Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Edøy gamle kirke

Bakgrunn
Edøya er en øy sørøst for Fastsmøla. Det er dit man tar ferge for å komme ut til Smøla, og så er det veiforbindelse videre. Om øyene synes avsidesliggende og tynt befolket i dag, er beliggenheten typisk for kirkesteder langs kysten i middelalderen.

«Edøin sogn» er omtalt i 1533, men steinkirken antas å være fra rundt midten av 1100-tallet der den står på et høydedrag i ellers ganske flate omgivelser. På 1500-tallet var kirken anneks til Aure, men i 1749 ble Edøy hovedsogn i et prestegjeld som omfattet det som i dag er Smøla kommune, og litt til.

Kirkebygg
Edøy gamle kirke er en langkirke i stein. Den har et rektangulært skip som opprinnelig målte omtrent 12,2 m x 9,5 m før det ble forlenget noe mot vest rundt 1690. Koret er smalere og nesten rektangulært (5,5 m x 5,9 m). Det er litt skjevt i forhold til skipet. Kirken brant etter lynnedslag i 1887 så bare murene stod igjen. Da var den et par år i forveien blitt avløst av en ny kirke på Fastsmøla. Gamlekirken stod som ruin til den ble restaurert etter planer av John Tverdahl i 1946–47, med gjeninnvielse den 4. juni 1950. Under krigen var ruinen blitt brukt av tyskerne som lager, og en ringmur rundt kirken er fortsatt synlig, selv om skyttergraven som gikk der, er fylt igjen. Kirken har i dag takrytter (på mønet i vest) samt enkelte tilbygg av tre. Det dreier seg om sakristi på nordsiden av koret og våpenhus nord og sør for skipet. Orienteringen er egenlig fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1990. Den har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Mens mange middelaldersteinkirker har en relativt smal åpning mellom skipet og et nokså dypt kor, er koråpningen i Edøy gamle kirke nesten like bred som koret. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inventaret er nødvendigvis ganske nytt, gitt kirkebyggets historie.
Veggen bak alteret har en vindusåpning med glassmaleri og ingen altertavle. På alteret står et krusifiks laget av Oscar Lynum. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Et orgel (Theodor Zuber, 1991) står bak i kirkerommet, i skipets nordvestre hjørne. Det er ikke noe galleri i kirken. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1947.

Det kan ellers nevnes at den gamle altertavlen som var i kirken da den brant, ble reddet ut og bragt til Kristiansund museum. Den gikk imidlertid tapt under krigen da Kristiansund ble bombet.

Kirkegård
Det er fortsatt kirkegård vest for gamlekirken (i tillegg til et par parseller nær nykirken).

Kilder og nærmere lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Markabygda kirke

Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger kommune. Markabygda kirke ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen (se s. 113ff.) i 1887. Det er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små skaristier.

Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret en tanke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.

Det er kirkegård på begge sider av nevnte fylkesvei. Ved parkeringsplassen på vestsiden står en kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ask kirke

Ask kirke
Foto: J.P. Fagerback, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ifølge en tradisjon stod det en kirke på Ask på Askøy fra middelalderen og frem til Strusshamn fikk kirke i 1741. Omstendighetene er drøftet i Norges kirker. Dagens Ask kirke synes ellers å være den første i moderne tid. Til grunn for oppføringen ligger Hartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger for Sandeid kirke, og kirken ble oppført ved Torjus Tengesdal og vigslet den 8. oktober 1908. Senere er kirken restaurert i 1954–55 etter planer av Torgeir Alvsaker.

Kirkebygg
Ask kirke er en langkirke i tre med tårn i sørøst og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Skip, kor og sakristier (kalt «kortilbygg» i «Norges kirker») er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Kirken har ifølge Kirkesøk 275 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvegger har glassmalerier som fremstiller Paulus (med sverd, til venstre) og Peter (med nøkkel). Disse er signert G. Rognaldsen i 1933.

Altertavlen har et bilde malt i 1908 av Julius Holck i kopi etter Marcus Grønvolds alterbilde i Johanneskirken i Bergen. Bildet viser Jesus i bønn. Opprinnelig hadde det en nygotisk ramme, men i 1954–55 fikk det ny ramme og ble flyttet inntil korveggen istedenfor å stå direkte på alteret.

Prekestolen er den opprinnelige, men den ble flyttet inntil skipets nordvestvegg ved restaureringen i 1954–55 og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den opprinnelige døpefonten ble i et gammelt jubileumshefte beskrevet som «berre eit simpelt stativ». Ved restaureringen fikk kirken ny døpefont tegnet av Alvsaker. Orgelet er opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1914 og kom fra Strusshamn kirke i 1964. Kirken sies å ha en stålklokke støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordre hjørne.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røbekk kirke

Røbekk kirke

Bakgrunn
Da Molde by vokste frem, var den omgitt av Bolsøy kommune, som ble innlemmet i Molde kommune i 1964. Navnet henger naturligvis sammen med Bolsøya, som var det historiske sentrumet til tross for de betydelige landområdene. Her stod også kirken inntil kirkestedet ble flyttet til Røbekk i 1898. Kirken kalles nå Røbekk, men navnet Bolsøy er beholdt for sognet.

«Bølsøe kircke» er omtalt i 1589, da Bolsøy var anneks til Veøy. Kirken stod på Bolsøy (gnr. 17), som dekket det meste av øya. Dette var en stavkirke som på 1600-tallet var blitt utvidet til korskirke. I 1727 ble den avløst av en laftet korskirke, og i 1740 ble Bolsøy prestegjeld opprettet. Så ble altså kirkestedet flyttet i 1898, og tømmerkirken på Bolsøya ble revet i 1907.

Kirkebygg
Røbekk kirke ble tegnet av Gabriel Smith, oppført av byggmester Sivert Erstad og vigslet den 30. september 1898. Det er en trekirke (bindingsverk?) som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser. Kirken beskrives vanligvis som en langkirke, men er vel nærmest korsformet. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet. I hjørnene mellom koret og tverrarmene er små sakristier. Kirken ble restaurert i 1964, da interiøret ble malt opp igjen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet med to trinn over skipets gulv.

Altertavlen (1897) har et bilde malt av Conrad Valeur, en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25)

Prekestolen (fra 1897) står utenfor koråpningens høyrekant og har oppgang fra skipet. Døpefonten er fra 1905. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1898. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger nord for kirken. I perioden 2021–2023 etableres dessuten Nye Røbekk gravplass nordøst for dagens kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kornstad kirke

Kornstad kirke

Bakgrunn
Kornstad var egen kommune en periode. Stedet har formodentlig hatt kirke siden middelalderen, og den er nevnt («Kornstadz kircke») i Reformatsen i 1589. Kirken står på Kornstad (gnr. 133). Gamlekirken var trolig i utgangspunktet en stavkirke som ble utvidet med laftede deler til korskirke på midten av 1600-tallet. Ved en befaring i 1661 ble kirken beskrevet som «en fuld Korskirche aff Stock Verch opbygt», altså en laftet korskirke, mens skorder tyder på at det fantes rester i stavverk. I 1761 fikk kirken takrytter og to nye gallerier. I 1812 lutet veggene utover, og det ble satt opp skorder rundt hele kirken. Denne kirken ble revet da dagens kirke ble oppført i 1871.

Kornstad kirke

Kirkebygg
Dagens Kornstad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Gustav O. Olsen, og den ble altså vigslet i 1871. Det er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest, og to rader med slanke søyler bidrar til å holde takkonstruksjonen oppe, uten at kirken egentlig oppleves som treskipet. Koråpningen har tre spissbuer, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen har oppgang fra koret gjennom venstre (nordre) korbue.

Noe av det sentrale inventaret er litt nyere enn kirken. Altertavlen er fra 1912 (ifølge kirkeleksikonet, mens Romsdals Budstikke sier 1897) og har et Getsemane-bilde malt av Conrad Valeur (1850–1919) i en slags kopi etter Heinrich Hofmann (original her). Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet laget av Kristian Sylthe i 1900. Av de to kirkeklokkene er den ene omstøpt av O. Olsen & Søn i 1870, mens den andre er støpt av Halvor Sundt i Trondheim i 1832. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Walcker-orgel fra 1922.

Kornstad kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården, som ligger i småkupert terreng og har utsikt over Kornstadfjorden mot Eide.

Kornstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eid kirke

Eid kirke

Bakgrunn
«Eedz kircke» er omtalt i 1589. Dette var formodentlig en stavkirke, og vi kan vel bare spekulere i når den ble oppført ved gården Eide (gnr. 144). Dagens kirke skal ha blitt oppført i 1796–97, og den ble utvidet i 1872 og 1874. Ved den anledning fikk kirken vesttårn i stedet for takrytter midt på, og den fikk nytt kor i øst flankert av sakristier. I 1915–16 ble kirken grundig satt i stand, og en tradisjon vil ha det til at det ble funnet rester av stavverk i veggene. Dette kombinert med at det var bare syv ukers avbrekk i gudstjenestene i august–oktober 1797, har blitt tolket som at kirken egentlig er en grundig ombygget stavkirke. En annen versjon vil ha det til at gamlekirken stod like ved siden av.

Kirkebygg
Eid kirke er en tømret langkirke som ifølge Kirkesøk har 190 sitteplasser. Koret i øst er polygonalt avsluttet. Utenfra fremstår kirken med en enkel sveitserstil.

Interiør og inventar
Kirkerommet preges av fire pluss to søyler (nærmest doriske) som trekker i retning empire. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen er tredelt. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt opp igjen i 1997.

Ved ombyggingen i 1870-årene ble den gamle altertavlen lagt på loftet, og kirken fikk et alterbilde med et oljetrykk av en kristusfigur som viser frem naglemerkene (avbildet i jubileumsboken). Ved restaureringen i 1915–16 ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert av Ragnvald Einbu og tatt i bruk igjen. Den skal være fra 1660 (skjønt årstallet 1751 står på nattverdstablået), og kunstneren er muligens den samme som laget altertavlen i Haram kirke. Over nattverden ser vi blant annet korsfestelsen og oppstandelsen i et tradisjonelt billedprogram.

Prekestolen er fra 1668 og har oppgang gjennom høyredelen av koråpningen. Døpefonten (avbildet i jubileumsboken) er datert 1519 og kommer fra Lesja. (Stilmessig er den ikke helt ulik døpefonten i Lesja kirke, hvis datering synes noe usikker.) Ifølge kirkeleksikonet har Eid kirke et Vestre-orgel fra 1959. Kirkeklokken er ifølge jubileumsboken støpt av O. Olsen & Søn i 1947.

Et alterfrontale fra 1275 (fra gamlekirken) er å finne i Bergens museum, og et antependium fra 1677 er å finne på Norsk folkemuseum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst på kirkegården, som ligger i en skråning over Rødvenvegen og har utsikt over Rødvenfjorden. På kirkegården er et minnesmerke over en som falt i andre verdenskrig.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken bedehuskapell

Kroken bedehuskapell i Lardal ble oppført i 1927. Det er — eller var — en langkirke i tre med rundt 100 sitteplasser. Bygget hadde også kjøkken og en mindre sal. Tomten ble i sin tid gitt av Treschow Fritzøe, og bygget ble oppført på dugnad.

Ifølge kirkeleksikonet har kapellet en døpefont fra 1928, et harmonium og en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn fra 1927.

Wikipedia melder at kapellet ble stengt i 2005 på grunn av dårlig økonomi.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åkra kirke

Åkra kirke

Bakgrunn
Åkra gamle kirke ble tatt i bruk i 1820. Det skal allerede tidlig på 1900-tallet ha blitt ytret ønske om å oppføre ny kirke, men dette skjedde først på 1980-tallet. Dagens kirke er tegnet av Børge Brandsberg-Dahl. Den ble vigslet den 10. november 1985.

Kirkebygg
Åkra kirke er en arbeidskirke med 600 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 430 plasser i kirkerommet, som utvides med menighetssalen. Arne Sæther spesifiserer det som 400 + 200. Bygningskomplekset er sammensatt av en rekke volumer med forskjellig form. Klokketårnet har form av en støpul.

Åkra kirke

Interiør og inventar
Selve kirkerommet er kvadratisk, og midtgangen går diagonalt i kvadratet. Koret er i nordøst. Alterpartiet ugjør et podium som er hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen er laget av Per Odd Aarrestad i 1993 og bærer tittelen «Jesu fem sannheter: inkarnasjon, pasjon, oppstandelse, himmelfart, gjenkomst». Både prekestolen og døpefonten er av tre og på alder med kirken. De tre klokkene er støpt av Olsen Nauen, og orgelet er bygget av Verschuren (deres opus 1011).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lavt høydedrag i et ellers flatt landskap. Det er kirkegård vest, nord og øst for dette. På motsatt side av fylkesvei 47 er gamlekirken.

Åkra kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vår Frelsers kirke

Vår Frelsers kirke

Bakgrunn
Vår Frelsers kirke kalles iblant Haugesund kirke og kan vel sies å være hovedkirke for Haugesund by, og dagens kirke ser ut til å være stedets første (skjønt Skåre nord for dagens sentrum hadde hatt kirke siden middelalderen). Haugesund vokste frem på 1800-tallet og fikk status som ladested i 1854. Rundt 1900 hadde den voksende byen omkring 6000 innbyggere. Kirketomt ble innkjøpt i 1885, og i 1890 ble det søkt til Kirkedepartementet om oppføring av kirke midt i byens sentrum. Det ble avhold en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Einar Halleland i februar 1899. Kirken ble oppført i 1899–1901 med vigsling den 6. mars i sistnevnte år. Den er prostikirke for Haugaland prosti.

Fra nordøst
Fra nordøst

Kirkebygg
Vår Frelsers kirke er en monumental korskirke i upussert tegl. Den har ifølge kirkeleksikonet 1050 sitteplasser. Opprinnelig var det 1250. Kirken er utpreget nygotisk i fremtoning med høyt vesttårn. Koret i øst er rett avsluttet og flankert av sakristier og andre små tilbygg. Orienteringen er egentlig fra sørvest til nordøst.

Interiør og inventar
Innvendig er teglen pusset. Det er våpenhus i tårnfoten og orgelgalleri i vest. For øvrig er det gallerier i langs vestarmens nord- og sørvegg samt i nordre og søndre tverrarm. Koret er i østre korsarm og åpner seg mot resten av kirkerommet i sin fulle bredde, men den spissbuede koråpningen skjermer av de øvre delene noe. Korgulvet er hevet tre trinn over gulvet i resten av kirken. Prekestolen er til høyre for korbuen og har oppgang gjennom sideveggen. Det er et sidealter i søndre tverrarm.

Vinduene i korets østvegg har glassmalerier av Dr. H. Oidtmann, Linnicher Kunstanstalt. Altertavlen har et getsemanebilde malt av Fredrik Kolstø. Døpefonten er av kleberstein, og er i likhet med mye av det sentrale inventaret på alder med kirken. De tre klokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, og samme selskap installerte i 1986 et klokkespill med 36 klokker. Hovedorgelet er bygget av Steimnmeyer i 1955 og kororgelet av Robert Gustavsson i 1981. Gustavsson bygget dessuten orgel til Vår Frelsers gravkapell i 1985.

Fra sørvest
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Oppi bakken bakom kirken — og foran adventistkirken — er et krigsminnesmerke. Det er ikke kirkegård ved kirken. Vår Frelsers gravlund, byens hovedgravlund, er sør for sentrum. Der er det også et krigsminnesmerke samt en minnelund med alliertes krigsgraver (Commonwealth War Graves) og et cross of sacrifice.

Vår Frelsers gravlund: Inngang
Vår Frelsers gravlund: Kapell
Krigsminnelund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skåre kirke

Skåre kirke

Bakgrunn
Skåre kommune ble i sin tid uskilt fra Torvastad for senere (i to omganger) å bli innlemmet i Haugesund. Vi befinner oss nord for Haugesund sentrum, og det stod kirke på Haugo (gnr. 28) i middelalderen, på den andre siden av Haugeveien fra dagens kirke. Presten («Hallgeir prestr a Skaro») er omtalt i 1305, mens eldste kjente omtale av kirken er såpass ny som fra 1560. Kirken har til tider vært kalt Hauge, mens gårdsnavnet Skåre har gått tapt.

Undersøkt litteratur har knapt noen beskrivelse av middelalderkirken(e). I 1620 var Skåre anneks til Torvastad. Gamlekirken ble erstattet med en ny kirke i 1639, og denne stod til dagens kirke ble oppført på den andre siden av gaten. Kirken var i privat eie til 1853, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny kirke snarere enn å reparere den gamle.

Kirkebygg
Skåre kirke er tegnet av Christian H. Grosch. Det kan se ut til at det er tatt utgangspunkt i typetegninger av det slaget som er benyttet til kirker som Rogne og Nes i Ådal, men Frederik Hannibal Stockfleth, som bearbeidet tegningene, gjorde takrytteren noe lavere. Kirken ble vigslet den 7. juli 1858.

Skåre kirke er en åttekantkirke med tilbygg i øst og vest. Det vestre inneholder våpenhus og er i likhet med koret i øst rett avsluttet. I korets forlengelse er et sakristitilbygg med avfasede hjørner. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Den har status som kulturkirke. I 2002 overtok Udland kirke som hovedkirke for Skåre sogn, og det meste av rent kirkelig aktivitet ser ut til å foregå der.

Interiør og inventar
I tillegg til vestgalleriet er det galleri bak altertavlen i koret. Kirkerommet er preget av fire søyler som holder takrytteren oppe. Korgulvet er fire trinn høyere enn kirkegulvet ellers.

I altertavlen er et kors snarere enn et bilde. Prekestolen står inntil sørveggen ved åttekantens hjørne og har oppgang fra koret. Ved skråveggen på motsatt side av koret står orgelet fra 1958, som ifølge Norsk orgelregister var et samarbeidsprosjekt mellom Steinmeyer og Norsk Orgel- og Hamoniumfabrikk. Kirkeleksikonet omtaler hele fem klokker, hvorav tre skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1973.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken står et krigsminnesmerke. Hovedgravlunden for Skåre sogn er ved Udland kirke, og det kan tenkes at Vår Frelsers gravlund sør for sentrum benyttes av enkelte. Ellers er altså det gamle kirkestedet på motsatt side av gaten. Det brukes ikke lenger som gravlund, men har enkelte gamle gravmonumenter (flest plater). Dessuten er det ikke langt til de to gravlundene Søndre Hauge og Nordre Hauge nordvest for kirken, og et par hundre meter sørøst for den (vis-à-vis Byparken) er Christine Elisabeths gravlund.

Skåre gamle kirkegård
Skåre gamle kirkegård
Skåre gamle kirkegård

Menighetsbladet for Haugesund kan leses her.

Søndre Hauge gravlund
Nordre Hauge gravlund
Christine Elisabeths gravlund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden