Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Tønjum kirke

Tønjum kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tønjum i Lærdal siden 1200-tallet, da en stavkirke ble oppført omtrent på samme sted der dagens kirke står. Kirken skal ha lignet mye på Borgund stavkirke, men den blåste over ende den 12. januar 1823, ifølge en tavle fra 1837 i dagens kirke. (En rekke oppslag opererer med året 1824, muligens basert på Lorentz Dietrichson.) Portaler, deler av vegger mm. fra denne stavkirken er å finne på Universitetsmuseet i Bergen. Det skal også ha stått et par andre stavkirker i nabolaget, på Eri (ca. 2 km nord for Tønjum) og Rikheim (ca. 5 km øst for Tønjum).

Det tok noen år før ny kirke ble bygget, for sognepresten, Ludvig Daae, gikk inn for å bygge ny felles kirke for Tønjum og Hauge et sted imellom de daværende kirkestedene. Daae stod ganske steilt på sitt mot lokalbefolkningen, som ville ha ny kirke på Tønjum og kirkestedet for Hauge flyttet ned til Lærdalsøyri. Det skjedde lite før Daae døde 1831, men da ble det fortgang i sakene. Det ser ut til å råde usikkerhet om hvem som tegnet kirken, men den ble visstnok oppført av en mann ved navn Tøger fra Hatlo og innviet den 30. september 1832 av biskop Jacob Neumann.

Tønjum kirke som hvit
Tønjum kirke var tidligere hvit. Ukjent fotograf, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygg
Tønjum kirke er en tømret langkirke, skjønt Fylkesarkivet omtaler den som korskirke med en noe kryptisk forklaring. Skipet er bredere på midten, og det som kan se ut som våpenhus i vest, er i realiteten en fortsettelse av skipet, mens det i øst er en del med kor og sakristier. Det er en åttekantet takrytter midt på skipet. Kirken har åpenbart skiftet farge flere ganger og det har vært strid om hvilken farge kirken skulle ha, som det fortelles hos Fylkesarkivet. Etter å ha blitt malt hvit i 1988 er kirken i dag brun med noe rødskjær. Antall sitteplasser er 175. Med det er Tønjum den minste sognekirken i det tidligere Lærdal prestegjeld, men den er likevel hovedkirken.

Interiør og inventar
Også interiørfargene har vært endret noe gjennom tidene, slik det skildes hos Fylkesarkivet. Det er galleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skiepts gulv. Altertavlen ble malt av Anders Olsen (1846–1921) i 1885. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er malt i kopi etter Otto Mengelbergs alterbilde i Grimstad kirke. Teksten under bildet lyder: «VAK OG BED» (jf. Mark 14, 38) På alteret står dessuten to messinglysestaker fra 1675. Prekestolen og døpefonten er begge i tre og antas å være på alder med kirken. Det henger et gammelt dåpsfat i messing på veggen, mens nytt dåpsfat og dåpsmugge i sølv ble tatt i bruk på midten av 1970-tallet. Orgelet (på nordsiden i skipet) er fra 1991, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen, fra 1989 og 1992. Dessuten oppbevares en middelalderklokke. Det som er nevnt her, er avbildet og omtalt mer detaljert i «Norges kirker».

I mars 2015 ble prekestolen fjernet for å frigi plass (og formodentlig fordi den er relativt lite brukt i kirken i dag sammenlignet med tidligere). Det ble det bråk av. Underskriftskampanje ble satt i gang i sognet, og i desember 2016 meldte NRK at prekestolen var kommet på plass igjen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Prestegården ligger et kort stykke nærmere Lærdalsøyri, ikke langt fra E16. Den er fredet.

Tønjum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snillfjord kirke

Snillfjord kirke

Bakgrunn
Snillfjord (mellom Trondheim og Hitra) var en av Sør-Trøndelags minste kommuner målt i folketall med sine vestlandsfjorder. Området er tynt befolket, og deling av kommunen ble diskutert mange år før det ble gjennomført i 2020, idet området med det tidligere kommunesenteret Krokstadøra ble innlemmet i Orkland. Snillfjord var blitt utskilt fra Hemne i 1924 og hadde siden fått tildelt nye områder. Også kirkemessig er Snillfjord utskilt fra Hemne, med bakgrunn i lang vei til Hemne og Heim kirker.

Kirkebygg
Snillfjord kirke ble oppført fra 1898 (et årstall vi finner på vindfløyen) og innviet den 27. september 1899. Arkitekt var Ole Falck Ebbell, og byggmester var Ole og Johan Væge. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med utvendig panel. Den har tårn i sørvest med våpenhus i tårnfoten, skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Kirken har rundt 250 plasser, hvorav 25 på galleriet. Dåpssakristiet kom til i 1978, og kirken ble restaurert i 1989.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen. I motsatt ende åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Taket inne i kirken ble utsmykket av D. og J. Skibnes i 1956. Altertavlen er malt av Conrad Valeur i kopi etter altertavlen i Johanneskirken i Bergen. Prekestol, døpefont og brudestoler er laget av Johan Berg og Johan J. Berg. Et orgel fra 1930 ble i 1970 avløst av et nytt, begge fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble i 1981 utvidet med to stemmer til ni. Kirken har et piano fra 1984. Kirkeklokken ble støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Verksted i 1899.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i 1880. Den ble senest utvidet i 1991. Det eldste bevarte gravminnet skal være fra 1884. I tidligere Snillfjord kommune finnes dessuten to hjelpekirkegårder: Ven (nå i Heim kommune) og Rottem (nå i Hitra kommune).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nerskogen kapell

Nerskogen kapell

Nerskogen er en fjellgrend i Rennebu og Oppdal kommuner, men kapellet ligger i Rennebu. Vi befinner oss ved fylkesvei 6516, som går omtrent parallelt med E6, men lenger vest. Det er en viss hytteutbygging i området, og bygda har eget nettsted. Forut for kirkebyggingen brukte man samfunnshuset «Fjellheim» til kirkelige formål, og i 1950 ble det oppført et klokketårn. Det ble arbeidet for kirkebygg og kirkegård utover 1950-tallet. Kapellet er tegnet av John Tverdahl. Det ble tatt i bruk våren 1962 og innviet den 2. september samme år.

Nerskogen kapell er en tømret langkirke med 110 sitteplasser. Bygget omfatter dåpssakristi og kirkestue, og det har galleri. Altertavle og prekestol er på alder med kapellet. På altertavlen (av Ola Bakk og Mikael Hoel) avbildes den oppstandne Kristus, og prekestolen er laget av Ingebrigt Kosbergløkk. Døpefonten er fra 1880 og kirkeklokken fra 1952, fra Olsen Nauen. Kapellet har et pipeorgel fra 1974 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Det er kirkegård ved kapellet.

Nerskogen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lønset kirke

Lønset kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Lønset er i Oppdal kommune, et par mil vest for kommunesenteret. Dagens kirke på Lønset er ikke den første. I middelalderen skal det ha stått et kapell (trolig en liten stavkirke) på gården Vindal. Det er ikke funnet spor etter dette, og ingen vet hvor lenge det stod, men bygda ble lagt praktisk talt øde etter Svartedauden.

En kirke fra 1774 ble revet i 1863, da dagens kirke stod klar. Dette var en korskirke som stod lenger vest på kirkegården enn dagens kirke, omtrent der minnesmerket over skredulykken står. Det fortelles hos Oppdal kirkelige fellesråd at det forut for nybyggingen forelå to modeller: en korskirke tegnet av Johannes Ellingsen Storli og en åttekantet kirke tegnet av Sjur Jamtseter, og det er dem sistnevnte som ble valgt. Modellen skal fortsatt finnes. Kirken (som opprinnelig ble titulert som kapell) ble vigslet den 26. august 1863.

Kirkebygg
Lønset kirke er en åttekantet trekirke med ca. 250 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst, men avviket fra vest/øst-linjen er ganske lite. Det er våpenhus vest for åttekantdelen og sakristi øst for den. Midt på taket er en åttekantet takrytter med spir.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og kor i østre del av åttekanten.

Mye av inventaret er overtatt fra gamlekirken, supplert med nylagede saker. Altertavlen ble laget av Ole Moene og Sjur Jamtseter i 1863. Den har et hvitt kors på rød bakgrunn i storfeltet. Dette ble i 1920 byttet ut med et maleri av Kristi oppstandelse utført av Mikael Hoel, men ble gjeninnsatt ved en restaurering i 1960-årene. I tillegg har man tatt vare på altertavlen fra gamlekirken, som ble laget av Erik Horne i en slags enkel bruskbarokk (i 1774–76, ifølge Norsk kunstnerleksikon). Den henger på skråveggen til venstre for alteret, mens Hoels bilde henger på skråveggen til høyre.

Prekestolen (til høyre for alteret) ble laget av Erik Horne til gamlekirken. Den har bilder av de fire evangelistene. Også døpefonten er overtatt fra gamelekirken. Kirkeleksikonet daterer den til 1774.

Kirken sies å ha et pipeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1975 og to kirkeklokker støpt av Henrik Aunum i 1771 og 1786. NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst øst på kirkegården, som skrår oppover fra østsiden av Storlidalsvegen. I skråningen nedenfor kirken står en steinhelle til minne om Kletthamranskredet i 1868, der 32 liv gikk tapt. Dette skal være den snøskredulykken som har krev flest menneskeliv. Ved parkeringsplassen nordøst for kirken står et relativt nytt servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Forsnes kapell

Forsnes kapell

Bakgrunn
Forsnes kapell i Kvenvær sogn er faktisk forrige generasjon av Kvenvær kirke. Før 1909 var kirkestedet på Hakkbuan på Hakkebuøya, og kirken ble opprinnelig oppført og innviet der i 1763 etter at den forrige kirken hadde brent ned. Den er senere blitt noe utvidet. Etter at ny kirke ble oppført på Kvenvær i 1909, stod den gamle kirken ubrukt noen år, men det ble arbeidet for å få den gjenoppført på Forsnes, sør på Hitra. Arbeidet trakk noe i langdrag. Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren hadde begge motforestillinger mot å flytte et slikt gammelt kirkebygg, men kom til at sjansen for å bevare det likevel var bedre slik enn om det hadde blitt stående ubrukt på en avisdesliggende øy. Det tok også tid å finansiere flyttingen. En siste minnegudstjeneste ble holdt på gamlestedet den 23. september 1934, 32 år etter forrige gang kirken var brukt. Så ble den tatt ned og oppført på Forsnes. Opprinnelig forelå en plan fra 1912 om hvordan arbeidet skulle utføres, men Riksantikvaren grep inn og krevde at eksteriøret skulle bevares i størst mulig grad.

Kirkebygget på Forsnes
Forsnes kapell ble nyoppført under byggmester M.O. Gunther fra Hommelvik og innviet den 17. oktober 1935. Det er en laftet langkirke, og antallet sitteplasser sies å være 164.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri inngangen inngangen. Kapellet har tradisjonelt korskille med gitter, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen er arkitektonisk med søyler og buer. Den har et korsfestelsesbilde i midten flankert av treskulpturer av Moses og Aron. Kirkeleksikonet betegner tavlen østlig i stil og muligens av russisk opprinnelse.

Prekestol og døpefont skal begge være fra 1935, mens orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1974. Den største kirkeklokken fra kirkens dager på Hakkebuøya fulgte med over og er såvidt vites fortsatt i bruk.


Kirkegård og omgivelser
Satellittbilder kan tyde på at det er en liten, inngjerdet kirkegård øst for kapellet. Arkivverket forteller at det ble gitt tillatelse til å anlegge gravplass for Forsnes i 1881, og i boken «I utkanten» fortelles det at gravplassen er nær sjøen, og at det er fylt opp med masse der. Dette er formdentlig gravplassen ved KJerkgårdsbukta.

Mer om kapellet
For noen år siden ble det meldt at kapellet ble vurdert holdt stengt pga. dårlig økonomi, og kapellets befolkningsgrunnlag er visstnok tynt. Det ble feiret 75-årsjubileum i oktober 2010.

Kvenvær gamle kirke
Kirken før flytting. Foto: Wichstad/NTNU UB, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fagerhaug kirke

Fagerhaug kirke

Bakgrunn
Fagerhaug kirke (12 km nord for Oppdal sentrum) ble oppført som Elim bedehus i 1921 for Oppdal baptistmenighet. Bygget ble brukt som bedehus frem til 1928 og siden til en rekke forskjellige formål. På 1950-tallet ble bygget kjøpt av en kapellkomité, og i 1958–59 ble det bygget om under ledelse av Ola Mjøen etter planer av John Tverdahl. Det ble innviet som Fagerhaug kapell den 13. september 1959. I dag tituleres bygget som kirke i Oppdal sogn.

Kirkebygg
Denne langkirken har 150 sitteplasser. Orgelet står på et galleri, og bygget omfatter også andre rom, så som en kirkestue utenfor selve kirkerommet (kjent lokalt som «Litjsalen») samt en kjellerstue.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Det tønnehvelvede koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det vil si: Egentlig er koret større enn den smale delen. Podiet (tre trinn over skipets gulv) strekker seg utover koråpningen.

Det sentale inventaret er fra 1959. Altertavlen er laget av møbelsnekker Ingvar Fagerhaug og treskjærer Hans Donali, og selve alterbildet er malt av Bjarne Rise. Det viser korsfestelsen på Golgata. Ingvar Fagerhaug har også snekret prekestol, klokkerstol og døpefont. I Litjsalen henger et maleri laget av Kalla Skrøvseth. Kirkens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og avløste et husorgel. Ifølge fellesrådet var den opprinnelige kirkeklokken (formodentlig støpt av H. Forseth i 1898, slik det står i kirkeleksikonet) fra gården Stugu, der man gjerne ville ha klokken tilbake, men donerte en ny klokke til kirken.

Kirkegård
Kirken feiret 50-årsjubileum i 2009, og det ble da utgitt et jubileumshefte. Det foretas ikke begravelser her. Formodentlig brukes kirkegården ved Oppdal.

Fagerhaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brunkeberg kirke

Brunkeberg kirke

Bakgrunn
Brunkeberg (i Kviteseid kommune) ligger der riksvei 41 møter E134, og kirken ligger på en høyde med flott utsikt over bygda. Stedet hadde tidligere en stavkirke som sies å ha vært noe mer sentralt plassert på kirkegården. (Hos Jens Nilssøn omtales Brunckeberg som anneks under Huidesiø, dvs. Kviteseid.) Stavkirken brant omkring 1680 og ble avløst av ny kirke fem år senere. Denne ble raskt for liten utover 1700-tallet.

Kikebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble innviet den 20. oktober 1790. Kirken hadde 250 sitteplasser i begynnelsen. Dette ble utvidet med 50 ved hjelp av et galleri i 1861, men er siden noe redusert igjen, skjønt Kirkesøk opererer med 303 plasser. Kirken ble bygget av Saamund Gjersund. Fire år etter innvielsen ble kirken malt inni av Aslak Nestestog, som blant annet malte bibelmotiver i himlingen. (De beskrives gjerne som «naive, men dramatiske».) Disse ble overmalt på 1870-tallet, men på 1930-tallet var det ønske om restaurering. Domenico Erdmann utarbeidet en plan i 1934 som i hovedsak ble gjennomført i 1939–1941, med gjeninnvielse den 31. august 1941. Erdmann skulle ha gjennomført fargerestaureringen, men døde i 1940. I stedet ble dette arbeidet gjort av Ulrik Hendriksen, som avdekket tak og vegger.

Kirken har vesttårn, og det er sakristi i øst (innviet 19. oktober 1997; slik så kirken ut før utvidelsen). I kjelleren under kirken er det møterom som ble innredet i 1954. Utvendig har den hvitmalte kirken panelte vegger, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Det er galleri i vestre korsarm. Det er kor i østre korsarm, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. I himlingen er det malt bibelmotiver som altså var overmalt, men kom frem ved restaureringen av kirken.

En altertavle fra 1920 ble ved restaureringen byttet ut med et kors fra 1860-tallet. Senere er et gammelt krusifiks festet oppå dette. Prekestolen er ved hjørnet mellom koret og søndre korsarm og har oppgang fra koret.

Kirken har to døpefonter: En dåpsengel (der engelen holder dåpsfatet) er laget av Olav Fjødde og ble pusset opp ved restaureringen. Den henger ned fra taket og kan fires ned. Den var i 1846 blitt erstattet med en font laget av Aasmund Saamundsen Nordgaard (sønn av Saamund Gjersund).

En 14-armet messinglysekrone ble gitt til kirken av Jacob Aall i 1799, og det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet. En gammel bronsefigur samt en messehagel fra middelalderen ble funnet gjemt i alterbordet på 1930-tallet. To messinglysestaker fra 1750 står på alteret. Det finnes også en bibel fra 1738.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975. Det var to små klokker i tårnet på gamlekirken. Det skal ha vært problemer med dem, og i 1880 sprakk den ene. Begge klokkene ble sendt til omstøping hos O. Olsen & Søn, og resultatet er én klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, ble fylt opp i 1986 og fikk da sitt nåværende utseemde. Vest for kirken er et kombinert bårehus og redskapshus som ble oppført i 1982. Selve bårerommet ble malt om i nye farger i 1999. Den gamle prestegården ble solgt i 1861.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drangedal kirke

Drangedal kirke

Bakgrun, kirkebygg
I Drangedals kommunesenter Prestestranda lå det en gang en liten stavkirke som er nevnt av biskop Øystein i hans jordebok fra rundt 1395. Tidlig på 1700-tallet ble det oppført en laftet langkirke som brukte stavkirkens skip som kor. Så ble kirken bygget ut til korskirke rundt 1770–80 og fikk tårn, med årstallet 1773 på vindfløyen. Den stod da trolig under tak, men var ikke ferdig. Med en ombygging i 1839–42 (etter at kirken kom i menighetens eie i 1820) fikk kirken mer eller mindre dagens utseende, med ny østre korsarm og kor samt nytt tårn. Den fikk bordkledning og maling i 1860-årene. I begynnelsen ble kirken kalt Emmanuelkirken og hadde 450 sitteplasser. I dag opererer Kirkesøk med 300. Det var en større reparasjon i 1898–99 ved Haldor Børve, med H. Lid som byggmester og malerarbeid utført av Olav (eller Ola) Heia. Da ble blant annet den til da lave og flate himlingen endret til dagens mer hvelvede. Kirken ble fargerestaurert i 1950 etter planer av Finn Krafft.

Drangedal kirke
Drangedal kirke

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler. En tavle fra 1642 med et nattverdsbilde er nå å finne på Norsk folkemuseum. Det ble i 1842 avløst av en tavle med et bilde malt av danske Niels Grønbech Rademacher som viser Jesus i Getsemane. Dagens altertavle er fra 1898–99 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke, i Drangedals tilfelle malt av Helene Gundersen, mens Børve har tegnet rammen, som er laget av Lid og malt av Heia.

Både prekestolen og døpefonten ble snekret i 1841-42 av byggmester J. Olsen. Over døpefonten henger en eldre, åttekantet himling med utskåret dekor av Jesus og åtte disipler, og fatet i fonten er fra 1663. Før den omtalte døpefonten ble det brukt et enkelt stativ til dåpsfatet. Det er tatt vare på. De to kirkeklokkene ble støpt i 1781 (av E. Rønning, Christiania) og 1841. Et Snertingdal-orgel fra 1955 ble i 2004 eler 2005 avløst av et elektronisk orgel. Kommunen omtaler ellers et epitafium, et renessansemaleri av Peters korsfestelse og flere portretter av prestepar. Jubileumsboken fra 2000 omtaler dessuten en rekke lysekroner av forskjellige aldre, flere brudestoler, en gammel bibel og diverse annet.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og nord for kirken står et bårehus fra 1969. Sør for kirken er en egen inngjerding med et minnesmerke over falne i napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels Aall på Ulefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frøystul fjellkirke

Frøystul fjellkirke

Frøystul fjellkirke er et sportskapell på sørsiden av fylkesvei 37 (tidl. riksvei 37) ca. 22 km vest for Rjukan, nær grensen til Vinje kommune. Gamle sagn forteller at det var kirke på stedet i middelalderen, men den som er avbildet her, ble oppført i 1949 (og så da slik ut); siden er det utvidet. Ifølge Tinn kirkelige fellesråd var den delen som nå utgjør kirkeskipet, tidligere biljardsalong ved Rjukan hotell. Kirken er laftet og har 70 sitteplasser.

Første gudstjeneste ble holdt 14. august 1949, men formell innvielse skjedde først året etter, nærmere bestemt den 30. august. Midler til flytting og innredning kom fra Norsk Hydro, og kirken fikk flere gaver, blant annet et krusifiks skåret av skogeier Haddeland. Kirken sies å ha et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Digitalt museum har et par bilder av prester og folk på vei til innvielsen (her og her) og et interiørbilde.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Frøystul fjellkirke
Frøystul fjellkirke
Frøystul fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden