Stikkord: Ole Olsen og sønn

Bergsdalen kirke

Bergsdalen kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2008), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Bergsdalen er en fjellbygd i Vaksdal kommune, et stykke øst for Dale på vei opp mot Hamlagrøvatnet. Dagens kirke er stedets første, men det ble anlagt hjelpekirkegård et halvt århundre tidligere, nærmere bestemt i 1902. Kirken og inventaret ble tegnet av Leiv Tvilde, mens byggmester av Johannes Øvsthus. Kirken ble vigslet den 3. juli 1955.

Kirkebygg
Bergsdalen kirke er en langkirke i stein med takrytter nær inngangen i nordvest, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken har menighetssal i kjelleren med inngang via et tilbygg sør for koret som ser ut som om det kunne ha vært sakristitilbygg. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er dåpsventerom nord for våpenhuset og trapperom til galleriet på sørsiden. Kirken har ifølge Norges kirker 108 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og i sørøst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Kirkerommet fremstår som enskipet.

Altertavlen er et slags triptykon laget av Ole Gabriel Dahl i 1968. Tavlen har et stort kristusbilde i midfeltet omgitt av profeten Elia sammen med sønnen til enken i Sarepta (t.v.) og Johannes Døperen.

Prekestolen og døpefonten er tegnet av arkitekten. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn. Et Vestlandske-orgel ble tatt i bruk i 1976. «Norges kirker» opplyser også at et eldre orgel ble kassert i 1990-årene. Det finnes også et piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble altså tatt i bruk i 1902, og den ble utvidet i 1945–47. Kirken står nord for gravlunden. Ved kirkegårdens sørmur står et klokketårn som er eldre enn kirken. På kirkegården er et minnesmerke over Tor Kyrkjeteig, som falt i aprildagene i 1940.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laksevåg kirke

Laksevåg kirke
Foto: Fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Laksevåg var egen kommune før den ble innlemmet i Bergen i 1972. Kirken ligger et stykke nedenfor Damsgård hovedgård, mot Puddefjorden. Den skal ha blitt oppført med utgangspunkt i et utkast av Peter Andres Blix som ble bearbeidet av Theodor August Fromholz, og byggmester var Askild Aase. Kirken ble oppført i 1874–75 og vigslet den 12. mai 1875. Først ti år senere ble Laksevåg eget sogn, og Laksevåg prestegjeld ble opprettet i 1915. Da begynte et arbeid med ombygging av kirken som pågikk etappevis helt til 1935. Dette arbeidet ble planlagt først av Georg Greve, senere av Thorolf Hals Frølich.

Laksevåg kirke ca. 1900
Interiør ca. 1900
Laksevåg kirke etter ombygging

Kirkebygg
Laksevåg kirke er en langkirke med orientering fra nord mot sør. Tårnet i nord ble etter ombyggingen omsluttet av kirkebygget, slik at man kan tro at det dreier seg om en takrytter. Koret er etter ombyggingen polygonalt avsluttet. Sakristiet øst for koret er opprinnelig, mens det på vestsiden er fra 1885. På østsiden er også menighetshus med en fløy nordover som ble tilføyd i 1993. Flere bygningshistoriske detaljer er å lese i Norges kirker. Kirken sies å ha 432 sitteplasser. Det kan legges til at arkitekturen er tilpasset for å stå til Damsgård, men er noe forenklet sammenlignet med det anlegget. Dette var i enda større grad tilfellet før ombyggingen.

Interiør og inventar
Interiøret er gjennomført nybarokt, og treets materialstruktur er fremhevet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. I sør åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. På korbjelken er en kalvariegruppe. Prekestolen står i korbuens venstrekant, og like ved siden av står en lesepult. Døpefonten er fra 1875.

Koret
Koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirken har ikke altertavle, men tre vinduer i koret har glassmalerier av Per Vigeland og fungerer som blikkfang. Motivet i midtvinduet er Kristi gjenkomst. Også skipets vinduer har glassmalerier. Disse er usignert, men skal være laget av Bernhard Greve. Motivene er gjennomgått i «Norges kirker», der det påpekes at det ikke er helt samsvar mellom motivene og skriftfeltene under.

Palmesøndag
Prekestol
Døpefont
Nedtagelsen

Søylerader gjør kirkerommet treskipet, og på sideskipenes sørvegger er malerier. Bildet i øst er malt av Bjørn Tvedt i 1975 og viser Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag. Bildet i vest er malt av Karl Uchermann og viser nedtagelsen fra korset. Dette ble opprinnelig brukt som alterbilde. Korets langvegger har bilder og dekorasjoner malt av Per Vigeland.

Kirken orgelhistorie fremgår av Norsk orgelregister. Det nåværende orgelet ble bygget av Orgelbau Mühleisen i 2016. Av de to klokkene er den ene en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1875, og den andre klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1948.

Kirkegård og omgivelser
Kirken lå opprinnelig nær strandkanten, med et trappeanlegg og en vei på nordsiden. Siden er det fylt på masse i strandområdet, og trappeanlegget er borte. Det er ikke kirkegård ved kirken, men ved Nygård, der Nygård kirke er nå. Blant dem som er gravlagt der, er Askild Aase, byggmesteren for Laksevåg kirke. Det er også gravplass ved Gravdalspollen litt lenger sør.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Loddefjord kirke

Loddefjord kirke
Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Loddefjord — mellom Bergen sentrum og Sotra — har nå preg av å være drabantby for Bergen etter sterk befolkningsvekst fra 1970-årene av. Kirken vest for Lyderhorn er noe eldre enn det. Den ble tegnet av Ole Landmark og oppført i 1925–26 på eiendommen Sørmoen, med vigsling den 17. desember 1926.

Kirkebygg
Loddefjord kirke er en langkirke i mur med 350 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er apsidalt avsluttet. Sør for koret er en lavere fløy vinkelrett på kirkens lengdeakse. Den er apsidalt avsluttet og inneholder kapell og prestesakristi. Vesttårnet er omgitt av birom under samme saltak som skipet. Kirken ble omfattende istandsatt i 1956.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. Koret er for det meste rektangulært, men har altså en liten apsis i avslutningen med murmaleri i form av et kristusbilde utført av Rolf Klemetsrud i 1935. Apsiden er flankert av to vinduer med glassmalerier signert Bernhard Greve i 1951. Motivene er Peter (t.h.) og Paulus. Greve står også bak glassmalerier i fire av skipets vinduer.

Prekestolen har åttekantet grunnform og oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den runde døpefonten er av tre. Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1932 og to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1926.

Kirkegård og omgivelser
Gravplassen noen hundre meter nordøst for kirken ble innviet allerede i 1895 (ifølge «Norges kirker», 1898 ifølge byleksikonet). Her har det vært flere omganger med utvidelser. På gravplassen står et gravkapell fra 1972 med 70 sitteplaser. Kapellet har et Bruhn-orgel fra 1972, og i støpulen henger en klokke støpt av O. Olsen & Søn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Storetveit kirke

Storetveit kirke
Foto: Tor-Egil Farestveit, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Området ved Storetveit kirke utgjorde i sin tid nordre del av Birkeland sogn i Fana prestegjeld (og prosti). I 1948 ble Birkeland utskilt som prestegjeld og sognet delt i Birkeland og Storetveit. Opprinnelig skulle kirken oppføres på Minde, litt lenger nord. Den aktuelle tomten ble imidlertid regnet som uegnet, og så ble det ved Storetveit gård i stedet. Ole Landmark vant en åpen arkitektkonkurranse, og kirken ble oppført i 1928–30 og vigslet den 30. november 1930. Den ble tildelt arkitekturprisen Houens fonds diplom i 1932.

Kirkebygg
Storetveit kirke er en langkirke i stein med et oktogonalt kor i øst samt lave utbygg i nord og sør. Spiret er på koroktogonen, skjønt denne er noe lavere enn mønehøyden på langksipet. Kirken har 600 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Det langstrakte kirkerommet har orgelgalleri i vest over forhallen med et rosevindu bak. Vinduet (samt hvelvkonsollene i koroktogonen) er utsmykket av Moritz Kaland. De fire vinduene i koroktogonen har glassmalerier av Gabriel Kielland, og på fondveggen bak alteret er et krusifiks laget av Wilhelm Rasmussen. Koråpningen er spissbuet, og på hver side av den er en mindre spissbue, hvorav den venstre (nordre) har oppgang til prekestolen. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Døpefonten er i kapellet i søndre tverrarm.

På skipets langvegger henger fire store billedtepper vevd av Sigrid Geelmeyden, Kristi Mæland, Margit Rosenberg og Emily Mohr i 19135–36 etter forelegg av Axel Revold. Disse ble restaurert i 2012–13. Orgelet ble bygget av Jehmlich Orgelbau i 1990 til avløsning for et Heggen & Ivers-orgel fra 1930, og det finnes også et orgelpositiv fra Paul Ott fra 1976. Tre klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1930 henger i støpulen nord for kirken.

Kirkegård og omgivelser
En urnelund nord for kirken ble innviet i 1956. For øvrig har Storetveit gravplass på Øvsttun sammen med Birkeland menighet. Det står tre krigsminnesmerker utenfor kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slettebakken kirke

Slettebakken kirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder

Bakgrunn
Slettebakken kirke er noe av et landemerke der den står øst for Tveitevannet, sør for Bergen sentrum. Slettebakken menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959. En arkitektkonkurranse ble vunnet av Tore Sveram, grunnstein ble nedlagt i 1968, og kirken ble vigslet den 20. desember 1968.

Kirkebygg
Slettebakken kirke må vel sies å være en arbeidskirke, gitt at den i tillegg til kirkerom inneholder rom for andre aktiviteter. Materialet er hovedsakelig betong. Det er hovedinngangn i vest og en rektangulær del vest for kirkerommet med sakristi og to menighetssaler. Kirkerommet og tilstøtende menighetssal har til sammen 600 sitteplasser. Underetasjen er litt som en sokkel som kirken hviler på. Den har møterom, kontorer mm.

Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet — eller kanskje trekantet. Det er kor i øst, der takhøyden er størst, med en høy betongsøyle som støtter opp om takkontruksjonen. Bakre del av kirkerommet ved orgelgalleriet har nokså lav takhøyde. Foran betongsøylen i øst (bak alteret) er en engel i granitt fra Bohuslän. Bak søylen er en høy spaltevegg som slipper inn lys. Prekestol (eller lesepult) og døpefont står langs midtaksen. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. De to klokkene i støpulen er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør og sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Markus kirke (Bergen)

Sankt Markus kirke
Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Bakgrunn
Gyldenpris ble innlemmet i Bergen i 1921, og ble kirkemessig en del av Årstad sogn. I 1928 ble imidlertid Sankt Markus ustkilt som eget prestegjeld og fikk overført Fyllingsdalen fra Fana prestegjeld. Senere er Sankt Markus innlemmet i Johannes sogn og deretter i Løvstakksiden sogn.

Kirketomt var blitt innkjøpt allerede i 1919 med tanke på en småkirke med 400 plasser. Fremlagte planer ble avvist i 1929, men i1931ble det utlyst konkurranse for en langkirke med minst 600 plasser. Den ble vunnet av Sverre Losnedahl og Nicolay Brøndmo. Tegningene ble revidert (med noe kortere skip) og budsjett vedtatt i 1934 og godkjent i 1935. Kirken ble vigslet den 12. februar 1939.

Kirkebygg
Sankt Markus kirke er en langkirke i mur med vesttårn (egentlig i nordvest) og med apsidalt avsluttet kor. Den har 600 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor inngangen. Koret er i samme bygningskropp som skipet, men har altså apside i sørøst. Korgulvet er som et podium hevet tre trinn over skipets gulv. Hele apsisveggen er dekket av malerier utført av Jonas Peson. I sentrum for det hele er Kristus in mandorla, omgitt av tilbedende mennesker som ellers er opptatt med forskjellige former for arbeid. Prekestolen og døpefonten er begge av tre. Orgelet er bygget av Frobenius og de to klokkene støpt av O. Olsen & Søn.

Alterparti
Alterparti. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Omgivelser
Kirken ligger i et boligstrøk med kai- og industrianlegg på nedsiden, og det er ingen gravplass på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsane gamle kirke

Åsane gamle kirke
Foto: B. Ystebo, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirken som brant
Åsane kirke var i nyhetsbildet tidlig på 1990-tallet da kirken ble påtent og brant, slik at bare murene stod igjen. I 1995 ble kirken bygget opp igjen som tro kopi av slik den var før brannen. Men la oss ta det fra begynnelsen.

Det stod en kirke på Saurås (gnr. 90) i senmiddelalderen, etter alt å dømme en trekirke. Denne ble avløst av en ny kirke (opprinnelig titulert som kapell) i 1795. Åsane var opprinnelig i Hamre (eller Hammer) sogn og prestegjeld. Fra 1871 var Åsane annekssogn under Hamre, og i 1956 ble Åsane utskilt som eget prestegjeld. 1795-kirken var en langkirke i mur (men med tre i gavlene) med et enkelt, rektagulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. Skipet ble forlenget med ca. 4 m vestover i 1891–93 og fikk et murt våpenhus på vestsiden. I 1935 ble kirken restaurert ved Ole Landmark og fikk et murt sakristi vinkelrett på korets nordmur.

Denne kirken hadde glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1935. Altertavlen var laget av Michel Wedel i 1740-årene og ble overmalt av Johan Ludvig Losting i 1846. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 var blitt utvidet av Heggen & Ivers i 1935. Julaften 1992 ble kirken påtent, og etter brannen stod altså bare murene igjen.

Mot koret
Mot koret. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygget i dag
Det ble raskt besluttet å gjenoppføre kirken som tro kopi av den gamle. Kirken, som har 240 sitteplasser, ble vigslet den 19. november 1995. Mange gjenstander gikk tapt i brannen. Enkelte ble kompensert med gaver fra andre steder, så som et krusifiks fra 1600- eller 1700-tallet, som skal stamme fra en tysk kirke. Den gamle kirken er virkelig forsøk rekonstruert i detalj. Det gjelder for eksempel glassmaleriene og benkene (også de modellert på forbilder fra 1935). Altertavlen er også forsøkt gjort lik den gamle, men korskillet er ikke rekonstruert. Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted. Det ser ut til at kirken brukes mest til bryllup og begravelser, men også til enkelte vanlige gudstjenester samt konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig liten og mest brukt til barnebegravelser, mens de fleste begravelser foregikk ved Hamre kirke. Etter 1795 og opp til våre dager er kirkegården utvidet en rekke ganger. I 1950 ble det oppført et gravkapell/bårehus etter tegninger av Ole Landmark. Utenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig, og på kirkegården står også et minnesmerke over russiske krigsofre.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Russisk minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vinje kirke

Vinje kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Vinje i Vossestrand har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken stod på Vinje øvre (gnr. 4 = 260), mens dagens står på Draugsvoll (gnr. 7 = 263), et utskilt part av Vinje nedre. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1329, og det antas at det dreide seg om en stavkirke. Fra denne kirken er bevart (muligens i Nationalmuseum i Stockholm) en figur (bestående av en løvekropp med menneskehode) fra et kapitel på en portal. I Bergens museum (katalognummer MA 317) skal det finnes en benk fra Vinje, mens en kirkeklokke er overført til dagens kirke. I nordøstre del av gårdstunet er en tuft som ifølge muntlig tradisjon var middelalderens kirketomt, men det er også mulig at kirken stod samme sted som den senere tømmerkirken.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1670-årene. Denne ble oppført litt sørøst for tunet på Vinje. Det var en langkirke med lavere og smalere kor i øst og med vesttårn med inngang gjennom tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Denne kirkens bygningshistorie kan følges nokså detaljert i «Norges kirker». Av bevarte gjenstander herfra kan nevnes fire vinduer med glassmalerier i Bergens museum (Andreas, Peter, Jakob den yngre og Jakob den eldre) og ett i Nasjonalmuseet (Johannes). Middelalderklokken hang i denne kirken og ble overført til dagens kirke sammen med en nyere klokke.

Dagens kirkebygg
I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke, og som for Oppheim kirke ble det brukt tegninger utarbeidet av Ole Vangberg for Bruvik kirke. Også her var byggmester John Alver (eller Alvær), og kirkestedet ble altså flyttet ned i dalen, slik at kirken i dag står like nord for E16.

Vinje kirke ble vigslet den 3. oktober 1871. Det er en laftet langkirke med tårn ved inngangen, som i dette tilfellet ligger i øst. Koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1963) i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhimlingen gir kirkerommet et treskipet preg, men det er ingen klerestorievinduer som gir ekstra overlys til midtskipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt i 1929 og veggene avlutet i 1971.

Altertavlen er snekret av byggmesteren og hadde opprinnelig et kors (malt av A. Olsen) i billedfeltet, men det nåværende alterbildet er (i likhet med det i Oppheim kirke) malt av Nils Bergslien. Bildet viser Jesus i Getsemane, og teksten under bildet lyder: «Ikkje som eg vil, berre som du vil.» (Luk 22, 42) Alterkrusifikset ser ut til å være fra 1821.

Den åttekantede prekestolen har syv fag og står i korbuens høyrekant. Det finnes også en lesepult. Døpefonten er skåret av en trestamme, og er laget av Størk Hirth i 1919. Den ene klokken er fra ca. 1300, den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1911. Det ser ut til at kirken fortsatt har et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1923, og det finnes også et Schimmel-piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i 1873, et par år etter kirken. Kirken står på den sørlige delen av kirkegården, relativt nær E16. Blant mange minnesmerker på kirkegården er en minnestein over spillemannen Sjur Helgeland. Det finnes også et minnesmerke over den utvandrede haugianeren Elling Eielsen Sundve. Den gamle kirkegården ble nedlagt i 1873, men kjøpt tilbake i 1890 for å brukes som hjelpekirkegård. Den er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Salhus kirke

Salhus kirke
Foto: Tor-Egil Farestveit, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Salhus i tidligere Åsane kommune lå i sin tid til Hamre prestegjeld, før Åsane ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. I 1982 ble Salhus eget prestegjeld. Salhus kirke ble tegnet av Ole Landmark og vigslet i 1924 etter at det var anlagt kirkegård i 1916. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell.

Kirkebygg
Salhus kirke er en langkirke i mur med rektangulært skip med valmtak omgitt av våpenhus i sørvest og apsidalt kor i nordøst, omgitt av sakristier. Nær sørvestenden av skipets møne er en takrytter. Kirken har 300 sitteplasser.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet i sørvest er over våpenhuset. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Vinduer i koret og skipet har glassmalerier. De i korvinduene er utført av Bernhard Greve og satt inn i 1948 og midtvinduene i skipet i 1953. Skipets fire øvrige vinduer er utført av Jørgen Skaare og satt inn i 1967.

Nisjen midt i korapsen har ikke noen vindu, men oppå alteret er et relativt høyt krusifiks skåret av Benno Dedler, Oberammergau. Både prekestolen og døpefontetn er åttekantet. Klokken er støpt av Olsen Nauen. Det opprinnelige harmoniet ble i 1941 avløst av et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er øst for kirken, og helt i øst mot berget er urnefelt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bremanger kirke

Bremanger kirke
Foto: Kjell Førde, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Bremangerlandet har (stort sett) hatt kirke siden middelalderen, men middelalderkirken og en tømmerkirke fra 1695 stod på Grotle, der den gamle kirkegården fortsatt er å se, mens det finnes en nyere gravlund litt lenger øst. Kirkestedet ble flyttet til Frøya i 1865, og kirken der bar Bremanger-navnet som prestegjeldets hovedkirke til 1953, da den ble kalt Frøya kirke og kirken på Bremangerlandet fikk rett til å kalles Bremanger kirke. Etter 1865 var det misnøye med det som ble oppfattet som lang og stri kirkevei, og tidlig på 1900-tallet fikk man gjennomslag for å oppføre ny kirke ved Hauge på Bremangerlandet.

Kirkebygg
Den kirken som nå kalles Bremanger kirke, het opprinnelig Bremangerpollen kirke. Den ble tegnet av entreprenør Anders Karlsen fra Eid, og byggmester var Jørgen Myroldhaug. Kirken ble vigslet den 4. september 1914. Det er en langkirke i tre med 400 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet (som en halv åttekant) og omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Søylerader og forskjeller i takhimling gir kirken et visst treskipet preg. Korvinduene har glassmalerier med evangelistbilder.

Pussig nok er det ukjent hvem som har malt alterbildet, et nattverdsbilde som ligner veldig på alterbildene i Frøya og Selje kirker. Selve tavlene ligner også på hverandre. Teksten under bildet lød opprinnelig «Til min ihukommelse» (1 Kor 11, 25), men noen sørget for å få det endret, og det står nå «Til minne om meg».

Prekestolen står i korbuens venstrekant. Døpefonten antas å være på alder med kirken, mens fatet skal være fra 1911. Klokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1914, og orgelet ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1965 eller 1966.

Kirkegård om omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og omgitt av steingjerde, men det er ikke gravlund der. Utenfor kirken er et krigsminnesmerke og et minnesmerke over fiskere som har omkommet på havet. Sistnevnte er laget av Ståle Kyllingstad.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden