Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Moster kirke

Moster kirke

Bakgrunn
Moster har hatt kirke siden middelalderen. Steinkirken i Mosterhamn var for liten på 1800-tallet, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Denne ble tegnet av P.A. Blix, som også kjøpte gamlekirken. Byggmester var Andreas Jakobsen Syre. Kirken ble vigslet den 18. november 1874.

Kirkebygg
Moster kirke er en laftet langkirke med liggende panel utvendig. Skipet er rektangulært og har en liten takrytter midt på mønet, og koret (i øst-nordøst) er polygonalt avsluttet. Våpenhuset vest for skipet er fra 1974 (før det hadde kirken et lite bislag i vest), og det finnes dessuten et utbygg fra 1992 på nordsiden med rullestolrampe. Kirken har 365 sitteplasser.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen gir kirkerommet et treskipet preg. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduene i korets skråvegger har røde kors.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors, men i dag har den et oppstandelsesbilde der Kristus er kledd i hvit kjortel. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn, og orgelet ble bygget av Rieger-Kloss i 1965. Ifølge jubileumsboken utgitt i 2023, er dette orgelet ikke godt, og det skal være tegnet kontrakt med Br. Torkildsen Orgelbyggeri om bygging av nytt orgel. Dette orgelet ser ut til å ha blitt innviet uten at det er omtalt på Torkildsens nettsted.

Kirkegård og omgivelser
Sørvest for kirken står et krigsminnesmerke. Det er ikke kirkegård ved dagens kirke, men ved gamlekirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Førde kirke

Førde kirke

Bakgrunn
Førde kirke i Sveio står ved gården Myklavoll, like øst for E39. Vestre Vikebygd sogn ble utskilt fra Vikebygd i 1935 og endret navn til Førde i 1981. (Det er siden slått sammen med Valestrand.) Kirken ble tegnet av Torgeir Alvsaker, byggetillatelse ble gitt ved kgl. res. av 4.3.1937, og kirken ble vigslet den 22. september 1938.

Kirkebygg
Førde kirke er en langkirke i mur med 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er apsidalt avsluttet og flankert av sakristier. På nordsiden av koret er et bårehustilbygg (ark. O Hovstad) fra 1970.

Førde kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Fem vinduer i koret har glassmalerier utført av bergensfirmaet G. Rognaldsen i 1938.

På alteret står en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Døpefonten er (i likhet med prekestolen) åttekantet. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1938. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i 1982 og avløste et Vestre-orgel fra 1938.

Krigsminnesmerke
Førde kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården i området er ved tettstedet Førde noen hundre meter lenger vest, nær sjøen. Kirkegården der ble ifølge «Norges kirker» anlagt som kolerakirkegård i 1857, men brukt som ordinær kirkegård fra 1860, skjønt fellesrådet tidfester dette til 1876. Det ble opparbeidet kirkegård på nordsiden av kirken da den ble oppført. Kirkegården en er siden utvidet, senest i 2017, og strekker seg også østover. Sørvest for kirken står minnesmerke over et par krigsofre. På vestsiden av veien vest for kirken står et minnesmerke over mostandsinnsatsen under krigen. For øvrig er Framnes gravplass noen få kilometer sørøst for kirken.

Førde gravplass
Gravplassen i Førde

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eikefjord kirke

Eikefjord kirke
Foto: Geirr Olav Gram, fra Kulturminnebilder

Bakgrunn
Eikefjord ble utskilt fra gamle Kinn kommune i 1923 og ble i 1964 en del av Flora kommune, som fra 2020 inngår i nye Kinn kommune. Bygda ligger innenfor Eikefjorden, et stykke øst for Florø by, og fra kirken er det utsikt over Kyrkjebukta.

Kirkebygg
Eikefjord kirke tilhører det som gjerne kalles første generasjons tømmerkirker på 1800-tallet. Den er en av bare tre korskirker i Sogn og Fjordane fylke, men den startet sitt liv som langkirke — visstnok på det første nye kirkestedet som ble tatt i bruk i fylket siden 1600-tallet. Byggmester Nils Olsen Kjørslevik stod for oppførelsen, og den laftede langkirken med 150–200 plasser ble vigslet som Egefjordens Capell den 26. september 1813. I 1847 ble koret utvidet så det ble like bredt som skipet. Kirken ble utvidet også i 1848. Tilsynelatende fikk den sitt tårn (i sørvest) da; for øvrig er formuleringene i jubileumsboken noe tvetydige, men det skal ha vært ønske om å utvide skipet. Den privateide kirken ble solgt til sognet i 1874, og kirken ble da utvidet til korskirke. Alt dette skjedde i en tid med befolkningsvekst. Eikefjord fikk eget sogn i 1889, og bygget ble fra da av titulert som kirke. Et sakristitilbygg i øst (eller nordøst) kom til i 1936. I 1969 ble skipets langvegger forlenget til midt på sidene av tårnet for å gi plass til sanitæranlegg. Kirken sies i dag å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre (nordøstre) korsarm. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På en sokkel på alteret står en kopi (skåret i tre) av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Bak statuen er en ramme, omtrent som en altertavle. Statuen er fra 1874 og prekestolen fra 1873, mens døpefonten er fra 1813 og har et fat fra 1964. Kirken har et syv stemmers Olsen & Jørgensen–orgel fra 1898 som kom fra Eid kirke i 1961. De to klokkene er støpt i 1848 og 1963 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Det var kirkegård ved kirken da den ble tatt i bruk, men i dag fremstår området rundt kirken som parkmessig behandlet. Det ser ut til at kirkegården ble utvidet mot nordøst i 1875. Foran kirken står en minnestein fra 1947 for soldaten Andreas Hesjedal, som omkom i september 1945 under opprydningsarbeid etter krigen, i en eksplosjonsulykke som krevde 20 menneskeliv.

Dagens Eikefjord gravplass er noen hundre meter nordøst for kirken. Den ble tatt i bruk i 1903. I tillegg finnes en liten gravlund ved Svardal, på østsiden av fylkesvei 5696 lenger sørøst, og en vedSteinhovden et stykke lenger sørvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordal kirke

Nordal kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Området ved Norddalsfjorden (tidligere i Flora kommune, fra 2020 en del av nye Kinn kommune) sognet i gamle dager kirkemessig til kirken på Svanøy før kirkestedet ble flyttet til Stavang på fastlandet på 1870-tallet og Florø fikk kirke ti år senere. Ved Norddalsfjorden kom det gravlund, eller hjelpekirkegård, før det kom kirke. Den ble vigslet den 17. november 1869. I diskusjoner om kirketilhørighet var norddalsfjordingene ikke interessert i å sogne til Florø kirke. En periode før det ble oppført kirke i Norddalsfjorden, sognet stedet imidlertid til Stavang.

Først mot slutten av 1880-årene ble det diskutert eget kirkebygg i Norddalsfjorden, men det tok nesten et tiår før det ble gjennomført. I løpet av denne tiden må man ha fått tak i tegninger utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan. Nordan døde i 1892, og først i 1896 ble planene godkjent. Kirken ble oppført av byggmester Anders Korsvold og vigslet den 14. september 1898. Sognet ble utskilt fra Bru i 1998.

Kirkebygg
Nordal kirke er en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Den har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger er fra en oppussing i 1984. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Mye av inventaret er på alder med kirken. Altertavlen har et nattverdsbilde som ligger nær opp til Boëtius à Bolswerts gjengivelse av et kjent Rubens-bilde. Også prekestolen og døpefonten er fra 1898, mens klokken er støpt av O. Olsen & Søn året før. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1985.

Kirkegård og omgivelser
Gravplassen er ikke rett ved kirken, men vest for Norddalselva. Den er blitt utvidet et par ganger. Vest for den, på parkeringsplassen, står det som formodentlig er et redskapshus. Det skal være fra 1960-årene, etter jubileumsboken å dømme.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hemne kirke

Hemne kirke
Foto: Glenn Thomas Nilsen, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Det har nok vært kirke på Kyrksæterøra siden middelalderen, skal man dømme etter alterskapet som var i kirken frem til 1815. Eldste omtale («Sanctæ Margrettæ kircke wdi Hemne») er imidlertid fra 1589. Etter reformasjonen var den anneks til Dolm, men i 1765 ble Hemne eget prestegjeld med Vinje som anneks. Kirken ble truffet av lynet og brant ned i 1815. Det antas at dette var kirke nummer to på stedet. Det skal ha vært en enskipet langkirke i stavverk som på 1600- og 1700-tallet var blitt utvidet med laftede korsarmer. Denne kirken er skildret av Gerhard Schøning, som besøkte stedet i 1773.

Kirkebygg
Dagens kirke skal være oppført av en Jakob kirkebygger og vigslet i 1817. Det er en laftet åttekantkirke med 450 sitteplasser. Selve kirkerommet (inkludert kor) er i åttekantdelen, som har takrytter midt på. I tillegg er det tilbygg i vest, nord og øst.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i vest og til litt innpå de østre skråveggene. Det er ingen forskjell i gulvnivå mellom korområdet og resten av kirkerommet. Mellom to søyler er det tilsynelatende korskille i form av skranker med åpning i midten, men det finnes et par benkerader øst for dette.

Kirkeleksikonet sier ingenting om altertavlen, men daterer prekestolen og døpefonten til 1817 som kirken. Orgelet sies å være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967 og klokkene støpt av O. Olsen & Søn i 1885.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ser ut til å være utvidet vestover. Ved inngangen til kirkegården står en kopi av den gamle kirkeporten.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olsvik kirke

Olsvik kirke
Foto: Fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Olsvik prestegjeld ble utskilt fra Loddefjord i 1982, men først i 1990 fikk stedet kirke med vigsling den 11. november. Kirken er tegnet av Aksel Fronth.

Olsvik kirke er en arbeidskirke med 500 sitteplasser. Kirkerommet er i hovedetasjen, og underetasjen inneholder møterom, kjøkken mm. Selve kirkerommet er tilnærmet kvadratisk og omgitt av andre rom. Typisk nok for Fronths kirker har selve kirkedelen pyramidetak, mens de omkringliggende rommene har pulttak. Inngangspartiet har et pyramidetak båret av fire søyler.

Korveggen i vest er ifølge Kunsthistorie.com av kalket furu med relieffer. Kirken har et alterteppe laget av Else Marie Jakobsen, og vindusarealer opp mot og i taket har glassmalerier av Kjell Nupen. For øvrig har kirken en enkelt prekestol i tre og en blokkformet døpefont. Orgelet (1991) er bygget av Bruno Christensen (deres opus 470), og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jondal kirke

Jondal kirke

Bakgrunn
Jondal i Hardanger var tidligere en del av Strandebarm kommune og prestegjeld. Jondal ble egen kommune i 1862, men ble i 2020 slått sammen med Ullensvang og Odda til nye Ullensvang kommune. I 1968 ble sognet overført til Ullensvang prestegjeld. Det har vært kirke på stedet (Prestegard, gnr. 28) siden middelalderen. En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1727, og denne stod til dagens kirke ble oppført i 1888 av byggmester Torjus Tengesdal, som også utarbeidet tegninger. Kirken ble vigslet den 18. juli 1888. Tilbyggene rundt tårnfoten er fra 1978 etter tegninger fra Einar Vaardal-Lundes arkitektkontor.

Kirkebygg
Jondal kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser, og sies å være den største kirken i Hardanger. Kirken har vesttårn (strengt tatt i vest-sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Søylerader og forskjeller i takhimlingen gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har glassmalerier av Bernhard Greve fra 1957. Vinduet i nord har korsfestelsen som hovedmotiv, mens hovedmotivet i sørvinduet er oppstandelsen.

Den nygotiske altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset malt av Nils Bergslien i 1887. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30) På korets nordvegg henger dessuten altertavlen fra gamlekirken. Et påmalt årstall daterer tavlen til 1726. Det største bildet viser nattverden, mens bildet over det er omgitt av en laurbærkrans og har en folkemengde som ser ut til å feire oppstandelsen.

Uvanlig nok er både prekestolen som er laget til kirken, og den den som ble brukt i den tidligere kirken, i kirkerommet. Døpefonten har form av en dåpsengel fra 1700-tallet som holder dåpsfatet. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1988 (deres opus 408). «Norges kirker» avbilder fire klokker (klokke A, klokke B, klokke C, klokke D). De to første er fra middelalderen og ser ut til å være til oppbevaring. De to siste, som er i bruk, er støpt av Olsen Nauen i 1998.

Foruten de inventargjenstandene som er beskrevet her og i «Norges kirker», er det bevart gjenstander fra de gamle kirkene andre steder. I Universitetsmuseet i Bergen finner vi således en døpefont i kleberstein fra middelalderen, et krusifiks fra ca. 1250, en gotisk lysekrone i jern, et låsbeslag i jern, en kirkedør og et par søyler fra et korskille. Det kan tenkes at det finnes andre gjenstander bevart rundt omkring.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørvestre hjørne, og kirkegården er ikke spesielt stor. Det meste av den er omgitt av en mur, og nær muren står et krigsminnesmerke. På nordsiden er et nyere kirkegårdsområde som på noen kart er merket «prestegard». I Jondal er det gravplass også på Herand.

Jondal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frette kapell

Frette kapell

Bedehuset Betania på Frette i Etne kommune ble oppført i 1910. I 1959 ble det delvis revet, og det ble oppført et kapell med bedehusets stue som kjerne. Det ble vigslet den 13. desember.

Frette kapell er en langkirke i bindingsverk, uten at antall sitteplasser synes oppgitt noe sted. Skipet er rektangulært og har takrytter nær inngangen i nordvest, og koret er rett avsluttet. Kjelleretasjen er innredet.

Som altertavle brukes et krusifiks som tidligere ble brukt i Stødle kirke. Istedenfor prekestol har kapellet et lesebrett på brystningen sør i korskillet. Døpefonten ble laget av Sverre Gravlseter i 1947. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1968. Ifølge «Norges kirker» har kapellet et harmonium av typen Chicago Cottage samt et elektronisk husorgel av merket RIHA Etude.

Det er ikke kirkegård ved Frette, men ved Grindheim kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjæra kapell

Fjæra kapell

Bakgrunn, kirkebygg
Fjæra kapell i Skånevik sogn ligger på nordsiden av Fjæreelva ikke langt før dens utløp i Åkrafjorden. Kapellet ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff og oppført i 1912–13. Det er en laftet langkirke med rundt 150 sitteplasser. Kapellet har vesttårn (strengt tatt i vest-sørvest), og koret er rett avsluttet og har et rett avsluttet sakristitilbygg i forlengelsen. Kapellet ble restaurert i 1968, og i 1973 ble det oppført et toalettbygg sørøst for kapellet.

Interiør og inventar
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Kapellet har orgelgalleri innenfor inngangen. I motsatt ende åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. To korte, lave skranker på sidene kompletterer korskillet.

Den tredelte, gotiserende altertavlen har spissbuede billedfelt hvorav det midtre viser den åpne graven. Teksten under bildet lyder «Det er fuldbragt» (Joh. 19, 30), og foran står et kors. Prekestolen og døpefonten har begge åttekantform og er på alder med kapellet. Et tidligere harmonium er nå i våpnehuset, ifølge «Norges kirker». Kapellet har et husorgel fra VEB Orgelbau (nå: Jehmlich) fra 1975. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn.

Fjæra kapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på skrå over Fjæravegen. Der står et minnesmerke over et krigsoffer. Det er parkeringsplass vest for kapellet.

Fjæra gravplass
Det er gravplass like oppi veien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skånevik kirke

Skånevik kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skånevik var egen kommune før 1965, da hoveddelen (sør for Skånevikfjorden) ble innlemmet i Etne, mens området nord for fjorden ble innlemmet i Kvinnherad. Skånevik prestegjeld går tilbake til førreformatrisk tid og ble overført til Etne i 1985. Skånevik sogn er visstnok nevnt første gang i 1340, uten at f.eks. «Norges kirker» viser til tekststed.

Middelalderkirken var en stavkirke som stod til en tømmerkirke ble oppført på samme tuft i 1682–83. Dette var litt sør for nåværende kirke. Tømmerkirken ble stående noen måneder etter at dagens kirke ble visglet den 31. august 1900. Den ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Kirkebygg
Skånevik kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Det er orgelgalleri ved inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, koråpningen er spissbuet og tredelt, og korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i de øverste delene av vinduene: en åttetakket stjerne i skipet og et kors i koret.

Inventar
Altertavlen er rundbuet, men har ellers nygotikkens kjennetegn. Bildet er signert A. & E.M. Erichson, og er malt i kopi etter et oppstandelsesbilde av Carl Bloch. For øvrig er en altertavle fra 1704 å finne på gallerigangen.

Prekestolen har åttekantet grunnform og syv fag, og har oppgang fra koret gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. «Norges kirker» omtaler dessuten deler av en prekestol fra tidligere kirke(r), som skal være bevart.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900 ble i 1975 avløst av et 14 stemmers Jehmlich–orgel (deres opus 959). De to klokkene er støpt i 1701 og 1921 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av en vei der kirkegården ligger på sørsiden.

Skånevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden