Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Frydendal kirke

Frydendal kirke

Bakgrunn
Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs det som er en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Kirkebygg
Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700.

Interiør og inventar
Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg.. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen).

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006.

Kilder og videre lesning:

Frydendal kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eide kirke

Eide kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Eide kirke er ikke så langt fra Homborsund i Grimstad kommune, på Lillesand-siden av byen. Nærmere bestemt befinner vi oss på gården Eides grunn, på eidet mellom Engekilen og Fossdalskilen. Dagens kirke er muligens den tredje på stedet. Den første skal ha vært en stavkirke som ble erstattet med en kirke i bindingsverk, muligens på 1600-tallet (og i alle fall etter 1520). Denne ble holdt i god stand en stund, men ble etterhvert for liten, og grunnstokker og bindingsverket ble meldt å være dårlige. I 1795 ble denne kirken avløst av dagens kirke, som er en laftet korskirke med 350 plasser og fire gallerier. Kirken ble tatt i bruk i 1796, fikk utvendig panel i 1798 og ble ansett som fullført i 1807, skjønt det ble utført reparasjoner også etter dette. Formelt innviet ble kirken først den 17. juli 1825.

Kirken ble grundig restaurert på 1960- og 1970-tallet, og i den forbindelse ble endringer i stor grad tilbakeført til slik kirken hadde vært tidligere. Malte plankebord fra gamlekirken ble funnet ved den anledning og er utstilt i våpenhuset. Den tidligere kirkens reparasjonshistorie kan følges i en viss detalj i jubileumsheftet, som støtter seg på gamle regnskaper. Det later også til at dagens kirke er blitt dekorert og overmalt flere ganger, til dels tidlig i sin historie. For eksempel ble hvelvingen malt tre ganger på elleve år. Mye av malerarbeidet i kirken skal være utført av Guttorm Persen (Pedersen) Eftestøl (1779–1856) fra Fjotland.

Eide kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen, og det er kor i østre korsarm, tilsynelatende uten høydeforskjell mellom gulvflatene. Altertavlen ble gitt til gamlekirken i 1661. Den er siden blitt overmalt, men er blitt røntgenfotografert, slik at vi vet hva som befinner seg under det vi ser i dag. Det gamle bildet viser Fides og Justitia, og det er en innskrift som lyder: «Til Guds Ere Och Kierchens Beprydelse haffuer Samuel Lauridsen Och hans kiere Hustrie MarensNils Datter foreerede denne tafle til Hombornis Kierche 1661». Dette er så blitt overmalt med et nattverdsbilde, som senere er blitt overmalt og avdekket igjen. Det har også vært et alterbilde av Jesus i Getsemane malt av August Eiebakke. Selve alterbordet ble malt av Eftestøl, og på døren er en rosett, visstnok den eneste rosemalingen denne rosemaleren etterlot seg i Eide kirke.

Prekestolen antas å være laget (både skåret og malt) av Eftestøl. Den ble gitt til kirken i 1807 av sogneprest Henning Junghans og hans hustru Inger Steenblock. Stolen har bilder av evangelistene, og de skal være lik de bildene Eftestøl har malt på vestgalleriet i Bjelland kirke. Bildene ble overmalt i 1852 og siden igjen i 1906, da Th. Gill malte ornamenter i fyllingene. Eftestøls illustrasjoner ble så avdekket ved restaureringen på 1970-tallet.

Det finnes to døpefonter i kirken, hvorav den ene er i vanlig bruk. Denne skal være laget til et dåpsfat som i jubileumsheftet dateres til 1650 og på menighetens eget nettsted til 1850. Den andre fonten står i et hjørne, og jubileumsheftet kan tolkes slik at den er fra samme tid som et dåpsfat datert 1883. Dette avviker noe fra dateringen på menighetens nettsted.

Kirkens første orgel — fra Olsen & Jørgensen — ble tatt i bruk i 1920. Dagens orgel er fra 1987. Det har ni stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Prospektet er det samme som for Jørgensen-orgelet. Begge dagens kirkeklokker er overført fra tidligere kirke. Den største er fra 1734 og den minste fra 1762, omstøpt fra en eldre klokke. Også noe annet gammelt inventar, såsom altersølv og kirketekstiler, er omtalt i jubileumsbøkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt dels av steingjerde, dels av hvitt stakitt, med porter som ser ut til å være av støpejern. Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og gravene er dataregistrert, med fullførelse i 2002. Nordvest for kirken står «Klokkerstua» (fullført 1998), et hvitmalt servicebygg, og ved parkeringen på den andre siden av veien er et rødmalt redskapshus. Kirkens menighetshus er Alvheim. Det er flyttet til Eide fra Fjære. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ellers har man tatt vare på og stilt ut en gravstein fra 1718 i en slags monter med forklaringer.

Kirken er også satt i stand på 2000-tallet: I 2007 ble taket skiftet, og deretter er kirken malt utvendig, et arbeid som ble fullført i 2008. Eide kirke er en populær konsertarena.

Eide kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bingen kapell

Bingen kapell

Bakgrunn
Bingen kapell ligger helt nordvest i Øvre Eiker kommune, nær grensene til Modum, Sigdal og Flesberg. Det tilhører Bakke sogn. Det sies i «Norges kirker» at mange av dem som sogner til kapellet, hører hjemme i Modum. Kapellet ble tegnet av Alfred Christian Dahl og er oppført på grunn fra Sønju-gårdene. Det ble innviet den 22. oktober 1924.

Kirkebygg
Bingen kapell er en langkirke i tre med ca. 100 sitteplasser. Det meste av kirken er laftet, mens vesttårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Tårnet er omgitt av laftede trappehus. Kapellet har stående panel utvendig og innvendig, og bygget ble restaurert i 1964, ifølge kirkeleksikonet. Alle tak er tekket med tegl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et maleri av Jesus i Getsemane utført i 1927 av August Klægstad, som forærte det til kapellet. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann som er i Riverside Church i New York. Tavlen har vinger med akantusutskjæringer. Prekestolen står nord for koret og har fem fag med enkle fyllinger. Døpefonten er åttekantet, formet som et bord med listverk og grunn kum. Et dåpsfat i plett er fra David Andersen. I vinduene i kapellet er det glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1924. De henspiller på Sal 36, 8, Matt 26, 28 (nattverdens innstiftelse), Luk 22, 19 (ditto) og Joh 1, 29 (Guds lam).

Orgelet står på galleriet over inngangen i sørvest og har prospekt med vinger med akantusutskjæringer. Kirkeleksikonet tidfester det til 1951, og det ble restaurert av Theodor Zuber i 2007 takket være pengegaver. Hos Abram Bezuijen, som var konsulent ved den anledning, heter det seg av det er fra Jørgensen/Snertingdal. I utgangspunktet skulle man anta at det opprinnelig er bygget av Jørgensen og senere utbygget, eller i det minste restaurert, av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men her antydes det motsatte, og orgelregisteret ser ut til å støtte det. Orgelet sies å ha elleve eller tolv stemmer.

Kirkeklokken er fra 1924, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
I «Norges kirker» sies det innledningsvis at det ikke er gravlund her, hvoretter det fastslås at kirkegården er omgitt at hvitt stakitt. Det er altså kirkegård her, og den ligger på et flatt område vest-nordvest for kapellet, som selv står på toppen av en knaus. Nord for kapellet står et redskapshus, og det er et lite hus sørvest på parkeringsplassen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hønefoss kirke (1862–2010)

Hønefoss kirke

Bakgrunn
Hønefoss er omgitt av middelaldersteinkirker eller rester av slike — Norderhov, Haug, Stein, Hole og Bønsnes — noe som sier endel om Ringerikes historiske betydning. Hønefoss by er imidlertid et nyere fenomen.

Nordfra
Vestre kirkegårdsport

Tidligere lå østlige deler av byen under Haug sogn og sørlige under Norderhov. Etterhvert ble Hønefoss et betydelig industristed, og stedet fikk bystatus i 1852. Hele byen ble da lagt under Norderhov sogn, men en egen kirke for byen ble planlagt, og arkitekt Chr. H. Grosch fremla tegninger for den i 1858. Godkjenning ble innhentet, kirken ble bygget, og den ble innviet 10. desember 1862. Eget prestegjeld ble Hønefoss først i 1913. I dag er Hønefoss prostesete i Ringerike prosti.

Vestfra
Tårnet
Hvitmalt

Kirkebygg
Hønefoss’ første kirke var en langkirke i tre med ca. 350 sitteplasser. Kirkens enkeltheter er detaljert gjennomgått i Norges kirker. Vi skal ikke gjenta alt her, men konstaterer at det ble gjort visse endringer. Ikke minst ble kirken i 1951–52 endret etter Arnstein Arnebergs planer for å stå klar til byjubileet i 1952, og kirkejubileet i 1962 var også en anledning til å pusse opp. Blant annet ble hele kirken malt hvit, men i 1998 fikk den sine opprinnelige farger tilbake. Det var visstnok delte meninger om dette.

Mot koret
Orgelgalleri

Interiør og inventar
Noen ord om interiør og inventar: Koråpningen var tredelt med spissbuer (hvorav den største i midten), og korgulvet var hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen ser ut til å ha vært fra Arnebergs tid, skjønt hovedbildet var eldre. Det dreier seg om en kopi av Axel Enders bilde «Kvinnene ved graven», her malt av «landskapsmaler Lassen». Kirken fikk ny prekestol tegnet av Arneberg og skåret av Aksel Fridberg i 1952, men den opprinnelige fra 1862 var ifølge «Norges kirker» også oppbevart. Det samme gjelder døpefonten. Kirken fikk også nytt korskille i 1952. Orgelet på vestgalleriet (fra J.H. Jørgensen, 1940) ble restaurert i 1998 av Norsk orgelverksted, arvtageren til Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Hans Olav Lien.

Kirkestue
Krematorium
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken var omgitt av kirkegården og hadde graver på alle kanter. Nordøst for kirkegården er et krematorium med gravkapell og på østsiden er en kirkestue. På kirkegården er et par krigsminnesmerker.

Hønefoss kirke i brann
Hønefoss kirke i brann

Brann
Den 26. januar 2010 ble det meldt i en rekke nyhetsmedier — først i nettavisene, deretter også på TV, i papiraviser m.m. — om brann i kirken. Brannvesenet ble varslet kl. 16.50 og var på stedet i løpet av ti minutter. Kirken viste seg imidlertid å bli overtent svært raskt, og brant etter kort tid ned til grunnen. Kirkesølvet, som var oppbevart i en safe nær sakristiet, ser ut til å være det eneste inventaret som har overlevd brannen.

Etter brannen har det vært påpekt at det var en rekke feil ved det elektriske anlegget, men at den største brannfaren muligens var rørovner som kunne holde 152 grader. Det meldes også at det var planer om å montere brannvarslingssystem, som altså ikke fantes i kirken, dagen etter brannen.

I løpet av sommeren ble branntomten ryddet, og et friluftsalter med rester av brente planker ble satt opp. Så begynte planleggingen av ny kirke, og denne er oppført på samme sted der gamlekirken stod. Den ble vigslet den 10. desember 2017.

Her stod Hønefoss kirke
Friluftsalter

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongsdelene kirke

Kongsdelene kirke

Bakgrunn
Kongsdelene kirke ligger på en knaus i søndre utkant av tettstedet Sætre i tidligere Hurum kommune (fra 2020 innlemmet i Asker), litt nord for Oslofjordtunnelen. Knausen er ikke stor. Den er bratt i sør, med en liten gressbakke i nord ned mot kirkegården. Hele stedet minner en god del om Sørlandet.

Byggingen var resultat av en viss tids arbeid med å samle inn midler og få gjennomført prosjektet, ledet av en lokal fabrikkeier. Arkitekt var Halfdan Berle, som også har utformet altertavlen. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet i samme år, som også står på vindfløyen i spiret, så det ble nok arbeidet effektivt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 150 plasser. Stilen er svært påvirket av klassisisme fra embedsmannsgårder, og markerer et brudd med den bygotikken og sveitserstilen som hadde dominert innen kirkearkitekturen frem til århundreskiftet. Kirken følger nødvendigvis lengderetningen på knausen den ligger på. Den har inngang i nordvest og kor i sørøst. Våpenhus med utbygg i nordvest gjør at bygget er nesten (men bare nesten) symmetrisk også i lengderetningen. Symmetrien i bredderetningen brytes bare av sakristiet på korets østside. Kirken har takrytter midt på skipet.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er to kvadratiske søyler på hver side av koråpningen. Inventaret er for en stor del på alder med kirken, mens dagens interiørfarger ifølge Norges kirker stammer fra 1950 og er valgt av Gerhard Munthe.

Altertavlen er altså formgitt av arkitekten. Bildet er malt av Jacob Strømme i kopi etter Eilif Peterssens «Ecce homo» i Norderhov kirke. Prekestolen står til høyre for koret. Den har tre fag med fyllinger og har oppgang fra sakristiet. Døpefonten er plassert på venstre side i koret. Orgelet er ifølge «Norges kirker» bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1962. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1905.

Kirkegård
Kirkegården er på et lavereliggende flatt område (et oppfylt dalsøkk?) øst for knausen med kirken.

Kongsdelene kirke
Kongsdelene kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leveld kirke

Leveld kirke

Bakgrunn
1880 var året da byggmester Andreas Keitel og hans arbeidslag oppførte tre kirker i Ål kommune: Ål, Leveld og Torpo. Alle ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. På Ål og Torpo ble gamle stavkirker avløst av ny kirke. I Leveld var dette stedets første kirke, men det var innviet hjelpekirkegård på stedet i 1832. Som for Torpos vedkommende ble tegningene for Nedstrand kirke bearbeidet noe. Kirken står på grunn fra gården Haug. Den har 200 sitteplasser.

Kirkebygg
Leveld kirke er en laftet langkirke, men det er mulig at tårnet er i bindingsverk. (Norges kirker sier ingenting om dette, men slik er det ved Torpo.) Koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). Birommene på hver side av vesttårnet er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1976.

Interiør og inventar
Ytterveggene er kledd med staffpanel. Innvendig stod tømmerveggene bare helt til 1950-årene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuen er tredelt. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene har vært endret noen ganger. De nåværende er hovedsakelig fra 1950-årene, men er gjort noe lysere. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1930. De viser Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp og oppvekkelsen av Lasarus.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde som Christen Brun har malt etter Guido Reni. Tavlen fikk ny ramme i 1950, skåret av Ola Lappegard etter tegninger av Ole Stein. Under bildet står det «Det er fullbragt» (Joh 19, 30; se ellers dette).

Prekestolen har oppgang gjennom venstre (nordre) korbuedel. Den har fem hele og to halve fag med speilfyllinger. Døpefonten er på motsatt side av midtgangen. Den er åttekantet og er vel egentlig kalkformet.

Et harmonium fra 1880 ble i 1930 erstattet med et pipeorgel bygget av Niels Teigelkampff. Dette ble i sin tur erstattet med et ti stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, datert til 1966 i Norges kirker og 1964 i kirkeleksikonet. Dette orgelet ble restaurert av Espen Selbæk i 2015 og innviet den 4. oktober.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1903 og 1905 eller 1906. Den sistnevnte er omstøpt av en klokke fra støpulen i Ål som ble overført i 1832.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nore kirke

Nore kirke

Bakgrunn
Nore stavkirke (fra siste halvdel av 1100-tallet) ligger litt sør for der det nå er bro over Norefjorden og tidligere var fergested. Den var blitt bygget om gjennom årene, og var for liten og forfallen på midten av 1800-tallet. Arbeid for ny kirke i sognet trakk i langdrag på grunn av lokaliseringsstrid, og til slutt ble det vedtatt å bygge to kirker: én ved Skjønne og en ny kirke ved Norefjord. Kirken er ikke langt fra Norefjord stasjon på den nedlagte Numedalsbanen.

Jacob Wilhelm Nordan leverte de første tegningen på nyåret i 1871, men ble bedt om å redusere størrelsen. Dermed så Nordan seg nødt til å sette inn sidegalleri for å få nok sitteplasser, men dette ble sløyfet etter at man bestemte seg for tokirkeløsningen. Kirken ble i likhet med Skjønne kirke oppført av byggmester Gulbrand Johnsen og innviet den 5. oktober 1880.

Kirkebygg
Nore kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Tårnet er omgitt av trappehus, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken sies å ha 345 sitteplasser. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuens form bringer tankene hen på den engelske gotikkstilen som kalles perpendicular. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1950, og Tore Eggerud gjorde malerarbeidet.

Inventar
Alterbildet viser kvinnene ved graven og er malt i kopi etter Axel Enders altertavle i Molde domkirke. Prekestolen står i korbuens venstrekant og har seks fag. Lars Larsen Solaas malte bilder i fyllingene i 1957. Motivene er bebudelsen, kongenes tilbedelse, Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. På oppgangen har han malt kors, kornaks og drueklaser. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet skal være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1961 (11 stemmer) og avløste i sin tid et harmonium fra 1895. De to kirkeklokkene ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av hvitt stakitt med en overbygd portal i vest. Et bårehus etter tegninger av Ørnulf Haug Ljøterud ble oppført i 1958.

Nore kirke
Nore kirke
Nore kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olavskirken i Modum

Olavskirken

Modum bad ble anlagt i 1857 ved en olavskilde som var ansett for å være helsebringende. Kurbadet ble etterhvert nedlagt, og dagens institusjon ble opprettet i 1957 som Modum Bads Nervesanatorium, i dag bare kalt Modum Bad. Institusjonen drives av en stiftelse. Opprinnelig stod det en sekskantet paviljong over kilden, som etterhvert bare var en liten åre av forurenset vann. Dagens paviljong er nærmest kvadratisk og huser noe som ser ut som et tomt lite badebasseng.

Da det ble aktuelt å bygge kirke, var det ønske om at den skulle være sekskantet, som paviljongen i sin tid var. Kirken ble tegnet av Erik Wilhelm Jordan (1920–2004). Den ligger ca. 50 meter øst for kilden og ble innviet den 8. juni 1976. Den mørkbeisede trekirken er formet som en likesidet sekskant og har to utbygg i øst-nordøst (muligens hovedinngang) og sørøst (noe større). Kirken har 220 sitteplasser.

Alteret står i sør, og som alterbilde fungerer et åpent vindu mot naturen bak alteret. I dette henger et kors. Selve alterbordet samt prekestol og døpefont (sistnevnte sekskantet) er laget på Bardufoss yrkesskole. Oddlaug Fidjestøl har laget kirketekstiler, deriblant billedvev til prekestolen og messehagler i liturgiske farger. Orgelet (9 stemmer) sies å være fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og det skal finnes et Bechstein-flygel. De to klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirken har egen prestetjeneste. Det er ikke kirkegård her. I tillegg til kirken finnes det et kapell i annen etasje i sykehusets hovedbygning. Der skal det finnes ikoner samt glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rollag stavkirke

Rollag stavkirke

Bakgrunn. Kirkebygg
Rollag stavkirke er en litt uvanlig stavkirke. Den har åpenbart blitt påbygget en rekke ganger, og en besøkende må jobbe litt for å få øye på stavkonstruksjonen i det sammensatte bygget. Dateringen er usikker, men det antas at kirken (altså en del av den nåværende) ble oppført på siste halvdel av 1200-tallet. Den (eller presten) er første gang nevnt i 1425, og Jens Nilssøn beskriver kirken i sin visitasskildring fra 1595 som «en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden». Siden har det imidlertid kommet mer til, samtidig som svalgangen har forsvunnet. Kunsthistorie.com gjengir en rekke plantegninger (av Håkon Christie) som gir et inntrykk av bygningshistorien. Kirken var opprinnelig en enkel langkirke med rett avsluttet kor, men har over tid fått flere nye deler. Koret fra 1666 er laftet, mens tverrskipene fra 1697–99 faktisk er i stavverk. Skipet ble forlenget vestover på 1700-tallet, samtidig som alle vegger ble forhøyet med lafteverk. Fra denne perioden er takrytteren, våpenhuset i vest og sakristiet nord for koret. Øst for sakristiet (og nord for koret) er et bislag, og det finnes et redskapsrom i hjørnet mellom sakristiet og nordre tverrarm. Dette er forklart mer detaljert i Norges kirker, der det også fremgår at bare deler av skipets nord- og sørvegger gjenstår av middelalderens opprinnelige stavvegger.

Mot koret
Mot koret. Foto: Mahlum, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Interiøret fikk sitt nåværende preg etter en restaurering ledet av Tormod Hustad i 1933. Kirkerommet er rikt dekorert med malerarbeider fra forskjellige tider, men mest 1600- og 1700-tallet. Skipet har en blå bunnfarge, mens det gjennomillustrerte koret er preget av okerfarge. Veggdekoren i koret er dels arkitektonisk i form av en rekke bueganger, og over dette er en rekke felt som kan sies å ha stilleben-bilder av frukt. På galleribrystningene i skipet er en slags portrettbilder av blant andre Jesus og apostlene (med navn angitt, slik at vi ikke tar feil av dem). Over koråpningen henger en kalvariegruppe og et krusifiks som begge er fra 1400-tallet og muligens av tysk opprinnelse. (Kalvariegruppen er staffert senere med datering 1653.) På utsiden av en dør på nordsiden av koret (under det åpne bislaget) er et maleri av speiderne som vender tilbake fra Kanaan med en gigantisk drueklase (jf. 4 Mos 13, 23).

Kirkebenkene har gårdsnavn på benkevangene. I overgangen mellom skipet og koret er en lukket stol kalt «frustolen», og i korets sørvestre hjørnet er en klokkerbenk. Prekestolen står mot sørveggen og har oppgang fra koret. Den er et rokokkoarbeid som ble staffert av Ezechiel von Dram i 1763. Stolen har evangelistbilder, og himlingen antas å være malt samtidig med stolen av samme maler.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Den barokke altertavlen ved korets østvegg er fra 1670 og har relieffbilder i tre etasjer. Nedenfra og oppover vises hhv. nattverden, Maria med barnet og korsfestelsen, og aller øverst står en engel med basun. Hver etasje har snodde søyler utenfor relieffbildene , og aller ytterst er en slags bruskaktige ornamenter.

Døpefonten av tre er timeglassformet, og ser ut som den er laget av en stor stamme. Ifølge «Norges kirker» er den muligens fra middelalderen, men den antas å være malt på 1700-tallet. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968.

Mot inngangen i vest
Mot inngangen i vest. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av steinmur. Mot bygdeveien i nord (fylkesvei 2792) består den av reiste steinheller, hvorav mange har tjoringsringer for hester. På kirkegården er mange gamle gravminner. En gren av Stoltenberg-familien er sterkt representert her. Ikke minst gjelder det Christian Bull Stoltenberg, bror av maleren Mathias Stoltenberg, som var sogneprest i Rollag i en årrekke og er gravlagt på kirkegården sammen med kone og barn. Folk med en litt morbid sans for humor vil muligens humre over å gjenfinne navn som Jens og Camilla på gravmonumenter fra 1800-tallet. Nord for bygdeveien står en kirkestue, og prestegården ligger rundt 250 meter nordøst for kirken. I gamle dager var det en holdeplass på Numedalsbanen like nedenfor kirken.

Rollag stavkirke
Rollag stavkirke
Rollag stavkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rud kirke

Rud kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en oppslagstavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh. 20, 15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Bårerom
Oppslagstavle

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden