Stikkord: kyrkje

Løkken kirke

Løkken kirke

Bakgrunn
På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. Dette bedehuskapellet med 100 sitteplasser ble snart for lite, og oppmerksomheten ble rettet mot skytterhuset ved Bjørnlivannet, som var tegnet av Morten Bachke og oppført i 1916, da skytebanen ble flyttet dit pga. gruveanlegg på det gamle stedet. I 1929 ble skytebanen flyttet vekk fra tettbebyggelsen, og skytterhuset ble ombygget til kapell etter planer av arkitekt Roar Tønseth. Innvielsen skjedde den 13. september. Fra 1999 er bygget sognekirke. Kirken forble i Orklas eie helt til 2012, da den ble overført til Den norske kirke ved Meldal kirkelige fellesråd. Nittiårsjubileum ble feiret i 2019.

Løkken kirke

Kirkebygg
Løkken kirke er en en langkirke i tre med 170 plasser, og bygget har en ytre form som vi forbinder mer med sekulære bygninger enn kirker, skjønt det står en støpul foran inngangen i vest, og kirken har en takrytter med spiss løkkuppel. Opprinnelig var det passasje tvers gjennom sokkeletasjen til skytebanen, men den ble kledd igjen, og sokkeletasjen ble ombygget til leilighet for kirketjeneren.

Interiør
Innvendig er vegger og tak i skipet dekorert av Ole Teien og Oskar Hokstad. På den ene veggen er det motiver fra Det gamle testamente og på motstående vegg fra Det nye testamente. Dekorasjoner mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner i Kvikne kirke i Hedmark, der det også var kobberverk.

Inventar
Altertavlen med tittelen «Den gode hyrde» er malt av Ole Mæhle. Den er fra 1929, i likhet med prekestol og døpefont. Til sistnevnte hører et gammelt døpefat fra Grutsæter kapell (1674–1806; se sognehistorikk), som i sin tid stod ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. Ved innvielsen hadde kapellet et syv stemmers orgel bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Ifølge kirkeleksikonet ble det i 1993 installert et elektronisk Allen-orgel. Til klokkestøpulen overtok kapellet opprinnelig en klokke støpt i Amsterdam i 1653 fra Meldal kirke. Siden har det kommet til en som ble støpt hos Olsen Nauen i 1954.

Kirkegård og omgivelser
Ved innvielsen av kapellet ble idrettsplassen foran det omgjort til parkanlegg. Det er kirkegård ca. 50 meter sørøst for kirken. Det står et bårehus mellom kirken og kirkegården.

Kirkegård
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Løkken kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leinstrand kirke

Leinstrand kirke
Bakgrunn
Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid.

Kirkebygg, bygningshistorie
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser.

Leinstrand kirke

Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord.

Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i København.) Veggmalerier er blitt overkalket eller overmalt i hvitt, og også inventar er blitt overmalt eller tatt ut av kirkerommet. I 1905 ble det flate taket over skipet revet opp og erstattet med hvelvet tak, og tårnet (eller takrytteren) ble revet og nytt tårn med ny tårnfot oppført i vest. Det var tidligere smalere enn i dag.

Leinstrand kirke anno 1952
Slik så kirken ut før ombyggingen i 1963–64. Foto: Vilhelm Skappel (1952), fra NTNUs nettsted.

Så ble kirken restaurert i 1963–64 under ledelse av John Tverdahl. Under arbeidet ble innvendig og utvendig bordkledning fjernet, og kirken ble fotografert i detalj. I skipet — og utvendig — ble det lagt ny bordkledning. Blant mange detaljer og praktiske løsninger kan nevnes at det ble satt inn vinduer med antikkglass basert på de gamle vinduene, og inventar ble avlutet og fargerestaurert.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.

Noe av inventaret er like gammelt som kirken, men ikke alt dette er lenger i kirken. Den opprinnelige altertavlen ble laget av Marcus Nielsen Gram i 1673 og staffert av Niels Nielsen. Denne ble altså tatt ut av kirken i 1885 og befinner seg nå på Vitenskapsmuseet i Trondheim. I stedet står nevnte kristusstatue, som ble avlutet ved restaureringen på 1960-tallet, på alteret. Også andre ting av Gram og Nielsen er å finne på Vitenskapsmuseet, så som en kordør.

Prekestolen står til høyre (sør) for korskillet, montert på hjørnet mellom koret og skipet. Den ble skåret av Ole Olsen Bildsnider i 1673 og malt og dekorert av Nils Nielsen (og finansiert av Peder Nielsen Støren og hustru). Stolen har evangelistfigurer og en sekskantet himling som er påført kongemonogram (Kristian V) og årstallet 1673 samt en forgylt due (symbol for Den hellige ånd). Prekestolen ble som annet inventar fargerestaurert på 1960-tallet.

Olsen laget også døpefont til kirken i 1673, men denne er siden gått tapt. Dagens døpefont ble laget av brødrene Gunnar og Kåre Qvenild fra Heimdal i 1964. Den har form som et åttekantet beger på stett (fot), og på hver side er det tundbuede fyllinger. Et messingfat er fra 1689, men i stedet brukes dåpsfat og dåpskanne i sølv gitt av brødrene Sørnypan. Langt mer av inventar kunne nevnes, men vi skal nøye oss med et par ting. Et dommedagsbilde ble gitt i gave til kirken fra Peder Nilsen Støren og hans hustru Ane Danielsdatter i 1675. Dette befinner seg nå i Vitenskapsmuseet, men det henger en kopi i kirken. Kirken har også andre malerier, såsom et av bebudelsen som ble funnet igjen ved restaureringen.

Da kirken var ny, ble en av gamleklokkene støpt om med mer malm til en større. I 1832 ble det kjøpt en ny klokke, støpt av Fredrich Gedemark i Trondheim. Så i 1857 ble den minste av klokke skiftet ut med en støpt av Lars Rustad fra Ringsaker. I 1964 ble det installert et elektrisk klokkeringingsanlegg fra Olsen Nauen.

Kirken hadde et orgel fra Brødrene Torkildsen, fra 1951. Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som konkluderte med at Leinstrand hadde byens dårligste kirkeorgel, og det ble anbefalt skiftet ut umiddelbart. Allerede da boken om kirken ble utgitt i 1993, var orgelet konstatert å være dårlig, og menighetsrådet ble sagt å ha oppnevnt et utvalg for å se på muligheten for nyinnkjøp. Innsamlingsaksjon til nytt orgel pågikk i en årrekke, og det ble arrangert konserter til inntekt for formålet. Nytt digitalorgel av merket Johannus (modell: Monarke Präludium) ble installert i 2015. Det gamle orgelet er fjernet, men det kan se ut til at fasaden står igjen og pipene er lagret med tanke på ev. gjenbruk.

Vestportal
Gravkapell

Kirkegård
Kirken er ellers omgitt av en kirkegård. Vest for kirken står det et gravkapell som ble tegnet av John Tverdahl og innviet i 1965.

Kilder og videre lesning:

Leinstrand kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lademoen kirke

Lademoen kirke
Foto: Petr Šmerkl, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirkebygg
Lademoen kirke er Trondheims nest største kirke, bare overgått av Nidarosdomen. Den ligger i Lademoparken, mellom Innherredsveien og Mellomveien. Kirken ble tegnet av Ole Stein, mens Ingvald Alstad var utførende arkitekt. Den ble innviet 15. november 1905. Lademoen menighet ble formelt utskilt fra Bakke først i 1908. Kirken hadde opprinnelig 1054 sitteplasser, men har i dag rundt 500, ifølge Kirkesøk.

Merkelapper som nyromansk og jugendstil har vært brukt på denne kirken, som ble bygget omtrent samtidig med flere natursteinkirker i Oslo — også de med asymmetrisk plassert tårn. I Lademoens tilfelle er steinvalget granitt, som altså er grovt tilhugget (råkopp). Det vil si: Det er fasaden som er laget av dette. Inni er det tegl. Kirken er formelt en korskirke, men tverrskipene har ulik lengde, og tilbygg som kontorer og sakristier bryter også opp symmetrien.

Kirken måtte fundamenteres bedre og var stengt i 1954–56. Taket ble reparert i 1966, og i 1986 ble det gjort store endringer i interiøret. Det har vært indre og ytre vedlikehold på 2000-tallet.

Inventar
Det sentrale inventaret er for en stor del opprinnelig, selv om kirkebenkene er byttet ut med stoler (plassert som om det dreier seg om en langkirke, altså alle i samme retning). Gabriel Kielland står bak altertavlen og glassmalerier. Førstnevnte har motivet Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk 24). Glassmaleriene har forskjellige kristne symboler. Både tavlen og glassmaleriene er fra 1905, og det er også prekestol, døpefont (hugget av Ludvig Olsen i Domkirkens verksted) og kirkeklokker (to fra O. Olsen & Søn). Det er forøvrig et alter også ved sørveggen — med krusifiks.

Hovedorgelet ble bygget av Adolf Fosnæs i 1905 og er kandidat til tittelen Norges eldste bevarte orgel med pneumatisk traktur. Det skal ha versert oppgraderingsplaner siden 1940-tallet, men til slutt brøt orgelet sammen og stod urørt i en årrekke, mens ryggpositivet ble bygget inn i et kororgel av Brødrene Torkildsen i 1985. Orgelet ble imidlertid restaurert av Theodor Zuber og gjeninnviet den 6. mars 2005. Likevel skrev Adresseavisen — visstnok i 2008 — om orgeltrøbbel, men det er muligens bare etterslep. I alle fall har ikke orgelet satt spor etter seg på nettet etter dette.

Kirkegård
Kirkegården ligger et lite stykke øst for kirken (utover Innherredsveien).

Jubileum
I forbindelse med jubileet i 2005 ble det utgitt et jubileumsskrift, og det er også utgitt en rekke småskrifter om kirken og omgivelsene. Trondheim byarkiv har et par historiske bilder fra området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvenvær kirke

Kvenvær kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kvenvær kirke er fra 1909, da kirkestedet ble flyttet fra Hakkbuan på Hakkebuøya, der første kirke ble oppført i 1520–21. Flyttingen hadde sammenheng med fraflyttingen av øyene nordvest for Fast-Hitra. Den eldste kirken på stedet var trolig en stavkirke. Denne kirken var kapell i Dolm sogn (og muligens Aure før det), og siden tienden gikk til hovedkirken, falt det på lokalbefolkningen å vedlikeholde kirken (kapellet). Kirken gjennomgikk større vedlikehold i 1644, 1703 og 1725. Så ble den truffet av lynet og brant ned den 20. juli 1756.

Etter noe om og men ble ny kirke oppført og innviet den 14. juli 1763 av sogneprest Ludvig Frederich Broch, som sies å ha vært skuffet fordi biskopen ikke møtte opp ved denne anledningen. Denne kirken hadde 80 sitteplasser, noe som senere ble utvidet til rundt hundre ved hjelp av galleri. Skipet målte 5,7 m x 9,1 m, og bygget hadde ikke tårn eller sakristi. Det sies at kirken lå på en klippe, og at jorden rundt ikke var dyp nok til å skjule likkistene. Etterhvert ble det på dugnad fylt på noe jord og satt opp gjerde. Etter rundt hundre år var kirken for liten og ble utvidet med 5,3 meter i lengden. Også galleriet ble utvidet, og kapasiteten kom opp i 170 plasser. Det ble også oppført tårn — eller kanskje snarere en takrytter.

Rundt 1900 ble kirkestedet oppfattet som usentralt og selve kirken som for liten. Det kan se ut til at Kvenvær ble opprettet som eget sogn omkring denne tiden, og flere gårder ble overført til dette sognet fra Dolm. I 1908 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å flytte kirkestedet til gården Stein på Fast-Hitra. Ny kirke tegnet av Nils Ryjord ble oppført der under byggmester Nerem fra Romsdalen (der også de fleste arbeiderne kom fra). Kirken ble innviet den 9. desember 1909.

Kvenvær kirke

Dagens kirkebygg
Kvenvær kirke er en langkirke i tre med rundt 500 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Skipet er rektangulært, koret er smalere, lavere og kortere og flankert av sakristier, og det er tårn ved inngangen i vest. (Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst.) Kirken ble malt utvendig og innvendig i 1952 og ble tatt i bruk igjen etter oppusingen den 2. juledag det året.

Interiør og inventar
Utsmykningen med bibelmotiver i takhimlingen i skipet og koret er fra denne tiden. Brystningen i skipet har påmalte draperier, og vinduene i korets fondvegg har glassmalerier (eller glassmosaikk, om man vil).

Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Prekestolen står til venstre i koråpningen, og oppgangen fra skipets nordøstre hjørne nås via en dør i veggen mot sakristiet. Undersøkte kilder sier lite om stolen og om døpefonten.

Først i 1955 fikk kirken altertavle. Den er laget av Daniel og Gjermund Skipnes, og bildet viser den seirende og velsignende Kristus. Orgelet kom til etter flere års pengeinnsamling. Det har syv stemmer og ble bygget av Brødrene Thorkildsen i 1930 (deres opus 57). Samme fabrikk restaurerte orgelet i 1984. Kirkeklokken er fra 1909.

Kirken brukes endel som konsertarena.

Kirkegård og omgivelser
Et lite område rundt kirken er inngjerdet, og det finnes et lite bygg som trolig er servicebygg (kombinert toalett og redskapshus?). Det er imidlertid ingen graver ved kirken, men Eidsmyra kirkegård et par kilometer unna ble tatt i bruk i 1953.

Mer om gamlekirken
Den gamle kirken på Hakkebuøya ble for øvrig tatt ned og gjenoppført som Forsnes kapell i 1935. Den minste av kirkeklokkene ble i 1926 overført til hjelpekirkegården på Faksvåg, mens den største klokken fulgte med til Forsnes. Det holdes iblant friluftsgudstjenester på det gamle kirkestedet.

Kvenvær gamle kirke
Gamlekirken på Hakkebuøya. Foto: Wichstad/NTNU UB, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innset kirke

Innset kirke
Bakgrunn
Den som stiller seg opp og betrakter Innset kirke, kan etter en stund bli i tvil om hva han/hun ser. På en tradisjonelt utformet korskirke med årstallet 1642 i spirets vindfløy finner vi et våpenhus som riktignok glir inn i omgivelsene, men som med sin materialbruk og byggeteknikk ikke kan ha blitt bygget på 1600-tallet. Så viser det seg også at vi har å gjøre med en ny kirke som ble oppført og innviet i 2000 etter at den gamle kirken ble påtent og brant ned til grunnen i 1995. Våpenhuset etterligner riktignok formen til den tidligere kirkens våpenhus. Forholdet mellom gammelt og nytt er tematisert i byggeskikk og utsmykning, som vi skal se, men la oss begynne med stedets kirkehistorie og den nedbrente kirken.

Innset var opprinnelig en del av Kvikne kommune, der det ble anlagt kobberverk på 1600-tallet. I 1640 ble det anlagt smeltehytte på Innset, og stedet vokste opp rundt den og fikk altså kirke i 1642, etter at det var blitt anlagt gravplass ved Lilleinnset gård på 1500-tallet.

Innset gamle kirke
Gamlekirken som brant i 1995. Foto: Alf Schrøder/Riksantikvaren, fra Lokalhistoriewiki.

Tidligere kirke
Gamlekirken ble oppført av byggmester Palle Joensen, og hadde 300 sitteplasser og to gallerier. Den ble påbygget i 1727 (sakristi) og 1845 (klokkehus). I 1860 fikk kirken større vinduer, og mye av inventaret ble fjernet. Noe ble solgt, og noe ble overført til Folkemuseet for så å bli tilbakeført ved restaurering i 1930-årene.

Altertavlen var laget av Niels Marcussen Gram og Niels Nielsen i 1672. Nielsen laget også prekestol og døpefont i 1672, begge i barokk stil. Siste orgel i kirken var fra Brødrene Torkildsen fra 1927, og kirken hadde to klokker fra 1669 samt endel annet gammelt inventar. Det meste av dette gikk tapt i brannen, men noen rester kan beskues i Kirkemuseet (en temautstilling om kirken over sakristiet), og vindfløyen fra 1642 står altså på dagens kirke.

Den gamle kirken var verkets eiendom til 1814. Da kom den etter kort tid i privat eie over på menighetens hender. For øvrig ble Innset overført til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag i 1966, mens resten av Kvikne ble slått sammen med Tynset. Det ble utgitt bok om gamlekirken i 1992, altså rundt tre år før brannen.

Innset kirke
Innset kirke
Innset kirke

Dagens kirke
Ny kirke ble tegnet av Kvernaas Arkitekter ved Kjell Kvernaas og innviet den 22. oktober 2000. Som antydet innledningsvis er den i hovedsak tradisjonell i formspråket — i den grad at den nesten etteraper den nedbrente kirken. Det er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den er kledd med tjærebredt panel utvendig. Men det finnes altså detaljer som røper vår tid. Utvendig gjelder det særlig våpenhuset, og innvendig er kirken tilrettelagt i pakt med vår tids krav. Innredningen er dels kopi av det gamle, dels nytt, men holdt innenfor tradisjonelle rammer. Antallet sitteplasser er omtrent som i gamlekirken eller litt mindre: Kirkesøk anslår 240. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør, der det også er dåpsventerom. Prestesakristi og kirkemuseum er i nord.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Olve Utne, fra Lokalhistoriewiki.

Inventar
Altertavlen er laget av Rolf Sogge, som har kopiert den gamle altertavlen som gikk tapt. Den har bilder av nattverden og dommedag, og rundt disse finner vi en rekke figurer, deriblant Moses samt øverst den tronende Kristus. Også lysekronen og lysestakene er rekonstruksjoner av tidligere slike som gikk tapt i flammene.

Kor
Orgel

Døpefonten er laget av Harald Øiamo og Atle Reilo. Den er åttekantet og kalkformet og må sies å være i tradisjonell stil. Ellers er kirken utsmykket av et par av vår tids fremste kunstnere, Håkon Gullvåg og Håkon Bleken. De har måttet holde seg innenfor strenge rammer og har laget små malerier som er innfelt i prekestolen, på benkevangene, mellom orgelpipene og på galleribrystningen. Motivene spenner over temaer fra skapelsen til Jesu lidelse og oppstandelse. Til dels har de malt samme motiver, noe som er blitt sammenlignet med evangeliene, som i bunn og grunn er samme historie fortalt av forskjellige personer.

Orgelet (se spesifikasjoner) ble bygget av Ryde og Berg i 2003. De tre kirkeklokkene er ikke overraskende levert av Olsen Nauen. Noe som er spesielt her, er at de er synlig fra kirkerommet gjennom et glasstak. Åse Frøyshov har laget kirketekstiler. Innset kirke er en populær arena for konserter og andre kulturarrangementer.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kirkegård
Selve kirkegården skal være mye som før. Den er omgitt av et tregjerde med tre porter: «storporten», «litjporten» og «prestporten». Integrert i gjerdet i det ene hjørnet er et lite bygg som formodentlig er redskapshus, og ved parkeringsplassen står et bygg som må antas å være servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hospitalskirken (Trondheim)

Hospitalskirken

Bakgrunn
Hospitalskirken — ved Trondhjems Hospital — går for å være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke. Vrådal kirke, som ble innviet i 1686, var eldre, men ble revet i 1888. Hospitalet, som ligger i Midtbyen (Trondheim sentrum), ble stiftet i 1277 og er fremdeles i drift.

Kirkebygg
Dagens kirke er fra 1705 og avløste en middelalderkirke på samme sted som vi ellers ikke vet så mye om. Kirken ble tegnet av Johan Christopher Hempel, som var nederlandsk. Den stod modell for Bakke kirke, som ble oppført ti år senere.

I tillegg til den åttekantede sentrale delen er det to kvadratiske deler: langhuset i vest og koret i øst. Det skulle være plass til de syke i kirkerommet. De spedalske holdt for eksempel til i annen etasje i langhuset, med åpning ut mot kirkerommet. I 1753 fikk kirken orgel over døren på nordsiden. Disse tingene ble fjernet på 1800-tallet, og kirken har vært en god del endret opp gjennom årene. Som mange andre steder har man imidlertid etterhvert forsøkt å restaurere kirken mer tilbake mot det opprinnelige. Kirken har 150 sitteplasser.

Interiør og inventar, bygningshistorie
Altertavle og prekestol er trolig fra 1640-tallet og overtatt fra middelalderkirken. Prekestolen er skåret av Henrik Biltsnider og har paneler med bilder av de fire evangelistene, malt av trondheimsmaleren Johan Kontrafeier etter stikk av Georg Pencz. Med sin bruskbarokk er den et utpreget 1600-tallsarbeid, mens en inskripsjon foran trappen er fra 1700-tallet. Altertavlen er også skåret av Biltsnider. Både det nederste bildet, av nattverden, og det øverste bildet, av Jesu omskjæring, er malt av Kontrafeier etter Jan Muller og Hendrik Goltzius. Hovedbildet — av korsfestelsen — ble malt i 1830 av Gustav Adolph Lammers, som var prest her i 1827–35. Det sies at tilstrømningen til kirken økte så mye i Lammers’ tid at kirken i 1829 måtte få nytt galleri (med inngang utenfra; det ble revet noen år senere). Korskranken ble for øvrig fjernet på hans tid — og satt inn igjen i 1977. Lammers flyttet til Bamble i 1835 og tegnet kirken der. Han skal ha vært en inspirasjon for Ibsens Brand-skikkelse.

Blant en rekke senere endringer kan nevnes panel i kirkeskipet fra 1971 og orgelgalleri i vest. Orgelet ble opprinnelig bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1841. Etter restaureringer ble det demontert i 1934, samtidig som prospektet ble beholdt og brukt til de neste to orglene, det første bygget av Brødrene Torkildsen. Det gamle orgelet ble solgt til Logtun kirke, men det ble aldri montert der. I stedet ble det liggende på lager til 2009, da orgelet ble restaurert (og til dels rekonstruert). Dette ble markert med et arrangement i mars 2010.

Det kan legges til at Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken, hvorav flere interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Horg kirke

Horg kirke

Bakgrunn, Y-kirke
Horg var en del av Støren kommune (eller formannskapsdistrikt) før det ble utskilt som egen kommune i 1841. I 1964 ble Horg sammen med Flå, Hølonda og en flik av Buvik innlemmet i Melhus. Det har vært en rekke kirker i området gjennom tidene, men på 1600-tallet bestemte man seg for å samle kirkevirksomheten og kastet faktisk terning for å bli enige om plasseringen av felles kirke etter Foss og Grinde. Det ble ved gården Horg, like sør for det tidligere kommunesenteret Lundamo, nær det som nå er E6. En Y-formet kirke ble oppført under byggmester Ole Jonsen Hindrum og innviet den 6. februar 1670. Dette var en av bare ti Y-formede kirker som er blitt oppført her i landet; i dag gjenstår fem av dem. Hver av fløyene var omtrent like lange. Det var kor i østfløyen, skilt fra resten av kirken med et korskille, der det inngikk et dommedagsbilde (trolig malt av Niels Nielsen Kontrafeier i 1660-årene) som nå er å finne på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Prekestolen stod på hjørnet mellom østfløyen og vestfløyen. Den er datert 1661 og har himling. Den ble skåret av Ole Olesen Bildschnider og staffert av Niels Nielsen Kontrafeier, med bilder av de fire evangelistene. Også prekestolen er nå på Vitenskapsmuseet. På 1960-tallet ønsket man å tilbakeføre den til kirken, men fikk nei av antikvariske myndigheter.

Horg gamle kirke interiør
Interiør i Y-kirken. Altertavlen vi ser i koret (østre korsarm), er i bruk i dagens kirke. Foto: Erik Olsen/NTNU, fra Wikimedia Commons.

Y-kirkens bygningshistorie, interiør og inventar
Den barokke altertavlen ble skåret av Ole Olesen Bildschnider i 1662. Det må bety at den — i likhet med prekestolen — ble overført fra en av de tidligere kirkene, uten at det fremgår klart av jubileumsboken hvilken. Altertavlen avløste i 1965 den altertavlen som ble laget for dagens Horg-kirke, og er skildret grundigere nedenfor.

Kvinnene hadde plass i nordfløyen og mennene i sørfløyen. Et skriftehus i øst ble påbygget på midten av 1670-tallet. Brystningen på galleriet i nordfløyen hadde 15 felt med utskårne ornamenter, hvorav 14 nå er å finne utstilt på Vitenskapsmuseet. Brystningen antas å stamme fra Foss-kirken, der det muligens har inngått i et lektorium. På Vitenskapsmuseet finnes også en rekke andre gjenstander fra de gamle Horg-kirkene. Blant disse er to krusifikser fra 1100-tallet, et alterskap fra 1500-tallet og et glassmaleri. Museet har et eget rom viet til Horg.

Det kan ellers nevnes at Y-kirken i 1726 ble solgt til sognepresten. Den hadde så forskjellige eiere før den ble kjøpt av allmuen i 1797 til en svært billig penge.

Y-kirken ble etterhvert for liten, og den var trekkfull. I 1889 ble det tatt initiativ til innsamling av penger til å bygge ny kirke. Ordføreren fikk i oppgave å ta kontakt med kirkedepartementet for å skaffe tegninger til kirke i ønsket størrelse. Departementet hadde ingen slik tegning inne, men kunne henvende seg til H.E. Schirmer om saken. Ordføreren hadde imidlertid kontakt med Carl Julius Bergstrøm i Trondheim (som står bak en rekke andre kirker i området, som f.eks. Melhus, Orkdal og Rissa), og herredsstyret besluttet å bruke Bergstrøms tegning. Den nye kirken ble oppført like sør for Y-kirken i 1890–93 og innviet den 22. november 1893 (årstallet 1892 står på vindfløyen i spiret). Y-kirken ble revet våren 1894 og materialene solgt på auksjon. Inventaret ble dels overført/lagt på loftet i den nye kirken (så som altertavlen og en rekke epitafier), dels sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Gamlekirken er skildret i jubileumsboken.

Horg nye og gamle kirke
Y-kirken (t.h.) stod ved siden av dagens kirke en liten stund før den ble revet. Foto: Erik Olsen/NTNU, fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Dagens Horg-kirke er en laftet korskirke med 700 plasser. Kirken har utvendig panel, og den har et vesttårn som ser ut til å være omgitt av trappehus. Korsarmene er svært nær koret og like høye som hovedskipet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. I begynnelsen var kirken annekskirke under Melhus, men den har i dag eget sogn. Kirken er pusset opp en rekke ganger i løpet av 1900-tallet, og det er gjort om på interiøret. Kirken ble av enkelte, f.eks. Domenico Erdmann, oppfattet som en stor, tom og litt kjedelig kirke, og det ble ved anledninger ytret ønske om å ta i bruk gammelt inventar igjen.

Nygotisk altertavle
Barokk altertavle

Interiør og inventar
Da kirken var ny, ble inventaret (altertavle, prekestol, døpefont, benker mv.) snekret av Even Skjegstad. Den nygotiske altertavlen fikk et korsfestelsesbilde malt av Olga Gundersen i 1892 som kopi etter et bilde av Guido Reni som henger i Galleria Estense i Modena. Denne tavlen ble demontert i 1965. Selve bildet henger i koret, mens resten av tavlen står på tårnloftet. I stedet har man tatt i bruk igjen den barokke altertavlen fra 1662. Tavlen har tre bilder i midtfeltene som viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og gravleggelsen. Disse er flankert av utskårne figurer. Aller øverst i midten troner den seirende Kristus («Maiestass Domini») med et kors i hånden. Tavlen bærer forbokstavene til giverne, Joen Erichsen og Kjersten Nielsdatter. Den ble restaurert av Ola Seter i 1966.

Even Skjegstads døpefont ble restaurert i 2007. Av annet gammelt inventar kan nevnes kirkesølv (kalk og disk fra 1684, førstnevnte en sammensmelting av kalkene fra Foss og Grinde) og et epitafium, «Kristi preken», fra 1679.

Kirken fikk installert orgel fra Bruno Christensen i 1989 og brukes endel til konserter. De to kirkeklokkene er fra 1766 (støpt av Henrik Aunum) og 1798 (støpt av Arnt Hedemark i Trondheim).

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet en rekke ganger, blant annet i 1993. Kirkegården har egne felt for urnegraver samt et felt med innvandrerkirkegård. Det står et bårehus (fra 1974) sørøst for kirken og et uthus (fra 1989) på østsiden. Horg gård brant for øvrig ned i 1954. På vestsiden av E6, i sørkant for kirken, ligger en kirkestall fra 1923. Den hadde opprinnelig 30 stallrom, men det gjenstår bare 12.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hitra kirke

Hitra kirke

Bakgrunn
På Hitra kan man føle seg hensatt til Bysants. Da Dolm kirke brant natt til 3. februar 1920, ble det etter bare syv dager vedtatt å flytte kirkestedet over Dolmsundet til Melandsjø, der en hjelpekirkegård var tatt i bruk den 28. mai 1904. Slikt blir det strid av, men byggetillatelse ble gitt mot at kommunen forpliktet seg til å ta ansvar for kirkeruinene på Dolm. Det fortelles at Claus Hjelte fikk arkitektoppdraget uten konkurranse fordi han var kjent fra tidligere oppdrag og ellers hadde et godt ry. Kirken ble innviet den 15. desember 1927. Dette var hovedkirken i Hitra prestegjeld, og Hitras eldste kirke skal i sin tid ha stått på gården Amundarås eller Omdås, ikke så langt unna.

Østfra
Vestfra

Kirkebygg
Hitra kirke er en korskirke i stein (lokal sådan). Samtidig er bygningskroppen nesten kvadratisk. Det betyr at det er plass “til overs” i de fire hjørnene mellom korsarmene, og de er brukt til andre rom. Det er imidlertid lengdeakse fra vest mot øst, og gavlvegger sprenger seg ut av kvadratet i disse retningene. Midtdelen (mellom korsarmene) er høyere enn resten og har en kuppel på toppen med et kors på taket. Det er dette som gir det bysantinske preget. Det er innganger i nordre og søndre våpenhus (hjørnerommene i vest). Fra våpenhusene er det dører inn i kirkerommet (både vestre korsarm (skipet) og tverrarmene, og det er trapper opp til galleriene (i tre av korsarmene). Kirken har 400 sitteplasser.

Hitra kirke

Interiør og inventar
Kirkerommet har tønnehvelv. Veggene er hvitpusset (?) på innsiden, mens steinene altså er synlige på utsiden. Det er kor i østre korsarm og sakristi og rom for kirketjener i smårommene på hver side. Fargeskjemaet er gjennomført, og inventaret føyer seg etter arkitekturen. Alterbildet viser Jesus som den gode hyrde. Prekestolen henger på hjørnet mellom koret og søndre korsarm. Orgelet på vestgalleriet er ifølge kirkeleksikonet bygget av Martin Lønseth i 1929.

Kirkegård
Kirken ligger på en bakketopp med utsikt over havnen og sundet. Kirkegården ble altså tatt i bruk allerede i 1904, og gravfeltene ligger spredt i tre hovedkonsentrasjoner på sørsiden av kirken. Det står et servicebygg øst for kirken, og det er parkering vest for kirkegården.

Hitra kirke
Sett fra Dolmvarden

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hallaren kirke

Hallaren kirke

Bakgrunn
Frøya kommune og prestegjeld ble utskilt fra Hitra fra 1. januar 1877, og 15. desember samme år ble prestegjeldet delt i to sogn. Nye Sletta kirke (også kalt Nord-Frøya kirke) ble innviet som kirke for hovedsognet i 1880, og året etter fulgte Sør-Frøya etter med Hallaren kapell, som ble innviet den 15. september 1881. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken ble tegnet av Henrik Nissen, som også tegnet Sletta kirke (den som brant i 1984), og tegningene til Hallaren ble få år senere brukt ved oppføringen av Sandstad kirke på Hitra. Byggmester ved oppføringen var Kristian Hovde. Hallaren kirke sies å ha ca. 400 sitteplasser eller litt i underkant (anslagene varierer). Skipet er rektangulært, koret er langt kortere samt smalere og lavere, og det er omgitt av to små sakristier (prestesakristi i nord, dåpsventerom i sør). Kirken har vesttårn omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten, og det er orgelgalleri i vestre del av skipet. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Både ytter- og innervegger er dekket av panel. I 1953 ble kirken satt i stand, blant annet med malerarbeider av Paul Størseth, og enkelte inventargjenstander ble anskaffet. Det har også vært senere anskaffelser og oppussing.

Hallaren kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpning, vinduer og dører har rundbuer. I korets østvegg er det høyt oppe et fem fags vindu med farget glass som senere er dekket til innvendig med malerier. I koret er det også klokkerstol på sørsiden. Altertavlen med korsfestelsesmotiv ble malt av Waldemar Wilberg. Denne samt prekestolen og døpefonten skal være på alder med kirken, men prekestolen fikk påmalt evangelistbilder av Paul Størseth i 1953. Størseth har også malt galleribrystningen, som har bilder med scener fra Jesu liv, samt maleriene over altertavlen (som dekker over nevnte vindu).

Kirken har et seks stemmers pneumatisk orgel fra 1915 bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Det ble restaurert av Espen Selbæk i 2015. Kirkeklokken er fra 1905, fra Baklandet Støberi & Mek. Værksted. Kirken har også en gammel alterkalk og ditto messehagel som antas å være overført fra kirken på Sula (altså tidligere inkarnasjon av Sletta kirke).

Kirkegård
Det er kirkegård sørøst for kirken. Den er omgitt av steingjerde.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fillan kirke

Fillan kirke

Bakgrunn
På eller omkring Hitra har både folk og kirkesteder flyttet gjennom tidene. Fillan er i dag kommunesentrum, men opprinnelig lå kirkestedet ved Ulvan nær Ulvøya, nordøst for fast-Hitra. Det vil si: Kirken lå i Kjerkgårdsvika på Hestøya, like vest for Ulvan. Dette ser ut til å ha vært en enkel stavkirke på ca. 8 m x 5 m, og den hadde tårn. Vindfløyen blåste ned og måtte repareres i 1640-årene, og i 1659 slo lynet ned i tårnet.

I 1680-årene hadde kirken store reparasjonsbehov, men den ble også ansett for å ligge i en utkant, og etter endel diskusjon ble kirkestedet flyttet i 1686. Det virker som det er uklart hvor mye av kirken som ble gjenoppført, og hvor mye som var nytt. Lokal tradisjon vil ha det til at gamlekirken ble tatt ned og satt opp igjen, men det er dårlig med konkrete skildringer. På det nye stedet fikk kirken navnet Vår Frelsers kirke, og det antas at den har vært utvidet noe i etterkant. Denne kirken ble solgt på den store auksjonen sammen med Dolm kirke og var i privat eie til kommunen overtok i 1873. Kirken ble med tiden for liten, og den forfalt. Da det virket som om det kunne gå mot nybygging, blusset diskusjonen om kirkestedets plassering opp igjen, men det ble ikke flyttet.

Kirkebygg
Fillan kirke ble oppført av byggmester Fredrich Bertelsen Ødegaard og innviet i revolusjonsåret 1789. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. I vest er det et våpenhus som i hovedsak er overtatt fra gamlekirken. Det var tidligere en dør i korets sørvegg, men den er kledd igjen, og i 1920-årene ble det satt inn en dør i nordre korsarm.

Utvendig har kirken stående panel, mens laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest (fra 1870-årene). Opprinnelig hadde kirken 51 faste kirkestoler, men antallet er siden redusert til 43. I koret er det tre stoler. En lukket stol ved nordveggen kalles prestkonastolen og var for prestens familie. Ved sørveggen er klokkerstolen, og lengst fremme ved nordveggen er kjerkembetsstolen for prestens medhjelpere. Rundt hjørnet mellom nordre og vestre korsarm finner vi Ansnesstolen, for folket på gården Ansnes.

Inventar
Altertavlen er eldre enn kirken, men ved en befaring i 1741 hadde ikke kirken altertavle, så den kan ikke ha kommet på plass før det. Det dreier seg om et senrenessansearbeid med et nyere bilde. Bildet ble malt av Erling Balle Lund i 1875 og gitt til kirken av klokkeren i 1870-årene. Bak dette finnes et eldre bilde som viser oppstandelsen. Det er muligens malt i Bergensområdet på 1600-tallet, men er delvis overmalt. Dette ble konstatert av Odd Helland hos Riksantikvaren i 1959, men det later ikke til at det eldre bildet er grundig undersøkt eller restaurert.

Også prekestolen ser ut til å være eldre enn dagens kirke, der den ble satt opp av byggmesteren i 1789. Stilmessig er det en enkel utgave av en prekestoltype som var vanlig i Trøndelag på 1700-tallet, og kirkeleksikonet daterer den til «før 1783». Himlingen har opprinnelig hatt skymaling.

Døpefonten er laget av Alfred Risvik i 1934 etter mønster av prekestolen. I kirken finnes også en mye eldre døpefont som stammer fra Ulvkirken og er omtalt i en inventarliste i 1640-årene. Den har imidlertid ikke vært brukt så lenge noen kan huske. Før dagens font kom på plass, ble det brukt et dåpsfat festet i et jernstativ ved alterringen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1923, men dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt i 1984. Kirken har ellers et gammelt maleri «Kristian den fjerdes syn», som lå bortgjemt på kirkeloftet i mange år og ble satt i stand i 1927, og også enkelte andre gamle inventargjenstander er å finne.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står en minnesmerke over omkomne på havet. Oppover mot parkeringsplassen står et lite bygg som ser ut til å være redskapshus. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Fillan kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden