Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Skjønne kirke

Skjønne kirke

Bakgrunn
I 1870-årene ble det planlagt ny kirke på Nore etter stavkirken. Skjønne er et stykke lenger nord, noen få kilometer sørøst for Rødberg, og på grunn av uenighet om plasseringen av sognets nye kirke ble det besluttet å bygge to, hvorav den ene altså i Skjønne. Grunn ble gitt fra gården Nordre Skjønne, og kirken ble tegnet av Henrik Nissen. Byggmester Gulbrand Johnsen oppførte denne kirken og nabokirken Nore parallelt, og de to kirkene ble innviet samme dag: den 5. oktober 1880.

Kirkebygget
Skjønne kirke er en laftet langkirke med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristi og dåpsventerom. Tårnet i nordøst er i bindingsverk. Kirkens orientering er altså omtrent motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser i dag er ifølge kirkeleksikonet 230.

Interiør
Det er våpenhus i tårnforten og orgelgalleri innenfor inngangen i kirken. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er spissbuet. Interiørfargene er ifølge Norges kirker fra 1955 etter forslag av Finn Krafft, med malerarbeid utført av Tore Eggerud. Siden kirkebenkene sies å være grårosa, men er avbildet med en kraftig rødfarge, er det imidlertid grunn til å anta at fargevalget er endret siden den tid.

Inventar
Som altertavle fungerer malerier (olje på lerret) på tre av korveggene. De er malt av Lars Larsen Solaas i 1956 og viser englene som forkynner det glade budskap for hyrdene, korsfestelsen med en knelende Maria Magdalena og pinseunderet.

Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den har syv fag, hvorav det mot veggen er noe smalere. Stolen er malt av Solaas, og ifølge kirkeleksikonet oppbevares også en prekestol fra 1879. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har tidligere hatt et Teigelkampf-orgel som det overtok i 1943. Den ene kirkeklokken ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny, den andre av Olsen Nauen i 1953. En Rendler-klokke fra 1706 ble tilbakelevert til Nore stavkirke da den nyeste klokken ble anskaffet.

Kirkegård og omgivelser
Hovedveien gjennom Numedalen (klassifisert som fylkesvei siden 2010) går nå mellom Lågen og kirkegården, men gikk inntil 1947 på østsiden av kirkegården, der det også finnes en inngangsport. Et nytt kirkegårdsstykke på sørsiden av Borgeåi ble tatt i bruk i 1958–59. Et bårehus ble oppført i 1952, og det finnes også et lite uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skurdalen kirke

Skurdalen kirke

Arbeidet for bygging av kirke i Skurdalen begynte med en pengegave allerede i 1917, og i 1925 ble det avstått to mål til kirketomt. Kirkegård ble innviet den 2. oktober 1938, men først på 1960-tallet ble det fortgang i byggeplanene. Arkitektene Skoug & Skoug (far og sønn Helge) leverte tegninger, og byggetillatelse forelå høsten 1967. Kirken ble oppført fra 1968 av byggmester Bjarne Kristiansen og innviet av biskopen den 7. september 1969. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell, men i dag snakker vi om Skurdalen kirke eller Skurdalskyrkja.

Kirken er oppført i betong og forblendet med naturstein utvendig. Grunnflaten er trekantet, og
takkonstruksjonen bringer tankene hen på pyramider, men har brutte flater. Taket er tekket med tjærebredde spon. Kirken har ca. 150 sitteplasser, og klokkene henger i en støpul ved siden av kirken. Det er inngang på nordvestsiden.

I det sørøstre hjørnet innvendig er det satt opp en altervegg med altertavle i emaljert kobber av Victor Sparre. Bildet inkorporerer både korsfestelsen og oppstandelsen. Vi ser blant annet en kristusfigur med utstrakte armer samt en rekke symboler fra lidelseshistorien, inkludert nagler, tornekrone og spydspiss. Sparre har også tegnet fire messehagler til kirken, og en elev av Sparre har laget alterkrusifikset. Prekestolen står på nordsiden (venstre) og døpefonten på sørsiden (høyre). Begge er utført i furu av Torleiv Sundre & Co. Orgelet har 6 stemmer (ett manual og pedal) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn til innvielsen av kirkegården i 1938. Gravsøk kan utføres her.

Det er innredet bårerom under kirken. Det har et sementkors med mosaikkutsmykning, utført av Victor Sparre.

Kirkegårdsport
Støpul
Kirkeklokker
Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Kirkerom
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solumsmoen kapell

Solumsmoen kapell

Det bygget som utgjør Solumsmoen kapell, ble opprinnelig oppført i 1893. Det sies at det først var landhandel her med bakerovn i kjelleren, før det ble bedehus. Dette ble ombygget etter tegninger av Hans Horn og fikk da kor- og sakristitilbygg samt takrytter. Kapellet ble innviet den 3. august 1906. Det er siden restaurert i 1973–74. Kapellet ligger rett nord for bruket Storebråtan (opprinnelig to husmannsplasser som er slått sammen), som om det skulle være et gårdskapell.

Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 90 plasser. Den eldste delen av skipet er laftet og fikk et litt bredere tilbygg av bindingsverk i øst da det ble gjort om til bedehus. Tilbygget har forrom i nord og kjøkken i sør. Kortilbygget i vest (fra ombyggingen til kapell) er også i bindingsverk og har samme bredde som skipet, mens sakristiet er lavere og smalere. Takrytteren står på inngangspartiet i øst. Orienteringen er altså fra øst mot vest, det motsatte av det som er vanlig.

Innvendig markerer ca. en halvmeter av skipets opprinnelige vestvegg skillet mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Kapellet har galleri med inngang fra forrommet, men det er lukket mot skipet med lettvegg. Nåværende interiørfarger er fra 1974.

Den spissbuede altertavlen hadde opprinnelig et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt av Johan Nordhagen. Dette rektangulære bildet passet underlig nok ikke helt inn i tavlen, og det ble i 1974 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Kjell Lodberg Holm. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er sekskantet. Kapellet hadde opprinnelig et harmonium av merket Chicago Cottage som så ble byttet ut med et åtte stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Ifølge en tidligere side hos DIS Buskerud har kapellet i dag et elektrisk orgel fra 1986. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906.

Kirkegården ble anlagt i 1913. Den strekker seg nordover fra kapellet mot elven Simoa. På kirkens østvegg er det inngang til noe som ser ut til å være bårerom under kirken, uten at dette bekreftes av litteraturen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsoddbygda kapell

Strømsoddbygda kapell

Bakgrunn
Det skal ha versert kapellplaner (eller i det minste ønsker) for Strømsoddbygda allerede i 1903, men byggekomité ble oppnevnt i 1942. Tomt ble gitt fra gården Aure, og det ble gitt tømmer. Kapellet ble tegnet av O.E. Slaatto og bygget i løpet av 1953 av byggmester Anders Aure og medhjelpere. Innviet ble det først den 6. oktober 1957 (et årstall vi finner igjen på vindfløyen). Kapellet hører til Lunder sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 110 plasser. Bygningskroppen er rektangulær og orientert som vanlig fra vest til øst, men kapellet har tårn (eller muligens takrytter) i øst med kor under og sakristier på hver side. Hovedinngangen er altså i vest, og det er også innganger til sakristiene i sør og nord. På utsiden av østveggen er det et felt med spon (som takspon som vi finner på stavkirker), og det er en smal stripe med dette også på hver side av vestinngangen. Innvendig er det våpenhus/vindfang i vest. Kirkerommet har flat himling under det slake saltaket. Koret kan skilles fra skipet med et lettveggsystem, som fungerer som dører som pakker bort alter, prekestol og døpefont.

Strømsoddbygda kapell
Mot alteret. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innredningen er tegnet av arkitekten. Alteret er laget av en furustamme med en brunbeiset plate på. Døpefonten er festet på lettveggen (døren) på nordsiden av koret og er laget av en halvert trestamme med utskåret bølgemønster med vekselsvis andreaskors og latinske kors. Også prekestolen (tilsvarende på sørsiden) er laget av en uthulet trestamme og har rombemønster. Prekestol og døpefont er malt i bonderødt, og det er et krusifiks på alteret. Bak i kirkerommet (nordvest i skipet) står et orgel (1970) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken (1953) er fra Olsen Nauen.

Strømsoddbygda kapell
Orgel. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kapellområdet er en inngjerdet naturtomt med lyngvegetasjon. I et hjørne av tomten er det gjort i stand leggplass (fra 1994) med noen få begravelser.

Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal kirke

Uvdal kirke

Bakgrunn
Uvdal har sin stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er ombygget flere ganger opp gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var den i minste laget og dessuten ganske sliten, og det ble besluttet å oppføre ny kirke på stedet. Kirken ble tegnet av Henrik Bull og innviet den 30. mai 1893. Senere er den omfattende reparert og ombygget i 1961–63 etter planer av Henrik Nissen Biong. Kirken ligger nede i dalbunnen, langs fylkesvei 40, som er gjennomfartsveien i dalen.

Kirkebygg
Uvdal kirke er en langkirke som åpenbart er påvirket av stavkirkene. Utenfra ser vi nikk til stavkirkearkitekturen blant annet i tårnkonstruksjonen med dragehoder og i de svalganglignende sideskipene, som har sakristier i forlengelsen. Koret i sør er rett avsluttet og hadde tidligere et tredelt gavlvindu, men det ble blendet av ved ombyggingen. Også midtskipets vinduer er endret. Opprinnelig var det tre brede vinduer på hver side. Nå er det en rekke smalere vinduer. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble endret i 1961–63 etter forslag fra Henrik Biong.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors i storfeltet, men fikk det nåværende bildet i 1939. Det er signert Hein Holmen (?) og viser Kristus med disiplene i Emmaus, med et sitat fra Luk 24, 30: «Da tok han brødet.»

Prekestolen står i koråpningens venstrekant (øst) og har oppgang fra koret. Grunnflaten er som et kvadrat med avkappede hjørner, hvilket gir en kombinasjon av brede og smale fag, med dobbeltbuer i de brede og enkeltbuer i de smale. Døpefonten har rundt kum med lokk, en rund, dreid, profilert søyle og en fot med fire løvehoder.

Orgelet har tolv stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Ved samme anledning ble det harmoniet som til da hadde stått i kirken, overført til stavkirken. De to kirkeklokkene ble ifølge «Norges kirker» støpt av Olsen Nauen i 1967, mens kirkeleksikonet hevder at den ene er støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og den andre på Mesna Brug i 1866.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet er par ganger og er omgitt av et brunt gjerde. Mot fylkesveien i nord er en portal.

Uvdal kirke
Uvdal kirke
Uvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vatnås kirke

Vatnås kirke

Bakgrunn
Vatnås kirke (Sigdal kommune) er i bygda Grenskogen, langt inne i skogen mot grensen til Flesberg i Numedal. Det skal ha vært en stavkirke på stedet i middelalderen, og en olavskilde rundt hundre meter fra kirken var av en viss betydning i gamle dager, skjønt kirken er ikke omtalt i biskop Eysteins jordebok. Jens Nilssøn forteller i sine visitasbøker om Wadtzaas kircke: «hun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, vdi huilcken der giordis tieniste (…) S. Botophi dag (…) men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagen derfra.» Et relikvieskrin fra midten av 1200-tallet befinner seg imidlertid i Nationalmuseet i København, og et krusifiks fra 1300-tallet er i dagens kirke. Det antas at kirken ble liggende øde etter Svartedauden.

Vatnås kirke
Vatnås kirke
Vatnås kirke

Kirkebygget
Dagens Vatnås kirke skal være oppført rundt 1660. I 1663 ble det meldt at presten holdt messe der på sankthansdagen. Antall messedager ble senere økt noe. Kirken var en gavekirke fra begynnelsen og til rundt midten av 1800-tallet, da inntektene begynte å avta og vedlikeholdet ble utlignet på områdets oppsittere. Vi har å gjøre med en ganske liten, laftet korskirke: ca. 125 plasser. Det er et åpent bislag (i bindingsverk) foran vestportalen, og kirken har takrytter over krysset. Det er kor i østre korsarm med egen inngang i sør, og tverrarmene er litt lavere (3 omfar) og smalere enn vest- og østarmen. Kirken er kledd med utvendig panel, mens laftestokkene er synlige inne i kirken. Det ble gjort endringer i 1870-årene, før kirken i 1947–48 ble restaurert og forsøkt tilbakeført mot opprinnelig tilstand under ledelse av Finn Krafft.

Korskille
Altertavle

Interiør og inventar
Et besøk i kirken er nærmest en tidsreise tilbake til 1600-tallet. Til tross for endringer er interiøret restaurert og fremstår som temmelig opprinnelig. Det gjelder både det sentrale inventaret og de rikelig dekorerte veggene, som har draperier og illusjonistiske snekkermotiver. Mye av dette var overmalt, men er blitt restaurert.

Prekestol
Døpefont
Krusifiks

Det opprinnelige korskillet ble fjernet og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men ble rekonstruert i 1947–48 på grunnlag av gamle deler og andre spor. Altertavlen i bruskbarokk er fra 1665 og antas å være skåret av Christopher Ridder. Mest fremtredende er egentlig to figurer av Moses og Aron, mens midtfeltet, som er mindre enn man er vant til i slike sammenhenger, har et relieff av Jesu dåp. Prekestolen har fem fag og antas å være på omtrent samme alder. Stolen har himling. På veggen ved prekestolen henger fire timeglass. Den åttekantede døpefonten er også fra 1600-tallet. I koret er også en klokkerbenk ved sørveggen, og på nordveggen henger et korsfestelsesbilde fra 1679 malt etter et stikk av Zacharias Dolendo. Det finnes også et bilde av Jesus og disiplene malt i 1680. Nevnte krusifiks fra gamlekirken ble restaurert i 1993 og mangler korsdelen. En kopi av det nevnte relikvieskrinet står nå på alteret. Kirken har ifølge «Norges kirker» et ti stemmers harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og av de to klokkene er én fra middelalderen og én fra 1687 (støpt av Niels Griis Dietrich Kessler).

Relikvieskrin
Relikvieskrin

Kirkegård
Kirken er fortsatt i privat eie. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et stakittgjerde.

Vatnås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli kirke

Veggli kirke

Bakgrunn
Veggli i Rollag kommune i Numedal har hatt kirke siden middelalderen. Før dagens kirke ble bygget, stod den en stavkirke på stedet. Den var like sør for dagens kirke, og det går en liten vei imellom de to kirketomtene. Stavkirketomten er inngjerdet, men det er ingen rester igjen av stavkirken, som ble revet i 1861, to år etter at degens kirke ble innviet.

Kirkebygg
Veggli kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1856, oppført av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad og innviet i 1859. Det er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Kirken har ca. 160 sitteplasser.

Interiør
Interiøret ble endret noe i 1940 i forbindelse med reparasjoner etter planer av Tormod Hustad. Særlig ble østre del av kirken — koret med siderom — endret. Prekestolen stod da på nordsiden og hadde oppgang fra det som da var prestesakristiet, og siderommene var bare adskilt fra koret med skillevegger som ikke gikk helt opp. Etter endringene er det prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. I vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ble også endret i 1940, og i 1967 ble de endret på nytt med en moderat tilbakeføring.

Før 1940
1965

Inventar
Til å begynne med hadde kirken et alterkors istedenfor altertavle, som den fikk i 1937. Denne ble laget av Sigurd Førde og sies å være inspirert av altertavlen i Rollag stavkirke. Den har tre etasjer og rikt utskåret ornamentikk. I de tre billedfeltene ser vi Maria med Jesusbarnet, Jesus og Nikodemus og (øverst) korsfestelsen med Maria og Johannes. Dessuten er stavkirkens altertavle fra 1763 overført. Den ble restaurert i 1978 og henger på korets nordvegg. Den har et nattverdsbilde med innskrifter både over og under bildet. Øverst står det: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Nederst står det: «Her faaes Jesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» Stavkirken hadde tidligere en annen altertavle med nattverdsbilde og en lignende innskrift. Overført fra stavkirken er også en almissetavle skåret i 1744 av Iver Gundersøn Øvstrud i 1744, som gav den til kirken.

Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken, men er altså blitt flyttet på. Døpefonten er fra middelalderen. Den består av en klebersteinskum plassert i en trefot med utskjæringer. Overmaling ble fjernet i 1970-årene, og det skal ifølge kirkeleksikonet finnes et messingfat med et preget bilde av speiderne fra Kan’an med drueklasen (jf. 4 Mos 13, 23).

Orgelet har fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969 til erstatning for et eldre harmonium. Veggli kirke har overtatt to middelalderklokker fra stavkirken.

Kirkegård(er)
Kirkegården øst for kirken ble anlagt omkring 1880. Det finnes dessuten et kirkegårdsstykke fra 1913 noen titalls meter lenger øst, på sørsiden av veien. Tidligere fantes det en kirkestue, men den ble erstattet med et bårehus nord for kirken i 1970-årene. Stavkirketomten er altså bevart, og den er omgitt av en steinmur. Veggli gård på sørsiden av stavkirketomten var i sin tid prestegård, ifølge «Norges kirker».

Nyheter
I 2011 ble det meldt at Riksantikvaren opphevet sin midlertidige fredning av kirken. Det later til at det har vært en viss uenighet omkring utskifting av benker, men man har tydeligvis kommet til en slags enighet. De nye benkene har siden kommet på plass.

Inngang til stavkirkegården
Inngang til stavkirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viker kirke

Viker kirke

Bakgrunn
Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1857, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsideliggende.

Kirkebygg
Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia, som støtter seg på kirkeleksikonet). Kirken ble reparert i 1825, ifølge regnskapene, og det er dette årstallet vi finner på vindfløyen. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet, mens Wikipedia opererer med 150.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.

Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.

På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.

Kirkegård
Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.

Viker kirke
Viker kirke
Viker kirke
Gravkapell
Vindfløy
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ål kirke

Ål kirke

Bakgrunn
Ål stavkirke, som muligens ble oppført på midten av 1100-tallet, stod et par hundre meter vest for dagens Ål kirke. Den ble utvidet et par ganger, solgt på auksjon i 1723 og kom på kommunens hender i 1856. I 1870-årene begynte man å planlegge ny kirke, og Fortidsminneforeningen ble tilbudt å kjøpe den gamle for 600 kroner. Det anså den seg ikke å ha råd til, og det ble også argumentert med at endringene hadde redusert kirkens verdi som fortidsminne. Den ble revet sommeren 1880, og noen av materialene er gjenbrukt i dagens kirke.

Kirkebygg
Ål kirke ble oppført av Andreas Keitel med utgangspunkt i Conrad Fredrik von der Lippes tegninger for Nedstrand kirke og innviet den 29. september 1880. Det er en laftet langkirke som i dag har 450 sitteplasser. Koret er rett avsluttet og var i begynnelsen omgitt av prestesakristi på sørsiden og dåpsventerom på nordsiden. I 1959 ble kirken betydelig ombygget etter planer av Frederik Konow Lund. Den ble forlenget i øst og vest. Tilbygget i vest har samme bredde som skipet og omgir tårnet. I øst ble koret forlenget og gjort bredere. Inntil østre del i nord er et tilbygg med sakristi, møterom og birom.

Interiør og inventar
Interiør og fargeskjema ble også endret og inventaret skiftet ut med det etterreformatoriske inventaret fra stavkirken. Tre sirkelrunde vinduer med glassmalerier bak alteret ble tatt ut. Det ble satt opp en kopi av kortaket fra stavkirken i korets midtparti. Bak alteret ble det satt opp en skjermvegg med dekorerte veggplanker fra stavkirken montert.

Ved innvielsen hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Kristus i Skyen fra Tyristrand kirke, her malt av Christen Brun. Dette bildet ble hengt på korets nordvegg, mens rammen ble lagret i tårnet. Altertavlen som brukes, ble skåret av Augustus Samuel Ritter fra Lübeck og medhjelperen (visstnok en Hans Fod), som fikk betalt i 1705. Storfeltet viser korsfestelsen med Maria og Johannes, flankert av vridde dobbeltsøyler med bladverk og korintiske kapiteler og utenfor dette igjen engler. Øverst er en medaljong med Frederik IVs speilmonogram.

Også korskillet fra 1702 ble satt opp igjen, med enkelte deler fornyet. Prekestolen skal være laget av en bilthugger Hans som antas å være identisk med Ritters medhjelper. Stolen har hatt himling, men den er gått tapt. Den åttekantede døpefonten er relativt ny: fra 1959. I tårnet oppbevares dessuten døpefonter fra 1859 og 1880. Kirkebenkene er også fra 1959, og galleriet i vest fikk sin utforming på samme tid. På veggen over korbuen er en kristusfigur som ble skåret av Kristofer Leirdal i 1967. Det finnes også et par skulpturer fra 1700-tallet, hvorav den ene kan ha stått på prekestolhimlingen.

Kirken har ifølge «Norges kirker» to middelalderklokker, og når det gjelder orgelhistorien, rapporteres det om et harmonium fra 1880 etterfulgt av et 6 stemmers Berntsen-orgel (forgjengeligeren til NOHF) fra 1909 og så et 16 stemmers orgel (2 manualer/pedal) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1959. Dette varte ikke så lenge, og i 1996 fikk kirken et orgel bygget av Kaliff & Löthmann (29+3/III). Dette er brukt til CD-innspilling av Terje Winge. Orgelet var tyve år gammelt høsten 2016, noe som blir feiret med jubileumskonsert i februar 2017.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet vest for kirken ble tegnet av Ole Stein og innviet i 1945. I 1973 ble det gjort om til kirkestue. På kirkegården er to krigsminensmerker eller krigsgraver. Den ene gjelder to personer som mistet livet i aprildagene 1940, den andre en i flyvåpenet som falt i 1944. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Krigsgraver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn
Åmot kapell i Modum ble oppført som bedehus i 1892 og ombygget til kapell i 1906. Det var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet. Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive det og bygge nytt.

Kirkebygg
I stedet har Åmot fått en ny og langt større kirke som også inneholder administrasjon for kirken i Modum. Kirken er tegnet av Arne Åmland og Terje Høgenhaug. Grunnstein ble nedlagt på årsdagen for brannen, og kirken ble innviet den 16. mai 1996. Det er en arbeidskirke i tegl med sammensatt form. Den delen som vender ut mot fylkesvei 144 (i vest), er nærmest halvsirkelformet, men bakom finnes det altså en rekke andre komponenter, og komplekset inneholder også en rekke forskjellige rom. Tidligere var det også bibliotek her, men det ble nedlagt i 2016. Overslag over antall sitteplasser varierer en god del: Ifølge kirkelig fellesråd er det 220 plasser i kirkerommet og 100 på kirketorget, mens bokverket «Kirker i Norge» opererer med 350 + 200.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Krusifiks
Orgel
Mot kirketorget

Interiør og inventar
Kirkerommet har alterparti i vest, og det er menighetssal (som kan adskilles med foldedør) sør for kirkerommet. Kirketorget er på østsiden. Kirkerommet er utsmykket av Tor Lindrupsen. Alterbildet er laget av marmor, kleberstein, terrakotta og støpt glass, og består av 81 kvadratiske deler. Det bærer tittelen «Livets tre» og innebærer vel en slags omdefinisjon av det tradisjonelle korsfestelsesmotivet. Lindrupsen har også laget tre glassmalerier i veggen mellom orgelet og alterpartiet, og han står bak kirkens logo. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler i liturgiske farger. Orgelet har ifølge kirkelig fellesråd åtte stemmer (skjønt undertegnede talt ni spaker ved besøk) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (i den perioden den ble omorganisert til Norsk orgelverksted).

Kirken er åpen for besøkende hele året og leier ut lokaler til foreninger. Menighetsbladet kan leses her.

Kirkegård
Det er kirkegård sør for kirken, på østsiden av fylkesveien.

Åmot kirke sørfra
Åmot kirkegård
Åmot kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden