Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Østsinni kirke

Østsinni kirke

Bakgrunn
Østsinni kirke er sognekirken for tettstedet Dokka i Nordre Land. Den ligger et stykke opp i åsen over Dokka.

Kirkebygg
Det er en laftet langkirke med utvendig panel som er hvitmalt. Kirken ble innviet i 1877 og erstattet en eldre kirke (innviet 1726). Antallet plasser oppgis til vekselsvis 350 eller 400. Arkitekt er, som for så mange andre kirker, Jacob Wilhelm Nordan.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korets gulv er hevet et par små trinn over skipets. Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen.

I denne kirken finnes Lars Pinneruds eldste kjente kirkeinventar. Han laget altertavle, prekestol og døpefont til gamlekirken allerede i 1725. Peder Aadnes malte alterbildet her i ca. 1780. Det er en kopi av Eggert Munchs alterbilde i Fluberg kirke, som igjen er en kopi av et bildet Nedtagelsen fra korset av Rubens slik motivet er gjengitt i et stikk av Lucas Vorsterman. Formatet er noe mindre enn i Fluberg. Trolig har dette bildet erstattet en utskåret fremstilling av nattverden. Roar Hauglid vet å fortelle at altertavlens toppstykke opprinnelig var del av korskillet, og at noen av de opprinnelige figurene i tavlen er fjernet, men bevart. I deres sted står nå visstnok et par gipsavstøpninger. Hauglid gjør også rede for en rekke andre figurer, og forteller at noen av dem er i privat eie i Oslo. Foruten figurene som er avbildet hos Hauglid, hadde Unimus (Universitetsmuseenes fotoportal, nedlagt desember 2020) en rekke bilder av figurer som skal være fra Østsinni. Det gjelder blant annet Kristus, Maria og Johannes fra en kalvariegruppe og Maria med barnet.

Prekestolen har likhetstrekk med Lars Borgs prekestol i Fluberg kirke. Døpefonten er også sterkt påvirket av Borg og viser en gutteengel som bærer kummen. Merker på ryggen tyder på at figuren opprinnelig hadde vinger, og fonten ble tilbakeført til kirken etter år i “eksil”. Rester av døpefonthimlingen befinner seg på Enger gård.

Norsk orgelregister gjør rede for kirkens orgelhistorie. Det ser ut til at det nåværende orgelet i utgangspunktet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968 og så kraftig utvidet i 1979. Kirken har to kirkeklokker, den ene støpt av Anders O. Holte i 1877, den andre av Olsen Nauen i 1949. De ringes automatisk.

En statue av Laurentius som stod i den tidligere kirken her, befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den har ifølge kommunen plass til 1980 graver. Det kan se ut til at det tidligere stod et gravkapell oppført rundt 1920 på kirkegården, men dette er flyttet og i privat eie.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øyjar kapell

Øyjar kapell

Bakgrunn
Øyjar (eller Øyar) kapell ligger på gården Kirkevolds (gnr. 66) grunn på vestsiden av Slidrefjorden, omtrent vis-à-vis Røn kirke. Her lå i middelalderen en stavkirke som ble revet i 1747 (påfallende nok samme år som Øye stavkirke i Vang kommune lenger vest), hvoretter sognet ble slått sammen med Fystro og lagt til Røn. To portalplanker som antas å stamme fra stavkirken (tidligere antatt å være fra Fystro), befinner seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Kirkegården ble imidlertid holdt i hevd, og i 1962 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke her. Kapellet ble tegnet av Karl Stenersen, og byggmester var Lars Wiknes. Kapellet ble innviet den 12. april 1964. Det er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti og saltak. Proporsjonene gjør imidlertid at bygget nesten oppfattes som naustformet. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har tårn i form av takrytter i nordvestenden. Koret er omgitt av prestesakristi og dåpssakristi (dåpsventerom) på hver sin side. Kapellet har 80 plasser og tilhører Røn sogn. Det tituleres oftest som kapell, men Norges kirker omtaler det som Øyar kirke.

Interiør og inventar
På østveggen (egentlig i sørøst) er det et enkelt kors som tjener som alterbilde. Døpefonten i tre ble laget av Syver Hovrud i 1963. Prekestolen ble ifølge kommunen flyttet fra stavkirken til Røn kirke da denne ble bygget (1748), og er deretter kommet tilbake til Øyjar. Den prekestolen som er avbildet hos Kirkesøk, kan imidlertid mistenkes for å være av nyere dato — eller egentlig når som helst. Kirkerommet er ellers skildret i «Norges kirker», som også omtaler langt flere detaljer ved kapellet og den revne stavkirken. Orgelet (på galleriet i nordvest) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kapellet har kirketekstiler fra Marit Annys Vevstogo.

Kirkegård
Kapellet er som nevnt omgitt av en kirkegård, som er omgitt av vekselsvis steinmur og tregjerde. Inntil kirkegårdsmuren er det en støpul. Den ble bygget i 1920-årene i forbindelse med kirkegården og har to klokker fra Olsen Nauen samt en eldre klokke som visstnok skal stamme fra stavkirken.

Øyjar kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ål kirke

Ål kirke

Ål kirke ligger like øst for Gran sentrum og tilhører samme sogn/menighet som Moen kirke. I likhet med Moen ble Ål kirke for en stor del finansiert ved pengeinnsamling og frivillig arbeid. Kirken ble innviet den 2. mars 1930. En av de viktigste drivkreftene bak byggingen, som hadde jobbet for saken helt siden 1916, var prost Johan Chr. Selmer-Anderssen. Han døde imidlertid få dager etter innvielsen og ble den første som ble begravet fra denne kirken, som altså har kirkegård.

Kirken er en langkirke i tre tegnet av ingen ringere enn Magnus Poulsson. Den har 300 sitteplasser og tre gallerier.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Harald Dal i 1930. Rundt et kors ser vi tolv apostler. Prekestol og døpefont — begge i tre — er også like gamle som kirken. Orgelet skal være et Jørgensen-orgel fra 1934. Det var lenge problemer med det, og Riksantikvaren tillot ikke at orgelet flyttes. I 2019 ble imidlertid orgelet restaurert av Dietrich Johannes Buder. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem.

Det ser ut til at det ble utgitt et jubileumsskrift i 1980.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Åmot kirke virker som en uforholdsmessig stor kirke for et såpass avsidesliggende sted som Nord-Torpa. Det slår en også at det er mange kirker i området rundt Torpa og Dokka. Grunnen til Åmots størrelse er nok at den gamle, falleferdige Kinn kirke i Aust-Torpa ble vedtatt revet i 1817, og det ble ved samme anledning vedtatt å unnlate å vedlikeholde Lunde kirke i Vest-Torpa, som etterhvert skulle gå over i historien. Dermed ville Åmot bli felles kirke for hele det spredte Torpa. Men slik gikk det ikke helt, for Lunde kirke forsvant ikke. Kinn kirke ble dessuten bygget på nytt i 1956. Nok om det.

I likhet med flere andre kirker skal den åttekantede Åmot kirke være modellert på Vang kirke, tegnet av Abraham Pihl. Åmot kirke er tretten år yngre enn Vang, bygget av tre snarere enn stein og med sentraltårn. Den ble innviet i 1823. Kirken har gallerier i to etasjer og har ifølge Kirkesøk 700 sitteplasser. Den ligger oppe i høyden, med god utsikt til landskapet omkring.

I likhet med kirker som Vang og Jevnaker ble Åmot kirke bygget med prekestolsalter, som den i motsetning til Vang har beholdt. I en nisje bak alteret står det en kristusfigur som er en kopi av den Bertel Thorvaldsen laget til Vor Frue kirke i København. Den er for øvrig kopiert i mange norske kirker.

Orgelet ble laget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Tårnet har to kirkeklokker, fra 1821 og 1823. I 1996 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen.

Kirkegården er på 13 1/2 mål og har plass til 1163 graver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aas kirke

Aas kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Aas kirke øst for Bøverbru er fjerde kirke på stedet. Første kirke var trolig en stavkirke, muligens fra før 1330 (den er omtalt i et diplom fra 1337), og den var viet til erkeengelen Mikael. Den skal ifølge en innskrift på et treplate på baksiden av altertavlen ha stått ubrukt og øde i en 60 års tid frem til 1665.

Kirke nummer to — den såkalte «Bangkirken» (etter sogneprest Knud Sevaldsen Bang, som sesørget byggingen) — ble bygget ca. 1670. Den ble påbygget to vinger på 1700-tallet, men forfalt etterhvert og ble revet i slutten av 1780-årene.

Tredje kirke var en tømret korskirke med tårn over krysset. Den ble innviet den 9. september 1789. Den ble grundig restaurert i 1860-årene, men så ble den truffet av lynet den 15. juli 1915 og brant ned. En god del inventar ble imidlertid reddet ut og brukes i kirken i dag, mens noe gikk tapt.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Henry Bucher, som også tegnet kirkene på Raufoss og Kapp. Det er en nyromansk korskirke i stein og noe tre som ble innviet den 9. mars 1921. Kirken har en ganske karakteristisk, kompakt form (med relativt korte korsarmer), og den har rundt 500 sitteplasser.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er begge laget av nevnte Knud Sevaldsen Bang for den såkalte Bangkirken — i henholdsvis 1676 og 1683. Altertavlen viser nattverden, himmelfarten og den seirende Kristus i bildene i midtfeltene. Den har også en rekke figurer, deriblant av de fire evangelsitene. Tavlen ble overmalt i 1805 og 1863. Ved sistnevnte anledning ble nattverdsbildet hvitmalt med et kors i midten, og tavlen fikk en slags gotisk innramming i form av en plate som ble plassert bak den. Det finnes et gammelt bilde av dette i jubileumsboken. Men Domenico Erdmann fikk i oppgave å restaurere altertavlen og resten av det gamle inventaret etter brannen.

Han restaurerte også prekestolen, som er i utpreget renessansestil og har fem felt med bilder og utskjæringer av de fire evangelistene samt Kristus i midten. Prekestolen var blitt kastet ut på 1860-tallet og lagt på mørkeloftet ved stallen øst for kirken. I stedet hadde kirken fått en enkel, nyklassisk prekestol med duse farger, idet den gamle stolen nok ble ansett å ha vel friske farger.

Døpefonten er et rokokkoarbeid fra 1775 som ble gitt i gave av lensmann Christoffer Listerud. Jubileumsboken sier at den ligner på et vanlig stativ for vaskevannsfat. Beskrivelsen er forsåvidt riktig, men gir muligens feil assosiasjoner. Til den hører et messingfat fra 1600-tallet som avbilder Adam og Eva i Edens hage.

I 1954 fikk kirken en gave fra Toten Sparebank, og to år senere ble det satt inn seks vinduer med glassmalerier av Per Vigeland. De har følgende motiver: Duen, Såmannen, Lammet med seiersfanen, Kongekronen, Den bortkomne sønn, Pelikanen.

Kirken hadde opprinnelig et orgel fra W. Sauer i Frankfurt an der Oder. Dette ble i 1967 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal (24 stemmer, to manualer), som visstnok er blitt betydelig restaurert i de senere år.

De to kirkeklokker er fra 1916, fra Olsen Nauen, og elektrisk ringing ble installert i 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde og er blitt utvidet gjennom årene. Den omfatter i dag 12,8 dekar og har ifølge Vestre Toten kirkelige fellesråd plass til 2891 kistegraver. Nedenfor kirkebakken i øst var det opprinnelig tre staller fra 1858. Den ene av disse er fortsatt intakt og huser blant annet en permanent utstilling om Aas kirke. Det ser ut til å være innredet bårehus under koret. På parkeringsplassen står det et servicebygg. Utenfor sørporten, på den andre siden av Gimlevegen, står et krigsminnesmerke. Presteboligen — et stykke unna kirken — er solgt.

Aas kirke
Vestportal
Krigsminnesmerke
Kirkestaller

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kapell

Bygdøy kapell
Foto: Esther Langberg (ca. 1940), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum

Bygdø kapell ble tegnet av Henrik Nissen og oppført i løpet av sommeren 1876 på eiendommen Badstubråten, under kongsgården. Det ble vigslet den 30. oktober. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte kapellet, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Opprinnelig var kapellet bare til sommerbruk, men i 1908 ble det innredet til vinterbruk. I 1912 ble kapellet overdratt til Ullern sogn.

Kapellet fikk nye kirkeklokker i 1922. De ble støpt av O. Olsen & Søn og var merket Fides (tro) og Spes (håp). I 1930 ble det montert nytt orgel, og orgelgalleriet ble endret etter planer av Georg Greve. Etter dette hadde kapellet 220 sitteplasser mot opprinnelig 300, hvorav 30 på galleriet. Opprinnelig var prekestolen på venstre side (jf. denne illustrasjonen). I 1936 ble det imidlertid gjennomført noen endringer i og rundt koret etter planer av Greve. Det ble oppført et sakristitilbygg ved kapellets østre hjørne. Da ble prekestolen flyttet over dit og fikk oppgang fra sakristiet, mens kongestolen og dens inngang ble flyttet over til motsatt side. Kapellet fikk dessuten ny døpefont, og altertavlen fikk ny innramming. Alterringen ble også fornyet. Det har ikke lyktes undertegnede å finne ut hvem som malte altertavlen, men det fremgår av jubileumsheftet fra 1951 at det i begynnelsen stod et kors på altertavlens plass. På sokler på hver side stod statuer av Peter og Paulus.

Mot koret
Mot koret etter endringene i 1936. Gjengitt i jubileumsheftet fra 1951.

Kapellet ble ødelagt i brann den 30. mai 1958. Det tok deretter ti år før ny kirke ble innviet på Bygdøy.

Kilder og videre lesning:

  • Bygdøy kapell 1876–1951 (Bygdø kirkeforening, 1951)
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 14–15
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 108
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sarpsborg kirke

Sarpsborg kirke

Bakgrunn
Byen Borg (Sarpsborg) ble grunnlagt av Olav Haraldsson («den hellige») i 1016 og fungerte som hovedstad frem til slaget på Stiklestad i 1030 (eller kanskje snarere til 1028, da Olav dro i eksil). Deretter ble Nidaros hovedstad en periode. I 1567, under Den nordiske syvårskrig, ble byen brent av svenskene, og de fleste borgerne flyttet et stykke nedstrøms langs Glomma til det som nå er Fredrikstad. Noen ble imidlertid værende ved Gleng, nord for dagens bysentrum. Det meste av det som var igjen av den gamle byen, ble ødelagt i et stort leirras i 1702, og det som i dag er Sarpsborg by, vokste altså frem etter dette. Sarpsborg fikk bystatus i 1839. Byen skal ha hatt tre kirker i middelalderen (se Norges kirker).

Kirkebygg
I den unge byen ble en teglkirke som var tegnet av Wilhelm von Hanno (Artemisia.no krediterer også H.E. Schirmer), oppført i 1854–59 og innviet sistnevnte år. Den brant imidlertid allerede i 1861, og da ble Chr.H. Grosch tilkalt for å gjenreise kirken. Grosch inkorporerte deler av de gamle murene i den nye kirken, som i bunn og grunn fikk samme stilistiske uttrykk som forgjengeren. Vi har å gjøre med en nygotisk teglbasilika med slankt vesttårn (strengt tatt i nordvest) og apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet den 17. desember 1863 og har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Tomten kirken står på, ble i sin tid gitt av eierne av Borregaard.

«Norges kirker» gjør rede for detaljforskjeller mellom Grosch’ kirke og von Hannos kirke. I 1959 ble det feiret hundreårsjubileum for menigheten og den første kirken, og i forkant av dette ble kirken satt i stand etter forslag av Esben Poulsson. Også senere har det vært restaureringsarbeider. Veggene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig (med brystpanel nederst). I senere år har kirken fått montert solceller på taket.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i nordvest. Interiøret er svært utpreget nygotisk med spissbuer og kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv.

Kirken har en rekke glassmalerier av Karl Kristiansen (1918), Rolf Klemetsrud (på orgelgalleriet, 1951) og Victor Sparre (1958). Det er sistnevntes glassmalerier i koret som nå er det store blikkfanget, mens altertavlen fra 1879 er flyttet til sør for korbuen (i sideskipet). Dette alterbildet ble i sin tid malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og var populært i sin samtid. Det henger et annet bilde på tilsvarende plass i nordre sideskip.

Prekestolen er i korbuens nordkant og er tegnet av Grosch. Døpefonten i sandstein er tegnet av von Hanno og ble reddet ut av den brennende kirken. Enkelte av kirkebenkene er byttet ut med stoler for å muliggjøre mer fleksibel bruk av kirkerommet.

Kirken har naturlig nok hatt flere orgler. Et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra fra 1913 ble i 1949 avløst av et 35 stemmers Jørgensen-orgel fra 1949 med et prospekt tegnet av Finn Giertsen. Undertegnede kjenner ikke til at dette er skiftet ut. Det ser ut til å ha blitt restaurert i 2016. Det finnes også et kororgel bygget av Ryde & Berg i 1989.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1863.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk som kirkegård, men er omgjort til park. Det er to andre kirkegårder (eller gravlunder) i byen, nemlig ved krematoriet (St. Olavs gravlund) og ved Tune kirke (Sarpsborg vestre gravlund). Nedenfor skråningen foran kirken er et krigsminnesmerke, og ikke langt unna er et av Nico Widerbergs minnesmerker etter 22. juli. Det kom på plass allerede i juni 2012.

Sarpsborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rolvsøy kirke

Rolvsøy kirke

Bakgrunn
Rolvsøy var en del av Tune før 1911 og ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Vi er i Hans Nielsen Hauges hjembygd, men stedet fikk kirke hundre år etter hans tid. Fra 1901 og til kirken stod klar, ble bedehuset Elim brukt som interimskirke. Kirken ble tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført av byggmester Axel Bronn. Den ble innviet den 2. oktober 1908 og var da anneks til Tune, før Rolsvøy fikk eget sogn og prestegjeld i 1911.

Kirkebygg
Rolvsøy kirke er en langkirke i tegl (pusset og kalket). Ifølge menigheten har kirken 436 istteplasser (hvorav 22 på galleriet), mens Kirkesøk opererer med 425. Opprinnelig var det 575 plasser. Kirken har motsatt orientering av det som er vanlig. Her er tårnet (med våpenhus i tårnfoten) i øst, mens det rett avsluttede koret er i vest. Koret er omgitt av sakristier i sør og nord med møner vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er karakteristiske trappehus på hver side av tårnet. Kirken kan vel kalles nyromansk.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret hadde opprinnelig et stort, sirkelrundt vestvindu, men det ble murt igjen da kirken fikk altertavle i 1948. Før det var det et gullkors på rød stoffbakgrunn ved fondveggen.

Inventar
Alterbildet er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen. Med ramme måler altertavlen omtrent 4 m x 5 m. Prekestolen i korbuens sørkant står på fire søyler på en felles sokkel. Stolen har portalbuer med forskjellige symboler. Disse og symbolene ellers i kirken er forklart her. Døpefonten av kleberstein er kalkformet. Den er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirken hadde opprinnelig et ti stemmers Olsen & Jørgensen– orgel. På 1950-tallet var det dårlig, og da Tune kirke fikk nytt orgel, kjøpte man gamleorgelet derfra — også det fra Olsen & Jørgensen, men med 22 stemmer. Det brøt sammen i 1984, og etter et par midlertidige nødløsninger fikk kirken et 14 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1984. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestre delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Utenfor kirken er en minnestein over sjømenn som omkom under krigen, samt en minnestein over Hans Nielsen Hauge. Et gravkapell nordøst for kirken ble innviet den 30. desember 1924. Det var imidlertid en hel del problemer med det, og nytt kapell ble tegnet av Kolbjørn Martinsen og oppført samme sted. Det ble innviet den 2. juni 1977 og har 180 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Fondveggen er utsmykket av Anton Gundrosen. Bildet måler 4,5 m x 6,5 m og bærer tittelen «Kristus og menigheten». Kapellet har et 8 stemmers Jørgensen-orgel.

Det var opprinnelig prestegård nordøst for kirken, men den ble revet i 1987 og tomten innlemmet i kirkegården. Like ved kirken er menighetssenteret, som ble innviet i 2008 etter en prosess som hadde pågått i mange år.

Rolvsøy kirke
Rolvsøy kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Os kirke

Os kirke

Bakgrunn
Os kirke i Rakkestad kommune står på en høyde øst for Glomma omtrent en mil fra bygdas og (det tidligere) prestegjeldets hovedkirke. Den har navn etter en gård som siden er delt og har endret navn; kirken er rett sør for Nordby. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. På 1600-tallet stod det en tømmerkirke på stedet som så ble erstattet med en ny tømmrekirke rundt 1770. Dagens trekirke ble oppført i 1835–36 og omfattende reparert og utvidet i 1876 etter tegninger av stadsingeniør G.B. Kielland.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke der koret har samme bredde som skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen og tårn i vest. Kirken har stående panel både utvendig og innvendig. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Kirken fikk ifølge Norges kirker interiørfarger etter forslag fra Enevold Thømt i 1926, men de ser ut til å være endret i forhold til det som er beskrevet der. Kirkeleksikonet beskriver inventargjenstander fra 1964, så det er mulig at kirken ble restaurert det året. Kirken har 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innnefor inngangen. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. kortaket er det blant annet malt en helligåndsdue.

Altertavlen har et bilde av Kristi himmelfart. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av (Knut?) Skinnarland, som formodentlig står for rammen, og (Olav Frode) Fidjeland, som vi må anta er maleren, i 1964. Teksten under bildet lyder: «Se, jeg er med eder alle dager.» (Matt 28, 20) Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Skinnarland i 1964, mens døpefonten fra 1699 er eneste inventargjenstand som er overført fra tidligere kirker. Om orgel foreligger motstridende opplysninger. Ifølge orgelregisteret og «Norges kirker» har kirken et pneumatisk Torkildsen-orgel (6/I+P) fra 1925 som er utbygget i 1989. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1924, men stadig pneumatisk. Ifølge «Norges kirker» har kirken en middelalderklokke og en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1883. Det finnes ifølge kirkeleksikonet glassmalerier fra 1964.

På Folkemuseet finnes en prekestol og en alterkalk fra tidligere kirke(r), og det er mulig at man med videre søk i systemet der kan finne flere gjenstander fra Os kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordre del av kirkegården. Delvis nedsenket i jorden sør for kirken mot parkeringsplassen er et servicebygg.

Os kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mysen kirke

Mysen kirke

Bakgrunn
Mysen vokste frem rundt jernbanen og er i dag kommunesentrum i Eidsberg med drøyt halvparten av kommunens innbyggere. Kirkemessig har stedet tradisjonelt sognet til Eidsberg, men tidlig på 1900-tallet ble det på Anton H. Mysens bekostning oppført egen kirke etter tegninger av Hjalmar Welhaven. Den ble innviet i 1903. Antall sitteplasser oppgis til 250 på Kirkesøk og 275 hos fellesrådet.

Kirkebygg
Mysen kirke er en langkirke i bindingsverk. Arkitekturen er temmelig stavkirkeinspirert med liksom-svalganger rundt kirken og takutstpring her og der. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst. Det er takrytter over inngangen, og i motsatt ende er det rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevetet lite trinn over skipets gulv. Altertavlen har et kristusmaleri utført av August Eiebakke i 1903, inspirert av Bertel Thorvaldsens kjente kristusfigur. Dette sies å ha vært kirkens eneste utsmykning frem til 1937. Da utsmykket Per Vigeland koret. Ifølge Norges kirker står han bak altertavlens ramme, men selve rammen synes å være den opprinnelige. Vigeland har imidlertid malt den og tilføyd et kornaks og en drueklase på hver side av innskriften «Jeg er den gode hyrde» under selve bildet. Rundt tavlen har han så malt korveggen med beitende sauer omgitt av planter (inspirert av salme 23 og Joh 10), og øverst på gavlveggen er et gudsøye i en trekant. Taket er påmalt musiserende engler. Videre har Vigeland laget glassmalerier til kirken. Det skal også finnes en rekke utskjæringer i kirken etter tegninger av Vigeland.

Prekestolen står til høyre for korbuen og har fyllinger med due-, drue- og kornaksmotiv. Døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn. Kirken hadde tidligere et ti stemmers Olsen og Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt, men fikk i 1985 et orgel bygget av Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en liten kirkegård, men Mysens hovedkirkegård ligger litt lenger sør i byen og har et gravkapell. Det er relativt nylig bygget nytt menighetssenter i Mysen.

Sørfra
Sørportal
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden