Stikkord: Jacob Wilhelm Nordan

Stordalen kapell

Det ble ved kgl.res. av 28. oktober 1861 gitt tillatelse til å bygge et kapell på Stordalen i Meråker for oppsitterne i Stordalen og Teveldalen. Kapellet ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og senere også brukt til Eikesdal kapell (i dag kirke). Byggeleder ved oppførelsen var Gunnar Hågensen Gresset fra Hegra. Stordalen kapell ble vigslet den 22. juli 1863.

Det dreier seg om en laftet langkirke med takrytter midt på mønet og med våpenhus i vest og sakristi i øst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 130, mens kirkeleksikonet samt Wikipedia nøyer seg med 100.

Ved innvielsen hadde kapellet et enkelt kors på alteret. I 1915 ble det innkjøpt en radering med et getsemanebilde av Johan Nordhagen. Til hundreåsjubileet i 1963 kom imidlertid et kristusbilde av Henrik Sørensen på plass, et litografi med en detalj fra hans alterbilde i Lindköping domkirke. Rammen rundt er formgitt av arkitekt Roar Tønseth.

Kapellet hadde ikke egentlig døpefont i begynnelsen, men et dåpsfat ble plassert i en metallring. Døpefonten som brukes, ble ansaffet i 1930. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kapellet, og det samme gjelder kirkeklokken. Da Meråker kirke fikk nytt orgel i 1914, fikk kapellet overta det gamle harmoniet derfra. Ifølge Meråker kommune har imidlertid kapellet nå et orgel fra 1965 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kapellet er omgitt av kirkegården, som igjen er omgitt av jordbruksarealer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leka kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
På øya Leka helt nord i Trøndelag har det stått kirke siden middelalderen. Den stod på Leknes (gnr. 15) og er omtalt i 1589, men dagens kirke har overtatt et alterskap fra 1520- eller 1530-årene, så det er ingen tvil om at første kirke var førreformatorisk. (I et jubileumshefte fra 1967 hevdes det faktisk at stedet må antas å ha hatt kirke siden 1020, men at den stod på Skei (gnr. 16) før det kom kirke på Leknes.) Leka var på 1500-tallet anneks til Nærøy, men fikk eget prestegjeld på 1800-tallet.

Rundt 1630 stod kirken til nedfalls, og kirkestedet ble i 1634 flyttet til der dagens kirke står, på Husby (gnr. 17) noe lenger sørøst. Undersøkt litteratur sier ikke så mye om 1600-tallskirkens beskaffenthet, men den brant ned etter lynnedslag den 12. februar 1864 og forsvant med det ut av historien. Skal vi anta at det var en laftekirke? Nevnte alterskap og noen malerier ble reddet ut av kirken før den ble helt overtent. Kommunen kjøpte for øvrig kirken og rettighetene som fulgte med den, av den private eieren i 1866, altså etter brannen.

Dagens kirke
Dagens kirke er oppført av byggmester Knut Grudt, som skal ha tatt utgangspunkt i typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan. Kirken ser ut til å ha blitt oppført svært raskt over sommeren 1867 og ble vigslet den 27. oktober uten at den var helt ferdigstilt. Det dreier seg om en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 202 sitteplasser. Kirkeleksikonet fra 1993 opererer med 340 plasser, så vi må vel anta at dette er redusert over tid bl.a. som følge av branntekniske hensyn. Kirken har tårn i vest-sørvest, og koret er rett avsluttet. Kirken ble restaurert i 1930 og 1961.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang gjennom en sakristidør.

Av korrespondansen fra tiden da kirken var nyoppført, fremgår det at menigheten ønsket å ta i bruk det gamle alterskapet som altertavle, men at de ansvarlige herrer ikke hadde spesielt høye tanker om det. Det står i dag ved østveggen i nordre sideskip, og kirken fikk en nygotisk altertavle, slik det var vanlig på den tiden. Bildet er malt av Even Ulving i 1893 i kopi etter et bilde av Carl Bloch. Teksten under bildet lyder: Tekst: Kommer til mig! Matt. 11, 28

Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken, og ifølge kirkeleksikonet har kirken en klokke støpt av Larø-Rustad i 1872 og et Vestlandske-orgel fra 1967 (samme informasjon i Norsk orgelregister ), skjønt i jubileumsheftet tilskrives orgelet Vestre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står på østsiden av fylkesvei 7132. Prestegården er ikke omtalt hos Opplysningsvesenets fond og ser ut til å være solgt. Den skal være pusset opp i nyere tid og brukes bl.a. til overnatting samt at det anlegges (eller er anlagt?) et hageanlegg.

Kildre og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vistdal kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Vistdal i Nesset har hatt kirke siden middelalderen. Den stod opprinnelig på Nerland (gnr. 49 = gnr. 108), noen kilometer sørøst for dagens kirkested. Sognet (Nordlandæ sokn) er omtalt i 1432 og kirke (Nerdlandz kirkio i 1494. Denne kirken ble på 1600-tallet beskrevet som en stavkirke med bordkledning og med tømret våpenhus og sakristi.

Den skal i 1661 ha vært «ganske forraadnet», og ble revet like etterpå, for i 1661–68 ble ny kirke oppført på nåværende kirkested på Myklebostad av byggmester Jens Toresen (som mistenkes for å være den samme Jens Eikrem som noen år etterpå oppført Voll kirke i Måndalen). Dette var en tømret korskirke. En viss gjenbruk av materialer forekom. For eksempel tok kirkevergen ned det gamle sakristiet og satte det opp igjen ved korskirken. Kirken hadde 42 stoler (benkerader), men for øvrig er ikke størrelsen kjent. En prekestol fra 1665 er i dag å finne i Romsdalsmuseets kapell. For øvrig må det antas at noe inventar ble flyttet over fra gamlekirken. Korskirken hadde en rekke eiere før den i løpet av 1800-tallet kom på menighetens hender. Den var da i minste laget og ikke i god stand. I 1860-årene ble det vedtatt å bygge ny kirke.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble oppført like sør for gamlekirken. Den er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og det dreier seg i utgangspunktet om samme tegninger som for Nord-Etnedal kirke. Oppdraget med å oppføre den gikk til den tyskfødte og Molde-baserte byggmesteren Friedrich Spolert, som ansatte Anders J. Hanset som arbeidsformann. Kirken ble oppført i løpet av noen hektiske måneden i 1869 og vigslet den 24. november.

Vistdal kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Orienteringen er nesten helt vest–øst, med tårnet litt nord for denne aksen. Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 270. Kirken har stående panel utvendig (i motsetning til Nord-Etnedal, som har liggende). Den var opprinnelig tjærebredd, og det er ukjent når panel og hvitmaling kom til. Kirken ble skadet under nyttårsorkanen i 1992, men skal ha blitt reddet bl.a. som følge av konstruksjonens elastisitet.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Prekestolen står i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Den ble malt av Sigurd Svanemyr i 1950.

Alterbildet ble malt av Ola Abelsen i 1939 og viser oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Han er oppstått!» (jf. Mark 16, 6) Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være på alder med kirken, mens døpefatet i sølv er fra 1950 og kannen fra 1959. Lysekroner og vegglampetter er tegnet av Ole Lind Schistad og kom på plass i 1951, da kirken fikk elektrisk belysning. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i 1985. Kirkeklokken er støpt av Christian Christensen i 1869, og gamleklokken ble omstøpt ved den anledning. Klokken har fått en liten sprekk, og tonen er noe lavere og svakere enn den var opprinnelig.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården. Nord på kirkegården står en servicebygg, og det er parkering vest for kirkegården. Like borti veien, der man kjører inn til kirken, står et minnesmerke reist i 1914 over «krigarane fraa Vistdal 1807–14».

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kornstad kirke

Kornstad kirke

Bakgrunn
Kornstad var egen kommune en periode. Stedet har formodentlig hatt kirke siden middelalderen, og den er nevnt («Kornstadz kircke») i Reformatsen i 1589. Kirken står på Kornstad (gnr. 133). Gamlekirken var trolig i utgangspunktet en stavkirke som ble utvidet med laftede deler til korskirke på midten av 1600-tallet. Ved en befaring i 1661 ble kirken beskrevet som «en fuld Korskirche aff Stock Verch opbygt», altså en laftet korskirke, mens skorder tyder på at det fantes rester i stavverk. I 1761 fikk kirken takrytter og to nye gallerier. I 1812 lutet veggene utover, og det ble satt opp skorder rundt hele kirken. Denne kirken ble revet da dagens kirke ble oppført i 1871.

Kornstad kirke

Kirkebygg
Dagens Kornstad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Gustav O. Olsen, og den ble altså vigslet i 1871. Det er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest, og to rader med slanke søyler bidrar til å holde takkonstruksjonen oppe, uten at kirken egentlig oppleves som treskipet. Koråpningen har tre spissbuer, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen har oppgang fra koret gjennom venstre (nordre) korbue.

Noe av det sentrale inventaret er litt nyere enn kirken. Altertavlen er fra 1912 (ifølge kirkeleksikonet, mens Romsdals Budstikke sier 1897) og har et Getsemane-bilde malt av Conrad Valeur (1850–1919) i en slags kopi etter Heinrich Hofmann (original her). Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet laget av Kristian Sylthe i 1900. Av de to kirkeklokkene er den ene omstøpt av O. Olsen & Søn i 1870, mens den andre er støpt av Halvor Sundt i Trondheim i 1832. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Walcker-orgel fra 1922.

Kornstad kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården, som ligger i småkupert terreng og har utsikt over Kornstadfjorden mot Eide.

Kornstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjemnes kirke

Gjemnes kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjemnes kommune og sogn skriver seg fra 1893, og kirken er like gammel. Den står på det neset som gir navn til kommunen — visstnok like ved et gammelt tingsted — og den er stedets første. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan (nødvendigvis noe før 1893, ettersom han døde i 1892) og oppført av byggmester Chr. Hovde. Det dreier seg om en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 310 sitteplasser (Wikipedia sier 230). Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene er fra 1963.

Alterbildet er malt av Conrad Valeur i kopi etter Bernhard Plockhorst. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen, og teksten under bildet lyder: «Herre, frels mig!» (Matt. 14, 30) Prekestolen står i korbuens venstrekant og har i likhet med døpefonten åttekantet grunnform. Ifølge kirkeleksikonet er de to klokkene på alder med kirken, som sies å ha et elektrisk orgel (formodentlig digitalt) av merket Allen fra 1982.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården der den står på et lite høydedrag over Gjemnessundet. Det største landemerket i området er likevel Gjemnessundbrua, som krysser sundet nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kopervik kirke (1861–2010)

Kopervik kirke
Mittet-postkortmotiv fra Nasjonalbibliotekets samling

Bakgrunn
Kopervik og Stangaland sognet i lang tid til kirken på Avaldsnes. Midt på 1800-tallet ble det fremsatt ønske om kirke ved Kopervik, og i 1855 ble det gitt tillatelse til å danne nytt sogn og bygge kirke. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, men det var lokalt ønske om noe lavere tårn enn på Nordans opprinnelige tegning pga. det barske klimaet. Kirken ble oppført av byggmester Andreas Syre og ble vigslet den 2. oktober 1861.

Kirkebygg
Kirken var en laftet korskirke med 354 sitteplasser. Den hadde vesttårn, og koret var rett avsluttet og hadde et sakristitilbygg i forlengelsen (det nyeste fra 1961). Stilen ble i samtiden kalt italiensk renessanse. I dag ville nok de fleste si nyrenessanse.

Interiør og inventar
I begynnelsen stod det bare et kors ved alteret. I 1906 malte August Eiebakke en kopi av Adolph Tidemands oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke til Kopervik kirke. Teksten under bildet lød (som for originalen): «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25) Den 28. oktober 2001 ble kirken påtent og altertavlen ble ødelagt. Selve kirken ble imidlertid reddet. Etter dette fikk kirken ny altertavle laget av Keith Grant og innviet den 12. juni 2005. Denne tavlen var stilmessig ganske forskjellig fra den nygotiske tavlen og vakte en viss lokal strid.

Kirkeleksikonet har minimalt med inventaropplysninger ellers, men kirken hadde fått nytt orgel bygget av nederlandske Verschueren Orgelbouw i 1998 til avløsning for et Snertingdal-orgel fra 1953.

Brann
Den 28. mai 2010 brant kirken ned til grunnen. Brannårsaken synes ukjent den dag i dag. Ny kirke ble vigslet i 2017 på østsiden av kirkegården, og i sørkant av kirkegården er det laget et slags omriss av kirken som brant. Dette har imidlertid form av en langkirke snarere enn korskirke.

Kopervik gml kirke i brann
Kirken brant ned den 28. mai 2010. Foto: Mark Voigt, fra Panoramio via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solheim kirke (Masfjorden)

Solheim kirke
Foto: Jarle Vines, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Solheim kirke i Masfjorden er stedets første og har sin bakgrunn i lang kirkevei til Sandnes. Kirken skal være tegnet av byggmester Ole Syslak, som også ledet oppføringen. Fellesrådet krediterer også Jacob Wilhelm Nordan, som var arkitekt og kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Formodentlig har Nordan korrigert Syslaks tegninger. Kirken ble vigslet den 24. mars 1882. Sakristitilbygget oppført i 1965 er tegnet av Erlend Tryti. De små tilbyggene på hver side av tårnet er tegnet av Ole Halvorsen og oppført rundt 1970. (Slik så kirken ut før disse tilbyggene kom til.) Kirken ble pusset opp til 125-årsjubileet i 2007, og det ble da oppført bårehus på nordsiden.

Kirkebygg
Solheim kirke er en langkirke i tre som ifølge kirkeleksikonet har 370 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Kirken har tårn i førstnevnte ende med et lite våpenhus utenfor. Koret er rett avsluttet. Bygget har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Den sekskantede prekestolen er til høyre i koråpningen.

Altertavlen har en kopi (signert Chr. Christiansen 1881) av et bilde malt av Carl Bloch, en variant av et motiv som gjerne kalles Kristus trøsteren. Under bildet er det sitert fra Matt 11, 28: «Kom til meg, alle de som slit og hev tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut.» Den nynorske språkdrakten kom til ved femtiårsjubileet; før det var sitatet på bokmål. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912. Dette bekreftes av jubileumsheftet, der det fortelles om problemer, diskusjoner og uenighet. Orgelet ble visstnok reparert omkring årtusenskiftet, men later ikke til å være pålitelig. Kirkeklokken er støpt av Tom Ingebrigtsen i Bergen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er eldre enn kirken. Den ble vigslet i 1862 og er siden utvidet flere ganger. Det har vært nødvendig å legge på fyllmasse. Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt, for en stor del på steinfundament. Kirken står i kirkegårdens nordvestre utkant, og utenfor gjerdet er et bårehus. Det finnes dessuten en gravplass i Haugsdalen, på den andre siden av fjorden, anlagt ca. 1918 på grunn av strevsom vei til Solheim.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikedal kirke

Vikedal kirke

Bakgrunn
Vikedal har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Wigedalz kirkio») er fra 1534, og presten («sira Halwarðr j Uika dale») er nevnt i 1311. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og den stod noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Den ble omfattende reparert i 1620-årene og revet i 1670. En ny kirke ble da oppført. Denne ble reparert i slutten av 1820-årene samt i 1834, da den ble truffet av lynet. Den ble revet i 1883, et par år etter at dagens kirke ble tatt i bruk.

Dagens kirkebygg
Vikedal kirke er basert på typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan og ble vigslet i 1881. Den skal være påbygget i 1973, ifølge kirkeleksikonet, som opplyser at kirken har 400 sitteplasser. Det dreier seg om en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men øvre del av rommet er noe skjermen av korbuen, der det står en søyle på hver side av midtgangen med en lav skranke utenfor. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den barokke altertavlen er overført fra gamlekirkene. Den skal være snekret av en Thomas Snekker i 1654 (hvilket stemmer dårlig med at han skal ha dødd rundt 1640) og ble restaurert i 1902. Det er en etasjetavle med en rekke billedfelt, hvorav det største viser korsfestelsen.

Prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet, i likhet med døpefonten, som er av nyere dato (1950). Av de to kirkeklokkene er én fra rundt 1300 og en annen fra 1914 (støpt av O. Olsen & Søn). I tillegg til et 11 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981 (formodentlig dette) finnes et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 eller 1917 (formodentlig dette).

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det er også et kirkegårdsstykke på østsiden av Kyrkjevegen. I tillegg finnes altså middelalderkirkegården omtrent en halv kilometer mot sørvest.

Kirkegårdsport
Vikedal kirkegård
Vikedal gamle kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjelme gamle kirke

Hjelme gamle kirke
Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hjelme gamle kirke er Øygardens nordligste kirke. Sognet lå i sin tid i Manger prestegjeld før det i 1916 ble overført til Herdla og ble hovedsogn i eget prestegjeld i 1966. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og vigslet den 5. august 1875. I begynnelsen ble den titulert som Ytre Bø eller Øygarden kapell, før Hjelme altså ble eget prestegjeld. Kirken ble avløst som sognekirke av dagens Hjelme kirke i 1971 og har ikke vært i vanlig bruk siden. I 2004 ble det meldt at kirken ble stengt på grunn av vedlikeholdsbehov. Forfallet har åpenbart fortsatt, men i 2017 ble det utslyst anbudskonkurranse for å sette kirken i stand, og i 2019 ble det meldt at kirken av restaurert.

Kirkebygg
Hjelme gamle kirke er en laftet, enskipet langkirke med vesttårn i bindingsverk og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. På hver side av tårnet er små tilbygg med pulttak og utenfor inngangen er et lite bislag. Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, og kirken har 180 sitteplasser. Kirken var opprinnelig okergul, men er hvit i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rektangulær med avrundede hjørner, og kor og skip har flat himling. Prekestolen står i skipets søndre hjørne (til høyre for koråpningen).

Den opprinnelige altertavlen er lagret på gallerigangen. Altertavlen i koret har et kristusbilde signert K. Askeland 1912 med teksten «Kom til meg alle» (Matt 11, 28) under. Døpefonten er åttekantet. Klokken er støpt av Bochumer Verein i 1875. Kirken har et harmonium fra Henrik Eide i Bergen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken og kirkegården er omgitt av en steinmur og ligger på et eid mellom to viker øst på Seløyna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordal kirke

Nordal kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Området ved Norddalsfjorden (tidligere i Flora kommune, fra 2020 en del av nye Kinn kommune) sognet i gamle dager kirkemessig til kirken på Svanøy før kirkestedet ble flyttet til Stavang på fastlandet på 1870-tallet og Florø fikk kirke ti år senere. Ved Norddalsfjorden kom det gravlund, eller hjelpekirkegård, før det kom kirke. Den ble vigslet den 17. november 1869. I diskusjoner om kirketilhørighet var norddalsfjordingene ikke interessert i å sogne til Florø kirke. En periode før det ble oppført kirke i Norddalsfjorden, sognet stedet imidlertid til Stavang.

Først mot slutten av 1880-årene ble det diskutert eget kirkebygg i Norddalsfjorden, men det tok nesten et tiår før det ble gjennomført. I løpet av denne tiden må man ha fått tak i tegninger utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan. Nordan døde i 1892, og først i 1896 ble planene godkjent. Kirken ble oppført av byggmester Anders Korsvold og vigslet den 14. september 1898. Sognet ble utskilt fra Bru i 1998.

Kirkebygg
Nordal kirke er en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Den har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger er fra en oppussing i 1984. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Mye av inventaret er på alder med kirken. Altertavlen har et nattverdsbilde som ligger nær opp til Boëtius à Bolswerts gjengivelse av et kjent Rubens-bilde. Også prekestolen og døpefonten er fra 1898, mens klokken er støpt av O. Olsen & Søn året før. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1985.

Kirkegård og omgivelser
Gravplassen er ikke rett ved kirken, men vest for Norddalselva. Den er blitt utvidet et par ganger. Vest for den, på parkeringsplassen, står det som formodentlig er et redskapshus. Det skal være fra 1960-årene, etter jubileumsboken å dømme.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden