Trulsen?) og oppført ved byggmester Hillestad på 1960-tallet. En tilpasset versjon av samme er siden oppført ved Hvarnes kirke. Et krigsminnesmerke med en skulptur av Hans Holmen er å finne i Parken i Kvelde sentrum, dit det for få år siden ble flyttet fra Bommestad. Det kan ellers være av interesse for matinteresserte at Kvelde mølle ligger like sør for kirken.

Kvelde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langestrand kirke

Langestrand kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Langestrand ligger i vestre utkant av Larvik by. Stedets første kirke ble oppført rundt 1642 og lå like utenfor porten til Fritzøe verk, der det nå er parkeringsplass ved Spenst treningssenter. Det er ikke spor etter den utover noen bevarte inventargjenstander (ikke minst døpefonten i jern, nå i Larvik museum). Kirken skal ha blitt utbedret i 1692 i det enkelte kilder beskriver som nybygging. Klokketårn ble bygget i 1699, men allerede på 1730-tallet var kirken i dårlig forfatning, og den ble revet i 1811, da man planla å anlegge masovner for verket på kirketomten. Rivingen ble ansett som skandaløs i samtiden, og masovnplanene ble aldri realisert. (Boken «Ett med sin by» opererer med en litt annen kronologi, med nybygging i 1699 og klokketårn i 1731 før riving i 1811.)

Kirkebygg
Så drøyde det noen år før dagens kirke kunne innvies på ny tomt dem 1. februar 1818. Det er en åttekantet trekirke — kommunens eneste sådanne. Orienteringen er nesten fra nord til sør. Det er kor i sørenden av åttekanten, mens sakristi og våpenhus er i egne bygningsdeler utenfor denne. Kirken er i empirestil, som seg hør og bør for et barn av den tid. Arkitekt og byggmester var Hans Christian Lind, og tegningene er fortsatt bevart. Kirken har 180 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken fikk nytt korparti i 1903 og nytt sakristi i 1906, og våpenhuset ble ombygget i 1910. Kirken har ikke klokketårn, men frittstående støpul.

Langestrand kirke

Interiør og inventar
Kirken hadde prekestolsalter fra begynnelsen, men dette ble endret på da koret ble gjort om i 1903. I kirkerommet er det gallerier båret av runde søyler, og det er orgel på galleriet over inngangen.

Til altertavlen har Christian Krohg kopiert Leonardo da Vincis berømte nattverdsbilde fra Santa Maria delle Grazie i Milano. Prekestolen er fra 1903 og er tegnet av Halfdan Berle og (etter kirkeleksikonet å dømme) snekret av en snekker Borgersen. Berle har også tegnet døpefonten, mens dåpsfatet er overtatt fra gamlekirken. Fra gamlekirken stammer også tre malerier som henger i dagens kirke (se «Kirkesøk»). Et seks stemmers Jørgensen-orgel fra 1879 ble restaurert og utvidet i 1963–64. De to kirkeklokkene er støpt av Johan Berthold Wallzmann (Waltzmann?) i 1732 og dermed overført fra gamlekirken. Det finnes noe gammelt kirkesølv. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården her kalles gjerne Langestrand nedre kirkegård, til forskjell fra øvre kirkegård ved kapellet, der de fleste begravelser foregår. Kirkegården ved kirken ser ut til å være oppfylt. Støpulen står like nordvest for kirken.

Langestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Larvik kirke

Larvik kirke

Bakgrunn
Larvik by er for en stor del anlagt på grunn fra gårdenNanset, og innbyggerne sognet opprinnelig til Hedrum kirke. Larviks havn ble av betydning utover 1500-tallet, og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Bokverket «Kirker i Norge» rapporterer om en første kirke av ukjent alder som skal ha vært «ganske forfalden» i 1660-årene, men det er mulig dette egentlig gjelder den første Langestrand kirke. Det ser i alle fall ut til at Ulrik Frederik Gyldenløve søkte kongen om tillatelse til å oppføre kirke på Tollerodden, og den ble innviet den 6. januar 1677 som «helig trefoldigheds kierch».

Kirkebygg, bygningshistorie
Larvik kirke er en langkirke i hardbrent, gul tegl som dessuten har gul puss (fra 1706). Den har ifølge brannforskriftene 387 sitteplasser, skjønt mange kilder opererer med 450. Orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Det er tårn ved inngangen, koret er nesten kvadratisk og smalere/lavere enn skipet, og det er sakristi (fra 1742, utvidet i 1906) i søndre forlengelse. Orienteringen kan ha sammenheng med at det var tenkt oppført en korskirke: Murene er langt tynnere langs et stykke midt på langveggene. Sakristiet (1741) og tårnet (1762) er senere tilføyelser. Opprinnelig hang klokkene i en støpul sørvest for kirken, og tårnet (av rød teglstein) kom til først i 1758–60.

Larvik kirke

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom tidene, særlig innvendig. Det vi ser i dag, er ikke minst et resultat av en ombygging i 1859–64 etter planer av Chr.H. Grosch. Da fikk kirken et mer nygotisk preg, som det fortsatt i bunn og grunn har. Dette gjelder ikke minst takkonstruksjon og orgelprospekt. Fra Grosch-ombyggingen stammer også østportalen med våpenhus, og i 1970-årene ble kjelleren under kirken innredet som kirkestue.

Interiør
Nygotikk til tross er koråpningen rundbuet og har to småbuer til side for hovedbuen. Korets gulv hever seg tre trinn over skipets. Det er galleri med orgel ved inngangen i nord.

Kirkerom
Alterbilde
La de små barn komme til meg

Inventar
Altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Ernst H. Löffler i 1752. På predellaen er et nattverdsbilde fra 1754 av Jacob Pederssøn Lindgaard. I koret henger (hang?) også et maleri av Lucas Cranach den eldre med tittelen «La de små barn komme til meg». Dette maleriet er kirkens eldste kulturskatt. Det antas å ha blitt malt en gang i perioden 1537–1553 og ble gitt til kirken i 1680 og restaurert i 1963–64. Den 8. mars 2009 ble bildet stjålet for så å bli funnet igjen tre dager senere.

Døpefont
Nattverden
Klokker

Prekestolen er tegnet av Grosch og er fra ombyggingen rundt 1860. Den har oppgang gjennom den ene sidebuen i koråpningen. Døpefonten av marmor ble gitt i gave til kirken i 1705 av «Iacob Söfrensön; og Hustrue, [og] Leehne Hans Daatter». Dåpsfatet i sølv er fra 1720, og det finnes også et i tinn fra 1705.

Dagens orgel er kirkens femte. Det ble bygget av Carsten Lund og innviet den 27. september 1997. Orgelet er nærmere beskrevet her.

Av tre kirkeklokker er én fra 1639, mens de to andre ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1887. Også andre inventargjenstander er skildret i den nevnte kildene.

Kirkegård og omgivelser
Det antas at kirkegården ble innviet omtrent samtidig med kirken, og det var i sin tid gravkamre under kirken, med det under koret som det gjeveste. Ca. 80 kister skal ha vært plassert under kirken før forbudet mot slike begravelser trådte i kraft i 1805. Kistene ble tatt ut ved restaureringen på 1860-tallet. I dag er det ikke kirkegård ved kirken, men området utenfor kirken er parkmessig behandlet, som det heter. Der finner vi blant annet et krigsminnesmerke av Arne Vigeland og en minnebauta over eidsvollsmannen Thomas Bryn samt enkelte gravminner over fremtredende borgere fra 1800- og 1900-tallet. Byens hovedkirkegård, Undersbo, er mindre enn en kilometer unna.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden