Stikkord: Ole Olsen og sønn

Skånevik kirke

Skånevik kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skånevik var egen kommune før 1965, da hoveddelen (sør for Skånevikfjorden) ble innlemmet i Etne, mens området nord for fjorden ble innlemmet i Kvinnherad. Skånevik prestegjeld går tilbake til førreformatrisk tid og ble overført til Etne i 1985. Skånevik sogn er visstnok nevnt første gang i 1340, uten at f.eks. «Norges kirker» viser til tekststed.

Middelalderkirken var en stavkirke som stod til en tømmerkirke ble oppført på samme tuft i 1682–83. Dette var litt sør for nåværende kirke. Tømmerkirken ble stående noen måneder etter at dagens kirke ble visglet den 31. august 1900. Den ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Kirkebygg
Skånevik kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Det er orgelgalleri ved inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, koråpningen er spissbuet og tredelt, og korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i de øverste delene av vinduene: en åttetakket stjerne i skipet og et kors i koret.

Inventar
Altertavlen er rundbuet, men har ellers nygotikkens kjennetegn. Bildet er signert A. & E.M. Erichson, og er malt i kopi etter et oppstandelsesbilde av Carl Bloch. For øvrig er en altertavle fra 1704 å finne på gallerigangen.

Prekestolen har åttekantet grunnform og syv fag, og har oppgang fra koret gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. «Norges kirker» omtaler dessuten deler av en prekestol fra tidligere kirke(r), som skal være bevart.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900 ble i 1975 avløst av et 14 stemmers Jehmlich–orgel (deres opus 959). De to klokkene er støpt i 1701 og 1921 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av en vei der kirkegården ligger på sørsiden.

Skånevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grindheim kirke

Grindheim kirke

Bakgrunn
Kirken på Grindheim i Etne er første gang nevnt i 1326. Dette var en stavkirke, og i likhet med Gjerde kirke ved Etnesjøen fikk den store skader under stormen i 1673. Den ble forsøkt avstivet etterpå, siste gang i 1717–19. Så ble den avløst av dagens tømmerkirke ca. 1723–24.

Kirkebygg
Dagens Grindheim kirke er en laftet langkirke med rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. På nordsiden av koret er et sakristiutbygg (fra 1954–55, i bindingsverk etter tegninger av E. Knoph og K. Bjerknes) med møne vinkelrett på kirkens lengderetning. Kirken har ikke tårn eller takrytter. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 248.

Interiør og inventar
Det er gallerier langs skipets vest- og nordvegg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et bittelite trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen er satt sammen av gamle og nye materialer. Den har et korsfestelsesbilde signert Samuel Tveit. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet. Kirken har et Vestre–orgel fra 1975. En klokke fra 1628 er nå på museum i Bergen. De to som er i kirken, er støpt i henholdsvis 1751 og 1968 (O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt smal og strekker seg fra nord til sør. Nordvest for kirken er et servicebygg (bårehus med toalett) oppført etter tegninger av E. Knoph i 1966. Et keltisk kors som mangler øverste del, ble funnet i kirkegårdsmuren i 1905. Det er satt opp inne på kirkegården.

Grindheim kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haus kirke

Haus kirke
Foto: Odd Roar Aalborg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Haus kommune ble i 1964 delt, idet områdene på Osterøya ble en del av den nye Osterøy kommune, mens fastlandsområdene ble utskilt som Arna kommune. Områdets gamle hovedkirke er oppført på prestegårdens grunn (gnr. 62), et par kilometer nordvest for den broen som har vært øyas fastlandsforbindelse siden 1997. Det antas at kirkestedet har vært det samme siden middelalderen.

Det antas at middelalderkirken var en stavkirke som var viet til st. Nikolas. Denne ble på 1600-tallet (muligens 1613) avløst av en tømmerkirke som ble solgt i 1724 og skiftet eier flere ganger før den kom i menighetens eie i 1861. Ny kirke ble vedtatt oppført i 1871.

Kirkebygg
Haus kirke ble tegnet av Ole Vangberg og oppført av byggmestrene Askild Aase og Mikjel Svenheim like sør for gamlekirken, som ble revet etter at den nye stod klar. Den ble vigslet den 19. mai 1874. Vi har å gjøre med en treskipet hallkirke med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens resten av kirken er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Ifølge Kirkesøk skal det ha vært arbeider ved Ole Landmark i 1939 og ved Claus Lindstrøm i 1975, uten at dette omtales i «Norges kirker». Kirken sies å ha 460 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Bildet i altertavlen er skal være malt av Marcus Grønvold i 1874. Det viser Jesus i Getsemane, og teksten under bildet lyder: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» (Matt 26, 39) For øvrig er deler av et alterskap fra middelalderkirken samt en altertavle fra den tidligere tømmerkirken bevart i Universitetsmuseet i Bergen, og museet har også en kalk fra rundt 1500.

Den åttekantede prekestolen er på alder med kirken. Den står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet. Den er ifølge kirkeleksikonet formgitt av Ole Landmark og datert 1939. Det skal finnes en middelalderklokke, en klokke fra 1636 og en klokke fra 1970 (sistnevnte støpt av O. Olsen & Søn). Orgelet ble bygget av Heggen & Ivers i 1930 og avløste et orgel fra 1897.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover (og litt vestover) fra kirken. Like sør for kirken står et menighetshus/kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bruvik kirke

Bruvik kirke
Foto: Odd Roar Aalborg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Bruvik ble i 1870 utskilt fra Haus som egen kommune med arealer på begge sider av Veafjorden, det vil si på fastlandet (arealer i nåværende Vaksdal kommune) og på Osterøya. I 1964 ble fastlandsdelen innlemmet i Vaksdal, mens Osterøy-delen ble en del av dagens Osterøy kommune. Bruvikbygda er på denne øya, og stedet har hatt kirke siden middelalderen.

«Bruuikar kirkiu sokn» er omtalt i 1340, og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble trolig avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (muligens 1608). Denne ble i 1721 beskrevet som en liten tømmerkirke «med eet lidet Taarn oven paa, og eet Stave Waabenhuus fremmen for». Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon, og var innom flere hender før menigheten overtok i 1864. I 1866 ble den revet.

Dagens kirkebygg
Til oppførelsen av Bruvik kirke er det tatt utgangspunkt i Frederik Hannibal Stockfleths tegninger til Fusa kirke (fra 1861). Disse ble bearbeidet av Ole Vangberg og senere brukt også ved oppførelsen av Vinje og Oppheim kirker. Vangberg var byggmester for kirken, som ble vigslet den 13. mars 1867.

Bruvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor. Sakristitilbygget i øst kom til i 1937. Kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 350.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen gir kirken et visst treskipet preg. Midtpartiet har tønnehvelv, mens sideskipene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koråpningen er rundbuet, og det er ikke noe markert korskille utover nivåforskjellen og det faktum at koret er i en smalere bygningsdel.

Selve altertavlen har sterke likhetstrekk med altertavlene i Fitjar og Uggdal kirker, men bildene er forskjellige. Bildet i storfeltet er malt av Lars Osa i 1933 i kopi etter det opprinnelige bildet, som ble malt P.T. Holst, men senere ødelagt. Motivet er Jesus som velsigner barna, og teksten under bildet lyder: «Den som ikkje tek i mot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.» (Mark 10, 15)

Både prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten har åttekantform. Et Husted-orgel avløste i 1994 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907, men det gamle orgelet er fremdeles i kirken. Den ene klokken er støpt av P. Prahl i Bergen i 1850, den andre av O. Olsen & Søn i 1947. I tillegg oppbevares en liten klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ned mot strandkanten, i kirkegårdens sørvestre hjørne. Kirkegården er omgitt av en steinmur, og i tillegg finnes et stykke på vestsiden av veien som fører ned til kirken. Utenfor kirkegårdsmuren står et krigsminnesmerke.

Bruvik kirke
Foto: Per Jahn Lavik, fra Kulturminnebilder.no

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nygård kirke

Nygård kirke
Foto: Fra Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Nygård kirkegård ble innviet i desember 1876. Den er ca. to kilometer fra Laksevåg kirke, som var blitt vigslet året før. Like etter krigen begynte planlegging av interimskirke, og tegninger ble levert av Alvsaker og Vaardal-Lunde i 1954. Økonomien satte imidlertid en stopper for dette, men spørsmålet om et kapell på gravplassen meldte seg igjen. I 1962 ble kirkebygging vedtatt, og i 1967 ble nabotomten til gravplassen kjøpt opp. Tegninger av Alvsaker og Vaardal-Lunde ble brukt, og kirken ble vigslet den 8. oktober 1972. Ved årsskiftet ble Nygård utskilt som eget sogn.

Kirkebygg
Nygård kirke er en arbeidkirke med kirkerom samt menighetsrom og kontorer i hovedetasjen og med en underetasje som rommer blant annet bårerom og tilfluktsrom. Terrenget rundt bygget er småkupert. Selve kirkerommet er formet som et kvadrat med to avfasede hjørner, slik at det fremstår som bortimot vifteformet. Antall sitteplasser oppgis til 520 på Kirkesøk og 470 i kirkeleksikonet. «Norges kirker» spesifiserer dette som 330 i kirkerommet og 140 i tilstøtende menighetssal.

Interiør og inventar
Alterpartiet er i kirkerommet sørøstre hjørne, på et podium hevet tre trinn over resten av kirkerommet. Prekestolen er murt av tegl. For øvrig kan utsmykningen av kirkerommet deles i to faser: før og etter 2013.

Før 2013 hadde kirken et alterbilde malt av Jørgen Mund i 1992 som viser Kristus med utstrakte armer som tar imot barn og voksne. «Norges kirker» avbilder en døpefont som ser ut til å være av tre, men skildrer en av betong.

I 2013 ble kirkerommet totalutsmykket av Per Odd Aarrestad. Den fikk da ny altertavle i form av et triptykon. I åpen tilstand viser det et julemotiv, og i lukket tilstand illustreres Kristi lidelseshistorie. For øvrig har den smale fondveggen fått illustrasjoner helt opp til taket. Vinduene som omkranser kirkerommet, har fått glassmalerier, og Aarrestad laget også ny døpefont og lesepult.

Kirken har ellers et Vestre–orgel fra 1972 og to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1972.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved kirken ble altså tatt i bruk i 1876, og kirken er like sørvest for denne. Kirkegården er relativt stor og har blitt utvidet i flere trinn. For eksempel ble det i 2019 arbeidet med en urnelund> like ved kirken. I nordkant av kirkegården (og med adresse Alfred Offerdals vei 2) står et lite hus som tjente som gravkapell tidligere, og som senere har vært brukt som redskapshus. På kirkegården er det avduket et minnesmerke over de alliertes bombing av Laksevåg i 1944 (se også Dagbladet).

I 1956 ble det dessuten tatt i bruk en gravplass ved Gravdalspollen lenger sør. Gravplassmyndigheten har kart over begge gravplassene samt søkefunksjon.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fridalen kirke

Fridalen kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Fridalen var i Årstad kommune til den ble innlemmet i Bergen i 1915. Området har hatt en viss befolkningsøkning på 1900-tallet. Fridalen sogn ble utskilt fra Årstad i 1957, og Landås og Slettebakken ble utskilt fra Fridalen i 1959.

Fridalen kirke ble tegnet av Peter Andersen og vigslet den 6. mai 1937. Det er en arbeidskirke med 450 sitteplasser. Den er oppført i pusset og kalket murverk og har rektangulær grunnplan med skip i nord og kor i sør. Sakristi og prestekontor har kommet til etter at Fridalen ble eget sogn. Det ble da også innredet menighetssal i underetasjen. Åttiårsjubileum ble feiret i 2017.

I 1952–62 ble koret utvidet og inventaret delvis fornyet. I korveggen er et glassmaleri fra 1962 med abstrakt motiv formgitt av Ole Gabriel Dahl og utført av Didr. Andersen & Søn. Det sentrale liturgiske inventaret er av tre. Kirkens første orgel ble opprinnelig bygget av Anders Landrog i 1919 for Alversund kirke og hadde åtte stemmer før det ble utvidet til 16 stemmer av Heinrich Ivers i 1962. Høsten 1992 ble det innviet et nytt 16 stemmers orgel fra Rieger Orgelbau. En liten klokke støpt av O. Olsen & Søn til interimskirken (som Fridalen kirke opprinnelig var) henger i tårnet ved inngangen til kirketunet. I 1992 fikk kirken en ny klokke i gave fra Arild Haaland.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landås kirke

Landås kirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder

Landås menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959, og en arkitektkonkurranse avholdt i 1961 ble vunnet av Ola Kielland-Lund. Etter forslag fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat ble planen gjort speilvendt i forhold til opprinnelig utkast, og byggingen på Kanonhaugen nedenfor Landås hovedgård tok til høsten 1964. Kirken ble vigslet den 27. november 1966.

Landås kirke er en arbeidskirke i betong med rundt 600 sitteplasser. Det er et karakteristisk bygg med en kaskadeaktig takkonstruksjon. Selve kirkerommet har vifteform med fokus (altså kor) vestover, og rommene utenfor dette ligger i forlengelsen av det samme sirkelsektormønsteret. Takhøyden er størst på vestsiden, med svært høye vinduer i korveggen. Det er også glass mellom kirkerommet og forhallen i øst.

Blikkfanget i kirkerommet er et nonfigurativt glassmaleri av Per Remfeldt i vestvinduet. Prekestolen er tikantet, og døpefonten er av en rektangulær betongblokk. Orgelet på østgalleriet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solheim kirke (Bergen)

Solheim kirke
Foto: Fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn tok til i 1936. Som interimskirke brukte man først Godtemplarlokalet i Fjøsangerveien, deretter et utbygg på et privathus i Hordagaten 37 (siden flyttet til Gamle Bergen). Kirke med menighetshus ble oppført etter tegninger av Peter Andersen og vigslet den 23. september 1956. Solheim ble utskilt som eget sogn i mars 1958.

Kirkebygg
Solheim kirke er en murkirke der selve kirkerommet er rektangulært og har kor i nord. Våpenhuset i sør er lavere og smalere, og det er menghetssal i underetasjen. Nord for koret er et bygningsledd med kontorer i 1. etasje og en liten leilighet i 2. etasje. Nokså lang sør på skipets møne er en takrytter. Bortsett fra takrytteren har kirken saltak tekket med rød tegl. Vinkelrett på skipet nær sørenden er et tilbygg som ikke er gjort rede for i «Norges kirker». Kirken har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.

Interiør og inventar
Vi har altså med en langkirke å gjøre, og det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør. Koret er noe smalere, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, som et podium. Prekestolen står til høyre i koråpningen og lesepulten til venstre, med døpefonten (som tidligere ble brukt i interimskirken) midt foran alterringen. Som alterbilde kan man regne Bjørn Tvedts freskomaleri på korets fondvegg, som forestiller Bergprekenen. Tvedt laget dessuten glassmalerier til kirken i 1967. Kirken har et 36 stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. I tårnet er en klokke støpt av O. Olsen & Søn, og en eldre skipsklokke oppbevares i et stativ i menighetssalen.

Solheim kapell
Gravkapellet på Solheim gravplass, et par hundre meter sørøst for kirken. Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kirken, men Solheim gravplass med Solheim kapell er bare et par hundre meter mot sørøst. Gravplassen (opprinnelig titulert som kirkegård) ble tatt i bruk i 1917, og kapellet, som er tegnet av Sigurd Lunde, ble innviet den 13. oktober 1920.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strandebarm kirke

Strandebarm kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2006), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Strandebarm i Hardanger var tidligere en egen kommune som også omfattet Jondal, før Jondal ble utskilt i 1862 og Varaldsøy i 1902. Fra 1965 inngår Strandebarm i Kvam kommune.

Strandebarm har hatt kirke siden middelalderen, en stavkirke nevnt i 1306. Den brant ned i 1659 og ble erstattet med en tømmerkirke i 1661. I siste halvdel av 1800-tallet ble denne opplevd som for liten, og i 1870-årene ble den avløst av dagens kirke. Denne er tegnet av Ole Vangberg og oppført av byggmester Svendsen (ifølge «Norges kirker», basert på Bendix Bendixen, mens Lokalhistoriewiki gir Torjus Tengesdal æren) litt utenfor den gamle kirkegården, slik at gamlekirken ble stående til den nye var tatt i bruk. Den ble vigslet den 18. august 1876.

Kirkebygg
Strandebarm kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk, mens det opprinelig (ifølge B.E. Bendixen) var 600.

Interiør og inventar
Søylerader og himling gjør kirken treskipet. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Det midterste av korvinduene (altså i fondveggen) har glassmaleri med en kristusfigur. Dette antas å være et tysk arbeid, og det samme gjelder vinduene i vestdøren.

Det står et krusifiks på alteret, og for øvrig fungerer glassmaleriet i østvinduet som altertavle. En altertavle fra gamlekirken henger på østveggen i nordre sideskip. Prekestolen er på alder med kirken. En tidligere prekestol er å finne i Bergens museum, men ett felt fra denne stolen henger på sørveggen i koret ved prekestoloppgangen. Bilder fremstiller en evangelist, trolig Johannes. Den støpte døpefonten antas å være tysk. Kirken har et Vestre–orgel fra 1976, og de to klokkene er fra 1663 og 1931 (O. Olsen & Søn). Langt flere inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker», og ellers finnes andre gjenstander på museer, så som en kalvariegruppe på museet i Bergen.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården (der de tidligere kirkene stod) er nord for kirken, men det er gravplass også på sørsiden. Sørvest for kirken står et servicebygg, og sørøst for den er en redskapsbod. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Prestegården er noen hundre meter nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nesheim kirke

Nesheim kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2008), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Nesheim er ganske langt oppe i Eksingedalen, og Nesheim kirke må kunne sies å være Vaksdals mest avsidesliggende kirke. Dagens kirke er stedets første. Det kom hjelpekirkegård før det kom kirke.

Det foreligger forskjellige påstander om arkitekt. Kirkesøk og Arkitekturhistorie.no krediterer Hartvig Sverdrup Eckhoff, men ifølge «Norges kirker» (samt Vaksdal historielag og forfatteren av jubileumsboken) var det Adolf Schirmer hos Statens bygningsinspektør som gjorde jobben noen år i forveien. Som kilde viser «Norges kirker» til et møtereferat fra 1903, mens jubileumsboken siterer en tilsvarende formulering fra kirke- og undervisningsdepartementet gjengitt i et brev fra Bergens stiftsdireksjon. Ifølge «Norges kirker» var Schirmer-tegningene blitt utarbeidet for Eksingedalen kirke, men den kirken skal være tegnet av Eckhoff. Dessuten er den av mur og ikke til forveksling lik Nesheim-kirken. Uansett: John Fosse (1841–1917) hadde ansvaret for grunnmuren, og sønnene hans Torkel og Knut hadde ansvaret for oppførelsen av selve bygget. Kirken ble vigslet den 17. september 1908.

Kirkebygg
Nesheim kirke er en laftet langkirke med et vesttårn (takrytter) i bindingsverk og utenfor dette et våpenhus i bindingsverk. Koret er i samme bygningsdel som skipet, og er rett avsluttet. Det nåværende sakristitilbygget (i bindingsverk) i øst er fra 1973; opprinnelig hadde kirken et mindre sakristitilbygg. Kirken har 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det flattelgjede laftetømmeret er umalt inne i kirken etter at vegger og gulv ble avlutet i 1980. Korskille, takstoler mm. er derimot malt. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Opprinnelig hadde kirken altertavle i form av et triptykon malt av Sjur Småbrekke. Nåværende altertavle har et kristusbilde malt av Anton Gundrosen i 1958. Teksten over bildet lyder «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh 14, 6).

Prekestolen er åttekantet, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten sies i «Norges kirker» å være «lokalt snekkerarbeid». Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1908. I 1942 fikk kirken et Vestre-harmonium. Dette ble i 1976 avløst av et elektronisk Ahlborn-orgel. Dagens orgel ble tatt i bruk i 1986. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og er deres opus 435. Kirken har også et piano.

Kirkegård og omgivelser
Det er ukjent når hjelpekirkegården ble tatt i brukt; det kan ha vært så lenge siden som tidlig på 1800-tallet. Den ligger på motsatt side av veien fra kirken. I 1924 ble det tatt i bruk et område rundt selve kirken til kirkegård, og på nordøstsiden av den står et redskapshus fra 1988. Kirkegården på den andre siden av veien er holdt i hevd, men ser stort sett ut til å være ryddet for gamle gravminner. Den sies å være satt i stand igjen til ny bruk, siden kirkegården rundt kirken er full.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden