Stikkord: Ole Olsen og sønn

Ferkingstad kirke

Ferkingstad kirke

Bakgrunn
Det antas at det stod en kirke på Ferkingstad (gnr. 22) vest på Karmøy i middelalderen, selv om eldste kjente omtale av Ferckingstad kiercke» er fra 1620. De tidligere kirkene stod et stykke nord for dagens kirkested, som er på gården Kvilhaug (gnr. 26). Blant Riksantikvarens publikasjoner er det delte oppfatninger om hvor mange kirker som har stått på den gamle kirkegården. I Jan Brendalsmos kildegjennomgang opereres det med to, mens Kulturminnesøk sier tre. Middelalderkirken skal ha fått avløsning tidlig på 1600-tallet (eller før 1600). Så fikk neste kirke muligens avløsning en gang mellom 1755 og 1820. Jubileumsboken daterer kirkebyggingen til ca. 1628–30, ut fra altertavlens alder, og gamlekirkens tømmer skal ha blitt taksert for eventuell gjenbruk i 1633. Det sies at ny kirke ble oppført i 1820. Sistnevnte stod i så fall i bemerkelsesverdig kort tid.

Ferkingstad kirke

Dagens kirkebygg
Ferkingstad kirke skal være bygget på grunnlag av typetegninger av slottsarkitekt Linstow. Det dreier seg om type R, samme type som for Falnes kirke, som er noe større enn kirken på Ferkingstad. Ferkingstad kirke har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser mot Falnes’ 600. Uansett dreier det seg om en laftet langkirke med rett avsluttet kor i samme bygningsdel som skipet og med et senere sakristitilbygg i den østre forlengelsen. Kirken ble vigslet den 26. juli 1854. Den ble restaurert til hundreårsjubileet , som ble feiret palmesøndag 1955. Torgeir Alvsaker var arkitekt ved den anledning, og fargekonsulent var Finn Krafft.

Interiør og inventar
Ferkingstads interiør er mer som Falnes-interiøret var opprinnelig: Det er gallerier i vest, sør og nord, og nordgalleriet går helt frem til korveggen. Det opprinnelige prestesakristiet sør for koret går ikke opp til taket, men har galleri på toppen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet. Tavlen var ovemalt, men ble restaurert til kirkens hundreårsjubileum. Prekestolen og døpefonten er ifølge jubileumsboken trolig fra 1700-tallet. Ifølge regnskapene ble det laget en ny prekestol til kirken i 1723, og det kan tenkes at det er denne som er i bruk. Klokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1955, og orgelet (12/II + P) er ifølge orgelregisteret bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1970.

Ferkingstad kirke

Kirkegård og omgivelser
Sørøst for kirken står et kvadratisk bårehus fra 1977 med pyramidetak. Det er faktisk noen ytterst få gravminner utenfor kirken, men ellers er gravplassen ved Langåker (gnr. 25) lenger nord. Den gamle kirkegården er nord for dette igjen, og er holdt i hevd selv om den ikke er i bruk. Den er fredet.

Ferkingstad gravplass
Ferkingstad gamle kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brandasund bedehuskapell

Brandasund kapell
Widerøe-bilde (1966) fra Brandasund, fra Nasjonalbibliotekets samling

Brandasund er helt nord i Bømlo kommune, i Bremnes sogn. Et bedehus ble oppført i 1923, og i 1958 ble det påbygget (ved Einar Vaardal-Lunde) og vigslet som kapell.

Brandasund bedehuskapell er en langkirke i tre med rett avsluttet kor og med en liten takrytter på skipets møne. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Kapellet har kors snarere enn altertavle, prekestolen er åttekantet, og det er også døpefonten (tegnet av Vaardal-Lunde). Klokken er støpt i 1958 av O. Olsen & Søn, og kapellet sies å ha et Snertingdal-orgel.

Det er ikke gravplass ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Hans-Emil Lidén: «Brandasund kapell», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27315-4), s. 59–60
  • DIS Hordaland (side tatt av nettet)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 391

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ølen kirke

Ølen kirke

Bakgrunn
Dagens Ølen kirke er stedets tredje, men de to tidligere stod på Nerheim store (gnr. 90), der kirkegården fortsatt er. Dette er rundt 300 meter sørøst for dagens kirke. Den første kirken (Niarðhæims kirkiu») er omtalt i 1326. I Bergens kalvskinn er den nevnt i registeret, men det aktuelle tekststedet mangler. Det fremgår av en besiktigelsesrapport fra 1661–67 at dette var en stavkirke, og av en rapport fra 1722 har man sluttet at den var treskipet. Den hadde takrytter samt sval på nordsiden, og den var malt innvendig. Det antas at stavkirken ble avløst av en treskipet tømmerkirke rundt 1733. Kirkeeier etter auksjonen var presten i Fjelberg (som Ølen var anneks til). Han var ansvarlig for opppførelsen, og det ble delvis gjenbrukt materialer fra gamlekirken. Denne kirken ble så revet etter at dagens kirke var oppført i det som er sentrum av Ølen. Fundamentene etter de gamle kirkene er fjernet, men rester av en kjellermur fra under koret skal ha vært synlige i 1900.

Kirkebygg
Ifølge «Norges kirker» (som viser til kontrakt) er dagens Ølen kirke oppført av byggmester Tjerand Tjerandsen Søndenaa, mens B.E. Bendixen krediterer byggmester Solem. Det dreier seg om en laftet langkirke som ble vigslet den 20. november 1874. Den har ifølge «Norges kirker» 550 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 450. Kirken har takrytter nær vestenden, og koret er rett avsluttet. I hjørnene mellom kor og skip er det prestesakristi på røsdien og tidligere dåpsventerom på nordsiden. Vest for skipet er et tilbygg fra 1990 med to sidebygg.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Da kirken var ny, sto et kors på alteret. Dagens altertavle ble skåret av Ingebrigt Gulliksen Brekke i 1850 og ble tatt i bruk etter restaurering i 1909 med et nytt maleri av en Holgersen i Stavanger. På korets nordvegg henger dessuten en rekonstruert katekismetavle som ble restaurert av Bjørn Kaland i 1959. Den åttekantede prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har et 16 stemmers Snertingdal–orgel fra 1969. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. I tillegg henger en klokke fra 1824 i støpulen på kirkegården.

Ølen kirke
Krigsminnesmerke
Ølen kirke

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, og vest for kirken står et krigsminnesmerke. Kirkegården på det gamle kirkestedet brukes fortsatt. På kirkegården står et redskapshus/servicebygg som er dels laftet, dels i bindingsverk. I laftedelen er det gjenbrukt vegger fra våpenhuset i den tidligere kirken. Kirkegården ble utvidet i 1995, og ved den anledning ble det oppført en støpul langs muren i vest, der landskapet faller rett utenfor gravplassen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikedal kirke

Vikedal kirke

Bakgrunn
Vikedal har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Wigedalz kirkio») er fra 1534, og presten («sira Halwarðr j Uika dale») er nevnt i 1311. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og den stod noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Den ble omfattende reparert i 1620-årene og revet i 1670. En ny kirke ble da oppført. Denne ble reparert i slutten av 1820-årene samt i 1834, da den ble truffet av lynet. Den ble revet i 1883, et par år etter at dagens kirke ble tatt i bruk.

Dagens kirkebygg
Vikedal kirke er basert på typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan og ble vigslet i 1881. Den skal være påbygget i 1973, ifølge kirkeleksikonet, som opplyser at kirken har 400 sitteplasser. Det dreier seg om en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men øvre del av rommet er noe skjermen av korbuen, der det står en søyle på hver side av midtgangen med en lav skranke utenfor. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den barokke altertavlen er overført fra gamlekirkene. Den skal være snekret av en Thomas Snekker i 1654 (hvilket stemmer dårlig med at han skal ha dødd rundt 1640) og ble restaurert i 1902. Det er en etasjetavle med en rekke billedfelt, hvorav det største viser korsfestelsen.

Prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet, i likhet med døpefonten, som er av nyere dato (1950). Av de to kirkeklokkene er én fra rundt 1300 og en annen fra 1914 (støpt av O. Olsen & Søn). I tillegg til et 11 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981 (formodentlig dette) finnes et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 eller 1917 (formodentlig dette).

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det er også et kirkegårdsstykke på østsiden av Kyrkjevegen. I tillegg finnes altså middelalderkirkegården omtrent en halv kilometer mot sørvest.

Kirkegårdsport
Vikedal kirkegård
Vikedal gamle kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjelme kirke

Hjelme kirke
Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons

Hjelme kirke er en tilnærmet naustformet arbeidskirke et stykke sør for tettstedet Hellesøy. Den er tegnet av Arne Halvorsen og ble vigslet den 13. juni 1971. Da avløste den gamlekirken fra 1875 (som står ved Hjelmo lenger øst) som sognekirke. Kirken har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser. I tillegg til den naustformede delen finnes lavere tilbygg med diverse andre rom, og tårnet er asymmetrisk plassert over et kontortilbygg i nordøst. Kirkens orientering er fra sør til nord, og menighetssalen i sør kan skilles fra selve kirkerommet med en foldevegg.

Det er orgelgalleri i sør over menighetssalen. Koret har samme bredde som skipet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Som blikkfang og altertavle fungerer et vindu i korveggen med glassmaleri. Dette ble laget av Walter Judson fra Los Angeles i 1971 og gitt av brødrene Hovden, som utvandret fra Øygarden til USA.

Prekestol og døpefont er utført av Os treindustri og holdt i samme stil. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, og orgelet er bygget av Vestlandske orgelverksted.

Kirkegården er ca. 300 meter nord for kirken. Den ble tatt i bruk i 1949.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Blomvåg kirke

Blomvåg kirke
Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Øygarden kommune ble opprettet i 1964. Blomvåg sogn ble utskilt fra Herdla i 1964, og Hjelme og Blomvåg ble utskilt fra Herdla som Øygarden prestegjeld i 1966. Tanken om en kirke i området ble luftet allerede i 1900. I 1930 gav generalkonsul og grosserer Ingwald Nielsen midler til oppføring av kirke mot at kommunen sørget for tomt, vei og grunnmur. Byggetillatelse ble gitt samme år. Kirken ble tegnet av Carl Berner og oppført på et drøyt halvår i 1931, uten at Nielsen rakk å se den ferdig før han døde. Kirken ble vigslet den 25. november 1931. Den ble opprinnelig titulert som kapell.

Kirkebygg
Blomvåg kirke er en langkirke i bindingsverk der våpenhus, skip og kor har samme bredde. Kirken har tårn (takrytter?) i vest (eller vest-sørvest). Vinkelrett på kirkebygget sør for koret er et tilbygg med blant annet møterom og dåpssakristi, og på nordsiden er en fortsettelse (fra 1970-årene) med sakristi. På sørsiden er dessuten et vinkelformet tilbygg som avgrenser et atrium, som gjerne omtales som «Borggården». Kirken har 250 sitteplasser. Den ble rehabilitert i 2010.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. I øst er korgulvet hevet tre trinn over skipets gulv, og det er et relativt høyt korskille i form av spileverk på hver side av midtgangen. Fargesettingen er opprinnelig og gjennomført, bl.a. med bruk av ulike teknikker som lasering og marmorering. Det er glassmalerier i vinduene i korets østvegg, på hver side av altertavlen. Disse er signert Borgar Hauglid og utført av firmaet G.A. Larsen.

Altertavlen (Th. Matthiason, 1931) viser Jesus og disiplene ved Genesaretsjøen. Teksten under bildet lyder: «Mig er given al Magt i Himmel og paa Jord.» (Matt. 28, 18) Prekestolen har sekskantet grunnform og fire fag, og det finnes også en lesepult. Også døpefonten (1931) er sekskantet. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, og orgelet er bygget av Grönlunds Orgelbyggeri i 1993 (jf. spesifikasjoner).

Kirkegård og omgivelser
Opprinnelig ble Herdla kirkegård brukt. Kirkegården nordvest for kirken ble tatt i bruk i 1941. Nordvest for kirken står et bårehus fra tidlig 1970-tall, og på kirkegården står et redskapshus som tidligere var bårehus. Et kirkegårdsstykke vest for Kyrkjevegen ble tatt i bruk i 1954. Der står en støpul. Til vesntre for porten ved kirken er en minnebyste viet Ingwald Nielsen, som gav bygda kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hamre kirke

Hamre kirke
Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Bakgrunn, tidligere kirker
Hamre på Osterøya hadde kirke i middelalderen, og denne var i sin tid en av Hordalands fjerdingkirker. Eldste kjente omtale av presten («hofudprestens a Hamre») er fra 1329, men det har vært spekulert i at den første stavkirken ble oppført allerede i 1024. Det antas at Hamre-presten var medlem av Bergen domskapittel i middelalderen, og etter reformasjonen var minst to av prestene kanniker i Bergen. Prestegjeldet omfattet områder som i dag dekkes av flere kommuner.

Det antas at Hamre har hatt to kirker før den nåværende. Det er ingen spor etter den første. Den andre var en stavkirke som det er bevart enkelte bygningsdeler fra, så som en veggplanke med runeinnskrift (i våpenhuset i dagens kirke), et fragment av en annen veggplanke (på loftet) og en bjelke som kan ha vært del av en grunnstokk (i våpenhuset). Av inventargjenstander er enkelte i den nåværende kirken, andre i Bergens museum. I sistnevnte kategori er et antemensale som det bare er bevart fragmenter av. (Antemensalet er forklart her.) En rekonstruksjon henger på skipets nordvegg i dagens kirke. Deler av en kristusfigur fra et krusifiks er også å finne i museet. Alterskap, døpefont og en korstol er overført til dagens kirke.

Antemensale fra Hamre
Rekonstruksjon av antemensalet

Dagens kirkebygg
Hamre kirke er en laftet langkirke som ikke kan dateres helt nøyaktig. Vanligvis regnes den å være fra 1600-tallet, men en innskrift på hoveddøren peker mot 1580-årene. Formen er litt uvanlig ved at fremre del av skipet er litt bredere enn resten av bygget, men møbleringen er som for langkirke. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og det rett avsluttede koret er nokså stort sammenlignet med skipet. Kirken ble delvis ombygget i 1859, og i 1867 ble dekoren på veggene overmalt. Veggdekoren ble fargerestaurert i 1946–48 (ved Ola Seter), og det nåværende sakristitilbygget i sørøst ble oppført i 1948–49 i forbindelse med bygningsmessig restaurering (etter planer av Frederik Konow Lund). Der sakristiet står, var det tidligere et gravkapell for familien Bull på Valestrand, men det var blitt flyttet i 1879. Ifølge Kirkesøk her kirken 350 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korskillet er ganske markant, og koret er synlig fra skipet bare i omtrent hale høyden. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen (i renessansestil, fra 1640) er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Altertavlen fra 1622 har to etasjer samt toppstykke og predella. I storfeltene har den en korsfestelsesgruppe nederst og oppstandelsen over det, og flere skriftsteder er sitert. I tillegg finnes rester av et gotisk alterskap fra ca. 1500 (på skipets østvegg til venstre for koråpningen). Dørene er borte, og den bevarte midtdelen har tre kvinnefigurer. I midten er jomfrua Maria med Jesusbarnet. Hun er omgitt av to helgener med hver sin bok, hvorav den høyre antas å være Katarina eller Barbara.

Alterskap
Aterskap (midtparti). Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Kummen er rund innvendig og åttekantet utvendig med fire hoder, hvorav ett kvinnehode, to mannshoder og ett tilsynelatende ubestemmelig. Fonten stod i et dåpshus frem til 1820. Av de to klokkene er én muligens fra 1800-tallet og den andre støpt av O. Olsen & Søn i 1917. Dagens orgel ble bygget av Reil i 1990. Andre inventargjenstander er skildret i «Norges kirker».

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er langstrakt og smal og går parallelt med kirkens lengdeakse. Det er også et kirkegårdsstykke sør for dette.

Hamre kirke
Kirkegården er lang og smal. Foto: Jan Brendalsmo, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ølve kirke

Ølve kirke

Bakgrunn
Ølve kirkested på Presthus (gnr. 5, et stykke sør for tettstedet Ølve) går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432). Kirken var i sin tid viet til Det hellige kors. Dagens kirke er den tredje i rekken. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og denne ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet, trolig på første halvdel. Etter å ha vært i stamhuset Rosendals eie ble kirken overtatt av kommunen i 1855, og i 1860–61 ble ny kirke — dagens — oppført. Ifølge B.E. Bendixen var byggmesteren Jon Kilarhaug, mens det hevdes i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme at kirken ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av Linstow (usignert artikkel). Hans-Emil Lidén («Norges kirker») mener at Kårhus kan ha tegnet kirken med inspirasjon i Linstows typetegninger, men med avvik i detaljer, og at byggmester Kilarhaug så kan ha stått for selve byggingen. Kirken ble vigslet den 13. oktober 1861.

Kirkebygg
Ølve kirke er en langkirke i tre med vesttårn (egentlig i vest-nordvest). Koret er polygonalt avsluttet og har et sakristi på nordsiden med møneretning vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er innredet bårehus under koret. Kirken har ifølge Kirkesøk 230 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader gir kirkerommet et visst treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koråpningen er to søyler på hver side av midtgangen, med lave skranker som korskille mellom hvert søylepar. Det er glassmalerier (av Malvin Neset, 1953) i de østligste vinduene i sideskipene (vindu 1, vindu 2).

Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Elias Figenschou i 1646 etter et stikk etter et Rubens-maleri. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Av de tre klokkene er én fra middelalderen, én fra 1824 og én fra 1954 (O. Olsen & Søn). Orgelet ble opprinnelig bygget av Andreas Landrog i 1914 og kom til Ølve fra Kvinnherad kirke i 1955. Det ble omfattende reparert i 1969.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt øst på kirkegården. Vest for kirken er et servicebygg.

Ølve kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valen kapell

Valen kapell

Bakgrunn
Det stod en stavkirke på Valen (gnr. 8 og gnr. 9) i middelalderen, skjønt eldste omtale er fra 1567. Den ble i 1707 avløst av en tømmerkirke, men i 1873 ble kirkestedet for Valestrand flyttet og ny kirke oppført på Ulveraker lenger sør. Tømmerkirken ble revet og materialene brukt til en skolestue i Ørevik. Bygda fikk ny skole i 1938 eller 1939, og i 1940 ble det kapellet som nå kalles Valen kapell, oppført på det gamle kirkestedet med materialene fra gamlekirken og skolen. Kapellet ble vigslet den 31. juli 1949.

Kirkebygg
Valen kapell er en langkirke, og den er altså laftet. Skipet og koret er begge rektangulære og har saltak, og skipet er som vanlig størst. Kapellet har ikke noe tårn. Det er inngang gjennom et lite bislag vest for skipet. Øst på skipets møne er en vindfløy fra da bygget hadde kirkestatus, med årstallet 1707.

Interiør og inventar
Tømmerveggene har rester av påmalt dekor fra 1700-tallet, f.eks. rankemalerier på nordveggen. Altertavlen har det opprinnelige alterbildet fra Valestrand kirke. Det er malt av Didrik Muus, som også skar en ramme, men den er borte. Motivet er «Ecce homo», med Jesus fremstilt i halvfigur med hvitt lendeklede, rød kappe, tornekrone og glorie. Prekestolen er av eik, uten at opphav og alder fremgår av «Norges kirker». Et par barokkstoler ble solgt da Valestrand fikk ny kirke i 1873, og ble kjøpt tilbake i 1988. For øvrig er kapellet møblert med jærstoler av nyere dato. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn, og kapellet har et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.

Kirkegård
Kapellet står altså på den gamle Valestrand kirkegård, som har en lang historie. Blant dem som er begravet der, er komponisten Fartein Valen og hans foreldre. Ved Leirvågen, rundt en kilometer mot vest-nordvest, er en nedlagt kolerakirkegård som er udødeliggjort i Valens verk Kirkegården ved havet. Fartein Valens hjem, Valenheimen, er i Valevåg like ved.

Valen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sveio kirke

Sveio kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det antas at Sveio som sogn/kirkested går tilbake til middelalderen, selv om eldste bevarte omtale er såpass ny som fra 1686, der kirken omtales som «een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn». Denne stavkirken stod på Sveio (gnr. 40), rundt 250 meter vest for nåværende kirke og vest for Sveiahaugen, der det fremdeles finnes en kirkegård på ca. 30 m x 30 m. Ved en befaring i 1665 omtales svaler rundt hele kirken, og det fremgår at taket var tekket med spon. To klokker som synes å være fra første halvdel av 1200-tallet, finnes fortsatt i dagens kirke, men er ikke i alminnelig bruk.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1688. Denne stod på den gamle kirkegården like vest for stavkirken. I 1850-årene ble det så besluttet å oppføre ny kirke på dagens kirketomt. Den ble bygget etter tegninger av Andreas Grønning, og byggmestre var Tobias Thorsen og Ole Andreas Jacobsen. Kirken ble vigslet den 22. august 1858. Det var planlagt en ombygging til hundreårsjubileet etter planer av Frederik Konow Lund, men disse arbeidene ble bare delvis gjennomført.

Kirkebygg
Sveio kirke er en treskipet basilika i tre. Den er ifølge «Norges kirker» laftet opp til korets gesismhøyde og har stenderverk over dette. (Jubileumsboken fra 2008 omtaler derimot bindingsverket i arkitekttegningene som for svakt ifølge Chr.H. Grosch, som var konsulent i saken, så man kan undres.) Vesttårnet er i bindingsverk, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 630 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er galleri i vest og langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med søyler, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen (utenfor søylene).

Altertavlen (1886) er en ganske pompøs portaltavle som ligner på tavlene i Arna, Bremnes, Gjerstad og Os kirker. Hovedbildet har en slags kopi av Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo, og på predellaen er en kopi av Leonardos nattverdsbilde i Santa Maria delle Grazie.

Prekestolen har åttekantet grunnform og er ifølge «Norges kirker» svært lik Linstows type 3. En middelalderdøpefont i kleberstein er tatt i bruk igjen i kirken etter at en døpefont som ifølge «Norges kirker» er tilnærmet lik Linstows type 10, ble brukt fra kirken var ny og til restaureringen i 1958.

Orgelet ble bygget av Jehmlich Orgelbau i 1973. Som nevnt har kirken to klokker fra 1200-tallet, men klokkene som faktisk brukes, er støpt av O. Olsen & Søn i 1966.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står like nord for Sveiogata. Området rundt kirken ser for det meste ut til å være parkmessig behandlet, men det er urnelund nordvest for kirken. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Den gamle kirkegården holdes i hevd selv om gravminnene for det meste er borte. Steinmuren virker noenlunde intakt, og det står igjen et par jernkors på kirkegården. En nyere gravlund er på vestsiden av nord/sør-løpet til fylkesvei 541, nedenfor Fjellstad byggefelt. I tillegg finnes et par andre gravlunder i området: Nordskog litt lenger nord og Bjelland litt lenger øst.

Sveio gamle kirkested
Sveio gravlund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden