Tønsberg metodistkirke

Tønsberg metodistkirke

Dette var en gang Tønsbergs metodistkirke. Pastor Christian Torjussen kom til Tønsberg i 1877, og en menighet ble stiftet den 20. januar året etter. Kirken i Møllegaten ble innviet den 21. oktober 1883 og ombygget i 1952, da den fikk nytt tårn og våpenhus. Ved hundreårsjubileet var menigheten vertskap for Metodistkirkens årskonferanse i Norge.

Det kan imidlertid se ut til at metodistene har slitt med oppslutningen siden. I 2002 ble bygget avvigslet og menigheten slått sammen med metodistmenigheten i Horten. Bygget ble solgt via DnB Eiendom og omgjort til Spiret kultursenter. NRK meldte i 2005 om innvielse som spiritistkirke og om satanrockkonsert på stedet, noe som falt menigheten tungt for brystet. I 2006 gikk det imidlertid (økonomisk) nedenom for kultursenteret. Et bilde fra 2015 tyder på at den tidligere kirken nå er tilholdssted for et reklamebyrå.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Undrumsdal kirke

Undrumsdal kirke

Bakgrunn
Undrumsdal i Våle (nå i Re kommune) er et gammelt kirkested. Eldste skriftlige belegg for kirke er fra 1315, men man antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet. Opprinnelig kirkested er ikke kjent, men det var trolig en stavkirke, og den ble revet i 1730. Samme år ble ny kirke oppført på Rødshaugen. Den var eid av greven, men det sies at menigheten måtte betale halvparten av byggeomkostningene. Det sies at kirken var sekskantet og hadde prekestolalter. Greven solgte kirken i 1775, og den gikk via flere mellommenn før den i 1876 havnet på menighetens hender. Da var den i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet ca. 400 meter nordover pga. mye fjellgrunn på det gamle stedet som gjorde stedet problematisk som gravplass.

Kirkebygg
Arkitekt sies å ha vært en F. Rasmussen i Horten. Kirken ble innviet i 1882 og er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 175 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i hele skipets bredde og sakristi(er) i forlengelsen av dette samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er orgelgalleri i vest. Kirken ble restaurert i 1981 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har korskille i form av en slags skjermvegg med åpninger.

Som altertavle hadde man i begynnelsen et hvitt kors på svart bunn. Dette ble i 1921 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, som hadde vært sogneprest på stedet før han ble det i Holt i Aust-Agder. Prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være fra 1880 og av tre. I 1981 fikk kirken to billedvever laget av Else Marie Jakobsen. De fremstiller nattverden og oppstandelsen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Nærmere detaljer er muligens ikke kjent (skjønt kirkeleksikonet antyder noe om Bosch). I 1962 fikk kirken et syv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1998 i forbindelse med restaureringen av kirken. Kirken har to klokker, den minste fra 1642, den største støpt av O. Olsen & Søn i 1882.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i den sørøstlige delen av kirkegården. Like utenfor står et hus som ser ut til å være bårehus og servicebygg. Dessuten finnes altså den gamle kirkegården fortsatt lenger sør, på vestsiden av Undrumsdalsveien (fylkesvei 3176). Den som bil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her. Det skal gå an å søke etter graver herfra.

Undrumsdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vallø kirke

Vallø kirke

Bakgrunn
Valløy utenfor Tønsberg har gjennom historien spilt en viss rolle som industristed. Det ble anlagt saltverk der i 1739, og det var i saltverkets tid at stedet fikk kirken, da veien til Slagen kirke ble ansett som for lang i en tid da folketallet på stedet økte. Kirken ble vedtatt bygget i 1777. Et første utkast ble utarbeidet av Johan Christian Hvoslef, men det virker ikke som dette ligger til grunn for byggingen, som byggmester Jacob Smith stod for. Kirken ble innviet av biskopen den 4. desember 1782.

Kirkebygg, bygningshistorie
Vallø kirke er en langkirke i bindingsverk i Louis Seize-stil. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i østre forlengelse. Høyt oppe på tårnets vestvegg er et kirkeur. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 246.

Kirken skal ligne mye på sitt opprinnelige jeg. Den var i privat eie helt til ved 200-årsjubileet i 1982, da daværende eier, Esso, overdro den til det som da var Sem kommune. Men menigheten overtok bruksretten og ansvaret for vedlikeholdet allerede i 1872. Tårnets svillstokker var på et tidspunkt råtne, og tårnet lutet noe, men dette ble rettet opp, og vinduer og dører ble fornyet. Oljeraffineriet på Valløy var i april 1945 mål for et britisk bombetokt som også rammet en rekke sivile samt kapellet, men kirken slapp tilsynelatende uskadet fra angrepet. I ettertid har det imidlertid vist seg at tårnkuppelens kobbertekke tok skade, og i 2010 ble kuppelen heist av og reparert. Den 15. juni ble den reparerte kuppelen heist på plass igjen.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i vest (med orgel og tidligere den såkalte «Tschudystolen» for verkseieren) og nord (med kongestol). Over korbuen er Kristian VIIs kongemonogram. Innerst i korhjørnene er det faste stoler til presten og klokkeren. Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken.

Altertavlen har et nattversbilde som sies å være en kopi etter et italiensk verk. Bildet er flankert av pilastre med urner på toppen. Øverst i midten har tavlen et gudsøye med stråleglans. Prekestolen er til høyre for korbuen. Grunnflaten er som en avkappet åttekant, og stolen har oppgang gjennom korveggen samt himling. Like til høyre for prekestolen henger et timeglass. Døpefonten er åttekantet, og mønsteret i utsmykningen harmonerer med prekestolen. Fonten er ikke helt ulik døpefonten i Tjøme kirke. I tilknytning til den finnes et maleri av Jesu dåp som antas å være malt av Jacob Lindgaard, som malte et lignende bilde på dåpshuset i Tjølling kirke. Han skal ha malt det etter et kobberstikk basert på en eldre mester.

Kirkens første orgel ble skjenket av kong Kristian VII og bygget av Diderich Jacob Behncke. Det fikk et prospekt i Louis Seize-stil som er beholdt frem til i dag. Orgelet ble bygget om i 1873 av orgelbygger Jacobsen. Ifølge Norsk orgelregister fikk kirken et Olsen & Jørgensen-orgel i 1907, men beholdt det gamle prospektet, for så å få et større Jørgensen-orgel i 1955. I Tønsberg Blad ble det i 2006 sagt at orgelet var greit, men bør byttes på sikt. De to kirkeklokkene ble støpt av Michael Carl Troschell (København) i 1782. Kirken har også en god del annet gammelt inventar som kirkesølv og en Frederik V-bibel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, men i 1932 ble det dessuten anlagt en egen kirkegård med gravkapell (Vallø kapell) et stykke lenger vest i Valløveien. Utenfor kirkegårdsmuren står et minnesmerke over bombingen den 25. april 1945. På kirkegården står et et rødt hus som ser ut til å være redskapshus.

Vallø kirke tilhører samme sogn (og tidligere prestegjeld) som Søndre Slagen og Husøy.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vassås kirke

Vassås kirke

Bakgrunn
Vassås kirke i Vestfold (tidligere i Hof kommune, fra 2018 i Holmestrand) feiret 800-årsjubileum i 1999, samtidig med Hof kirke, som den var anneks til etter reformasjonen. Begge kirkene regnes å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er det rektangulære skipet av stein som er så gammelt, og i motsetning til ved Hof kirke er det ikke noe bindingsverk i gavlene. Koret (også av stein) kom til i 1846, og dagens våpenhus er fra 1983. Det er av tre og erstattet et våpenhus i mur fra 1903 som i sin tid erstattet et fra 1600-tallet. Vernehelgen i middelalderen er ikke kjent. Det var nok noe mer beskjedne forhold her ved annekskirken. Etter at grevskapet overtok i 1673, ble kirken solgt til allmuen i 1767 for 175 riksdaler, mot 900 for Hof kirke. Kommunen overtok i 1876.

Vassås kirke

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en langkirke som i middelalderen hadde én del — skipet — men som senere er utvidet. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 100–150, men Kirkesøk nøyer seg med 100. Taket har vært tekket med tegl siden 1700-tallet eller muligens 1600-tallet. Før det var det spontekke. Takrytteren har trolig hatt spontekke lenger enn hovedtaket. Den er reparert eller skiftet ut flere ganger. Den nåværende er fra 1905 og er sinktekket. Kirken har en rekke ganger gjennom sin historie hatt setningsskader og sprekkdannelser som har krevd omfattende reparasjoner, ikke minst i 1689 og 1905. I 1960 ble gammel puss og fugemørtel hugget av, ny mørtel ble påført og to strøk mineralittmaling påført på murene. Kirkens murdeler (altså skipet og koret) har ikke vinduer på nordveggen. Et opprinnelig østvindu i skipet er synlig på loftet (men dekket av koret). Ellers later det til at åpninger i muren har vært gjort om på gjennom årene, men delvis tilbakeført (til rundbuede) i 1905.

Interiør
Dagens himling i skip og kor er fra en ombygging i 1905. Den ble malt rødbrun i 1960. I skipet er det orgelgalleri i vest. Korgulvet ser ut til å være to små trinn høyere enn gulvet i skipet. Korbuen er rundbuet.

Inventar
Alteret og altertavlen er ved korets fondvegg i øst. Altertavlen er fra 1696 og har et slags stilisert landskapsbilde i storfeltet der et krusifiks som antas å være fra 1300-tallet, er montert. På hver side er en søyle, og det hele er innrammet med felt med malte bladranker som kan minne litt om de akantusutskjæringene som ble utbredt like etterpå. Tavlen ble restaurert av Finn Krafft i 1961.

Vassås kirke har Vestfolds eldste prekestol. Den er fra 1588 og har sekskantet grunnflate og tre fag (opprinnelig fire) med fyllinger med tekst i rombeformede felt. I jubileumsboken spekuleres det på om innskriftene kan være utført av samme person som katekismetavlen i Hof kirke. Stolen står nå i skipets sørøstre hjørne, men hadde en annen plassering før ombyggingen i 1846. Det er dessuten en lesepult inne i koret.

Døpefonten står like innenfor korbuen til venstre (nord). Den er fra 1600-tallet og laget av tre. Hoveddelen er åttekantet, og den har dreid skaft og rundt fotparti. Kummen har merker etter å ha vært festet til en vegg, og fonten ble restaurert i 1961. Et dåpsfat i tinn er fra slutten av 1600-tallet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1920. Dagens orgel er fra 1982 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1797, mens den andre er støpt i 1937 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken er et bygg med bårehus og kirkestue som ble oppført i 1997. En flott bjerkeallé fører opp til kirken vestfra. Vest for kirken er en bauta til minne om et offer for den annen verdenskrig.

Vassås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vear arbeidskirke

Vear arbeidskirke ble oppført i 1993 og drives av en stiftelse. Kirken lå tidligere i Stokke kommune (og sogn), nær grensen til Tønsberg, men ble 1. januar 2017 overført til Tønsberg. Det later til at dette gjelder også kirkemessig, selv om arbeidskirken vel ikke har status som sognekirke.

Et tidligere nummer av menighetsbladet tar imidlertid for seg kirkens tilblivelseshistorie (s. 8–9). Her fortelles det at man opprinnelig hadde arkitektteginger utarbeidet av Elisabet Fidjestøl, men at bytte av tomt og andre omstendigheter krevde nytegninger, og arkitekt var Birger Tveiten. Byggevedtak ble fattet i mars 1993, og allerede den 23. november samme år kunne kirken vigsles. Klokkestøpulen (også tegnet av Tveiten) er fra 1997.

Ifølge Tønsberg Blad har kirken et elektronisk orgel som fungerer. Samme avis skrev dessuten i 2011 at det planlegges kirkegård i nærheten av arbeidskirken, men det var før overføringen til Tønsberg kommune ble vedtatt. Ifølge denne stillingsutlysningen har kirken 100 sitteplasser.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veierland kirke

Veierland kirke

Bakgrunn
Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy (som ble slått sammen med Tjøme til Færder kommune i ). Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.

Kirkebygg
Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.

Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resen av kirkerommet. Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.

Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Jesus siger til hende: Maria. Da vender hun sig om og siger til ham på hebraisk: Rabbuni» (Joh 20, 16) Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.

Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus/servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen. En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.

Veierland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vesterøy kirke

Vesterøy kirke

Bakgrunn
Vesterøya og Østerøya stikker ut i havet sør for Sandefjord som to rognposer på kartet. På den nordlige delen av Vesterøya, ikke mange kilometerne fra Sandefjord sentrum, ble det i løpet av 1960-tallet planlagt og oppført en arbeidskirke. Den er tegnet av Elisabet Fidjestøl. Kirken ble innviet den 15. juni 1967. Den lå i sin tid i Sandar kommune og Sandar sogn, men det har siden den tid vært kommunesammenslåing med Sandefjord, og Vesterøy er utskilt som eget sogn.

Kirkebygg
Vesterøy kirke er oppført i tegl og betong og har 180 sitteplasser ifølge kirkeleksikonet og 250 ifølge Kirkesøk, mens det i foredraget ved bispevisitasen i februar 2012 opereres med 150. Det er åpenbart at kirken slik den nå foreligger, bare representerer første byggetrinn i planene, som ikke er blitt fulgt opp siden, og det rommet som brukes som kirkesal, er egentlig menighetssalen. Dette er også omtalt i lokalpressen. Som arbeidskirker generelt inneholder Vesterøy kirke rom for en rekke forskjellige aktiviteter.

Interiør og inventar
Utsmykkingen av alterpartiet er ved Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen. Altertavlen er en tremosaikk laget av Ingrid Nordby Søyland og bærer tittelen «Korset i vår verden». Bildet viser en by sett ovenfra der en rekke av husene er formet til en menneskeskikkelse som nok skal forestille Jesus som blir korsfestet. Prekestolen er laget av lokal eik, mens døpefonten er av eik og keramikk. Hans Gerhard Sørensen har også utformet glassmosaikken i våpenhuset.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et 7 stemmers Junker-orgel fra 1970, og de tre kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vivestad kirke

Vivestad kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Vivestad (som har lokalt nettsted) er i den delen av tidligere Re kommune som het Ramnes frem til 2002. Fra 2020 er imidlertid Re en del av Tønsberg kommune. Vivestads første kirke antas å ha vært en stavkirke som er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Det var en lovekirke som var viet til Peter og Paulus og oppført i nærheten av en kilde som var regnet for å ha helbredende kraft. Som sådan var kirken et valfartssted til godt etter reformasjonen, men det sies at kilden ble borte på slutten av 1700-tallet. Heller ikke selve kirken er det fysiske spor etter utover noen beslag som befinner seg i Oldsaksamlingen.

I 1628 ble stavkirken avløst av en tømret kirke med panel innvendig og utvendig. Det skal ha vært en enkel kirke med et stort, kraftig tårn i vest som muligens var yngre enn resten av kirken og avløste en takrytter. Kirken hadde ca. 100 sitteplasser. Denne kirken brant i 1911, men sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ble reddet ut og er i bruk i dagens kirke.

Dagens kirkebygg
Kirken er tegnet av Carl Berner, som hadde målt opp den gamle kirken året før brannen, og ble oppført i 1913-14, med innvielse sistnevnte år. Det er en langkirke i tre med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip og smalere og lavere kor. Kirken ble omfattende reparert på 1970-tallet. Den har 152 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er tredelt med søyler, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble laget av Abel Schrøder d.y. i 1667. Den er i bruskbarokk og har relieffer av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.

Også prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1600-tallet. Stilmessig er den preget av barokk og noe renessanse, og man er ikke sikker på hvem som laget den. Harry Fett mente det var Schrøder, mens arkitekt Berner mente stolen er noe eldre. Den bærer Kristian Kvarts monogram.

Døpefonten skal være fra 1648 og har et dåpsfat i hamret messing som er likt dåpsfatet i Hedrum kirke. Det finnes også en god del kirkesølv fra 1600-tallet. En votivtavle fra 1663 fra Vivestad kirke henger i Bispegården i Oslo, der det også finnes en annen tavle med en såkalt pasjonsviser.

Et seks stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914 ble i 1978 avløst av et åtte stemmers Gangfløt-orgel. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1911 og 1913.

Kirken er omgitt av kirkegården. Vest for den går fylkesvei 312 (Vivestadlinna), som skal ha blitt flyttet noe østover på begynnelsen av 1900-tallet på bekostning av kirkegården. Vest for kirken er et krigsminnesmerke, og utenfor kirkegårdsporten er en stein med litt informasjon om kirken(e) og kilden, muligens plassert omtrent der man antar at kilden i sin tid var. Nordøst for kirken er et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Våle kirke

Våle kirke

Bakgrunn
Våle i Vestfold var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Ramnes til Re kommune, som ble innlemmet i Tønsberg i 2020. Det finnes førkristne gravhauger i området der Våle kirke ligger, og det antas at det har vært hov i nærheten. Den gamle prestegården Valom eller Valar antas å ha vært høvdingsete, og området skal ha blitt kristnet av Olav Tryggvason. Som på andre tilsvarende steder er det grunn til å tro at det først fantes en trekirke som stod i 100–150 år, før dagens kirke.

Bygningshistorie
Våle kirke er en steinkirke som ble oppført på 1100-tallet, visstnok av danske og tyske håndverkere. Opprinnelig var kirken langt enklere enn i dag: uten sakristi eller våpenhus — og uten vesttårn, men muligens med en takrytter, for en gammel klokke antas å være på alder med kirken. Skipet var rektangulært. Koret sies å ha vært rett avsluttet utvendig, men apsidalt avsluttet innvendig. Dette koret ble revet da kirken senere ble forlenget med åtte meter. Kirken var viet til Olav den helligeSta. Sunnivas dag (8. juli).

Kirken kom i grevens eie i 1673, og i perioden 1683 til 1747 var det to omfattende ombygginger, blant annet med nevnte forlengelse (mot vest og øst) og bygging av sakristi i øst. Det kom også ny innredning. Kirken ble solgt flere ganger før den kom i kommunens eie i 1859. Tårnet kom til i 1871, og interiøret ble endret ved samme anledning. Tårnet var ustabilt og måtte forsterkes flere ganger, senest i 1951. Kirken ble pusset opp innvendig ved restaureringen i 1956–57. Interiøret ble omfattende restaurert i 2004–2006 (se endringen i interiørfarger hos Kirkelig fellesråd) og i 2010 (tilbakeført mot 1870-utseendet).

Kirken i dag
Kirken fremstår nå altså som en langkirke med vesttårn, rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Den har fortsatt ikke vinduer i nord. Antall sitteplasser er rundt 400, og kirken har galleri i vest og langs skipets nordvegg. Kirken har en sørportal som er opprinnelig (plasseringen, om ikke dørbladet), men vi vet ikke sikkert om den opprinnelig hadde vestportal.

Inventar
Det er gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen i jarlsbergrenessanse er fra rundt 1650, mens akantusdekorasjonene kom til senere, skåret av Petter Fredrichsen Høgeland fra Holmetrand i 1778. Tavlen har syv billedfelt med motiver fra Kristi lidelseshistorie og aller nederst fire felt med tekster om nattverdens innstiftelse på latin og dansk. Over dette er det fire bilder. Det til venstre ser ut til å vise Jesus i bønn i Getsemane. Så er det et par bilder som ser ut til å kretse om tilfangetagelsen og fremstillingen for Pilatus, mens vi ser korsfestelsen ytterst til høyre. Over dette ser vi nedtagelsen fra korset og oppstandelsen og aller øverst den tronende Kristus.

Kirken fikk ny prekestol i 1653. Den ble staffert i 1664 og hadde bilder av de fire evangelistene. Denne prekestolen, som det ikke en gang finnes et bilde av, ble kastet ut i 1871 og erstattet med dagens, som står i sørkant av korbuen (til høyre) og har oppgang fra koret. I 1871 kastet man også ut middelalderdøpefonten i gotlandsk kalkstein, som fant veien til Oldsaksamlingen, og fikk inn en ny døpefont.

I 1917 ble det installert et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm i korvinduet med fem bibelmotiver. Det ble satt i stand ved restaureringen i 2010. Det finnes også glassmalerier utformet av Carsten Lien. I vinduene i skipet finner vi evangelistsymboler og i dobbeltdøren ved inngangen lammet og korset. I 1963 kom en kalvariegruppe laget av Stinius Fredriksen på plass over korbuen, og over sideinngangen fikk man et billedteppe knyttet av Torvald Moseid. En collage av tre veggtepper laget av Else Marie Jakobsen ble innviet den 16. februar 2011 (mer om det i menighetsbladet). Kirken har ellers en Frederik II-bibel, gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar.

Kirken fikk sitt første orgel i 1872. Dette ble solgt til Fon kirke i 1909, da nytt orgel ble anskaffet i Våle. Etter at kirken fikk elektrisk oppvarming i 1951, skapte tørr luft problemer for orgelet, som etterhvert ble ubrukelig. I 1983 ble det skiftet ut med et 21 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt.

I våpenhuset finnes en kirkeklokke som går for å være 800 år gammel. Denne fikk en brist på 1700-tallet som etterhvert gjorde den ubrukelig. I tårnet har kirken en mindre klokke fra Borger Riise fra 1797 og en større fra Olsen Nauen fra 1977.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det foruten til dels gamle gravminner står en minnebauta over lokale krigsofre. En testamentarisk gave muliggjorde oppførelse av et gravkapell øst for kirken i 1958. Det ble tegnet av Ragnar Nilsen og har 50 sitteplasser, men brukes sjelden til begravelser i dag, ifølge jubileumsheftet (fra 1994). Den tidligere prestegården ligger ca. 500 meter nordvest for kirken.

Våle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Halsen kirke

Østre Halsen kirke

Østre Halsen, øst for Larvik sentrum og Lågens utløp, lå tidligere i Tjølling kommune og sognet til Tjølling kirke. Et bedehus på Halsen ble åpnet i 1878, og det ble innviet til interimskirke i 1899. Så fulgte en lang periode med kirkearbeid og administrative justeringer før kirken ble besluttet oppført i 1975. Den ble tegnet av Roar Tollnes og kunne etter første byggetrinn innvies som kapell den 20. mars 1983. Østre Halsen ble eget kirkesogn i 1987. Etter annet byggetrinn i 1993 ble kirken en mer komplett arbeidskirke. 25-årsjubileum ble feiret i 2008. Kirken har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser, men det fremgår ikke om dette er i det rektangulære kirkerommet alene eller i kombinasjon med andre rom i bygget. Bygget har altså rom for en rekke andre aktiviteter, og kirken har et klokketårn som fremstår som en slags kampanile, selv om den strengt tatt er forbundet med resten av bygget.

Altertavlen har form av et kors i syenitt på fondveggen. Det har tittelen «Det tomme kors» og har merker som skal forestille spor etter Kristi hode, hender og føtter. Korset er laget av Hans Willy Strandberg ved Strandberg Stein.

Prekestolen (også fra 1983) er fremstilt ved Sølvberg Johannesens snekkerverksted i Sandefjord. Det gjelder også døpefonten. Orgelet har 15 stemmer og er bygget av svenske Hammarberg, mens de to kirkeklokkene begge er støpt av det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi — den ene i 1899, den andre i 1983.

Det er ikke kirkegård her, men Larviks hovedkirkegård Undersbo er bare et par kilometer unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden