Foldnes kirke er en arbeidskirke i mur i det som var Fjell kommune på Sotra og fra 2020 en del av Øygarden kommune. Kirken ble tegnet av Kolbjørn Jensen ved Signatur Arkitekter (siden fusjonert med Link arkitektur) og vigslet den 22. april 2001. Den har 700 sitteplasser. Kirken er tildelt et par arkitekturpriser: Fjell kommunes byggeskikkspris 2002 og Bergen og omegns murverkspris 2003.
Bygningskomplekset har sammensatt form med fløyer som omgir et atrium. Øst for atriet er det rektangulære kirkerommet, altså en langkirke. Veggene er pusset utvendig og innvendig. Rommet er møblert med stoler, og alterpartiet (koret, om man vil) utgjør et slags podium. Det er portugisisk marmor i gulvet, og alter, prekestol og døpefont ser alle til å være av en eller annen form for steinmateriale. Kirken har ingen altertavle; blikkfanget er et vindu med glassmosaikk i korets fondvegg formgitt av Inger Brun. Orgelet (2008) er bygget av nederlandske Flentrop. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.
Kirken står på et høydedrag nord for Skiftedalsvatnet. Kirkegården øst for kirken ble opparbeidet 2012–13 og vigslet den 6. oktober i sistnevnte år. Vest for Skiftedalsvatnet er Straume gravplass, som ble tatt i bruk i 1980.
Bakgrunn
Nore Neset kirke er en arbeidkirke i Bjørnafjorden kommune (tidligere Os) i Hordaland, omtrent rett vest for Osøyro, ved Hagavik. Kirken er tegnet av Mette og Morten Molden og ble vigslet den 1. desember 2000.
Kirkebygg
Selve kirkebygget er tilnærmet kvadratisk og har lavere tilbygg i øst og sør samt et frittstående, asymmetrisk plassert tårn. Fasaden har for en stor del gul tegl. Kirken har 200 sitteplasser.
Interiør og inventar
Kirken sies gjerne å ha vifteplan. Det er mulig dette skyldes plasseringen av stolene. Alterpartiet er på et podium i øst, og dåpefonten er aksialt plassert foran dette. Østveggen har et vindu som går fra gulv til tak, og altertavlen (av Gunnar Torvund) har form av glassplater montert på dette vinduet. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen, og orgelet er bygget av Ryde & Berg. Kirkesølvet er laget av gullsmed Pål Vigeland og tekstilene av Aud Marit Bjørnevik.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er øst for kirken.
Hjelme kirke er en tilnærmet naustformet arbeidskirke et stykke sør for tettstedet Hellesøy. Den er tegnet av Arne Halvorsen og ble vigslet den 13. juni 1971. Da avløste den gamlekirken fra 1875 (som står ved Hjelmo lenger øst) som sognekirke. Kirken har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser. I tillegg til den naustformede delen finnes lavere tilbygg med diverse andre rom, og tårnet er asymmetrisk plassert over et kontortilbygg i nordøst. Kirkens orientering er fra sør til nord, og menighetssalen i sør kan skilles fra selve kirkerommet med en foldevegg.
Det er orgelgalleri i sør over menighetssalen. Koret har samme bredde som skipet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Som blikkfang og altertavle fungerer et vindu i korveggen med glassmaleri. Dette ble laget av Walter Judson fra Los Angeles i 1971 og gitt av brødrene Hovden, som utvandret fra Øygarden til USA.
Bakgrunn Øygarden kommune ble opprettet i 1964. Blomvåg sogn ble utskilt fra Herdla i 1964, og Hjelme og Blomvåg ble utskilt fra Herdla som Øygarden prestegjeld i 1966. Tanken om en kirke i området ble luftet allerede i 1900. I 1930 gav generalkonsul og grosserer Ingwald Nielsen midler til oppføring av kirke mot at kommunen sørget for tomt, vei og grunnmur. Byggetillatelse ble gitt samme år. Kirken ble tegnet av Carl Berner og oppført på et drøyt halvår i 1931, uten at Nielsen rakk å se den ferdig før han døde. Kirken ble vigslet den 25. november 1931. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kirkebygg
Blomvåg kirke er en langkirke i bindingsverk der våpenhus, skip og kor har samme bredde. Kirken har tårn (takrytter?) i vest (eller vest-sørvest). Vinkelrett på kirkebygget sør for koret er et tilbygg med blant annet møterom og dåpssakristi, og på nordsiden er en fortsettelse (fra 1970-årene) med sakristi. På sørsiden er dessuten et vinkelformet tilbygg som avgrenser et atrium, som gjerne omtales som «Borggården». Kirken har 250 sitteplasser. Den ble rehabilitert i 2010.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. I øst er korgulvet hevet tre trinn over skipets gulv, og det er et relativt høyt korskille i form av spileverk på hver side av midtgangen. Fargesettingen er opprinnelig og gjennomført, bl.a. med bruk av ulike teknikker som lasering og marmorering. Det er glassmalerier i vinduene i korets østvegg, på hver side av altertavlen. Disse er signert Borgar Hauglid og utført av firmaet G.A. Larsen.
Kirkegård og omgivelser
Opprinnelig ble Herdla kirkegård brukt. Kirkegården nordvest for kirken ble tatt i bruk i 1941. Nordvest for kirken står et bårehus fra tidlig 1970-tall, og på kirkegården står et redskapshus som tidligere var bårehus. Et kirkegårdsstykke vest for Kyrkjevegen ble tatt i bruk i 1954. Der står en støpul. Til vesntre for porten ved kirken er en minnebyste viet Ingwald Nielsen, som gav bygda kirke.
Kilder og videre lesning:
Anne Marta Hoff: «Blomvåg kyrkje», i Norges kirker (Hordaland, bind 1; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27581-5), s. 170–176
Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 64–67
Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Bakgrunn, tidligere kirker Hamre på Osterøya hadde kirke i middelalderen, og denne var i sin tid en av Hordalands fjerdingkirker. Eldste kjente omtale av presten («hofudprestens a Hamre») er fra 1329, men det har vært spekulert i at den første stavkirken ble oppført allerede i 1024. Det antas at Hamre-presten var medlem av Bergen domskapittel i middelalderen, og etter reformasjonen var minst to av prestene kanniker i Bergen. Prestegjeldet omfattet områder som i dag dekkes av flere kommuner.
Det antas at Hamre har hatt to kirker før den nåværende. Det er ingen spor etter den første. Den andre var en stavkirke som det er bevart enkelte bygningsdeler fra, så som en veggplanke med runeinnskrift (i våpenhuset i dagens kirke), et fragment av en annen veggplanke (på loftet) og en bjelke som kan ha vært del av en grunnstokk (i våpenhuset). Av inventargjenstander er enkelte i den nåværende kirken, andre i Bergens museum. I sistnevnte kategori er et antemensale som det bare er bevart fragmenter av. (Antemensalet er forklart her.) En rekonstruksjon henger på skipets nordvegg i dagens kirke. Deler av en kristusfigur fra et krusifiks er også å finne i museet. Alterskap, døpefont og en korstol er overført til dagens kirke.
Dagens kirkebygg
Hamre kirke er en laftet langkirke som ikke kan dateres helt nøyaktig. Vanligvis regnes den å være fra 1600-tallet, men en innskrift på hoveddøren peker mot 1580-årene. Formen er litt uvanlig ved at fremre del av skipet er litt bredere enn resten av bygget, men møbleringen er som for langkirke. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og det rett avsluttede koret er nokså stort sammenlignet med skipet. Kirken ble delvis ombygget i 1859, og i 1867 ble dekoren på veggene overmalt. Veggdekoren ble fargerestaurert i 1946–48 (ved Ola Seter), og det nåværende sakristitilbygget i sørøst ble oppført i 1948–49 i forbindelse med bygningsmessig restaurering (etter planer av Frederik Konow Lund). Der sakristiet står, var det tidligere et gravkapell for familien Bull på Valestrand, men det var blitt flyttet i 1879. Ifølge Kirkesøk her kirken 350 sitteplasser.
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korskillet er ganske markant, og koret er synlig fra skipet bare i omtrent hale høyden. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen (i renessansestil, fra 1640) er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.
Altertavlen fra 1622 har to etasjer samt toppstykke og predella. I storfeltene har den en korsfestelsesgruppe nederst og oppstandelsen over det, og flere skriftsteder er sitert. I tillegg finnes rester av et gotisk alterskap fra ca. 1500 (på skipets østvegg til venstre for koråpningen). Dørene er borte, og den bevarte midtdelen har tre kvinnefigurer. I midten er jomfrua Maria med Jesusbarnet. Hun er omgitt av to helgener med hver sin bok, hvorav den høyre antas å være Katarina eller Barbara.
Aterskap (midtparti). Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Kummen er rund innvendig og åttekantet utvendig med fire hoder, hvorav ett kvinnehode, to mannshoder og ett tilsynelatende ubestemmelig. Fonten stod i et dåpshus frem til 1820. Av de to klokkene er én muligens fra 1800-tallet og den andre støpt av O. Olsen & Søn i 1917. Dagens orgel ble bygget av Reil i 1990. Andre inventargjenstander er skildret i «Norges kirker».
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er langstrakt og smal og går parallelt med kirkens lengdeakse. Det er også et kirkegårdsstykke sør for dette.
Kirkegården er lang og smal. Foto: Jan Brendalsmo, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.
Kilder og videre lesning:
Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 236–241
Hans-Emil Lidén: «Hamre kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 3), s. 121–137 (også arkivside)
Bakgrunn
Ølve kirkested på Presthus (gnr. 5, et stykke sør for tettstedet Ølve) går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432). Kirken var i sin tid viet til Det hellige kors. Dagens kirke er den tredje i rekken. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og denne ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet, trolig på første halvdel. Etter å ha vært i stamhuset Rosendals eie ble kirken overtatt av kommunen i 1855, og i 1860–61 ble ny kirke — dagens — oppført. Ifølge B.E. Bendixen var byggmesteren Jon Kilarhaug, mens det hevdes i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme at kirken ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av Linstow (usignert artikkel). Hans-Emil Lidén («Norges kirker») mener at Kårhus kan ha tegnet kirken med inspirasjon i Linstows typetegninger, men med avvik i detaljer, og at byggmester Kilarhaug så kan ha stått for selve byggingen. Kirken ble vigslet den 13. oktober 1861.
Kirkebygg
Ølve kirke er en langkirke i tre med vesttårn (egentlig i vest-nordvest). Koret er polygonalt avsluttet og har et sakristi på nordsiden med møneretning vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er innredet bårehus under koret. Kirken har ifølge Kirkesøk 230 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader gir kirkerommet et visst treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koråpningen er to søyler på hver side av midtgangen, med lave skranker som korskille mellom hvert søylepar. Det er glassmalerier (av Malvin Neset, 1953) i de østligste vinduene i sideskipene (vindu 1, vindu 2).
Bakgrunn
Det stod en stavkirke på Valen (gnr. 8 og gnr. 9) i middelalderen, skjønt eldste omtale er fra 1567. Den ble i 1707 avløst av en tømmerkirke, men i 1873 ble kirkestedet for Valestrand flyttet og ny kirke oppført på Ulveraker lenger sør. Tømmerkirken ble revet og materialene brukt til en skolestue i Ørevik. Bygda fikk ny skole i 1938 eller 1939, og i 1940 ble det kapellet som nå kalles Valen kapell, oppført på det gamle kirkestedet med materialene fra gamlekirken og skolen. Kapellet ble vigslet den 31. juli 1949.
Kirkebygg
Valen kapell er en langkirke, og den er altså laftet. Skipet og koret er begge rektangulære og har saltak, og skipet er som vanlig størst. Kapellet har ikke noe tårn. Det er inngang gjennom et lite bislag vest for skipet. Øst på skipets møne er en vindfløy fra da bygget hadde kirkestatus, med årstallet 1707.
Interiør og inventar
Tømmerveggene har rester av påmalt dekor fra 1700-tallet, f.eks. rankemalerier på nordveggen. Altertavlen har det opprinnelige alterbildet fra Valestrand kirke. Det er malt av Didrik Muus, som også skar en ramme, men den er borte. Motivet er «Ecce homo», med Jesus fremstilt i halvfigur med hvitt lendeklede, rød kappe, tornekrone og glorie. Prekestolen er av eik, uten at opphav og alder fremgår av «Norges kirker». Et par barokkstoler ble solgt da Valestrand fikk ny kirke i 1873, og ble kjøpt tilbake i 1988. For øvrig er kapellet møblert med jærstoler av nyere dato. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn, og kapellet har et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.
Kirkegård
Kapellet står altså på den gamle Valestrand kirkegård, som har en lang historie. Blant dem som er begravet der, er komponisten Fartein Valen og hans foreldre. Ved Leirvågen, rundt en kilometer mot vest-nordvest, er en nedlagt kolerakirkegård som er udødeliggjort i Valens verk Kirkegården ved havet. Fartein Valens hjem, Valenheimen, er i Valevåg like ved.
Bakgrunn, tidligere kirker
Det antas at Sveio som sogn/kirkested går tilbake til middelalderen, selv om eldste bevarte omtale er såpass ny som fra 1686, der kirken omtales som «een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn». Denne stavkirken stod på Sveio (gnr. 40), rundt 250 meter vest for nåværende kirke og vest for Sveiahaugen, der det fremdeles finnes en kirkegård på ca. 30 m x 30 m. Ved en befaring i 1665 omtales svaler rundt hele kirken, og det fremgår at taket var tekket med spon. To klokker som synes å være fra første halvdel av 1200-tallet, finnes fortsatt i dagens kirke, men er ikke i alminnelig bruk.
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1688. Denne stod på den gamle kirkegården like vest for stavkirken. I 1850-årene ble det så besluttet å oppføre ny kirke på dagens kirketomt. Den ble bygget etter tegninger av Andreas Grønning, og byggmestre var Tobias Thorsen og Ole Andreas Jacobsen. Kirken ble vigslet den 22. august 1858. Det var planlagt en ombygging til hundreårsjubileet etter planer av Frederik Konow Lund, men disse arbeidene ble bare delvis gjennomført.
Kirkebygg
Sveio kirke er en treskipet basilika i tre. Den er ifølge «Norges kirker» laftet opp til korets gesismhøyde og har stenderverk over dette. (Jubileumsboken fra 2008 omtaler derimot bindingsverket i arkitekttegningene som for svakt ifølge Chr.H. Grosch, som var konsulent i saken, så man kan undres.) Vesttårnet er i bindingsverk, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 630 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er galleri i vest og langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med søyler, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen (utenfor søylene).
Prekestolen har åttekantet grunnform og er ifølge «Norges kirker» svært lik Linstows type 3. En middelalderdøpefont i kleberstein er tatt i bruk igjen i kirken etter at en døpefont som ifølge «Norges kirker» er tilnærmet lik Linstows type 10, ble brukt fra kirken var ny og til restaureringen i 1958.
Orgelet ble bygget av Jehmlich Orgelbau i 1973. Som nevnt har kirken to klokker fra 1200-tallet, men klokkene som faktisk brukes, er støpt av O. Olsen & Søn i 1966.
Krigsminnesmerke
Kirkegård og omgivelser
Kirken står like nord for Sveiogata. Området rundt kirken ser for det meste ut til å være parkmessig behandlet, men det er urnelund nordvest for kirken. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Den gamle kirkegården holdes i hevd selv om gravminnene for det meste er borte. Steinmuren virker noenlunde intakt, og det står igjen et par jernkors på kirkegården. En nyere gravlund er på vestsiden av nord/sør-løpet til fylkesvei 541, nedenfor Fjellstad byggefelt. I tillegg finnes et par andre gravlunder i området: Nordskog litt lenger nord og Bjelland litt lenger øst.
Bakgrunn Reksteren en en øy vest for Tysnesøya. Reksteren kirke på Bruntveit ble opprinnelig titulert som kapell, men tituleres i dag som kirke. Den ble tegnet av Torgeir Alvsaker, oppført i 1936–37 og vigslet den 28. januar 1937.
Kirkebygg
Reksteren kirke er en langkirke i bindingsverk med vesttårn og med rett avsluttet kor flankert av sakristier. Den har 250 sitteplasser. Kirken har liggende panel utvendig.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken stående panel, med brystning nederst. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.
Det står et kors på alteret, og korets fondvegg har vindu med glassmaleri (1969) som fungerer som altertavle. Det er signert Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) og viser Kristus in mandorla. Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag, og også døpefonten er åttekantet. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1936. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1966.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østsiden av Rekstravegen. Ved kirken er et minnesmerke over krigsofre fra Reksteren. Det er ikke gravplass umiddelbart ved kirken, men noen hundre meter lenger sør, i to adskilte stykker også på østsiden av veien (Bruntveit gravplass). Enda lenger sør er Sør-Reksteren gravplass (også kalt Stølsbakken gravplass), og lenger nord på øya er Hope gravplass, som er ute av bruk, men fredet. Videre finnes en gravplass ved Amland på sørvestsiden av Tysnesøya, en drøy kilometer fra veien mot Reksteren.
Nysæter kirke i Sagvåg på Stord ble tegnet av Colin Anspach, oppført i 1991 og vigslet i januar 1992. Det er en arbeidskirke i tegl med 350 sitteplasser.
Kirkebygget er tilnærmet kvadratisk og har et pyramidetak hvis topp er trukket mot det ene hjørnet. Kirken har frittstående klokketårn. Hovedaksen i kirkerommet går langs diagonalen. Selve kirkerommet danner et høyt midtrom som er omgitt av lavere omganger med pulttak. Menighetssalen på nordsiden kan skilles fra kirkerommet med foldedører. På østsiden er det sakristier, kontorer og rom for tekniske installasjoner, og på sørsiden er et par nisjer hvorav den ene inneholder orgel.
Et sekskantet podium utgjør alterpartiet. Bak alteret er et hvit teppe (av Kari Dyrdal) som går fra gulv til tak og har chevronmønster, og på hver side er en nisje i muen. Et vel så stort blikkfang er imidlertid kunsten over alteret. Prekestol og døpefont er begge av furu. Orgelet er bygget av av Theodor Zuber, og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1991.