Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Nesheim kirke

Nesheim kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2008), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Nesheim er ganske langt oppe i Eksingedalen, og Nesheim kirke må kunne sies å være Vaksdals mest avsidesliggende kirke. Dagens kirke er stedets første. Det kom hjelpekirkegård før det kom kirke.

Det foreligger forskjellige påstander om arkitekt. Kirkesøk og Arkitekturhistorie.no krediterer Hartvig Sverdrup Eckhoff, men ifølge «Norges kirker» (samt Vaksdal historielag og forfatteren av jubileumsboken) var det Adolf Schirmer hos Statens bygningsinspektør som gjorde jobben noen år i forveien. Som kilde viser «Norges kirker» til et møtereferat fra 1903, mens jubileumsboken siterer en tilsvarende formulering fra kirke- og undervisningsdepartementet gjengitt i et brev fra Bergens stiftsdireksjon. Ifølge «Norges kirker» var Schirmer-tegningene blitt utarbeidet for Eksingedalen kirke, men den kirken skal være tegnet av Eckhoff. Dessuten er den av mur og ikke til forveksling lik Nesheim-kirken. Uansett: John Fosse (1841–1917) hadde ansvaret for grunnmuren, og sønnene hans Torkel og Knut hadde ansvaret for oppførelsen av selve bygget. Kirken ble vigslet den 17. september 1908.

Kirkebygg
Nesheim kirke er en laftet langkirke med et vesttårn (takrytter) i bindingsverk og utenfor dette et våpenhus i bindingsverk. Koret er i samme bygningsdel som skipet, og er rett avsluttet. Det nåværende sakristitilbygget (i bindingsverk) i øst er fra 1973; opprinnelig hadde kirken et mindre sakristitilbygg. Kirken har 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det flattelgjede laftetømmeret er umalt inne i kirken etter at vegger og gulv ble avlutet i 1980. Korskille, takstoler mm. er derimot malt. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Opprinnelig hadde kirken altertavle i form av et triptykon malt av Sjur Småbrekke. Nåværende altertavle har et kristusbilde malt av Anton Gundrosen i 1958. Teksten over bildet lyder «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh 14, 6).

Prekestolen er åttekantet, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten sies i «Norges kirker» å være «lokalt snekkerarbeid». Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1908. I 1942 fikk kirken et Vestre-harmonium. Dette ble i 1976 avløst av et elektronisk Ahlborn-orgel. Dagens orgel ble tatt i bruk i 1986. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og er deres opus 435. Kirken har også et piano.

Kirkegård og omgivelser
Det er ukjent når hjelpekirkegården ble tatt i brukt; det kan ha vært så lenge siden som tidlig på 1800-tallet. Den ligger på motsatt side av veien fra kirken. I 1924 ble det tatt i bruk et område rundt selve kirken til kirkegård, og på nordøstsiden av den står et redskapshus fra 1988. Kirkegården på den andre siden av veien er holdt i hevd, men ser stort sett ut til å være ryddet for gamle gravminner. Den sies å være satt i stand igjen til ny bruk, siden kirkegården rundt kirken er full.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bergsdalen kirke

Bergsdalen kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2008), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Bergsdalen er en fjellbygd i Vaksdal kommune, et stykke øst for Dale på vei opp mot Hamlagrøvatnet. Dagens kirke er stedets første, men det ble anlagt hjelpekirkegård et halvt århundre tidligere, nærmere bestemt i 1902. Kirken og inventaret ble tegnet av Leiv Tvilde, mens byggmester av Johannes Øvsthus. Kirken ble vigslet den 3. juli 1955.

Kirkebygg
Bergsdalen kirke er en langkirke i stein med takrytter nær inngangen i nordvest, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken har menighetssal i kjelleren med inngang via et tilbygg sør for koret som ser ut som om det kunne ha vært sakristitilbygg. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er dåpsventerom nord for våpenhuset og trapperom til galleriet på sørsiden. Kirken har ifølge Norges kirker 108 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og i sørøst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Kirkerommet fremstår som enskipet.

Altertavlen er et slags triptykon laget av Ole Gabriel Dahl i 1968. Tavlen har et stort kristusbilde i midfeltet omgitt av profeten Elia sammen med sønnen til enken i Sarepta (t.v.) og Johannes Døperen.

Prekestolen og døpefonten er tegnet av arkitekten. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn. Et Vestlandske-orgel ble tatt i bruk i 1976. «Norges kirker» opplyser også at et eldre orgel ble kassert i 1990-årene. Det finnes også et piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble altså tatt i bruk i 1902, og den ble utvidet i 1945–47. Kirken står nord for gravlunden. Ved kirkegårdens sørmur står et klokketårn som er eldre enn kirken. På kirkegården er et minnesmerke over Tor Kyrkjeteig, som falt i aprildagene i 1940.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsvåg kirke

Eidsvåg kirke
Foto: Svein Harkestad, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kirkeplaner for Eidsvåg går tilbake til 1942. En arkitektkonkurranse i 1969 ble vunnet av Lund og Slaatto med prosjektet «Arketyp», og byggetillatelse ble gitt ved kgl. res. i 1971. Åsane kommune ble slått sammen med Bergen i 1972, noe som forsinket prosessen, men i 1980–82 ble kirken oppført på tomten til den tidligere direktørboligen for Eidsvåg fabrikker. Den ble vigslet den 23. mai 1982. Da var Eidsvåg kort tid i forveien blitt utskilt som eget prestegjeld.

Kirkebygg
Eidsvåg kirke er en arbeidskirke som ifølge byleksikonet har 300 sitteplasser i kirkerommet med mulighet for utvidelse til 550. Kirkebygget ligger i småkupert terreng og har tre etasjer, som hver har inngang direkte utenfra. Det er kirkerom i øverste etasje, menighetssal og kontorer i mellometasjen og diverse rom i underetasjen. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, og ved inngangen er et tilbygg som inneholder bårerom, kapell og vindfang samt klokketårn.

Interiør og inventar
Det lyse kirkerommet er kvadratisk. Forskjeller i himlingens høyde er muligens tenkt å gi en følelse av treskipet rom. Kirken er møblert med stoler snarere enn benker, og koret er på et podium hevet et lite trinn over resten av rommet. Alterringen har åpning midt foran.

Alter, prekestol og døpefont er av tre. Det er to bilder på eller nær fondveggen som kan gå for å være altertavle. Mest naturlig er det vel å bruke betegnelsen på det som er montert til venstre for alteret, et krusifiks i form av en kristusfigur montert på en plate med kors, laget av Gunnar Torvund. Norges kirker bruker imidlertid betegnelsen på en kvadratisk akrylplate en dueillustrasjon, laget av Halvdan Ljøsne, plassert til høyre for midtaksen. Orgelet har 17 stemmer og er bygget av Paul Ott i 1982. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken. Eidsvåg gravplass er noen hundre meter lenger sørøst på den andre siden av E39 (se kart hos Gravferdsmyndigheten).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laksevåg kirke

Laksevåg kirke
Foto: Fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Laksevåg var egen kommune før den ble innlemmet i Bergen i 1972. Kirken ligger et stykke nedenfor Damsgård hovedgård, mot Puddefjorden. Den skal ha blitt oppført med utgangspunkt i et utkast av Peter Andres Blix som ble bearbeidet av Theodor August Fromholz, og byggmester var Askild Aase. Kirken ble oppført i 1874–75 og vigslet den 12. mai 1875. Først ti år senere ble Laksevåg eget sogn, og Laksevåg prestegjeld ble opprettet i 1915. Da begynte et arbeid med ombygging av kirken som pågikk etappevis helt til 1935. Dette arbeidet ble planlagt først av Georg Greve, senere av Thorolf Hals Frølich.

Laksevåg kirke ca. 1900
Interiør ca. 1900
Laksevåg kirke etter ombygging

Kirkebygg
Laksevåg kirke er en langkirke med orientering fra nord mot sør. Tårnet i nord ble etter ombyggingen omsluttet av kirkebygget, slik at man kan tro at det dreier seg om en takrytter. Koret er etter ombyggingen polygonalt avsluttet. Sakristiet øst for koret er opprinnelig, mens det på vestsiden er fra 1885. På østsiden er også menighetshus med en fløy nordover som ble tilføyd i 1993. Flere bygningshistoriske detaljer er å lese i Norges kirker. Kirken sies å ha 432 sitteplasser. Det kan legges til at arkitekturen er tilpasset for å stå til Damsgård, men er noe forenklet sammenlignet med det anlegget. Dette var i enda større grad tilfellet før ombyggingen.

Interiør og inventar
Interiøret er gjennomført nybarokt, og treets materialstruktur er fremhevet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. I sør åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. På korbjelken er en kalvariegruppe. Prekestolen står i korbuens venstrekant, og like ved siden av står en lesepult. Døpefonten er fra 1875.

Koret
Koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirken har ikke altertavle, men tre vinduer i koret har glassmalerier av Per Vigeland og fungerer som blikkfang. Motivet i midtvinduet er Kristi gjenkomst. Også skipets vinduer har glassmalerier. Disse er usignert, men skal være laget av Bernhard Greve. Motivene er gjennomgått i «Norges kirker», der det påpekes at det ikke er helt samsvar mellom motivene og skriftfeltene under.

Palmesøndag
Prekestol
Døpefont
Nedtagelsen

Søylerader gjør kirkerommet treskipet, og på sideskipenes sørvegger er malerier. Bildet i øst er malt av Bjørn Tvedt i 1975 og viser Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag. Bildet i vest er malt av Karl Uchermann og viser nedtagelsen fra korset. Dette ble opprinnelig brukt som alterbilde. Korets langvegger har bilder og dekorasjoner malt av Per Vigeland.

Kirken orgelhistorie fremgår av Norsk orgelregister. Det nåværende orgelet ble bygget av Orgelbau Mühleisen i 2016. Av de to klokkene er den ene en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1875, og den andre klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1948.

Kirkegård og omgivelser
Kirken lå opprinnelig nær strandkanten, med et trappeanlegg og en vei på nordsiden. Siden er det fylt på masse i strandområdet, og trappeanlegget er borte. Det er ikke kirkegård ved kirken, men ved Nygård, der Nygård kirke er nå. Blant dem som er gravlagt der, er Askild Aase, byggmesteren for Laksevåg kirke. Det er også gravplass ved Gravdalspollen litt lenger sør.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Loddefjord kirke

Loddefjord kirke
Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Loddefjord — mellom Bergen sentrum og Sotra — har nå preg av å være drabantby for Bergen etter sterk befolkningsvekst fra 1970-årene av. Kirken vest for Lyderhorn er noe eldre enn det. Den ble tegnet av Ole Landmark og oppført i 1925–26 på eiendommen Sørmoen, med vigsling den 17. desember 1926.

Kirkebygg
Loddefjord kirke er en langkirke i mur med 350 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er apsidalt avsluttet. Sør for koret er en lavere fløy vinkelrett på kirkens lengdeakse. Den er apsidalt avsluttet og inneholder kapell og prestesakristi. Vesttårnet er omgitt av birom under samme saltak som skipet. Kirken ble omfattende istandsatt i 1956.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. Koret er for det meste rektangulært, men har altså en liten apsis i avslutningen med murmaleri i form av et kristusbilde utført av Rolf Klemetsrud i 1935. Apsiden er flankert av to vinduer med glassmalerier signert Bernhard Greve i 1951. Motivene er Peter (t.h.) og Paulus. Greve står også bak glassmalerier i fire av skipets vinduer.

Prekestolen har åttekantet grunnform og oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den runde døpefonten er av tre. Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1932 og to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1926.

Kirkegård og omgivelser
Gravplassen noen hundre meter nordøst for kirken ble innviet allerede i 1895 (ifølge «Norges kirker», 1898 ifølge byleksikonet). Her har det vært flere omganger med utvidelser. På gravplassen står et gravkapell fra 1972 med 70 sitteplaser. Kapellet har et Bruhn-orgel fra 1972, og i støpulen henger en klokke støpt av O. Olsen & Søn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fyllingsdalen kirke

Fyllingsdalen kirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.no

Bakgrunn
Fyllingsdalen var opprinnelig en del av Birkeland sogn i Fana prestegjeld (og kommune), men ble i 1955 overført til Sankt Markus og i 1966 utskilt som eget sogn og prestegjeld. Bydelen har hatt stor befolkningsøkning fra 1950-tallet av. I 1968 ble Helge Hjertholm engasjert som arkitekt. (Han tegnet også Søreide kirke, som ble vigslet tre år tidligere, og senere også Bønes kirke.) Kirken ble oppført fra 1974 av og vigslet den 3. desember 1976.

Kirkebygg
Fyllingsdalen kirke er en arbeidskirke med vifteform. Den står i søndre utkant av et grønområde som er omgitt av blokker i øst og vest. Kirken har ifølge «Norges kirker» 342 plasser i selve kirkerommet, men det kan utvides til 600 med tilstøtende menighetssaler. Selve kirelokalet er i den høye midtdelen, omgitt av andre rom i en sirkelsektor som går litt over en halv runde. Kirken har klokketårn i form av en frittstående støpul.

Interiør og inventar
Den særpregede takformen gir kirkerommet en egenart utover det litt auditorieaktige med vifteformen. Korveggen er krum, og korområdet utgjør et podium foran menigheten, som sitter på stoler. Korveggen er utsmykket (ved Hein Heinesen) med forniklede stenger av ulik lengde samt en bruddsteinshelle til altertavle, asymmetrisk plassert bak alteret. Alteret er langt og smalt (eller bredt og grunt): 360 cm x 90 cm, med døpefonten plassert foran. På hver side er prekestolen og lesepulten. Orgelet har 16 stemmer og er bygget av Jehmlich Orgelbau, med et prospelkt tegnet av arkitekten. I støpulen henger tre klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kirken, men 4–500 meter mot sørøst er Fyllingsdalen gravplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Storetveit kirke

Storetveit kirke
Foto: Tor-Egil Farestveit, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Området ved Storetveit kirke utgjorde i sin tid nordre del av Birkeland sogn i Fana prestegjeld (og prosti). I 1948 ble Birkeland utskilt som prestegjeld og sognet delt i Birkeland og Storetveit. Opprinnelig skulle kirken oppføres på Minde, litt lenger nord. Den aktuelle tomten ble imidlertid regnet som uegnet, og så ble det ved Storetveit gård i stedet. Ole Landmark vant en åpen arkitektkonkurranse, og kirken ble oppført i 1928–30 og vigslet den 30. november 1930. Den ble tildelt arkitekturprisen Houens fonds diplom i 1932.

Kirkebygg
Storetveit kirke er en langkirke i stein med et oktogonalt kor i øst samt lave utbygg i nord og sør. Spiret er på koroktogonen, skjønt denne er noe lavere enn mønehøyden på langksipet. Kirken har 600 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Det langstrakte kirkerommet har orgelgalleri i vest over forhallen med et rosevindu bak. Vinduet (samt hvelvkonsollene i koroktogonen) er utsmykket av Moritz Kaland. De fire vinduene i koroktogonen har glassmalerier av Gabriel Kielland, og på fondveggen bak alteret er et krusifiks laget av Wilhelm Rasmussen. Koråpningen er spissbuet, og på hver side av den er en mindre spissbue, hvorav den venstre (nordre) har oppgang til prekestolen. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Døpefonten er i kapellet i søndre tverrarm.

På skipets langvegger henger fire store billedtepper vevd av Sigrid Geelmeyden, Kristi Mæland, Margit Rosenberg og Emily Mohr i 19135–36 etter forelegg av Axel Revold. Disse ble restaurert i 2012–13. Orgelet ble bygget av Jehmlich Orgelbau i 1990 til avløsning for et Heggen & Ivers-orgel fra 1930, og det finnes også et orgelpositiv fra Paul Ott fra 1976. Tre klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1930 henger i støpulen nord for kirken.

Kirkegård og omgivelser
En urnelund nord for kirken ble innviet i 1956. For øvrig har Storetveit gravplass på Øvsttun sammen med Birkeland menighet. Det står tre krigsminnesmerker utenfor kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slettebakken kirke

Slettebakken kirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder

Bakgrunn
Slettebakken kirke er noe av et landemerke der den står øst for Tveitevannet, sør for Bergen sentrum. Slettebakken menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959. En arkitektkonkurranse ble vunnet av Tore Sveram, grunnstein ble nedlagt i 1968, og kirken ble vigslet den 20. desember 1968.

Kirkebygg
Slettebakken kirke må vel sies å være en arbeidskirke, gitt at den i tillegg til kirkerom inneholder rom for andre aktiviteter. Materialet er hovedsakelig betong. Det er hovedinngangn i vest og en rektangulær del vest for kirkerommet med sakristi og to menighetssaler. Kirkerommet og tilstøtende menighetssal har til sammen 600 sitteplasser. Underetasjen er litt som en sokkel som kirken hviler på. Den har møterom, kontorer mm.

Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet — eller kanskje trekantet. Det er kor i øst, der takhøyden er størst, med en høy betongsøyle som støtter opp om takkontruksjonen. Bakre del av kirkerommet ved orgelgalleriet har nokså lav takhøyde. Foran betongsøylen i øst (bak alteret) er en engel i granitt fra Bohuslän. Bak søylen er en høy spaltevegg som slipper inn lys. Prekestol (eller lesepult) og døpefont står langs midtaksen. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. De to klokkene i støpulen er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør og sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søreide kirke

Søreide kirke
Foto: Svein Håvard Djupvik, fra Wikimedia Commons

Søreide kirke er omtrent midt mellom Nordåsvannet og Flesland lufthavn. Nordås prestegjeld ble opprettet i 1968. Kirken ble oppført i 1972–73 og vigslet den 16. desember 1973. Det er en arbeidskirke tegnet av Helge Hjertholm, som tegnet arbeidskirker også til Bønes og Fyllingsdalen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 600. (Ifølge Bergen byleksikon er det 305 og kan utvides til 350.) Kirken har en frittstående støpul.

Koret
Koret. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Selve kirkerommet har vifteplan. Døpefonten er plassert foran alteret langs midtaksen, og kirken er møblert med stoler plassert i en slags hesteskoform om alteret. Prekestolen er for en lesepult å regne, slik det gjerne er i arbeidskirker. Kirken har ikke noen tradisjonell altertavle, men over alteret henger en pendel kalt «Korssymbol» laget av Hein Heinsen (ser ut til å vise nedtagelsen fra korset), og på fondveggen litt til side for alteret er et bilde laget av Bjørg Hausle Bondevik. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. I støpulen utenfor kirken henger tre klokker støpt av Olsen Nauen.

Det er mulig å avlegge et virtuelt besøk i kirken.

Det er ikke kirkegård på stedet. Nærmeste gravplasser er Øvsttun og Fana.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Biskopshavn kirke

Biskopshavn kirke
Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ytre Sandviken (Biskopshavn) sogn ble utskilt fra Sandviken i 1957. Det ble så avholdt en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Jakob Myklebust, Bjørn Simonnæs og Helge Borgen med interiørarkitekt Hans Skogen som konsulent. Biskopshavn kirke ble oppført i 1965–66 og vigslet den 4. desember i sistnevnte år.

Kirkebygg
Biskopshavn kirke er en slags arbeidskirke i betong, tegl og tre. Hoveddelen med kirkerommet er en naustformet langkirke orientert fra vest-sørvest til øst-nordøst. Den har 600 sitteplasser. Det er inngangsparti og forhall i sørvest, i det som utenfra kan se ut til åvære kor. På sørøstsiden er et sammensatt tilbygg med flatt tak som huser blant annet sakristi, menighetssal, kirkestue, barnehage og kontorer.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri ved inngangen i sørvest, over forhallen. Koret er i og omkring en nisje i nordøst, og korgulvet er noe høyere enn skipets gulv. Kirkerommet er preget av hvite, selmmede teglsteinsmurer og — naturligvis — det bratte saltaket.

I koret er et stort kors på fondveggen snarere enn en altertavle. Prekestolen er i koråpningens venstrakant, ytterst på podiet, og det står en lesepult på motsatt side. Døpefonten er som en firkantet, panelt blokk. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966 og restaurert av Brødrene Torkildsen i 1990. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund nordvest og nordøst for kirken, og den ser ut til å være relativt full og uten utvidelsesmuligheter. Kirken ligger for øvrig i et boligstrøk og er omgitt av hus på alle kanter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden